Tvangstanker (OCD), arvelig?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal plassere dette, men det går vel under helse.

Tingen er at jeg siden jeg var ganske liten har slitt med tvangstanker. Det er blitt mye bedre og jeg er nesten ikke plaget lenger. Men så har jeg hørt flere ganger at det er arvelig, noe svigermor også har gjort veldig klart for meg. Så jeg lurer: Hvis du selv sliter med tvangstanker, har du sett andre i familien og eventuelt barn også slite med det samme? Eller hvis du ikke sliter, har du sett flere i samme familie ha tvangstanker?

På den ene siden ønsker jeg jo ikke at et barn skal slite på samme måte som jeg har gjort. Men på den andre siden så vil jo jeg kunne plukke opp på dette lettere enn andre foreldre som får et barn med tvangstanker som ikke har opplevd det selv. Og det sårer også veldig hvordan svigermor mener jeg ikke burde få barn pga dette.

Anonymkode: e3b76...1cd

[AnonymBruker]

Etter det lille jeg kan, så er OCD arvelig, pga at det er vaner som "smitter", ikke pga at det er genetisk arvelig. Så om du er symptomfri, så bør ikke sjansen være stor.

Anonymkode: 507a8...d4d

[Gjest LadyAntebellum]

Vet ikke. Jeg er den eneste i familien med diagnosert OCD. Vet at farfaren min hadde problemer "med nervene" som jeg alltid fikk høre da jeg var liten. Tolket dette som at han var psykisk syk da han visstnok kuttet seg i håndleddene en gang (og sikkert mye annet rart også, jeg var veldig liten så fikk nok ikke høre alt) har ikke turt og spørre og grave noe særlig om det etter at han døde. Men jeg har jo spekulert i om jeg har noe derfra som gjorde meg disponert for ocd og påfølgende depresjon. Vanskelig og si, men jeg har også en søster med udiagnosert muligens noe asperger lignende. Så jeg syns temaet er veldig spennende.

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Etter det lille jeg kan, så er OCD arvelig, pga at det er vaner som "smitter", ikke pga at det er genetisk arvelig. Så om du er symptomfri, så bør ikke sjansen være stor.

Anonymkode: 507a8...d4d

Hmm, det er veldig interessant. Søsteren min utviklet vasketvang for et par år siden. Da hadde jeg klart å jobbe meg gjennom det meste av tvangstankene mine. Jeg hadde ikke fortalt noen om tvangstankene mine før det, og jeg har en helt annen form for tvang enn henne. Hun kan jo kanskje ha plukket det opp underbevisst fra meg likevel.

Men hvis det er arvelig via miljø tror jeg sannsynligheten er liten. Det eneste stedet tvangstankene mine er tydelige er hjemme hos foreldrene mine hvor jeg er nødt til å bevege meg i bestemte mønstre, men det er ikke noe foreldrene mine plukket opp på før jeg nevnte det for dem.

1 time siden, LadyAntebellum skrev:

Vet ikke. Jeg er den eneste i familien med diagnosert OCD. Vet at farfaren min hadde problemer "med nervene" som jeg alltid fikk høre da jeg var liten. Tolket dette som at han var psykisk syk da han visstnok kuttet seg i håndleddene en gang (og sikkert mye annet rart også, jeg var veldig liten så fikk nok ikke høre alt) har ikke turt og spørre og grave noe særlig om det etter at han døde. Men jeg har jo spekulert i om jeg har noe derfra som gjorde meg disponert for ocd og påfølgende depresjon. Vanskelig og si, men jeg har også en søster med udiagnosert muligens noe asperger lignende. Så jeg syns temaet er veldig spennende.

 

 

Nei, det er vanskelig å si. Man kan jo aldri vite hva det var han slet med, og om psykiske lidelser er arvelige på tvers av hva det er. Altså at man kan kan få en annen lidelse enn hva slektninger har. Men det kan jo godt være at mine barn være mer disponert for å kunne utvikle tvangstanker, men det er jo ikke sikkert det betyr at de kommer til å gjøre det.

TS

Anonymkode: e3b76...1cd

[AnonymBruker]

Jeg tror helt klart at OCD er arvelig. Jeg har en OCD lidelse (tvangshandling), og har i voksen alder skjønt at min mor også har det (samme lidelse, bare "utøver" det på en annen måte).

Jeg ser også tendenser til at min datter har samme lidelse (lik min mor), og det skremmer meg. Jeg vil virkelig ikke at hun skal få det slik jeg har hatt det de siste 30 årene... :/

Anonymkode: 88ffd...f03

[aiba]

Jeg tror det er arvelig siden man vet nøyaktig hvor i hodet det sitter

[AnonymBruker]

På 5.12.2016 den 20.22, AnonymBruker skrev:

Jeg tror helt klart at OCD er arvelig. Jeg har en OCD lidelse (tvangshandling), og har i voksen alder skjønt at min mor også har det (samme lidelse, bare "utøver" det på en annen måte).

Jeg ser også tendenser til at min datter har samme lidelse (lik min mor), og det skremmer meg. Jeg vil virkelig ikke at hun skal få det slik jeg har hatt det de siste 30 årene... :/

Anonymkode: 88ffd...f03

Uff, det er så vanskelig. Jeg har veldig lyst på barn. Ikke før om en god del år enda, men tanken på at barnet mitt kan slite med det samme som meg skremmer meg veldig. Det kan jo både være miljø eller arv, eller arv som kan bli trigget av miljø. Så det at jeg og min søster har slitt, kan bety at barna våre kan arve det.

Men hvordan er det med datteren din? Virker det som om hun er klar over tvangstankene selv, eller er det bare du som ser mønstrene i dem siden du er klar over det?

TS

Anonymkode: e3b76...1cd

[JenniferA]

Jeg har aldri fått diagnosen Tvangstanker/ OCD. Men tror jeg har det. I første svangerskapet så begynte det med at jeg hadde lest en bok om bakterier, og ble livredd bakterier og vasket meg og vasket meg hele tiden omtrent.. Det var ikke meg selv jeg var redd for, men redd for å miste barnet i magen.. . Ble veldig sår på fingrene. Det ga seg etter at svangerskapet var over.

Nå sliter jeg med at jeg må ofte gå på en spesiell måte med full konsentrasjon på hvert steg jeg tar.. plagsomt.., bevege meg på en spesiell måte, fordi jeg er redd at jeg kan komme borti noen og skade noen. Jeg er bedre i perioder når jeg har mindre stress rundt meg. Men opplever jeg mye stresss så får jeg det enda mer på "hjernen". Fikk det på "hjernen" etter at min ekssamboer hadde lagt datteren på en liten matte på gulvet da hun var nyfødt , og jeg kom ut fra badet og gikk inn i stuen, og så ikke at hun lå der, og holdt på å snuble i henne. Heldigvis gikk det bra. Nå har det gått over 19 år siden det skjedde, men jeg har hatt det med stegene hele tiden. Jeg er livredd for at jeg kan drepe noen, med å tråkke på de.Sikkert pga nesten-ulykken. Burde nok tatt det opp med lege. Helt sykt problem, for det er jo egentlig urealistisk at noen ligger på bakken  . Verste er at ingen merker at jeg har problemet,, men jeg sliter med det. Høres helt sykt ut. Jeg vet. Tror det er en tvangstanke..

Jeg ønsker aldri at mine barn skal få det samme. Det er helt forferdelig å ha det. Og det er veldig invalidiserende, for noen dager så vil jeg helst bare sitte i en fastlåst stilling og være helt alene for å koble all angsten helt bort.

Tvangstankene / OCDen min handler om min angst for at noe kan skje dem jeg elsker. 

Tydeligvis har jeg sikkert et problem som bør behandles hos lege. Jeg har vært redd for at han skal tenke at jeg er helt gal dersom jeg forteller det som jeg skriver over her. Veldig fint å få tips fra andre som kjenner problemet, og hva dere mener om det. Og hva som kan gjøres i en slik tråd. 

Endret 7. desember 2016 av JenniferA