Mamma ønsker et nærere mor datter forhold enn jeg kan gi henne

[AnonymBruker]

Mamma ønsker et nærere mor datter forhold enn jeg kan gi henne. Det virker som om at hun ønsker at vi skal være veldig gode og nære venninner, da hun mangler venninner i livet sitt.

Jeg har aldri hatt et nært forhold til henne og det er heller ikke noe jeg har savnet da jeg er mer en pappajente og har gode venner. Jeg og mamma er også veldig ulike og har forskjellige interesser. Vi bruker aldri å snakke om personlige ting og når vi prater er det mest om vær, familien eller annet overflatisk.

Problemet er at mamma har veldig få venninner (ingen nære i byen hun bor), og det virker nesten som om hun forventer at jeg skal ta på meg denne rollen og at vi skal dra på venninneturer og annet sammen. Hun er veldig ensom, og jeg vil gjerne at hun har det bra, men jeg går ofte med dårlig samvittighet fordi at jeg vet at hun vil ha et nærmere forhold med meg enn det jeg kan gi henne, og fordi hun i tillegg føler seg ensom (mamma og pappa bor sammen, men har ikke et godt forhold).  

Jeg har oppbygd mye negativitet og frustrasjon mot mammaen min, både på grunn av skyldfølelsen jeg har av å ikke greie å ha et så nært forhold til henne og fordi jeg synes at hun er tiltaksløs. Det at hun ikke har noe sosialt liv (bare jobb og etter det er det sofaen kvelden lang), går inn på henne. Men hun gjør ingenting for å forandre det. Hun takker nei til invitasjoner fra andre på hennes alder fordi hun ikke orker, men forventer (ønsker) at hun og jeg skal gjøre venninneting sammen. Jeg blir ganske irritert på denne holdningen og sier at hun må prøve nye ting og kan melde seg inn i klubber etc for å få et nettverk eller gjøre noe annet enn å ligge på sofaen.

Jeg vil gjerne ha et forhold til henne, men jeg føler at jeg er hennes eneste emosjonelle support, noe som fører til skyldfølelse av at jeg ikke når opp og negativitet. Jeg skulle gjerne ønsket at hun hadde noen flere venninner og tok litt initiativ selv til å komme ut av en negativ sirkel enn å bare forvente at vi, som aldri har hatt et nært forhold eller felles interesser, skal bli nære venner.

Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen?

Kan en mor forvente at hun skal ha et nært forhold til sin datter? Jeg vil at hun skal ha det bra, men jeg har veldig lite lyst til å åpne meg for henne (vi er bare ikke på bølgelengde) og føler heller ikke at vi har mye til felles. Det er likevel vondt å se at hun er så ensom og ikke (greier) å ta tak i det selv.

Hilsen jente i midten av 20-årene.

Anonymkode: b5646...e00

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt til henne dette med at du føler du blir hennes emosjonelle support - og at det blir feil. Så synes jeg du skal være litt hyggelig også - tenk hvordan det vil være for deg når du blir mamma selv. Det ville knust hjertet ditt om barnet sitt sa at "nei, jeg er mer pappagutt/jente og synes ikke det er noe gøy å være med deg på noe - vi har ingenting til felles". 

Bli med på noe, men sett grenser.

Anonymkode: 313e6...64b

[AnonymBruker]

Hun er moren din. Hun elsker jo deg, hun vil jo ikke bruke deg som veninne. Hun vil bare ha deg i livet sitt.

Anonymkode: 99081...635

[AnonymBruker]

Jeg og moren min er veldig forskjellige, men vi fungerer godt sammen allikevel. Hun kan irritere meg mye til tider, av noen av de samme grunnene du nevner  (tiltaksløs og litt tafatt når det kommer til det sosiale).

Men uansett. Hun er moren min, og jeg elsker henne. Hun vil meg jo alt godt. Og en dag skal vi leve uten foreldrene våres. 

Jeg hadde gjort det jeg kunne for å ha et godt forhold til henne om jeg var deg. Greit, dere er forskjellige. Men hva med å gi henne en sjanse? åpne deg og hvis hvem du virkelig er. Dette må hun, og kommer nok til, bare godta.

Vi er heldige vi som har foreldre som bryr seg. prøv å sette mer pris på det.

Anonymkode: b4f1a...fd2

[-Skylar]

Kjenner meg litt igjen i det du forteller. Jeg har alltid følt at jeg har vært nødt til å være min mors emosjonelle støtte, når det egentlig skal være omvendt. Jeg må alltid være sterk for henne, men det går aldri andre veien. Selv om det er fint å ha et vennelignende forhold til sin forelder, så skal heller ikke rollene forvirres oppi det. Selvfølgelig skal man støtte hverandre, men hun er ikke ditt ansvar. Jeg har slitt med dårlig samvittighet siden jeg var barn fordi jeg foraktet henne for nettopp dette. Men som sagt, det er ikke mitt ansvar heller. Moren din er en voksen dame og burde selv se at hun trenger å skape et nettverk. 

[Hjertestein]

Snakk med henne og vær ærlig.

og gi det en sjanse. Du vet aldri hva morgen dagen bringer og du kan fort angre på å ha gått glipp av å få et nært forhold til hun når hun går bort. Livet er kort og skjørt❤️