Hvordan reagerer folk når de ser en selvskader?

[AnonymBruker]

På Saturday, December 03, 2016 den 20.05, AnonymBruker skrev:

Julestria. Må en selvskader tenke på å dekke seg til til enhver anledning, for å unngå å skape ubehag? Hvordan reagerer og tenker folk flest om de ser en person med kutt og sår på armene. Unngår de en gjerne da? Jeg ønsker ikke å bli utstøtt på grunn av dette..

Anonymkode: 5288a...a54

Jeg tenker at her er den en som ønsker oppmerksomhet. 

Anonymkode: 350c3...43d

[aiba]

Ble spurt på Narvesen om jeg drikker blod så dekker meg alltid til selv om de er 15 år gamle 

[Epiphany]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at her er den en som ønsker oppmerksomhet. 

Anonymkode: 350c3...43d

[AnonymBruker]

Selvskading er så mangt. Hva med å innta narkotiske midler for å dempe innvendig smerte? drikke seg overstadig berusa av alkohol? røyke over flere år? overspising og spise usunt? Pule ukritisk rundt? Forskjellen er vel at det kommer til uttrykk på ulik måte. For meg føltes det å skjære meg opp som en forløsning på psykisk smerte som ble fysisk og konkret. Årsak, jeg er høysensittiv og var barnet og tenåringen andre betrodde sine grusomme opplevelser til. Jeg har vokst opp i en kjærlig og ressurssterkt hjem som biologisk datter i et familiehjem (beredskapshjem, fosterhjem og avlastningshjem). Dermed fått tidlig innsikt i ondskap og/eller dumskap iftv hva voksne er i stand til å gjøre mot barn. Jeg var for ung til å takle det følelsesmessig og fikk et mørkt syn på omverden. Hefig kombinasjon å da være "flink pike" med  MYE rebelske følelser i tenårene. Det drev meg til selvskading! Jeg bar FOR mye på andres smerte. Et sted måtte det ut... I dag kan jeg brukte erfaringene på en god måte både i jobb og privat.  

Anonymkode: 35346...0e9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at de har hatt det tøft og vanskelig og ikke fått den hjelpen de trengte. Tenker at jeg håper de har det bedre nå. Jeg kan bli litt nysgjerrig men hadde ikke spurt. Hvis ikke du hadde vært en god venn da, men da hadde jeg nok visst hvorfor også. Har hatt flere venner som har selvskadet seg (en samtidig mens jeg var med personen)mens jeg var venn med de og venner som gjorde det før vi ble kjent. 

Anonymkode: 46144...9a4

[AnonymBruker]

Arr er helt greit å vise, sår dekker man til.

Jeg har en del arr selv, og velger å dekke dem til, men det er bare fordi jeg blir så bevisst på dem selv. Det gjør meg ingenting om andre viser frem sine arr, jeg legger så klart merke til det, men kommenterer ikke og tenker ikke noe mer enn at jeg skjønner at personen har hatt det vondt.

Anonymkode: 97a7e...c7c

[Gjest ClickB4it]

På 03/12/2016 den 18.24, AnonymBruker skrev:

Hver gang jeg ser en selvskader blir jeg trist inni meg, og jeg tenker at de er skjøre psykisk.

Fikk spesielt sjokk når jeg en gang fikk se armen til ei i klassen, som så ut til å være skåret over flere ganger med sag Har selvsagt ikke latt meg skremme av det, og pratet med henne som en normal person. Men hun kunne ikke tro dette, så hun valgte å slutte å snakke med meg. Trist. Lurer på hvordan hun har det nå.

Anonymkode: 09251...600

 

På 03/12/2016 den 23.50, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at en med sånne arr er psykisk svak og antageligvis psykisk syk. Men jeg sier ingenting og bryr meg ikke. Ikke min kropp og hva de vil gjøre med den er opp til dem. Behandler dem som alle andre selv om jeg tenker mitt og føler igrunn sterk medlidenhet for at ingen hjelper dem.

Anonymkode: 6925b...236

Dersom man er selvskader, så er man psykisk syk. Det handler ikke om å være svak eller skjør, det handler om at man er syk. Min niese spurte hva arrene mine var, jeg sa at jeg hadde hatt en sykdom i hodet som gjorde at jeg fikk arr. Hennes geniale svar: "Åh, så du hadde eksem i hodet? Jeg har også eksem og får arr hvis jeg klør. Du må ikke klø, tante!"

Så ja, tante Clickb4it hadde eksem i hodet og fikk arr på armen. Akkurat som eksem kan psykisk sykdom være - til en viss grad - genetisk betinget, eller så kan det komme helt uventet. Det har absolutt ingenting å gjøre med å være sterk eller svak.

Jeg har vært skadefri i snart 11 år, men skjuler fortsatt de verste arrene i enkelte settinger, som f.eks. jobbintervju, første møte med svigers, og foran besteforeldrene mine. Sistnevnte fordi det ville knust dem fullstendig, og det har jeg ikke hjerte til.