Hvordan reagerer folk når de ser en selvskader?

[AnonymBruker]

Julestria. Må en selvskader tenke på å dekke seg til til enhver anledning, for å unngå å skape ubehag? Hvordan reagerer og tenker folk flest om de ser en person med kutt og sår på armene. Unngår de en gjerne da? Jeg ønsker ikke å bli utstøtt på grunn av dette..

Anonymkode: 5288a...a54

[AnonymBruker]

Plager ikke meg, men jeg er via jobben ganske vant med selvskading da.

Anonymkode: 9d249...6a4

[AnonymBruker]

Tenker ikke over det i det hele tatt. Det er ikke destruksjon som plager andre enn dem selv. Deres problemem, dumt for dem, men ingen grunn til å unngå noen. 

Anonymkode: ba38c...88d

[AnonymBruker]

Hadde aldri ungått noen med slike arr, eller noen som helst andre arr for den saks skyld. Reagerer helt normalt, som med andre. Jeg vet ikke om jeg tenker noe særlig. Eksen hadde slike arr, og mener å huske at jeg ikke tenkte noe særlig over det. Det blir sikkert en kjapp "ser ut som selvskadingsarr", ferdig med det. Om ikke personen selv tar det opp, så gjør ikke jeg det heller.

Anonymkode: 3def1...f0e

[AnonymBruker]

Du må så klart ingenting, men jeg velger å dekke meg til for å slippe uønsket oppmerksomhet rundt det. Særlig med nye folk. 

Anonymkode: e7cfa...edd

[Sulosi]

Vet ikke om jeg tenker noe i det hele tatt. Vil de snakke om det er det opp til dem. Jeg lytter og vi har sikkert noe til felles men det er ikke opp til meg å hverken dømme eller mene noe om deg. 

[AnonymBruker]

Tenker på julebord og slikt.

Jeg har noen nye kutt som er helt tydelig at jeg fortsatt driver på. Kommer jeg til å skape mye ubehag for folk?

Anonymkode: 5288a...a54

[Epiphany]

Tenker at man alltid burde dekke ferske kutt fra selvskading, for å ta hensyn til at andre kan bli trigget. Jeg har selv arr, og dekker ikke disse, men pleide alltid å dekke til sår som ikke hadde grodd. Var en regel inne på psykiatrisk, for å skjerme medpasienter, men tenker at det er en fin regel å ha med seg. Man vet aldri hva andre sliter med, og hva som kan påvirke dem. 

[QueenOfTheSidewalk]

Går det ikke an å få hjelp for dette? Er ikke psykologer gode nok, siden man fortsetter? 

[AnonymBruker]

Hver gang jeg ser en selvskader blir jeg trist inni meg, og jeg tenker at de er skjøre psykisk.

Fikk spesielt sjokk når jeg en gang fikk se armen til ei i klassen, som så ut til å være skåret over flere ganger med sag Har selvsagt ikke latt meg skremme av det, og pratet med henne som en normal person. Men hun kunne ikke tro dette, så hun valgte å slutte å snakke med meg. Trist. Lurer på hvordan hun har det nå.

Anonymkode: 09251...600

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Evilposelos skrev:

Går det ikke an å få hjelp for dette? Er ikke psykologer gode nok, siden man fortsetter? 

Selvfølgelig er de gode nok, og selvfølgelig får vi hjelp. Men dette er komplekse og sammensatte problemer, de lar seg ikke "fikse" på en time eller to.

Så nå vet du det. 

Anonymkode: a9eff...647

[Aamu]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hver gang jeg ser en selvskader blir jeg trist inni meg, og jeg tenker at de er skjøre psykisk.

Fikk spesielt sjokk når jeg en gang fikk se armen til ei i klassen, som så ut til å være skåret over flere ganger med sag Har selvsagt ikke latt meg skremme av det, og pratet med henne som en normal person. Men hun kunne ikke tro dette, så hun valgte å slutte å snakke med meg. Trist. Lurer på hvordan hun har det nå.

Anonymkode: 09251...600

Skjøre psykisk? Tenk heller "Han eller hun har fått mye motgang i livet".

[Aamu]

Jeg tenker "der er det en selvskader (tidligere selvskader, som oftest)". Synes ikke arr er ekkelt eller motbydelig. Jeg unngår ikke folk med arr..

[AnonymBruker]

Arr er ikke et problem, er mange som går rundt med slike arr. Men åpne sår er en annen ting.

Anonymkode: 1fd51...165

[AnonymBruker]

Fatter ikke hvordan folk kan gå rundt med åpne sår/sting. Arr er greit, man kan ikke dekke de til hele tiden og man trenger det heller ikke, men å gå rundt med sår er ikke greit. Jævlig triggende og ekkelt

Anonymkode: c49c6...f48

[AnonymBruker]

Jeg dekker til ferske sår, men bryr meg ikke om arr. Noen har spurt om arrene, men ingen har behandlet meg annerledes på grunn av dem - så vidt jeg vet.

Anonymkode: f8c68...d15

[AnonymBruker]

Jeg blir alltid litt trist når jeg ser at noen skader seg selv, nå kjenner jeg ikke noen personlig men for eksempel hvis noen hjelper meg i en klesbutikk eller andre sosiale settinger. Men jeg konsentrer meg om å fokusere på personen og ser ikke mer på arr/sårene enn det ene sekundet jeg ligger merke til det. 

Syns det er av respekt å ikke stirre på mennesker uansett hva som kan være ubehagelig eller uvadt for meg. Hadde det vært nære venner hadde jeg nok spurt de rett ut hva det er eller hva som skjer. 

Anonymkode: bcf60...06b

[AnonymBruker]

2 timer siden, Aamu skrev:

Skjøre psykisk? Tenk heller "Han eller hun har fått mye motgang i livet".

Hun trodde alle ville unngå henne, og tenkte slik i utrolig mange settinger. "Går dere i fra meg?". "Du som er så flott kan da umulig ønske å henge med meg" osv.

Anonymkode: 09251...600

[AnonymBruker]

Jeg har det selv, nettopp startet med det igjen etter 5år. Når det var arr som hadde bleknet en del hadde jeg ikke noe problem med å gå i kortermet. Nå derimot når jeg har en blanding av bleke arr, lille arr, åpne sår og sår med skorper hadde jeg ALDRI gått med kortermet. Jeg synes det er ekkelt å se på selv og går med store bandasjer over mesteparten av tiden.

Anonymkode: 3f8bb...1e4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en med sånne arr er psykisk svak og antageligvis psykisk syk. Men jeg sier ingenting og bryr meg ikke. Ikke min kropp og hva de vil gjøre med den er opp til dem. Behandler dem som alle andre selv om jeg tenker mitt og føler igrunn sterk medlidenhet for at ingen hjelper dem.

Anonymkode: 6925b...236