Til dere med dysfunskjonelle venner og familiemedlemmer.

[AnonymBruker]

Hvordan håndterer dere venner eller familie som blir ansett som dysfunskjonelle?

Anonymkode: 08ab7...76c

[AnonymBruker]

Man "håndterer" det ikke. Man bare akseptere de folka man har her i verden og gjør det beste ut av det. Alle er dysfunskjonelle på en eller annen måte eller på områder, men alle har noe å bidra med allikevel. Ingen folk er bare feil eller bare bra. Skjønner ikke problemstillinga. 

Anonymkode: bba07...909

[AnonymBruker]

Du velger selv hvem du vil ha i livet ditt og hvem du ikke vil ha der. Har null med dysfunksjonalitet å gjøre. Selv har jeg kuttet ut mesteparten av bioligisk familie feks, noen gjør fortsatt forsøk på å komme inn i varmen men skjønner ikke at de har tråkket langt over grenser for lenge siden og klarer visst ikke å gi slipp. 

Gi slipp, la de få leve livet sitt i fred.

Anonymkode: 9aecd...a3e

[AnonymBruker]

Det er det dessverre ikke så mye å gjøre med er min erfaring. Å kutte ut familie er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 1bf8f...ea9

[AnonymBruker]

Har familiemedlemmer som åpenbart er seg svært bevisst sin egen fortreffelighet. De er utelukkende opptatt av fasade og status og ser ikke medmenneskene som dem de egentlig er.  Jeg blir så sliten av å være med dem og man blir på en måte dratt inn i sfæren demses da de tar føringen i enhver setting og jeg kjenner det stresser meg enormt. Vil ikke bli  som dem og miste litt av meg selv da de tar så stor plass og venter ikke på svar men valser i vei på sitt sedvanlige vis i sosiale settinger.

De baktaler oss og kaller oss dysfunksjonelle siden vi har kontakt med vårt eget følesesliv. Vi har distansert oss fra dem,sakte men sikkert.

Anonymkode: 04722...600

[AnonymBruker]

Jeg har minst mulig kontakt med dem. . 

Anonymkode: 5481c...4ad