Maser videre

[Leviora]

Ånei!  Huff, så fælt  Du var flink som tok ansvar! Man skal alltid forsikre seg om at dyr ikke ligger og lider unødig etter påkjørsel, og fjerne dyret fra veibanen. 

Vi måtte rydde opp etter en som kjørte på et rådyr med en SUV i vill hastighet en gang. Det var grusomt 

[Beccy87]

Enig der altså! 
Det er ikke greit å bare stikke av på den måten. 
Bra du ordnet opp og forstår godt at du er litt skjelven. 

[Weebs]

På 23.6.2017 den 9.11, Carouselle skrev:

Jeg ville også lese klissklass  Men fullt lovlig å slette  

Det er fysisk og psykisk krevende å være mamma! Man blir helt emosjonelt utladet til tider. Jeg tok med minstemann på en byrunde i går, og når vi gikk i litt småsjabby områder holdt jeg så hardt på vognen at knokene mine var helt hvite.. Slitsomt å føle så mye ansvar for å beskytte den lille hele tiden! 

Det er det! Apropos holde hardt på vogna . Når jeg går i skikkelig bratte nedoverbakker lager jeg merker i håndtaket. Ikke at det heter håndtak, men jeg kommer ikke på det egentlige navnet akkurat nå 

På 23.6.2017 den 9.12, Carouselle skrev:

Å nei, så grusomt å være vitne til kattedød. Det hadde jeg taklet svært dårlig selv. Huff, bare det du beskriver høres jo helt forferdelig ut. Både for katten (selvfølgelig) og også at du måtte se dette skje - og ende opp med å ta ansvar når den dumme bilføreren ikke klarte det! 

Jeg tåler veldig lite når det kommer til dyr så jeg blir fremdeles ganske kvalm hvis jeg tenker på det. Den lyden... Fader 

På 23.6.2017 den 9.27, A4-livet skrev:

Synes klissklasset ditt var fint å lese jeg  

Uff, så ekkelt å se. Sjåføren var sikkert redd for hva han kunne se selv, tipper det var derfor han ikke kom ut av bilen. Søstra mi klarte å kjøre på to katter på en uke i fjor, men det var i 80-sone og 60-sone tror jeg så der var det liksom ikke noen vits i å sjekke om de levde. Herregud, jeg håper jeg aldri kjører på et dyr  

Det var fint i hodet mitt også, men det ble rart å se det nedskrevet. Jeg burde blitt forfatter så hadde jeg kanskje lært meg noen flere ord og vært flinkere til å forklare meg 

Jeg hadde nok fått panikk x 1000 hvis jeg hadde vært sjåføren, men instinktet ville ikke vært å kjøre videre. Hvis jeg hadde vært søsteren din så måtte jeg sikkert søkt hjelp hos psykolog og kanskje sykemeldt meg et par uker. Stakkars! 

22 timer siden, Sisti skrev:

Men herregud, man må jo stoppe når man kjører på et dyr, uansett! Teite sjåfør. Man må jo sjekke om katten er i live, kontakte hjelp hvis den er det (selv om det ikke er håp for at den skal overleve må man jo sørge for at den ikke blir liggende og lide i timesvis), kontakte eier, og fjerne dyret fra veibanen. Hit and run funker ikke på dyr heller.

Så kjedelig å være vitne til det. Flink du er som ordner opp hvertfall! 

Enig, et husdyr er litt mer alvorlig å kjøre på enn at en fugl flyr i ruta di. Grunnen til at jeg ringte politiet er fordi jeg husket en kompis av meg som er politi fortalte når han måtte drepe en skadet måke . Takker nei til å bli politi. 

21 timer siden, Leviora skrev:

Ånei!  Huff, så fælt  Du var flink som tok ansvar! Man skal alltid forsikre seg om at dyr ikke ligger og lider unødig etter påkjørsel, og fjerne dyret fra veibanen. 

Vi måtte rydde opp etter en som kjørte på et rådyr med en SUV i vill hastighet en gang. Det var grusomt 

Æsj, ja 

Åh! Her er det områder vi ofte treffer rådyr og det er et mareritt jeg har. Vil aldri kjøre på et dyr! Jeg skremte et en gang jeg kom kjørende så det løp rett i et gjerde. Herregud, og det tenker jeg på fremdeles liksom. Ca fem år senere 

15 timer siden, Beccy87 skrev:

Enig der altså! 
Det er ikke greit å bare stikke av på den måten. 
Bra du ordnet opp og forstår godt at du er litt skjelven. 

Misunnelig på M som lå i vogna og ikke fikk med seg noe. Hun sovnet faktisk mens jeg stod der og tok sytten telefoner . Håper dette var min kvote påkjørt katt 

[Weebs]

Stupid Samsung. Jeg vet ikke hvordan jeg får det til, men jeg klarer å være borti alle slags knapper bare av å holde telefonen helt i ro. Savner den treige iPhonen min! Så skriving er litt stress. 

Flaks for meg så skjedde påkjørslen i går rett oppi veien hvor vi bor, så jeg har allerede gått forbi og gjenopplevd hendelsen 64 ganger . Kanskje den konstante påminnelsen gjør at jeg kommer over det raskere. Håper det. 

Jeg fikk et annet møte med en dårlig sjåfør i går. Her har det regnet i noen dager (sjokk) så det ligger masse vann i veien. Når du kjører forbi folk som går tur så svinger du utenfor sporene sånn at de ikke blir gjennomvåte, ikke sant? Det hadde ikke han jeg møtte på i går lært på kjøreskolen. Selvsagt der det hadde samlet seg en innsjø. Jeg var våt fra rumpa og ned. Heldigvis hadde jeg regntrekk på vogna! "For ein kuk", som mannen sa . Han gikk innerst og ble ikke like våt som jeg og vogna. Det var ingen andre biler på veien så en skulle nesten trodd det var med vilje. Folk altså 

M byttet til sportsdel i går og det virker som det går bra. Hun sovner i hvert fall. Selv om beltene over skuldrene er så stive at hun ikke kan snu på hodet 

Og jeg blir selvsagt usikker på påkledning. Nå sitter hun jo mer åpent. Selv om vi har vognpose så er skuldre og armer utenfor. Så en slags jakke trenger vi, tror jeg 

[Weebs]

Ifølge mannen er Stratos slankesjokolade. "Det er jo nesten bare luft " Så jeg tenkte det samme gjaldt sikkert Nugatti Air . Men fysj. Bomkjøp! Aldri mer Air. 

[Beccy87]

Gøy med sportsvogn da! 
Vi tok ofte av selene når han sov fordi de ble så stramme. 
Sikkert veldig fy i enkelte miljøer men her var det det som funket best.  
Og at stratos er slankesjokolade er jo bare en genial teori, pluss poeng til mannen din for den! 

[Weebs]

25 minutter siden, Beccy87 skrev:

Gøy med sportsvogn da! 
Vi tok ofte av selene når han sov fordi de ble så stramme. 
Sikkert veldig fy i enkelte miljøer men her var det det som funket best.  
Og at stratos er slankesjokolade er jo bare en genial teori, pluss poeng til mannen din for den! 

De er liksom så tykke og stive. Blir kanskje bedre etterhvert, men det kunne med fordel vært noe mykt stoff rundt siden de er borti huden 

Han trenger alle poengene han kan få, det er ikke tusen tonn god stemning i heimen akkurat nå 

[Weebs]

Er det ikke ah-mazing når det konstant er litt trykket stemning, så hver minste ting kan eskalere til en stor diskusjon? Blir så sliten jeg... I dag klarte han å lage krangel av at jeg ville ha vogna vendt mot meg når vi gikk tur. Det er ganske godt gjort. Det endte med at han gikk flere meter foran oss på vei hjem sånn at hele nabolaget forstod at vi ikke digget hverandre akkurat da. 

Han har også kommentert at M fremdeles våkner flere ganger på natta selv om hun får fast føde. "Da skal de jo sove hele natta." Og selv om jeg forteller at "nei, det gjelder ikke alle", så virker det bare som det går rett ut igjen. Han må liksom få høre det fra noen han kjenner at sånn er situasjonen der også. I går hadde han truffet på en som har en baby som er et par uker yngre enn M, og de hadde det likt. Fremdeles flere oppvåkninger og amminger. Så da var det visst greit 

Åhr. Vet ikke om jeg orker å ha det sånn i hele sommer. Han var så irritert at han tok seg en kjøretur. Jeg og M vurderte å gjøre det samme, men så kom vi på at det ikke er sånt det funker å være mamma når det er leggetid for små babyer. 

[Gjest Sisti]

Uff, så leit at det er sånn. Har dere fått til å ha en alvorlig samtale? Der du får lagt frem at det er vondt at han hele tiden skal betvile din dømmekraft, at det tydeligvis aldri er godt nok hva DU erfarer, og at han ikke tar hensyn til dine følelser som mor? 

Kan jo virke som det bunner litt i usikkerhet hos han, at han får lyst til å "bestemme" og derfor blir sur når han blir motsagt, fordi han aldri føler at han gjør noe riktig eller bra? Kanskje? Ser liksom ingen annen logisk grunn til å bli sur for å ikke kunne snu vogna. Det er ikke anbefalt å snu dem, og det er faktisk veldig upraktisk også. Ikke er det gøy heller, så hva er vitsen?? 

[Gjest Sisti]

Og du, en klem til deg, supermamma! 

[Beccy87]

@Sisti er nok veldig inne på noe der! 
Jeg er kjempe enig. 

Og om det er noen her inne som har opplevd at ungen sin på magisk vis har sovet natten igjennom FORDI de har innført fast føde så må de gjerne rekke opp begge hendene for det er faktisk bare bs! 99% av alle barn sover overhodet ikke bedre, heller gjerne det motsatte da magen og tarmene får mer å jobbe med og derfor gjør dem urolige. 
Tid, tid, tid, tid, tid. TID hjelper når du skal få ungen din til å sove hele natten. Så det er bare å be mannen din kjøre avgårde og kjøpe seg en hel krukke med tålmodighet. 

[Leviora]

 

@Sisti fikk sagt det  

Kanskje han gruer seg til permisjonen? Jeg regner med han hjalp til mer med tvillingene og kanskje han innser nå at han har vært mindre delaktig og hatt mindre samvær med M enn hva han egentlig ønsker/har sett for seg? Mannen har snakket om at M virker mer "min" fordi han er så avhengig av meg pga. ammingen, og han føler seg mye mer usikker med ham enn hva han var med E da hun var liten (hun fikk flaske). Hva om dere legger av litt skikkelig pappa-tid så han får øve seg litt? Kanskje han får noen aha-opplevelser  

[Weebs]

Det er vanskelig å forklare hvordan stemningen egentlig er her. Det er alltid to sider, og her får dere alltid høre min versjon.

Men jeg tror, eller vet, at han synes jeg er spesiell og "alternativ" med mye jeg gjør med M. Det han og mammaen til ungene gjorde er liksom det vanlige, så alt annet er han skeptisk til. Jeg har nevnt det meste her før. Samsoving (dette var ikke noe jeg planla, men det var bare dette som funket fra dag én), amming i søvn (samme greia), lage maten hennes selv... Det er det jeg kommer på her og nå.

Og han spør helt tilfeldig (eller ikke) om ting som f.eks. om han kan ta et glass babymat med når han skal ut (hypotetisk) og gi det til henne flere timer senere. Det vet han jo at han ikke kan, men han vil få frem at det er så utrooolig tungvindt å gjøre det på denne måten. Jeg svarer (igjen) at det er ingenting i veien for at han kan kjøpe babymat på butikken hvis han skal være en plass uten kjøleskap i ørten timer. 

Og de mytene som nekter å dø (sove hele natta når de får mat)... Han blir frustrert hver gang M ikke følger babybruksanvisningen. Og det er ikke rart han tror dette er fakta. Jeg har fått beskjed om det av flere helt siden hun var fire måneder. Gi grøt! Da sover hun sååå godt! Selvfølgelig hadde jeg også trodd på dette og blitt oppgitt over at det ikke stemmer når det gjelder M. 

Men siden baby var nytt for meg så gjorde jeg litt research på forhånd og fant ut at ingen babyer er like osv, osv. Det gjorde ikke han fordi alt var tydeligvis lett som en plett med de to han har fra før, så hvorfor skal ikke M være akkurat lik? Tipper jeg han tenker...

Så JEG er lei av å bli utfordret på alt jeg sier og gjør, mens HAN er lei av at jeg gjør ting fordi det har jeg lest på nettet/i en bok. Han mener jeg ikke tenker selv, bare plukker opp ting og tang her og der. 

Så vi står egentlig litt fast. 

Ja, jeg plukker opp ting og tang. Og jeg velger å følge det jeg synes hører fornuftig ut. For eksempel synes jeg ikke det høres fornuftig ut å trene en baby opp som hun skulle vært en hund, så da valgte jeg å drite i tipset til helsesøster om å la M sutre i stua for å forebygge separasjonsangst. 

Siden denne samtalen går litt på repeat, eller det er i hvert fall her vi vanligvis havner etter en stund uansett hva diskusjonen egentlig handler om, så må jeg faktisk finne en måte å forklare at jeg gjør ting på denne måten fordi jeg føler det er rett for meg. Ikke fordi en bok sier det. Rett og slett pugge en replikk. 

Hva kranglet vi egentlig om før? Jeg aner ikke. 

Fy fader, denne telefonen er grusom å skrive på. Jeg må svare senere. Først litt soving. 

[Gjest Sisti]

Men sånn som du skriver det virker det jo som om DU er den som tenker selv, mens han bare lever på en naiv illusjon om at alle babyer er like og enkle. Hvor fikk han den ideen fra, liksom? At de er like? 

Og du, alternativ? Jeg synes du høres ganske streit ut jeg, som mamma altså. Samsoving er vanlig. Amming er vanlig. Babyer som våkner på natta er dessverre kjempevanlig. og å lage mat må jo være vanlig? 

Håper du finner en god replikk.

[Marimba]

Skjønner frustrasjonen. Synes du høres ut som en fantastisk mor! 

Går det an å ta det på denne måten da? Weebs spør mannen om han er enig i at trygghet og nærhet er det viktigste for M. Mannen er enig. Så spør Weebs mannen hvordan han mener  er den beste måten å fortsette å bygge på disse to grunnpilarene er, ut i fra M sine forutsetninger. Og så tar dere en videre samtale ut i fra dette? Tror hvertfall dere må prøve å finne en måte å snakke sammen på uten at noen føler seg anklaget eller går i forsvarsposisjon, men det er fryktelig vanskelig når ting har kjørt seg litt fast.. 

 

Og forresten! Nugatti Air, nammenam  

 

[miore]

Hmmm... hva med å skrive et brev til han, som han kan lese når du ikke er i rommet? Det høres litt corny ut, men da kan du tenke gjennom formuleringene og skrive ned hva du tenker og føler, og du kan få ned alt uten at han rekker å avbryte eller komme med motargumenter. Og du kan skrive det i en ryddig tone uten at det eskalerer til krangling, sånn det ofte gjør i en diskusjon man har hatt litt for mange ganger. Så kan han få lese det i ro og mak mens dere ikke er der. Er det noe som kan funke for ham, tror du?

[Porcelain]

Har ikke noen gode innspill men mannen her synes også at jeg er ganske alternativ som samsover og som fortsatt ammer osv. Vi krangler heldigvis ikke om det lenger, litt fordi vi har en utrolig sta unge som faktisk tvinger oss til å gjøre det som funker, men jeg tror også at det er litt fordi jeg er blitt mer bevisst på å fortelle han hva jeg føler. Som feks når han bestemte at vi skulle slutte med amming og derfor tok T og gikk vekk fra meg hver gang han ville ha pupp, da fikk jeg fortalt at det er skikkelig trist for meg. Det skjønte han jo. 

[Weebs]

Dere stiller som vanlig opp, uansett vær 

Jeg hadde bestemt meg for å ta en samtale i dag. Jeg kjente tårene presse på bare av tanken, så jeg måtte ha frokost først. 

Det gikk... Jeg vet ikke. På en måte bedre enn ventet fordi det var ikke noe grining! Av og til med skjelvende stemme og litt tårer som nesten kom flere ganger, men aldri sånn at jeg ikke klarte å snakke. Applaus for den, altså! Det var sykt hardt arbeid, men jeg mister helt evnen til å snakke når jeg begynner å grine. Veldig lite praktisk. 

Vi fikk sagt vårt, jeg føler meg ganske greit fornøyd med at jeg fikk frem mine følelser og de tankene jeg har hatt. Han forstod ikke hvorfor jeg tenkte ditt og datt, men det er vel typisk menn? "Føler du det bare fordi jeg har sagt bla bla bla?" Ja. Når du gjentatte ganger har sagt at jeg ikke tenker selv så føler jeg at du ikke respekterer meg og nesten synes jeg er dum. 

Han mener jeg tenker på M hele døgnet, derfor er jeg sliten, at jeg ikke kommer til å klare å begynne på jobb, at jeg og M er for avhengige av hverandre. Jeg sier det er normalt, jeg tror de fleste mødrene har babyen i hodet hele dagen, er det ikke derfor vi er i permisjon? For at babyen nå er jobben vår? Og mye kan skje på tre måneder da jeg begynner på jobb, vi vet ikke hvordan M er da.

Diskusjonen varte ganske lenge, masse greier kom opp. Det han hadde en del fokus på er at jeg er en såkalt hønemor. Jeg tar for mye hensyn til M, spesielt når hun skal sove inne på dagtid. Jeg er livredd for at hun skal våkne, så jeg har det altfor stille. Jeg kommer til unnsetning med en gang hun klager. Ja, sånne ting. 

Dette stemmer også altså. Jeg tar kanskje søvn litt for seriøst? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det er skikkelig kjedelig med en trøtt og sur baby. Og jeg liker ikke å høre at M ikke er fornøyd. Så da tar jeg på meg oppgaven med å underholde henne. 

Jeg visste ikke hvordan jeg kom til å bli som mor da jeg var gravid. Men tydeligvis er jeg blitt en overbeskyttende hønemor da... 

Vi kom vel ikke frem til en magisk løsning, mer en slags agree to disagree. 

Jeg slapp forresten å ta initiativ til samtalen, den kom helt av seg selv da jeg sa at jeg ville ta en skikkelig dusj enten mens mannen trillet tur (det var tid for en blund) eller etter at hun våknet. Det var selvsagt galt at jeg tenkte på den måten, jeg måtte kunne ta en skikkelig dusj (det betyr vask og føning av hår) mens hun sov inne. Sånn kunne vi ikke ha det. 

Resten av uka tar jeg kjappe dusjer med M som ser på i vippestol. Så da liker jeg å kunne slappe av med en dusj uten å tenke på henne av og til. Det var her han kom med at jeg tenker på henne hele dagen og det ikke er sunt. Såå ja 

 

[Weebs]

23 timer siden, Sisti skrev:

Uff, så leit at det er sånn. Har dere fått til å ha en alvorlig samtale? Der du får lagt frem at det er vondt at han hele tiden skal betvile din dømmekraft, at det tydeligvis aldri er godt nok hva DU erfarer, og at han ikke tar hensyn til dine følelser som mor? 

Kan jo virke som det bunner litt i usikkerhet hos han, at han får lyst til å "bestemme" og derfor blir sur når han blir motsagt, fordi han aldri føler at han gjør noe riktig eller bra? Kanskje? Ser liksom ingen annen logisk grunn til å bli sur for å ikke kunne snu vogna. Det er ikke anbefalt å snu dem, og det er faktisk veldig upraktisk også. Ikke er det gøy heller, så hva er vitsen?? 

Samtalen kom i dag . Jeg tror ikke det er så mye usikkerhet. Men han er "av den gamle skolen" som han kalte det selv. Sunn fornuft, bla bla bla, ikke lese seg til ting, prøve og feile selv. Så han mener jeg alltid har et svar når han foreslår ting, om hvorfor det forslaget er feil. Eller ikke feil, men at jeg takker nei, for å si det sånn. Som for eksempel det å snu vogna i går. Nei takk. Jeg vil jo se henne. "Du er altfor avhengig." Okidoki. Så det kommer jo av at han føler jeg ofte sier i mot og kanskje da mener han ikke er god nok. Hmm. Ja. Så du har rett 

23 timer siden, Sisti skrev:

Og du, en klem til deg, supermamma! 

Takk! 

22 timer siden, Beccy87 skrev:

@Sisti er nok veldig inne på noe der! 
Jeg er kjempe enig. 

Og om det er noen her inne som har opplevd at ungen sin på magisk vis har sovet natten igjennom FORDI de har innført fast føde så må de gjerne rekke opp begge hendene for det er faktisk bare bs! 99% av alle barn sover overhodet ikke bedre, heller gjerne det motsatte da magen og tarmene får mer å jobbe med og derfor gjør dem urolige. 
Tid, tid, tid, tid, tid. TID hjelper når du skal få ungen din til å sove hele natten. Så det er bare å be mannen din kjøre avgårde og kjøpe seg en hel krukke med tålmodighet. 

Hun er en smarting hun der, ass! 

Tålmodighet har han ikke. I det hele tatt. "September er rett rundt hjørnet, hvordan skal dette gå?!"

22 timer siden, Leviora skrev:

 

@Sisti fikk sagt det  

Kanskje han gruer seg til permisjonen? Jeg regner med han hjalp til mer med tvillingene og kanskje han innser nå at han har vært mindre delaktig og hatt mindre samvær med M enn hva han egentlig ønsker/har sett for seg? Mannen har snakket om at M virker mer "min" fordi han er så avhengig av meg pga. ammingen, og han føler seg mye mer usikker med ham enn hva han var med E da hun var liten (hun fikk flaske). Hva om dere legger av litt skikkelig pappa-tid så han får øve seg litt? Kanskje han får noen aha-opplevelser  

Det spurte jeg faktisk om, om han var usikker på noe når det gjaldt permisjon. Fikk til svar at han bare var usikker på hvordan jeg kom til å takle det når han ikke gjorde ting på min måte 

Jeg er blitt mye mer bevisst på at han skal ha henne mer og mer, for å forberede begge to (eller alle tre)  på pappaperm. Spurt om han vil gi mat, og generelt bare gitt henne til ham uten grunn . 

20 timer siden, Sisti skrev:

Men sånn som du skriver det virker det jo som om DU er den som tenker selv, mens han bare lever på en naiv illusjon om at alle babyer er like og enkle. Hvor fikk han den ideen fra, liksom? At de er like? 

Og du, alternativ? Jeg synes du høres ganske streit ut jeg, som mamma altså. Samsoving er vanlig. Amming er vanlig. Babyer som våkner på natta er dessverre kjempevanlig. og å lage mat må jo være vanlig? 

Håper du finner en god replikk.

Nei, si det. Kanskje tvillingene var dønn like. Det frister så sinnsykt å spør mammaen om dette stemmer. Sovnet de virkelig uten problem? Var alt så enkelt som han får det til å høres ut som? Men jeg tør ikke. De er gode venner og snakker om alt,  så det kunne blitt teit. 

20 timer siden, Marimba skrev:

Skjønner frustrasjonen. Synes du høres ut som en fantastisk mor! 

Går det an å ta det på denne måten da? Weebs spør mannen om han er enig i at trygghet og nærhet er det viktigste for M. Mannen er enig. Så spør Weebs mannen hvordan han mener  er den beste måten å fortsette å bygge på disse to grunnpilarene er, ut i fra M sine forutsetninger. Og så tar dere en videre samtale ut i fra dette? Tror hvertfall dere må prøve å finne en måte å snakke sammen på uten at noen føler seg anklaget eller går i forsvarsposisjon, men det er fryktelig vanskelig når ting har kjørt seg litt fast.. 

 

Og forresten! Nugatti Air, nammenam  

 

Jeg tok samtalen før jeg leste dette, men jeg skal huske det til en annen gang!  

Nei, slanke-Nugatti var ikke noe for meg 

7 timer siden, miore skrev:

Hmmm... hva med å skrive et brev til han, som han kan lese når du ikke er i rommet? Det høres litt corny ut, men da kan du tenke gjennom formuleringene og skrive ned hva du tenker og føler, og du kan få ned alt uten at han rekker å avbryte eller komme med motargumenter. Og du kan skrive det i en ryddig tone uten at det eskalerer til krangling, sånn det ofte gjør i en diskusjon man har hatt litt for mange ganger. Så kan han få lese det i ro og mak mens dere ikke er der. Er det noe som kan funke for ham, tror du?

Det ble ikke noe brev som du leser over her. Jeg ble liksom nødt til å ta det der og da. Det endte med at jeg fikk dusjet mens han gikk tur, men jeg måtte sende melding når jeg hadde fønt håret sånn at han kunne komme inn 

6 timer siden, Porcelain skrev:

Har ikke noen gode innspill men mannen her synes også at jeg er ganske alternativ som samsover og som fortsatt ammer osv. Vi krangler heldigvis ikke om det lenger, litt fordi vi har en utrolig sta unge som faktisk tvinger oss til å gjøre det som funker, men jeg tror også at det er litt fordi jeg er blitt mer bevisst på å fortelle han hva jeg føler. Som feks når han bestemte at vi skulle slutte med amming og derfor tok T og gikk vekk fra meg hver gang han ville ha pupp, da fikk jeg fortalt at det er skikkelig trist for meg. Det skjønte han jo. 

Det er umulig å planlegge hvordan en baby skal være, vi må jo bare gjøre det som funker!

Jeg skal gjøre som deg, vise mer hva jeg føler med en gang.

----

Det er ikke lett dette her! Jeg føler fremdeles jeg er ganske rookie når det gjelder visse ting og gjør sikkert mye på tungvindte måter. Hvis dere synes det høres sånn ut så si i fra! Jeg er åpen for forslag og konstruktiv kritikk 

Men jeg har fått høre at jeg er kjempeflink av familien min altså, bare så dere vet det! 

Har ikke tid til å lese gjennom det jeg har skrevet på denne crazy telefonen. Krysser fingrene for at det ikke står altfor mye teit. Snakkes 

[Leviora]

Jeg synes du er en super mamma!  Det er veldig normalt å være hønemor  Det betyr jo at du elsker barnet ditt og vil det beste for det!

Hva om dere prøver ut ting mannen din foreslår og ser hvordan det går?