Venninnen min har ikke respekt for meg

[AnonymBruker]

Bestevenninnen min hører aldri på hva jeg har å si. Jeg følger alltid med når hun snakker, noe jeg regner som en selvfølge når noen snakker. Men hun begynner med mobilen hver gang jeg skal si noe. Hvis vi har en dialog om noe og jeg skal si noe, så hender det at hun begynner å snakke over meg mens jeg forteller. Eller avbryter og begynner å snakke om noe helt annet. Det samme er når vi er flere sammen, så avbryter hun meg alltid og begynner å snakke om noe helt annet. Jeg hadde skjønt det dersom det var det at jeg alltid snakket mye og hadde evig lange fortellinger. Men det har jeg ikke. De eneste gangene hun følger med og ikke avbryter er når vi snakker om henne eller ting som har med henne å gjøre. Har overhode ikke problemer med å snakke om ting som har med henne å gjøre, men jeg er bare blitt så sinnsykt lei av at hun aldri hører på hva jeg har å si. 

I tillegg er det akkurat som om hun tror jeg ikke kan noe. Jeg er langt i fra god i alt, men føler hun har behov for å trykke meg litt ned. Er så innmari lei nå. Hun tar meg sjeldent seriøst, og virker virkelig ikke som hun har respekt for meg. Jeg er en blid og grei jente, men nå er det like før strikken ryker. Sliter veldig med å smile til henne nå, for dette irriterer meg så pass mye. Hva gjør jeg nå? Synes dere at jeg overreagerer? 

Anonymkode: e8cba...8c5

[Gjest Lykke_]

Det eneste jeg tenker er hvorfor i all verden omgås du henne? Dette er jo ikke en venn! Har dere vært venninner lenge og hun har forandret seg? Det er fort å finne seg i for mye når man er glad i noen. Lettere sagt enn gjort, men du må bare kutte henne ut. Hun får finne seg venner av samme ulla, så får du finne venner som er like som deg. 

[AnonymBruker]

Det er mulig hun ikke er klar over dette selv? Ta det opp med henne og forklar hvordan du opplever det. 

Anonymkode: ce997...f66

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en venninne som avbrøyt og ofte måtte toppe det andre sa eller hadde gjort. Hun var veldig skrytete og hadde 2 fulle BSU-kontoer som hun fortalte om til alle hun møtte. Jeg sluttet å omgås henne. Du så på henne at hun satt og jobbet inni seg om hvordan hun hele tiden kunne dreie samtalen inn på seg og få alt til å handle om henne. Ble så lei!

Anonymkode: 7bbdc...3a3

[AnonymBruker]

1 time siden, Lykke_ skrev:

Det eneste jeg tenker er hvorfor i all verden omgås du henne? Dette er jo ikke en venn! Har dere vært venninner lenge og hun har forandret seg? Det er fort å finne seg i for mye når man er glad i noen. Lettere sagt enn gjort, men du må bare kutte henne ut. Hun får finne seg venner av samme ulla, så får du finne venner som er like som deg. 

Vi har bare vært venninner i ca 2 år. Det blir bare verre og verre. Men nå kjenner jeg at det blir litt for mye for min del. Hun "vet" liksom alt, og kan alt mye bedre enn alle andre. Virker som hun har skikkelig behov for å hevde seg, skjønner ikke hvorfor. Det samme hvis vi har vært ute på byen og evt snakket med noen gutter, dagen etter kan hun si "håper ikke han ble keen på meg nå, for han er retard", "han er såå keen på meg" og "alle sjekket meg opp". Er ikke det at jeg har problemer med å høre slike ting fra venninnene mine, er jo glad på deres vegne når gutter viser interesse. Men det er sånn hver gang vi har vært ute. Jeg er ikke en person som selv har behov for å gå rundt å si slike ting til venninnene mine når det skjer med meg. Synes det er litt kleint å fortelle og litt fjortis når det er standard hver gang vi har vært ute.. Jeg skjønner meg rett og slett ikke på henne. Hun blir også skikkelig sutrete hvis folk ikke er enig med henne.. Alt samler seg skikkelig opp nå, så nå blir nesten alt med henne for mye. Har endt med at jeg ikke gidder å fortelle henne om noe som skjer i livet mitt, for hun har ikke interesse for å høre etter..

Anonymkode: e8cba...8c5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er mulig hun ikke er klar over dette selv? Ta det opp med henne og forklar hvordan du opplever det. 

Anonymkode: ce997...f66

Det kan hende.. Er så lite konfortabel med å ta slike ting opp med folk. Hun har jo tydeligvis ikke interesse i å vite noe om meg, så tenker at om hun hadde hatt det ville jo hun uansett hørt etter. Hender også at hun ikke svarer hvis jeg forteller henne noe, for da er hun for opptatt med telefonen.. 

Anonymkode: e8cba...8c5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde også en venninne som avbrøyt og ofte måtte toppe det andre sa eller hadde gjort. Hun var veldig skrytete og hadde 2 fulle BSU-kontoer som hun fortalte om til alle hun møtte. Jeg sluttet å omgås henne. Du så på henne at hun satt og jobbet inni seg om hvordan hun hele tiden kunne dreie samtalen inn på seg og få alt til å handle om henne. Ble så lei!

Anonymkode: 7bbdc...3a3

Godt å høre at man ikke er alene med slike folk.. Men synes det er så vanskelig å kutte folk ut som venner, jeg ser henne hver dag.. 

Anonymkode: e8cba...8c5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre at man ikke er alene med slike folk.. Men synes det er så vanskelig å kutte folk ut som venner, jeg ser henne hver dag.. 

Anonymkode: e8cba...8c5

Ikke mye å gjøre hvis da  Du får ha lykke til med "vennskapet"

Anonymkode: 7bbdc...3a3

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik venninne. Typisk det ned tlf, sms var viktigere enn at vi to satt på kafe for engangsskyld. Veldig ego. Sa ifra at det ikke var greit. Det fortsatte.  Så fant jeg endelig ut at jeg skulle kutte kontakten. Hva skjer? Hun blir plutselig snill og tok seg voldsomt sammen. Men løpet var kjørt for min del. Dessverre vet jeg at hun ville gått tilbake og fortsatt som før.

Anonymkode: 067b4...819

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg kjente en sånn person, begynte å gjøre det samme tilbake. Hun spurte hvorfor en del ganger, jeg forklarte, da ble det litt bedre. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har bare vært venninner i ca 2 år. Det blir bare verre og verre. Men nå kjenner jeg at det blir litt for mye for min del. Hun "vet" liksom alt, og kan alt mye bedre enn alle andre. Virker som hun har skikkelig behov for å hevde seg, skjønner ikke hvorfor. Det samme hvis vi har vært ute på byen og evt snakket med noen gutter, dagen etter kan hun si "håper ikke han ble keen på meg nå, for han er retard", "han er såå keen på meg" og "alle sjekket meg opp". Er ikke det at jeg har problemer med å høre slike ting fra venninnene mine, er jo glad på deres vegne når gutter viser interesse. Men det er sånn hver gang vi har vært ute. Jeg er ikke en person som selv har behov for å gå rundt å si slike ting til venninnene mine når det skjer med meg. Synes det er litt kleint å fortelle og litt fjortis når det er standard hver gang vi har vært ute.. Jeg skjønner meg rett og slett ikke på henne. Hun blir også skikkelig sutrete hvis folk ikke er enig med henne.. Alt samler seg skikkelig opp nå, så nå blir nesten alt med henne for mye. Har endt med at jeg ikke gidder å fortelle henne om noe som skjer i livet mitt, for hun har ikke interesse for å høre etter..

Anonymkode: e8cba...8c5

Høres ut som om hun har dårlig selvtillit, i den forstand at hun føler seg mindreverdig. Da er det veldig lett å gå i den fella at man prøver å hevde seg og henlede oppmerksomheten på bra/spennende/viktige ting om seg selv. Hvis det er sånn, er det jo i hennes hode slik at hun uansett ikke kan vinne. Og den dårlige selvtilliten kan ofte være best gjemt bak et arrogant ytre, dessverre. Også typisk at det er vanskelig å samle tankene om hva andre sier, fordi man blir sånn pinlig selvbevisst. Føler seg kjedelig og overkompenserer.... Det med guttehistoriene viser jo det ganske tydelig. Er man vant med mye og GOD seriøs oppmerksomhet fra menn, snakker man ikke slik.

Anonymkode: 81f49...94b

[Gjest O.G.]

På 1.12.2016 den 17.51, AnonymBruker skrev:

Vi har bare vært venninner i ca 2 år. Det blir bare verre og verre. Men nå kjenner jeg at det blir litt for mye for min del. Hun "vet" liksom alt, og kan alt mye bedre enn alle andre. Virker som hun har skikkelig behov for å hevde seg, skjønner ikke hvorfor. Det samme hvis vi har vært ute på byen og evt snakket med noen gutter, dagen etter kan hun si "håper ikke han ble keen på meg nå, for han er retard", "han er såå keen på meg" og "alle sjekket meg opp". Er ikke det at jeg har problemer med å høre slike ting fra venninnene mine, er jo glad på deres vegne når gutter viser interesse. Men det er sånn hver gang vi har vært ute. Jeg er ikke en person som selv har behov for å gå rundt å si slike ting til venninnene mine når det skjer med meg. Synes det er litt kleint å fortelle og litt fjortis når det er standard hver gang vi har vært ute.. Jeg skjønner meg rett og slett ikke på henne. Hun blir også skikkelig sutrete hvis folk ikke er enig med henne.. Alt samler seg skikkelig opp nå, så nå blir nesten alt med henne for mye. Har endt med at jeg ikke gidder å fortelle henne om noe som skjer i livet mitt, for hun har ikke interesse for å høre etter..

Anonymkode: e8cba...8c5

ER jo bare å komme med en sånn "je, je, for det gjorde han da 7", og så begynne å vinkle samtalen inn på noe eget. 

[fuglekvitter__]

På 1.12.2016 den 12.25, AnonymBruker skrev:

Bestevenninnen min hører aldri på hva jeg har å si. Jeg følger alltid med når hun snakker, noe jeg regner som en selvfølge når noen snakker. Men hun begynner med mobilen hver gang jeg skal si noe. Hvis vi har en dialog om noe og jeg skal si noe, så hender det at hun begynner å snakke over meg mens jeg forteller. Eller avbryter og begynner å snakke om noe helt annet. Det samme er når vi er flere sammen, så avbryter hun meg alltid og begynner å snakke om noe helt annet. Jeg hadde skjønt det dersom det var det at jeg alltid snakket mye og hadde evig lange fortellinger. Men det har jeg ikke. De eneste gangene hun følger med og ikke avbryter er når vi snakker om henne eller ting som har med henne å gjøre. Har overhode ikke problemer med å snakke om ting som har med henne å gjøre, men jeg er bare blitt så sinnsykt lei av at hun aldri hører på hva jeg har å si. 

I tillegg er det akkurat som om hun tror jeg ikke kan noe. Jeg er langt i fra god i alt, men føler hun har behov for å trykke meg litt ned. Er så innmari lei nå. Hun tar meg sjeldent seriøst, og virker virkelig ikke som hun har respekt for meg. Jeg er en blid og grei jente, men nå er det like før strikken ryker. Sliter veldig med å smile til henne nå, for dette irriterer meg så pass mye. Hva gjør jeg nå? Synes dere at jeg overreagerer? 

Anonymkode: e8cba...8c5

Men da der vel ikke dette ei du burde anse som ei bestevenninne?
Og hva har respekt med saken å gjøre?

Ja, jeg tror vel at ordet respekt ikke passer inn i det du beskriver i det hele tatt. Kanskje hun rett og slett bare er surrete?

Det virker ikke som hun at hun og du har så mye til felles hvis det er sånn ofte?

[AnonymBruker]

På 1.12.2016 den 17.01, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en slik venninne. Typisk det ned tlf, sms var viktigere enn at vi to satt på kafe for engangsskyld. Veldig ego. Sa ifra at det ikke var greit. Det fortsatte.  Så fant jeg endelig ut at jeg skulle kutte kontakten. Hva skjer? Hun blir plutselig snill og tok seg voldsomt sammen. Men løpet var kjørt for min del. Dessverre vet jeg at hun ville gått tilbake og fortsatt som før.

Anonymkode: 067b4...819

Jeg syntes dette høres skikkelig barnslig ut, og litt vel overdramatisert ut. Det er snakk om en telefon.
TS vet vel beste selv om dette er respektløst eller ikke, siden de åpenbart kjenner hverandre godt mtp at dette er en god venninne, men å beskrive dette som om at et løp er kjørt i en slik setting passer ikke helt inn i selve beskrivelsen av problemet.
Telefoner er ikke det samme som å ha et stoffmisbruk...  
 

Anonymkode: 937a3...ea4

[AnonymBruker]

Si det til henne. Hun vet sikkert ikke at hun gjør det. Dessuten er det lurt å lære å sette grenser om du vil ha respekt.

Anonymkode: 9fad7...f87

[Franord]

Spør deg selv: Når du skilles fra venninna di etter å ha vært sammen, har hun gitt deg noe positivt eller har hun "tappet" deg?

Hvis svaret er det siste, så synes jeg du bør la være å omgås henne, hun er ikke bra for deg.

 

PS: Hun høres respektløs ut, gode venninner oppfører seg ikke slik.

 

 

[AnonymBruker]

TS her. Jeg synes det er en vanskelig situasjon.. I og med vi møtes hver dag(studier), så synes jeg at det blir så vanskelig å kutte henne ut. Men samtidig er jeg så lei av dette. Hender at jeg føler meg tappet når jeg har vært med henne når hun "vet" alt bedre enn meg. Gidder aldri å fortelle om hendelser eller visse situasjoner, for hun vet jo det uansett best. Da snakker hun til meg som om jeg skulle vært helt dum, og begynner å være bitchy. Hun kan ha fortalt meg en fortelling 5 ganger, og når jeg sier til henne "stemmer, du fortalte det!"(i en fin tone). Så sier hun at det hadde skjedd nå nylig, så det hadde hun virkelig ikke.

Hadde ikke gjort meg noe om hun tok opp telefonen av og til under en samtale hvis hun måtte svare på noe som faktisk var viktig og hastet. Men når hun sitter å blar igjennom Instagram og Facebook, og så vidt svarer når jeg snakker og det er noe som skjer hver gang. Da synes jeg det ikke er så greit lenger. Er lært opp til at man ser på den man har en samtale med. Hender selvsagt at hun snakker om noe jeg ikke bryr meg så mye om, men jeg prøver jo uansett å sette meg inn i situasjonen og bry meg for hennes del. Men hun gjør aldri det. 

 

Anonymkode: e8cba...8c5

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 6a255...820

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 6a255...820

23 og 24

Anonymkode: e8cba...8c5

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør snakke med henne. Ikke konfronter henne, da vil du nok ikke komme noen vei. Men spør heller om det går greit med henne og om hun har det bra for tiden? Si at du bekymrer deg litt over oppførselen hennes og si at du er der for henne, men at det ikke kan fortsette å være slik fremover. 

Jeg har en venninne som er svært usikker på seg selv, og som ikke takler at noe ved hennes oppførsel blir satt spørsmålstegn ved. Hun skal ofte ta ordet, selv om andre prater. Hun gjør det ikke hele tiden, men det er gjerne hvis vi snakker om noe hun er "ekspert" på. Dersom hun har lest et eller annet sted om noe og velger å tro på dette, er det kun dette som er sannheten. Det er ofte ikke sannheten, men hun har svært dårlig selvinnsikt. Det er først i etterkant at hun av og til kan innrømme at hun kanskje tok feil, men det er sjeldent.

Jeg tenker at jeg skal snakke med henne om dette på en fin måte. Jeg må bare finne det rette tidspunktet og rette setting. Jeg vil ikke at hun skal føle at jeg angriper henne, men samtidig vil jeg at hun skal forstå at måten hun oppfører seg på tapper meg for energi. Jeg ønsker ikke at det skal være slik, da jeg anser henne som en god venninne. Jeg vet at hun har det vanskelig hjemme og at hun "henger etter" både med utdannelse, jobb osv. Samtidig skal man ikke se på venninner som konkurrenter og det er det jeg føler at hun gjør. Hun klarer heller ikke se egne feil, og kan gjerne kommentere ting om meg som hun ikke liker, som hun selv gjør/er. For eksempel kan hun si at jeg er overfladisk, men så er hun mer overfladisk selv. Dersom jeg svarer noe slikt tilbake, blir det mye styr og hun blir sur. Jeg lar derfor slike stikk som oftest passere, men det er fryktelig slitsomt.  Jeg føler likevel at jeg ikke skal gi opp en venninne, da hennes oppførsel som oftest bunner i svært dårlig selvfølelse. Jeg håper at hun en dag kan bli "moden" og lære seg at hun ikke kan tråkke på andre for å føle seg bedre. 

Anonymkode: 35b82...a36