Pilotfrue

[cerruti]

På 22.1.2020 den 10.10, Levina skrev:

At hun tør å ha det forbruket med en slik usikker jobb overrasker meg. Nå har hun bestilt tur til Bali og det er ikke akkurat er rimelig reisemål. Og au-pairen skal med.

Godt mulig de har lite gjeld, og forbruket kan nedjusteres. U vil jo ha en god lønning, og J kan i verste fall få en vanlig jobb. Så de vil nok klare seg. 

[Rosmarin(ert)]

21 hours ago, tingi85 said:

Kanskje hun har hørt den nyeste episoden av Kvinneguidens venner? 

Hva ble sagt der?

[tingi85]

1 time siden, Rosmarin(ert) skrev:

Hva ble sagt der?

De sa de hørte på podden, da hørtes det positivt ut. Men egentlig så tenker jeg de hører på den for å le av de. 
Husker ikke helt, men de kommenterte, rettelse kritiserte, at Pilotfrue hadde snakket om hva hun skulle endre på ansiktet sitt. De sa også at de håpet au pairen ikke lærte seg norsk for å slippe å høre på samtalene rundt middagsbordet. 
 

Spesielt Stine var ikke nådig om hva hun mener om de...
 

[Gjest Gazpacho]

På 22.1.2020 den 21.02, J.. skrev:

Feil.

J har bekreftet i egen pod at mor og stefar fortsatt er sammen.

Oi! Så bra da! Men hvorfor sier Julianne at de ikke har noen tilhørighet til Geilo mer da? For det var jo der de hadde pleid å være b la i romjula, på stefaren hytte? 

[Regine.]

1 time siden, Gazpacho skrev:

Oi! Så bra da! Men hvorfor sier Julianne at de ikke har noen tilhørighet til Geilo mer da? For det var jo der de hadde pleid å være b la i romjula, på stefaren hytte? 

Kan jo hende stefar har solgt leiligheten på Dr. Holms. Da har de jo pr nå ikke tilhørighet til Geilo mer,  med mindre de selv eller andre i familien kjøper et nytt sted på Geilo.

[J..]

6 timer siden, Gazpacho skrev:

Oi! Så bra da! Men hvorfor sier Julianne at de ikke har noen tilhørighet til Geilo mer da? For det var jo der de hadde pleid å være b la i romjula, på stefaren hytte? 

Antar det er pga salg.

Det er ihvertfall ikke pga brudd.

[Visla]

Føler kanskje de har/hhadde litt urealistiske forventninger til det å ha barn? Alt er så slitsomt for de, og de har så mye hjelp. Sønnen er bare 1 år liksom.

vi «normale» folk med vanlige jobber, med alt det innebærer med barn og hus klager ikke like mye.

tror hun hadde fått sjokk om hun skulle tatt en annens hverdag et døgn eller en uke. Vår yngste på snart 4 år er våken flere ganger hver natt, og i følge legen er han helt normal og ingenting å gjøre med. Etter jeg åpnet meg om det til andre, har jeg møtt flere andre som har samme problem. Først nå merker vi at vi snart møter veggen av lite søvn. Og vi har ingen som vasker klærne våre, huset vårt eller au pair..... 

[Krokodillen]

Enig med deg over her ang urealistiske forventninger om hvordan det er å ha barn. Jeg tenker at de per nå ikke bør ha flere, iallefall ikke før barnet nærmer seg skolealder eller deromkring. Har flere venninner som foreløpig kun har ett barn, og for flere av dem tenker jeg at det holder med det ene, når jeg ser hvor slitne de er. Blir garantert ikke lettere med to eller flere.

 

Innlegget er redigert for navn på barn (persondebatt).

Endret 26. januar 2020 av Måne Rampelyset

[Gjest Sausedyret]

39 minutter siden, Visla skrev:

Føler kanskje de har/hhadde litt urealistiske forventninger til det å ha barn? Alt er så slitsomt for de, og de har så mye hjelp. Sønnen er bare 1 år liksom.

vi «normale» folk med vanlige jobber, med alt det innebærer med barn og hus klager ikke like mye.

tror hun hadde fått sjokk om hun skulle tatt en annens hverdag et døgn eller en uke. Vår yngste på snart 4 år er våken flere ganger hver natt, og i følge legen er han helt normal og ingenting å gjøre med. Etter jeg åpnet meg om det til andre, har jeg møtt flere andre som har samme problem. Først nå merker vi at vi snart møter veggen av lite søvn. Og vi har ingen som vasker klærne våre, huset vårt eller au pair..... 

At førstegangsforeldre klager på tilværelsen er ikke uvanlig i det hele tatt. Nå forsvarer jeg verken au pair, lang barnehagetid eller andre tiltak de måtte bruke, men U er jo borte fem dager i uka hvor han er borte i flere døgn. I tillegg har piloter uforutsigbare timeplaner og det er jo derfor bl.a SAS streiker nettopp fordi det blir lite tid til familie, forhold og venner. Det overlater jo mye av oppdragelsestiden til J, som også jobber (ja, hun jobber faktisk til tross for hva folk her inne vil hevde) At "folk flest" klager mindre tror jeg er fordi folk flest har en partner å kunne støtte seg på for å få kabalen til å gå opp. 

Jeg synes det er bra at de er ærlige på at ting kan være slitsomme og ikke helt som forventa for det belyser jo en litt annen side av foreldrelivstilen enn bare det glansbildet man får trøkka i trynet av CBE og mammapolitiet. Man er ikke ueigna som forelder av den grunn

[Visla]

17 minutter siden, Sausedyret skrev:

At førstegangsforeldre klager på tilværelsen er ikke uvanlig i det hele tatt. Nå forsvarer jeg verken au pair, lang barnehagetid eller andre tiltak de måtte bruke, men U er jo borte fem dager i uka hvor han er borte i flere døgn. I tillegg har piloter uforutsigbare timeplaner og det er jo derfor bl.a SAS streiker nettopp fordi det blir lite tid til familie, forhold og venner. Det overlater jo mye av oppdragelsestiden til J, som også jobber (ja, hun jobber faktisk til tross for hva folk her inne vil hevde) At "folk flest" klager mindre tror jeg er fordi folk flest har en partner å kunne støtte seg på for å få kabalen til å gå opp. 

Jeg synes det er bra at de er ærlige på at ting kan være slitsomme og ikke helt som forventa for det belyser jo en litt annen side av foreldrelivstilen enn bare det glansbildet man får trøkka i trynet av CBE og mammapolitiet. Man er ikke ueigna som forelder av den grunn

Jeg sier jo ikke at de er uegnet. Ja han er mye borte, men de har 1(!!) barn som er i barnehage, og mye hjelp. Hun har jo tid til åsove etter han er levert i barnehagen. 

andre har foreldre i jobb, mange har partnere som er borte både ukedager eller 2-6 uker på båt/plattform/annet. 
 

jeg mener heller ikke at det er mer synd på andre enn dem. Men at de kanskje hadde urealistiske forventninger og at JEG synes hun klager vell myr, fordi det er helt normalt med barn som sliter på natten og alt

[Gjest Sausedyret]

Akkurat nå, Visla skrev:

Jeg sier jo ikke at de er uegnet. Ja han er mye borte, men de har 1(!!) barn som er i barnehage, og mye hjelp. Hun har jo tid til åsove etter han er levert i barnehagen. 

andre har foreldre i jobb, mange har partnere som er borte både ukedager eller 2-6 uker på båt/plattform/annet. 
 

jeg mener heller ikke at det er mer synd på andre enn dem. Men at de kanskje hadde urealistiske forventninger og at JEG synes hun klager vell myr, fordi det er helt normalt med barn som sliter på natten og alt

Jeg mente ikke at du synes de er uegnet. Forstår det var litt klumsete skrevet av meg og jeg beklager det. Det jeg sikter til er at mange har plukket opp på at de er veldig høylydte på det negative/overraskende ved å være forelder. Folk har jo til og med uttrykket seg om at de ikke har klagerett fordi de prøvde så hardt og lenge å få barn til å begynne med. Jeg har ikke barn selv så forstår jo at alt jeg nå sier blir spekulasjoner, men til og med jeg vet jo at ingen kan forutse hvordan man kommer til å takle foreldrerollen. Noen reagerer kraftigere enn andre. Jeg følger flere på sosiale medier som hadde det værst i spedbarnsperioden, men takla trassalderen bedre. Dette er jo individuelt. 

Hva det angår foreldre hvor partner er mye borte så har man jo ofte hjelp både av barnehagen og evt familiemedlemmer som kan hjelpe til når barnet er så lite. Tanten min er samboer med en som er borte på båd i flere dager og uker av gangen og da hun var med både eldste og yngste så fikk hun masse hjelp av moren sin og andre slektninger som bodde i nærheten. Jeg sier ikke at dette er hvert tilfelle men jeg ser ikke helt hva som er problemet med at de letter på trykket sitt ved å si det som det er.

Vi trenger disse sidene ved forelderrollen i SoMe også enn bare gapesmil til kamera, forsiktig danderte "malingsflekker" eller "pepperkakesøling" på mor og barn og musthaves for babyklær og fødevesker. 

[Paradisio1]

2 timer siden, Sausedyret skrev:

At førstegangsforeldre klager på tilværelsen er ikke uvanlig i det hele tatt. Nå forsvarer jeg verken au pair, lang barnehagetid eller andre tiltak de måtte bruke, men U er jo borte fem dager i uka hvor han er borte i flere døgn. I tillegg har piloter uforutsigbare timeplaner og det er jo derfor bl.a SAS streiker nettopp fordi det blir lite tid til familie, forhold og venner. Det overlater jo mye av oppdragelsestiden til J, som også jobber (ja, hun jobber faktisk til tross for hva folk her inne vil hevde) At "folk flest" klager mindre tror jeg er fordi folk flest har en partner å kunne støtte seg på for å få kabalen til å gå opp. 

Jeg synes det er bra at de er ærlige på at ting kan være slitsomme og ikke helt som forventa for det belyser jo en litt annen side av foreldrelivstilen enn bare det glansbildet man får trøkka i trynet av CBE og mammapolitiet. Man er ikke ueigna som forelder av den grunn

Men dette vet jo de aller fleste før de begynner å utdanne seg til å bli piloter. Å jobbe som pilot vil aldri bli en 08-16 jobb.

[Gjest Sausedyret]

1 minutt siden, Paradisio1 skrev:

Men dette vet jo de aller fleste før de begynner å utdanne seg til å bli piloter. Å jobbe som pilot vil aldri bli en 08-16 jobb.

Ja, og det kan godt hende at de synes hverdagen var ganske enkel og grei før de fikk barn, men ikke innså at det ble mer hektisk enn de først hadde forestilt seg. Jeg tror ikke SAS hadde streika så mye hvis piloter generelt mente at alt gikk opp i opp. Man kan ikke alltid forutse hvordan man kommer til å håndtere forholdene. Er jo derfor folk bytter jobb eller dropper ut av utdanning og

[Justlooking]

2 timer siden, Sausedyret skrev:

Jeg mente ikke at du synes de er uegnet. Forstår det var litt klumsete skrevet av meg og jeg beklager det. Det jeg sikter til er at mange har plukket opp på at de er veldig høylydte på det negative/overraskende ved å være forelder. Folk har jo til og med uttrykket seg om at de ikke har klagerett fordi de prøvde så hardt og lenge å få barn til å begynne med. Jeg har ikke barn selv så forstår jo at alt jeg nå sier blir spekulasjoner, men til og med jeg vet jo at ingen kan forutse hvordan man kommer til å takle foreldrerollen. Noen reagerer kraftigere enn andre. Jeg følger flere på sosiale medier som hadde det værst i spedbarnsperioden, men takla trassalderen bedre. Dette er jo individuelt. 

Hva det angår foreldre hvor partner er mye borte så har man jo ofte hjelp både av barnehagen og evt familiemedlemmer som kan hjelpe til når barnet er så lite. Tanten min er samboer med en som er borte på båd i flere dager og uker av gangen og da hun var med både eldste og yngste så fikk hun masse hjelp av moren sin og andre slektninger som bodde i nærheten. Jeg sier ikke at dette er hvert tilfelle men jeg ser ikke helt hva som er problemet med at de letter på trykket sitt ved å si det som det er.

Vi trenger disse sidene ved forelderrollen i SoMe også enn bare gapesmil til kamera, forsiktig danderte "malingsflekker" eller "pepperkakesøling" på mor og barn og musthaves for babyklær og fødevesker. 

Jeg synes hun er blant de privilegerte når det gjelder barn. Hun blogger forholdsvis sjelden og jobben er veldig fleksibel. Hun kan sove hele dagen mens barnet er i barnehagen om så er. Huset og klærne blir vasket av eksterne. Mannen jobber turnus og er ofte hjemme mange dager i strekk. Når de nå også har aupair er det tre voksne hjemme på dagtid mens barnet er i barnehagen. Om man sammenligner med småbarnsforeldre flest, om de er en eller to, så har de det evige jaget mot klokka. Med fulle jobber, pendling, levering og henting av ofte flere barn i barnehage. Pluss alle gjøremål på kveldstid. Stress fra de står opp til de legger seg og nattevåk og syke barn i tillegg. Det er lett å forstå at disse synes pilotfrue lever det glade latmannsliv med god tid til egenpleie og lunsjavtaler på dagtid 😊

Endret 25. januar 2020 av Justlooking

[konkelimonke]

.

Endret 29. januar 2020 av konkelimonke

[Gjest Sausedyret]

59 minutter siden, Justlooking skrev:

Jeg synes hun er blant de privilegerte når det gjelder barn. Hun blogger forholdsvis sjelden og jobben er veldig fleksibel. Hun kan sove hele dagen mens barnet er i barnehagen om så er. Huset og klærne blir vasket av eksterne. Mannen jobber turnus og er ofte hjemme mange dager i strekk. Når de nå også har aupair er det tre voksne hjemme på dagtid mens barnet er i barnehagen. Om man sammenligner med småbarnsforeldre flest, om de er en eller to, så har de det evige jaget mot klokka. Med fulle jobber, pendling, levering og henting av ofte flere barn i barnehage. Pluss alle gjøremål på kveldstid. Stress fra de står opp til de legger seg og nattevåk og syke barn i tillegg. Det er lett å forstå at disse synes pilotfrue lever det glade latmannsliv med god tid til egenpleie og lunsjavtaler på dagtid 😊

Jeg sier ikke at jeg ikke har forståelse for at hverdagsforeldrene ofte reagerer på livsstilen til bloggerne. Poenget mitt er hvordan mange henger seg oppi at de klager, kommenterer negativt eller virker overrasket over foreldrerollens oppgaver. De er priviligerte og får mer hjelp enn de fleste, men det betyr nødvendigvis ikke at man ikke merker en stor forskjell i både fokus og daglig liv. Det føler jeg småbarnsforeldre må kunne godta uten at det skal bli en konkurranse om hvem som har det værst, hvem det er mest synd på eller hvem som gjør foreldrerollen "riktigst". Jeg har forståelse for at folk reagerer, men jeg prøver bare å si at det må nyanseres litt også. Å få et barn betyr for de fleste (bloggere også) fullstendig omveltning av fokus i hverdagen. Man er ikke lengre sentrum av sin egen hverdag eller eget liv. Livet begynner plutselig å kun involvere barnet, barnets utvikling, atferd osv. Dette merker man jo bare nårman hører på podden hvor de dedikerer ufattelig mye tid til å snakke om barnet sitt. Jeg synes ikke måten de omtaler sønnens utvikling/atferd er noe særlig annerledes fra hvordan andre foreldre liker å snakke om barna sine (Stine i Kvinneguidens Venner snakker utrolig mye om barnet sitt og hun er ikke influenser) Hun har sagt selv at hun følte seg tilsidesatt da hun fikk barn, fordi hun ikke lengre var i fokus fordi barnet tar så stor plass. Jeg tror ikke det er uvanlig for folk å gå gjennom en slik periode. De er i en helt ny situasjon som har vært helt ukjent for dem. Hva som er et problem for dem virker kanskje som en bagatel for andre men det betyr ikke at det ikke er et problem for dem det gjelder. Jeg synes ikke det skal være en grense for hvor vanskelig man skal ha det før det er lov å klage.

[Gjest Tulleruska]

Stusseligste og mest harry bursdagen! Jeg ler! 🤣

[marthes]

Bursdagen var iallefall sponset da. Men klarer ikke helt å se reklame verdien i det... 

[tingi85]

7 timer siden, konkelimonke skrev:

Da har de bomma litt. Mener norskkurs er obligatorisk, og skal betales av arb. Giver (j/u)

Det vet de, for Linnea forsket på det med au pair i jula. De mente det nok at samtalene rundt middagsbordet der er så navlebeskuende at de ikke burde høres av andre. Litt som med podkasten..

[KGvennStine]

På 26.1.2020 den 1.23, Sausedyret skrev:

Jeg sier ikke at jeg ikke har forståelse for at hverdagsforeldrene ofte reagerer på livsstilen til bloggerne. Poenget mitt er hvordan mange henger seg oppi at de klager, kommenterer negativt eller virker overrasket over foreldrerollens oppgaver. De er priviligerte og får mer hjelp enn de fleste, men det betyr nødvendigvis ikke at man ikke merker en stor forskjell i både fokus og daglig liv. Det føler jeg småbarnsforeldre må kunne godta uten at det skal bli en konkurranse om hvem som har det værst, hvem det er mest synd på eller hvem som gjør foreldrerollen "riktigst". Jeg har forståelse for at folk reagerer, men jeg prøver bare å si at det må nyanseres litt også. Å få et barn betyr for de fleste (bloggere også) fullstendig omveltning av fokus i hverdagen. Man er ikke lengre sentrum av sin egen hverdag eller eget liv. Livet begynner plutselig å kun involvere barnet, barnets utvikling, atferd osv. Dette merker man jo bare nårman hører på podden hvor de dedikerer ufattelig mye tid til å snakke om barnet sitt. Jeg synes ikke måten de omtaler sønnens utvikling/atferd er noe særlig annerledes fra hvordan andre foreldre liker å snakke om barna sine (Stine i Kvinneguidens Venner snakker utrolig mye om barnet sitt og hun er ikke influenser) Hun har sagt selv at hun følte seg tilsidesatt da hun fikk barn, fordi hun ikke lengre var i fokus fordi barnet tar så stor plass. Jeg tror ikke det er uvanlig for folk å gå gjennom en slik periode. De er i en helt ny situasjon som har vært helt ukjent for dem. Hva som er et problem for dem virker kanskje som en bagatel for andre men det betyr ikke at det ikke er et problem for dem det gjelder. Jeg synes ikke det skal være en grense for hvor vanskelig man skal ha det før det er lov å klage.

 

Da jeg (Stine) snakket om det å ikke lenger være i sentrum av eget liv, trakk jeg det frem som en positiv greie. 

Uansett, jeg kan sikkert roe ned på barnemas i podden