Bipolar type 2? Noe poeng i behandling?

[AnonymBruker]

Jeg misstenker at jeg har vært feildiagnostisert siden jeg var 15/16 år. Depresjon/generalisert angst har tidligere vært min merkelapp og jeg har fått utskrevet antidepressive midler mot dette uten å få noen ytterligere oppfølging. Nå etter refleksjoner og observasjoner av og rundt egen psyke tror jeg  bipolar type 2 lidelse er mer "passende" i forhold til mitt sykdomsbilde.  

Sliter mye med konsentrasjonen, i "down" perioder er hjernen som sirup og i "opp" perioder fyker tankene og tross mye kreativ energi klarer jeg ikke å fullføre noe som helst. Det går fra dyp depresjon/tidvis kun lett nedstemthet og mangel på energi til overdreven rastløshet og søvnvansker (men mister aldri kontakt med virkeligheten, har kontroll på penger osv.). Kjenner at det har blitt verre med årene. Veldig slitsomt og jeg frykter at jeg ikke lenger skal kunne levere resultater på jobb. Frykter at jeg kan komme til å falle utenfor arbeidslivet som ikke ting bedrer seg...

I tillegg har jeg migrene, noe jeg aldri har tenkt på som en sammenheng, men det fikk jeg høre at det kunne være med bipolar type 2... Men det er nå så, ikke veeeldig plaget av akkurat dette. 

Kjenner jeg blir sliten av å skulle gå runder hos legen for å få en diagnose. Føler ikke jeg har fått så god oppfølging for angst/depresjon, så kan jeg egentlig forvente mer nå? Dere som har bipolar 2 sykdom, hvordan var prosessen med å få dette utredet? Fikk dere komme til en spesialist? Og fikk dere hjelp som faktisk fungerte? Hvordan lever dere med sykdommen? 

Veldig takknemlig for svar! 

Anonymkode: e9bc6...f83

[Sulosi]

Bipolar 2 er lett å kjenne seg igjen i uten at man nødvendigvis er i nærheten av å ha det. For å få diagnosen må du til psykolog eller psykiater, enten på DPS eller hos en privat som har offentlig avtal/refusjonsordning. Jeg tenker du da må presisere at du vil bli utredet for om det er noe mere enn "bare" depresjon og GAD og at du selv har tenkt på bipolar. Det er en prosess som tar litt tid, ventetid for å komme inn til psykolog og ca en mnd med undersøkelser. DPS bruker mye skjema, private er (min erfaring) mere på direkte samtaler og ser lengre bakover og trekker tråder mellom hendelser som har vert enn det DPS har gjort. 

[AnonymBruker]

Om man faktisk er bipolar type 2, kan medisinering hjelpe, ja. Jeg har en venninne som har det, og medisinene gjør at hun klarer å jobbe, i motsetning til da hun gikk umedisinert. 

Ikke selv-diagnostiser. Symptomene for bipolar kan passe på forferdelig mange, og det må en spesialist til for å si om du faktisk har det, og ikke bare helt vanlige opp-og-ned-perioder som så mange av oss har. 

Anonymkode: 4e30f...b77

[AnonymBruker]

Absolutt. Jeg er bipolar 2 og da jeg ble innlagt for utredning for 10 år siden, fikk jeg medisin som har gitt meg et nytt liv. Er blitt så stabil som det går an og har det kjempebra nå. Jeg henger ikke helt med når det gjelder å takle oppgaver som krever mer enn en tanke i hodet om gangen og jeg tenker litt saktere og bruker litt mer tid når jeg skal gjøre ting, men jeg ville ikke sluttet på medisinene av den grunn.

Anonymkode: e5f6d...4f5

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt. Jeg er bipolar 2 og da jeg ble innlagt for utredning for 10 år siden, fikk jeg medisin som har gitt meg et nytt liv. Er blitt så stabil som det går an og har det kjempebra nå. Jeg henger ikke helt med når det gjelder å takle oppgaver som krever mer enn en tanke i hodet om gangen og jeg tenker litt saktere og bruker litt mer tid når jeg skal gjøre ting, men jeg ville ikke sluttet på medisinene av den grunn.

Anonymkode: e5f6d...4f5

Tusen takk for svar! Klarer du å jobbe mens du går på medisiner? Hjelper de mot både opp og nedturene eller kun depresjonene?  

Jeg får kontakte lege og be om en utredning... 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Om man faktisk er bipolar type 2, kan medisinering hjelpe, ja. Jeg har en venninne som har det, og medisinene gjør at hun klarer å jobbe, i motsetning til da hun gikk umedisinert. 

Ikke selv-diagnostiser. Symptomene for bipolar kan passe på forferdelig mange, og det må en spesialist til for å si om du faktisk har det, og ikke bare helt vanlige opp-og-ned-perioder som så mange av oss har. 

Anonymkode: 4e30f...b77

Enig i dette. Jeg skrev ikke det men jeg bor sammen med en lege, han har vurderert at det er sannsynlig bipolar 2. Så det er litt mer som ligger bak enn at jeg bare har fått dette for meg helt selv etter å ha søkt på nettet eller noe. Men han er jo ikke spesialist på det feltet, ei heller er han min fastlege, så jeg bør nok snakke med noen som er spesialist på dette som du sier. 

Anonymkode: e9bc6...f83

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! Klarer du å jobbe mens du går på medisiner? Hjelper de mot både opp og nedturene eller kun depresjonene?  

Jeg får kontakte lege og be om en utredning... 

Enig i dette. Jeg skrev ikke det men jeg bor sammen med en lege, han har vurderert at det er sannsynlig bipolar 2. Så det er litt mer som ligger bak enn at jeg bare har fått dette for meg helt selv etter å ha søkt på nettet eller noe. Men han er jo ikke spesialist på det feltet, ei heller er han min fastlege, så jeg bør nok snakke med noen som er spesialist på dette som du sier. 

Anonymkode: e9bc6...f83

Fastlegen min er sikker på bipolar 2 etter at hun har hatt ett år på DPS for å bli  spesialist i allmennmedisin. Jeg dukket opp til time og var tydelig manisk og i perioder kan jeg ha både eksamen, unger og store oppussingsprosjekter samtidig (går natt og dag i ett). Dog har jeg kontroll på penger og sexuelle forhold men klærne jeg kjøper i slike perioder er ubrukelige ellers for makan til mønstrete greier skal man lete lenge etter (det er så jeg skammer meg over å ha gått med de offentlig). Jeg har forsøkt medisiner men jeg er en person som får lett bivirkninger så det hjelper sjeldent nok til at jeg kan bruke de.     Psykologen er noe usikker da, han sier mani (hypomani) lett kan oppstå som følge av stress også. Jeg har gått ut og inn i 10 år hos leger og div andre spesialister og samme svaret fra alle er "du lider av stress" så kanskje det er rett selv om jeg selv ikke aner hva som er så "stress"...dog kan jeg ha levd med det siden jeg var barn og da vet jeg jo ikke hvordan det er å leve uten konstant stress i kroppen...tiden vil vise. Håper bare på en løsning som er varig jeg. CV'en er til å grine av, jeg har flere sykemeldinger enn jeg har hatt jobber på 20 år. Er grusomt å skulle sitte på intervju og late som jeg er frisk og takler alt når jeg vet at jeg møter veggen jevnlig. 

Anonymkode: 6ba94...f9c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! Klarer du å jobbe mens du går på medisiner? Hjelper de mot både opp og nedturene eller kun depresjonene?  

Jeg får kontakte lege og be om en utredning... 

Enig i dette. Jeg skrev ikke det men jeg bor sammen med en lege, han har vurderert at det er sannsynlig bipolar 2. Så det er litt mer som ligger bak enn at jeg bare har fått dette for meg helt selv etter å ha søkt på nettet eller noe. Men han er jo ikke spesialist på det feltet, ei heller er han min fastlege, så jeg bør nok snakke med noen som er spesialist på dette som du sier. 

Anonymkode: e9bc6...f83

Ja, det gjør det, men det spørs jo hvor hardt du er angrepet av B2. Jeg slet med stygge tanker helt til det ble oppdaget hva jeg slet med. Jeg er helt jevn nå, men har jo opp og nedturer som folk flest, men de er ikke så alvorlige lengre. Depresjon er jeg  helt kvitt. Selvsagt beror dette på hvilken medisin du får. Jeg har gått på en miks av 3 medisiner, men holder på å trappe ned på den ene og det har gått bra så lang, selv om jeg nettopp har vært igjennom en litt traumatisk opplevelse

Anonymkode: e5f6d...4f5

[AnonymBruker]

Vanlige antidepressiva fører bipolare vanligvis rett inn i en mani. Det brukes som et ganske sikkert tegn for å sette denne diagnosen. Bipolare må ikke få antidepressiva alene uten medisiner som også behandler mani!

Uansett må du kunne vise til minst en episode med mani eller hypomani for at diagnosen skal bli stilt. Her snakker vi ikke om skikkelig glad, men oppstemthet som betegnes som sykelig og skadelig for deg selv og /eller andre.

Mange leger setter diagnosen veldig fort. Og det er jo greit, hvis man er komfortabel med det. Problemet kommer hvis denne legen da følger boka og gir deg medisiner mot manien som følger sykdommen. Har du ikke manier som må behandles, vil disse medisinene få deg til å føle deg flat, trøtt, nedstemt og ikke minst tykk. Lithium, som er en svært vanlig medisin som behandler humørsvingninger begge veier. Denne har du heller ikke så veldig lyst på om du ikke må.

Anonymkode: 85915...8a9

[Sulosi]

Mani/hypomani er ikke det samme som at man har det veldig bra, føler seg lykkelig ol. Det kan og være en veldig vond følelse. Google litt så ser man at det finnes flere måter å oppleve slike perioder på. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vanlige antidepressiva fører bipolare vanligvis rett inn i en mani. Det brukes som et ganske sikkert tegn for å sette denne diagnosen. Bipolare må ikke få antidepressiva alene uten medisiner som også behandler mani!

Uansett må du kunne vise til minst en episode med mani eller hypomani for at diagnosen skal bli stilt. Her snakker vi ikke om skikkelig glad, men oppstemthet som betegnes som sykelig og skadelig for deg selv og /eller andre.

Mange leger setter diagnosen veldig fort. Og det er jo greit, hvis man er komfortabel med det. Problemet kommer hvis denne legen da følger boka og gir deg medisiner mot manien som følger sykdommen. Har du ikke manier som må behandles, vil disse medisinene få deg til å føle deg flat, trøtt, nedstemt og ikke minst tykk. Lithium, som er en svært vanlig medisin som behandler humørsvingninger begge veier. Denne har du heller ikke så veldig lyst på om du ikke må.

Anonymkode: 85915...8a9

Ved bipolar type 2 kan vanlige antidepressiva vanligvis brukes uten at det fremkaller mani. Det er type 1 hvor dette er spesielt farlig... 

Lithium brukes heller ikke (normalt) mot type 2. Type 2 behandles som regel med epilepsimedisiner, gjerne i kombinasjon med f.eks. antidepressiva. 

Har utallige episoder med hypomani å vise til, men har aldri koblet dette fordi jeg kun hadde kunnskap om mani og type 1 tidligere. Og jeg mister jo ikke all kontroll så da 

Jeg har absolutt ikke lyst på medisiner men funksjonsevnen min er såpass svekket at jeg ikke klarer å utføre jobben min på en god måte lenger... Enten må jeg få hjelp eller så må jeg ty til sykemelding og det har jeg absolutt ikke lyst til... Men klart at det er kjipt å bli feilbehandlet på bakgrunn av en diagnose som ikke var riktig. 

Anonymkode: e9bc6...f83

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Sulosi skrev:

Mani/hypomani er ikke det samme som at man har det veldig bra, føler seg lykkelig ol. Det kan og være en veldig vond følelse. Google litt så ser man at det finnes flere måter å oppleve slike perioder på. 

Ja, det var det jeg forsøkte å formidle, men jeg fikk det litt dårlig fram. Jeg opplever ofte at noen misforstår mani/hypomani som noe positivt. En intens lykkefølelse, eller deromkring. Mange har jo for eksempel hørt at vi kan være veldig kreative. Og andre er veldig sosiale, morsomme osv. Lett for friske å tenke at dette er en positiv ting. Men som sagt, det er en sykelig og skadelig tilstand. Det er ikke så gøy å se i ettertid at man var så sosial og blid at man har en rekke ons bak seg, og man er gift... Og man har jo tilstander av desperasjon, miksed state osv...

Tilbake til trådstarter, du er tydeligvis feilmedisinert, for dette virker jo ikke! Det er mange medisiner som kan velges i stedet. Jeg synes du skal snakke med legen din om å komme til en spesialist, slik at du kan få noe som passer bedre. Symptomene dine må han ta på alvor, da de er alvorlige!  Og nå har man heldigvis lagt fra seg tanken på at terapi ikke har noen hensikt for bipolare. Samtaleterapi kan lære deg å komme symptomene i forskudd, samt å bearbeide dårlige perioder. DPS holder også kurs for bipolare, som kan gjøre det lettere å takle. Så ja: Behandling er ABSOLUTT et poeng!

Anonymkode: 85915...8a9

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Sulosi skrev:

Mani/hypomani er ikke det samme som at man har det veldig bra, føler seg lykkelig ol. Det kan og være en veldig vond følelse. Google litt så ser man at det finnes flere måter å oppleve slike perioder på. 

 Det er klart, i mitt tilfelle er hypomanien langt ifra noen fest. Jeg blir mer sosial og virker nok blidere enn jeg gjør under depresjonene men følelsen innvendig er heeelt forferdelig. Er som å bli revet i filler av en indre uro som aldri stopper. Hadde hypomani vært en god følelse ville jeg nok ikke ha vurdert medisiner for å bli kvitt den.  Som ung kunne jeg finne på mye tull også i disse periodene, men nå er jeg voksen nok til å beherske meg. Har aldri vært fullt manisk da, alltid hatt en kontakt med virkeligheten. Derfor type 2 og ikke type 1...

Anonymkode: e9bc6...f83

[aiba]

Jeg hadde bipolar 2 før og hadde aldri klart meg uten medisiner, men så hadde jeg rapid cycling da så depresjonene kom hyppig og sterkt, lå å hylte i sengen min til slutt

[AnonymBruker]

15 minutter siden, aiba skrev:

Jeg hadde bipolar 2 før og hadde aldri klart meg uten medisiner, men så hadde jeg rapid cycling da så depresjonene kom hyppig og sterkt, lå å hylte i sengen min til slutt

Følte du at behandlingen hjalp? Så mye at du kunne jobbe og fungere "normalt" igjen? 

Veldig nyttig å høre andres opplevelser av dette, tusen takk til alle som deler. 

Anonymkode: e9bc6...f83

[aiba]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Følte du at behandlingen hjalp? Så mye at du kunne jobbe og fungere "normalt" igjen? 

Veldig nyttig å høre andres opplevelser av dette, tusen takk til alle som deler. 

Anonymkode: e9bc6...f83

Det hjalp ellers hadde jeg vært død, men greide ikke jobbe lenge av gangen pga enormt søvnbehov , men det har gått over til type 1 til meg nå og psykologen mistenker schizoaffektiv utvikling

 

Så jobber ikke

[AnonymBruker]

2 timer siden, aiba skrev:

Det hjalp ellers hadde jeg vært død, men greide ikke jobbe lenge av gangen pga enormt søvnbehov , men det har gått over til type 1 til meg nå og psykologen mistenker schizoaffektiv utvikling

 

Så jobber ikke

Stakkars, det hørtes ikke noe kjekt ut. Håper de finnet god behandling og at det bedrer seg for deg.

Anonymkode: e9bc6...f83