Kjæreste og vestibulitt :(

[AnonymBruker]

Hei!

Har selv slitt med vestibulitt i mange år, og ønsker å berolige deg litt. Er ikke frisk, men har fortsatt troen på at jeg kommer til å bli det en dag. Det til tross for at jeg ikke orker prøve alle mulige kurer og metoder for å bli bedre. Føler litt som deg: jeg har prøvd alt, og ingenting virker. Har i det siste sluttet å gjøre noe aktivt for å bli frisk, men har også sluttet å se på meg selv som syk. Jeg føler meg ikke syk, og alt fokuset på at jeg får vondt ved penetrerende sex føles bare skadelig. Da blir det en psykisk belastning istedenfor, og det gidder jeg ikke. Føler meg mye bedre av å se på meg selv som frisk, på lik linje som alle andre. 

Blir også irritert på alt snakket om stress og "flink pike"-syndromet. Jeg stresser veldig lite, og selv om jeg kanskje passer i "flink pike"-kategorien føles det helt feil å si at denne fysiske, veldig ekte smerten skal være påvirket av noe psykisk. 

Men over til poenget!  Jeg har en støttende kjæreste som har holdt ut med meg i 6 år, til tross for mine begrensninger i senga. Det er ikke ofte jeg klarer å ha penetrerende sex, men det hender flere ganger at det går an, og at det er helt smertefritt. Varierer veldig. Uansett klarer vi å ha gode opplevelser i senga, om det så bare involverer oralsex, beføling osv.. Er deilig å ikke kjenne på presset om å måtte ha penetrerende sex for ikke å skuffe han, siden vi begge kan bli fornøyde uten også. Nå var han den første jeg lå med, og han har dermed vært med på hele vestibulitt-reisen, så jeg har ikke så mye erfaringer om hvordan en kan fortelle om sykdommen til en eventuell date. Vil derimot oppfordre deg til å fjerne fokuset ditt litt: Ikke let etter en mann med lite sexlyst. Let etter en mann som har en bra personlighet, som deler dine interesser osv. En du kan se for deg å leve med! Forhold er så mye mer enn sex, så prøv heller å lete etter den store kjærligheten. Er det "meant to be", så kommer han til å forstå at du ikke klarer å ha penetrerende sex. Men jeg vil absolutt oppfordre deg til å prøve alternative løsninger, for intimitet i senga kan være veldig fint med en man er glad i. Så lenge det ikke er vondt eller ukomfortabelt for deg, ville jeg gitt det et forsøk. 

Til slutt, vil jeg også si at det kan hjelpe å snakke med venner og familie om det. Det har jeg gjort, og det hjalp litt der og da å få uttrykke hva jeg slet med. Samtidig blir jeg litt ukomfortabel nå dersom noen tar det opp og spør hvordan det går, for jeg føler meg jo ikke syk. Og vil ikke måtte forklare i detaljer hvorfor det går bra heller, vil jo ikke utlevere sexlivet med kjæresten. 

Lykke til med jakten på en å dele hverdagen med! Det kommer nok til å ordne seg. Jeg har også troen på at du blir frisk en dag. Hvem vet, kanskje finner du den store kjærligheten, eksperimenter litt slik at du får enda flere positive assosiasjoner til sex, og blir helt frisk. Jeg har en følelse av at du har en lys fremtid i vente!. 

Anonymkode: 3750a...171