Livets store spørsmål..

[Gjest Anonymous]

Etter å ha lest en del inlegg her på KG kom jeg til å tenke på noe.

Ser at det er mange som betegner seg som populære hos det motsatte kjønn, basert på komplimenter.

Det jeg da lurer på er hvordan man egentlig kan vite slikt. Dette høres sikkert ganske dumt ut, men hvordan kan man egentlig vite om man er godt likt eller bare et tilfeldig "pulebytte"?

På "byen" er det som kjent et kynisk sjekkemarked der man aldri kan vite om man er den eneste som blir sjekket opp av en fyr eller om man er den 425. og et siste desperat forsøk på å få seg noe

Hva kan man egentlig stole på? Jeg synes det er vanskelig å stole på fulle menn, og sliter litt med å skille de som virkelig mener det de sier fra de som bare øser ut med komplimenter bare for å få med seg noen hjem.

Så hva baserer dere dere egentlig på?

Komplimenter dere får på byen eller komplimenter man får ellers? (det er jo liksom som regel på byen man får de fleste komplimentene ettersom man da er sosial og treffer flere folk)

Og så til det store spørsmålet : hvordan KAN man egentlig vite om en fyr mener det han sier eller om man bare er en brikke i et kynisk spill? :-?

Noen som har noen gode tips?

[Saga]

Ehm... Ikke gå hjem med en fyr som er full?

Om han ikke tør ta intiativet når han er edru, hvordan skal dere da kommunisere resten av livet? Om det er et forhold du er ute etter og er usikker så kan du jo kanskje vente med sex?

Om noen sier noe pent til meg blir jeg smigret, men jeg tar og siler mye ut. Tar kun det til meg som kommer fra brukbare kilder (de som betyr noe for meg).

[Gjest Anonymous]

tja, i noen tilfelle kan man jo lure på om folk egentlig er så populære som de tror. Kjenner et par ekstremt pågående jenter som "alltid" får seg noe - den ene er både musegrå og sur, den andre er både pen og intelligent, men mister mye respekt både hos hankjønn og hunkjønn ved væremåten sin. Det dreier seg ikke bare om den "aksepterte" kvinnerollen (snill pike), men at man faktisk ikke er kresen i det hele tatt - ei heller behandler "ofrene"sine anstendig. Det har lite med popularitet å gjøre, selv om man statistisk sett har tatt godt for seg og derfor kanskje tror man er godt likt.

Andre baserer følelsen av egen popularitet på antall menn som kommer bort og prøver seg - noe som selvsagt vil avhenge av hvilke miljøer man ferdes i. Men på dette området ER det forskjell på folk...

Dersom man ikke bare ønsker å tro man forblinder alle menn (forblindede menn har ofte blodet og hjernen i penis, ikke hodet, og er dermed ikke særlig tungvektige kvalitetsmålere), men har som mål å omgåes andre mennesker i gjensidig respekt (hehe - i hvert fall delvis)....hm...

- la være å bli med folk man ikke kjenner hjem

- tenke over om man snakker om interessante ting med vedkommende og han også faktisk virker opptatt av hva du sier

- bli kjent med folk på vennskapelig basis og slik få et inntrykk av hvordan de ser på andre mennsker/deg. En god indikator er at de ikke omtaler kvinner generelt som forbruksvare.

[Gjest John Doe]

Om han ikke tør ta intiativet når han er edru, hvordan skal dere da kommunisere resten av livet? quote]

Så fordi jeg ikke tør å snakke med jenter edru, så klarer jeg ikke å kommunisere seinere? Greit nok jeg er sjenert i begynnelsen og sjekker ikke opp jenter ute, verken full eller edru. Men har da ingen problemer med den daglige kommunikasjonene min. Missforstod jeg deg helt nå? eller overdrev du strekt der?

[Gjest Anonymous]

Ehm... Ikke gå hjem med en fyr som er full?

Om han ikke tør ta intiativet når han er edru, hvordan skal dere da kommunisere resten av livet? Om det er et forhold du er ute etter og er usikker så kan du jo kanskje vente med sex?

Om noen sier noe pent til meg blir jeg smigret, men jeg tar og siler mye ut. Tar kun det til meg som kommer fra brukbare kilder (de som betyr noe for meg).

For det første så har jeg aldri sagt at jeg blir med disse mennene hjem, forstår ikke helt hvordan du fikk det intrykket.

Jeg tar også komplimenter fra fulle menn med en klype salt. Problemet er bare å vite hvem som mener det de sier. (hvis det finnes noen av dem :evil: )

Fikk for noen uker siden et (for meg )stort kompliment av en fyr jeg kjenner litt gjennom familiene våres. Han gav meg komplimenter uten å prøve seg direkte, og ellers snakket vi om løst og fast, uten at han kom med noen tåpelige sjekkereplikker eller andre mistenkelige kommentarer.

Er dette et godt tegn? (spør dere med mer erfaring på området )

[Saga]

Så fordi jeg ikke tør å snakke med jenter edru, så klarer jeg ikke å kommunisere seinere? Greit nok jeg er sjenert i begynnelsen og sjekker ikke opp jenter ute, verken full eller edru. Men har da ingen problemer med den daglige kommunikasjonene min. Missforstod jeg deg helt nå? eller overdrev du strekt der?

Tja, snakker vel egentlig av erfaring. Kan ikke si dette om alle, men om man kun snakker sammen når motparten er full. Da er det et problem.

[Saga]

For det første så har jeg aldri sagt at jeg blir med disse mennene hjem, forstår ikke helt hvordan du fikk det intrykket.

Jeg sa ikke at du gjorde det. Jeg ga deg et tips. Dessuten hintet du til "ute på byen" og til fulle menn. Det er vel ganske logisk at om han mener det så mener han det senere i tid også og ikke bare der og da. Det er jo noe man merker etterhvert.

[Gjest Gjesta]

Det er sånn med selvoppfylklende profeti. Tror du at du er hot og har draget, så får du det også. Har sett mange eksempler på det. Så det er som på andre områder i livet, du må ha troen på deg selv

[Gjest *Sexy*Cat*]

Nei man kan ikke vite det, men det ringer vel en bjelle når man blir "sjekket opp" på en eller annen måte hver dag?

Hvorfor skal alle kødde med meg? Går ikke rundt å vrikker på rumpa og tror jeg er noe heller

[Gjest Anonymous]

Jeg vil heller ha det litt moro med en type som sier jeg er pen, og som jeg OGSÅ liker, enn å drøfte gravalvorlige livsspørsmål når diskoen dunker..

[Gjest Anonymous]

og for bare å si det; jeg tar for meg av det JEG har lyst på! Er da ikke noen søt dukke heller.