Usikker på om jeg har lyst på barn..

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært veldig glad i små barn, og alltid sett for meg at jeg kom til å bli mamma. En periode var jeg så verpesyk at det var like før jeg kastet p pillene i do. Jeg og sambo har vært sammen i 2,5 år og har et fantastisk fint forhold. Men nå i det siste har jeg begynt å tenke om jeg egentlig faktisk har lyst på barn. Vi har hatt besøk av samboers niese på 2 år jevnlig og lånt henne på overnatting og det har vært kjempe koselig det, men det er utrolig deilig når vi leverer henne igjen, og det bare er oss to og våres behov som må dekkes. Denne tanken skremmer meg litt, da vi har hatt planer om å begynne å prøve om et år eller to. Samboeren er også kjempeglad i barn og han har utrolig lyst til å bli pappa. Er det noen av dere som har opplevd å tenke det samme? Har disse tankene forsvunnet med tiden? Har dere barn idag? 

Anonymkode: 09d39...aaf

[Juniper]

Gi det litt tid. 
Det er uansett helt annerledes med egne barn enn de man låner.

[AnonymBruker]

Stor forskjell på egne og andres barn. Ditt eget barn vil du foretrekke å ha mest mulig selv😊

Anonymkode: 751bb...d90

[AnonymBruker]

Dette er som jeg kunne skrevet selv! Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 3b095...9d3

[AnonymBruker]

Det er allefall viktig at du ikke gjør noe som du ikke ønsker. Ikke få barn fordi partner og omverden forventer det! 

Kan jo fortelle min historie, jeg hatet barn og skulle aldeles ikke ha dem - det var partner informert om. Så ble jeg likevel gravid på prevensjon da jeg var 27, og tanken på abort gjorde meg helt kvalm. Fikk ett enormt beskyttelsesinstinkt over barnet som enda ikke var født, og gledet meg til å møte det - samtidig som jeg fortsatt var svært lite begeistret for andres barn. 

Nå har vi 2 stykker fordi vi ble så glad i den første  Elsker barna mine, elsker å leke med dem og de er det beste som har hendt meg. Men jeg misliker fortsatt ganske mange andre barn, og liker ikke store barnemengder som 17. mai, barnehagetilstellinger og barnebursdager - men det er jo veldig sjelden.

I tillegg finner man ofte måter å pleie seg selv og samlivet på når man har egne barn, fremfor når man passer andres. Vi har ikke hatt noen problemer i grunn, bortsett fra søvnmangel da. Mannen er flink å ha barna slik at jeg får egentid og omvendt, og vi passer på å være kjærester og ikke bare foreldre. Det er ikke nødvendigvis slik at når man blir mamma slutter man å være menneske. Det er alt etter hva man gjør det til  

Gi det et par år som planlagt, så ser du hva du ønsker. Det er heller ikke sjelden at barneønsket kommer i mens-sykluser. Merker selv at jeg blir veldig babysyk rundt eggløsning selv om jeg har 2 fra før  Hvis du har sluttet på/begynt på/byttet prevensjon kan det også påvirke.  Lykke til! 

Anonymkode: 8d586...a8a

[Gjest Runforit]

Jeg har aldri hatt noe behov for barn. Elsket tanken på å bare kjøre egoløp ved å kun trenge å tenke på meg selv og mannen. Å kunne feriere når det passer oss og å reise på turer som ikke er i nærheten av å være barnevennlig mot til dykking, klatring, kajakkturer og jungelturer. Ikke minst drikke alkohol når jeg vil eller game en hel weekend om det var det jeg ville.

Men jeg har alltid kjent på at jeg kunne tenke meg å bli mamma om jeg kunne bli gravid. Da jeg var 32 sluttet jeg på pillen og så lot jeg sjebnen avgjøre resten. Noen måneder senere satt frøet og 9 mnd etterpå lå det en baby på brystet mitt! 

Jeg har aldri vært noe glad i barn og har også synes det har vært best å kunne gi baby eller barn tilbake til foreldrene. Men ad sønnen min så meg inn i øynene, lilla, blodig og egentlig ikke særlig appellerende når jeg ser på bildene() men der og da var han det vakreste og mest vidunderlige jeg noensinne hadde sett. Jeg var forelsket og den kjærligheten har bare vokst fra dag til dag. Alt han gjør er magisk! Haha! Tenk at jeg skulle føle det sånn!

Jeg savner ikke NOE fra før han kom. Jeg fikk til og med galt masse i starten når han bare ville ligge inntil meg med pupp. Ammepute og eske med vann, tyggis og energibarer løste den 

Eventyrferiene er heller ikke noe savn. Gjerde meg til sydenferie på et bamselignende hotell. Bet at når han vokser til så kan han avansere til mer actionferier(ikke minst Disney World ). 

Poenget er at "friheten" mange gjerne sier de savner har ikke jeg savnet en døtt. Mulig det også henger sammen med at jeg ventet til jeg var godt vokse så jeg hadde festet fra meg og "levd livet" og var mer klar for å sette en annen for meg og mine behov? Vet bare at for meg så var det det beste valget jeg noensinne kunne tatt for meg  

Var jeg klar for å bli mamma? Absolutt ikke! Ante ikke hva jeg bega meg inn i. Men jeg leste meg opp, forberedte meg på det verste og resten tok jeg som det kom og én dag av gangen og resten falt naturlig og er historie. Sitter igjen med en 16 mnd gammel gutt som er blid som solen og alltid får meg til å le og se de små gledene i livet.

Elsker å være mamma og har ingen problemer med A4 livet. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er som jeg kunne skrevet selv! Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 3b095...9d3

Jeg også!

13 minutter siden, Runforit skrev:

Jeg har aldri hatt noe behov for barn. Elsket tanken på å bare kjøre egoløp ved å kun trenge å tenke på meg selv og mannen. Å kunne feriere når det passer oss og å reise på turer som ikke er i nærheten av å være barnevennlig mot til dykking, klatring, kajakkturer og jungelturer. Ikke minst drikke alkohol når jeg vil eller game en hel weekend om det var det jeg ville.

Men jeg har alltid kjent på at jeg kunne tenke meg å bli mamma om jeg kunne bli gravid. Da jeg var 32 sluttet jeg på pillen og så lot jeg sjebnen avgjøre resten. Noen måneder senere satt frøet og 9 mnd etterpå lå det en baby på brystet mitt! 

Jeg har aldri vært noe glad i barn og har også synes det har vært best å kunne gi baby eller barn tilbake til foreldrene. Men ad sønnen min så meg inn i øynene, lilla, blodig og egentlig ikke særlig appellerende når jeg ser på bildene() men der og da var han det vakreste og mest vidunderlige jeg noensinne hadde sett. Jeg var forelsket og den kjærligheten har bare vokst fra dag til dag. Alt han gjør er magisk! Haha! Tenk at jeg skulle føle det sånn!

Jeg savner ikke NOE fra før han kom. Jeg fikk til og med galt masse i starten når han bare ville ligge inntil meg med pupp. Ammepute og eske med vann, tyggis og energibarer løste den 

Eventyrferiene er heller ikke noe savn. Gjerde meg til sydenferie på et bamselignende hotell. Bet at når han vokser til så kan han avansere til mer actionferier(ikke minst Disney World ). 

Poenget er at "friheten" mange gjerne sier de savner har ikke jeg savnet en døtt. Mulig det også henger sammen med at jeg ventet til jeg var godt vokse så jeg hadde festet fra meg og "levd livet" og var mer klar for å sette en annen for meg og mine behov? Vet bare at for meg så var det det beste valget jeg noensinne kunne tatt for meg  

Var jeg klar for å bli mamma? Absolutt ikke! Ante ikke hva jeg bega meg inn i. Men jeg leste meg opp, forberedte meg på det verste og resten tok jeg som det kom og én dag av gangen og resten falt naturlig og er historie. Sitter igjen med en 16 mnd gammel gutt som er blid som solen og alltid får meg til å le og se de små gledene i livet.

Elsker å være mamma og har ingen problemer med A4 livet. 

Når jeg leser sånt som dette får jeg derimot litt håp om at jeg kanskje finner lysten en gang. Jeg har alltid sett for meg at jeg kommer til å få barn, men nå virker det som at jo eldre jeg blir jo mindre blir lysten. Håper den kommer en dag.

Anonymkode: dbd0f...a25

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også!

Når jeg leser sånt som dette får jeg derimot litt håp om at jeg kanskje finner lysten en gang. Jeg har alltid sett for meg at jeg kommer til å få barn, men nå virker det som at jo eldre jeg blir jo mindre blir lysten. Håper den kommer en dag.

Anonymkode: dbd0f...a25

Jeg er AB som spurte om alder. Jeg er så enig med deg! Jeg har alltid tenkt "lysten kommer nok når jeg blir eldre", men nå er jeg 25, og får bare mindre og mindre lyst. Hvor gammel er du? Kjæresten min snakker ofte om "når vi får barn" osv.. Jeg håper lysten kommer, men jeg tviler.

Anonymkode: 3b095...9d3

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er AB som spurte om alder. Jeg er så enig med deg! Jeg har alltid tenkt "lysten kommer nok når jeg blir eldre", men nå er jeg 25, og får bare mindre og mindre lyst. Hvor gammel er du? Kjæresten min snakker ofte om "når vi får barn" osv.. Jeg håper lysten kommer, men jeg tviler.

Anonymkode: 3b095...9d3

Jeg er også 25, og kjæresten min sier det samme. En venninne av meg har akkurat fått barn, og det har ikke hjulpet på lysten min for å si det sånn.

Anonymkode: dbd0f...a25

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også 25, og kjæresten min sier det samme. En venninne av meg har akkurat fått barn, og det har ikke hjulpet på lysten min for å si det sånn.

Anonymkode: dbd0f...a25

Samme her! Snarere tvert i mot! Burde kanskje fortelle kjæresten hva jeg tenker om det

Anonymkode: 3b095...9d3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her! Snarere tvert i mot! Burde kanskje fortelle kjæresten hva jeg tenker om det

Anonymkode: 3b095...9d3

Jeg vet jo liksom ikke helt hva jeg vil jeg. Jeg har lyst til å ha lyst på barn, men jeg har ikke lyst nå.

Anonymkode: dbd0f...a25

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er som jeg kunne skrevet selv! Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 3b095...9d3

Vi er 22 og 26 så vi er selvsagt fremdeles veldig unge og ting forandrer seg jo såklart 😅 Men dette er hvertfall tankene som er i hodet mitt for øyeblikket 

Anonymkode: 09d39...aaf

[AnonymBruker]

Jeg ville ha barn, slik de fleste får. Var verpesyk, men mannen ville enda ikke ha. For meg hjalp det å tenke gjennom hvordan hverdagen med barn ville blitt, hvor mye fritidsaktiviteter jeg måtte gitt avkall på. Så jeg og mannen  har blitt enige om å ikke få barn, og er veldig fornøyde med valget, spesielt nå når jeg er arbeidsledig, og fremtiden usikker.

Anonymkode: 53f1c...84a

[AnonymBruker]

Du er enda ung, så du har tid til å finne ut hva du vil! Om du får lyst på barn, er det flott, men om du aldri får lyst på, er det også flott. Ikke få barn om du ikke er helt sikker på at du vil ha. Jada, alle sier at "det er annerledes når det er ditt eget " - det KAN skje -men ikke nødvendigvis. Bare prøv å Google "I regret having children", så kommer det fram at det er slett ikke sikkert at det blir "annerledes når det er ditt eget".

Anonymkode: a6498...5e9