Gå til innhold

Når stebarnet ønsker å flytte til den andre forelder... Flytte fra hverandre eller ?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hva om dere bare lar gutten flytte og ser det an et halvt år? Fort at gresset ikke er grønnere på moras side men er noe han bare sier for å tvinne far rundt lillefingeren. Hvis far er så opptatt av hva barna føler til enhver tid, er det et logisk kort å dra for å få mest mulig oppmerksomhet. 

Anonymkode: ce991...ab2

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For begge to kommer barna på første plass. Hvis hans barn kommer med ønske å flytte til moren pga han trives ikke hos oss og nevner min sønn så er det solklart at det er vi som er problemet. Han sa det til meg i dag tidlig og var ganske fortvilet. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å flytte. Ser det som en ganske klar signal i den rettningen.  

Jeg vil ikke stå i veien for andres lykke og trivsel.

ts

Anonymkode: 0d44b...06f

Hvilke signaler sender dette til DIN sønn....? 

Anonymkode: e5057...6a4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er i den situasjon nå. Gutten trives ikke hos oss og spurte faren om han kan flytte til moren. 50/50 fordeling. Samboeren er selvfølgelig helt fortvilet og lei seg. Han sier at han trives ikke pga vi har for mange regler( vanlige regler med lekser, lesing, bidra litt hjemme osv) og pga barnet mitt bor her. De kommer godt overens ,men hver gang blir diskusjon eller uenighet så ønsker han å dra til moren. Broren hans og søsteren trives hos .

Jeg forstår alt, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Han er veldig følsomt barn og humøret skifter veldig fort. Samboeren sier at vi må bli flinkere så han ønsker å være her. 

Jeg har egentlig mest lyst å pakke sammen og flytte ut. Har feeling at dette kommer til å fortsette og hvis han flytter til moren( eller fortsetter å nevne det til faren) så blir det veldig dårlig stemning og skal gå utover meg. Faren er veldig opptatt at dette skal være barnas hjem og at de skal trives her, men jeg er usikker om man klarer det.

Vi skal snakke om det i dag. Jeg har tenkt å snakke med barna også (barnemøte) og snakke litt om hele situasjonen.

Anonymkode: 0d44b...06f

Jeg føler med denne sønnen og forstår ham godt. 

 

Selvfølgelig liker han ikke at han er "på besøk" hos faren, med en annen dame og hennes barn boende der...

Hadde hans far bodd alene - og heller besøkt deg / vært sammen med deg i uken far ikke har sin sønn hjemme hos seg ville det ha vært helt annerledes. Hvorfor kan dere ikke bo hver for dere? 

Så lenge du og ditt barn bor hos denne guttens far så vil fars sønn alltid føle at han "bare er på besøk og kan ikke være seg selv eller slappe av" - fordi noen andre er der- noen andre som er fremmede, som gutten aldri ønsket inn i sitt hjem. 

 

Selvsagt vil ikke barnet bo der da...det var hans hjem og det er hans far. 

 

Anonymkode: 4fb67...10e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er 9 år. Stortsett er han blid og fornøyd, men veldig følsom. Han er veldig knyttet til begge foreldrene. 

Med en så stor familie er vi nødt til å ta hensyn til alle. Hvis han kjeder seg,er nødt til å gjøre noe han ikke har lyst til eller krangler med andre barna så blir han helt stille og lukker seg på rommet. Faren bruker lang tid til å muntre ham opp og få han til å fortelle hva som er galt. Da kommer det ut at han ikke trives her osv.

Jeg snakker om flytting pga hensyn til alle parter. Må innrømme at det handler litt om meg også. Jer orker ikke leve sånn hver gang et barn truer med flytting så skal vi bruke en evighet på å snakke, vurdere, jobbe med å bli bedre osv. Vi er en helt vanlig familie. Jeg tenker hvis jeg og mitt barn er grunn til mistrivsel så flytter jeg. 

ts

Anonymkode: 0d44b...06f

Synes du bør flytte til egen bolig med ditt barn. Slik det er nå okkuperer du far og sønn sitt hjem. De bør få ha sitt hjem i fred.  Du kan jo være sammen med faren i ukene han bor alene. 

 

Du ødelegger masse for et barn ved å flytte inn i barnets hjem: dette er hans trygghet og lune fristed: så kommer det drassende inn en dame og et barn som han ikke har noe forhold til og sannsynligvis ikke liker. Du tar jo fra gutten alt han har. Klart han blir trist...langvarig trist blir han når hjemmet hans med sin far er forstyrret og invadert på den måten. 

Anonymkode: 4fb67...10e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

For begge to kommer barna på første plass. Hvis hans barn kommer med ønske å flytte til moren pga han trives ikke hos oss og nevner min sønn så er det solklart at det er vi som er problemet. Han sa det til meg i dag tidlig og var ganske fortvilet. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å flytte. Ser det som en ganske klar signal i den rettningen.  

Jeg vil ikke stå i veien for andres lykke og trivsel.

ts

Anonymkode: 0d44b...06f

Ufffff.....det du sier her oser av offermentalitet, og du virker bare fornærmet. Ja, det er sannsynligvis familiesituasjonen som er problemet. Men er den eneste løsnlngen virkelig å flytte ut? 

Kanskje du er litt utålmodig her og forventer at ting skal ordne seg raskt. Prøv å sett deg inn i situasjonen - at det var DIN sønn som hadde det så vanskelig. Ville du ikke gitt det tid? Når dere har fire barn og venter det femte i en stefamilie som ikke har fått stabilisert seg, kan det komme mye mer. En baby i hus krever enormt mye - du blir mye låst med amming og stell, babyen tar en del plass i huset (stellebord, kanskje eget rom), man må være stille fordi baby sover, våkner om natta fordi baby skriker, mor og far blir slitne og gretne av søvnmangel o.l. Da kan flere reaksjoner komme....sjalusi, følelser av å bli nedprioritert osv. Noen barn er kanskje tenåringer, eller på vei til å bli det, med pubertetsproblemer og humørsvingninger.

Dette blir et utfordrende prosjekt å håndtere for dere foreldre, og det viktigste dere trenger er kjærlighet. Er du oppriktig glad i den store familien du har fått, og mannen din likeså, skal dere nok klare det.

Anonymkode: 51aa5...39b

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du tar dette frykelig personlig. Det er et ni år gammelt barn vi snakker om. Er det virkelig rettferdig å legge alt dette på hans skuldre? At fordi han er en følsom og innesluttet gutt, som kanskje tar ting litt tyngre enn andre så skal stemor flytte ut?

Som et voksen menneske så må man tak i problemer, ikke bare flytte fra de og leke martyr. Så klart skal du og far steppe opp - sammen - for å få gutten til å trives bedre hos dere. Dette betyr ikke at han skal få slippe alle regler og alt ansvar, på ingen måte. Men kanskje du kan tenke litt gjennom din rolle opp i alt dette? Kan du minne han på reglene på en annen måte? Siden han tydeligvis tar kritikk hardt - kan du tilpasse irettesettingen din deretter?

Jeg foreslår at du, far og sønnen setter dere ned og snakker ordentlig om dette. Hvilke behov han har, hva dere kan gjøre for at han skal passe bedre inn. Og så klart andre veien - hva dere forventer av han og hva han kan jobbe med på egenhånd. Og denne samtalen må selvsagt gjennomføres uten at du kommer med kommentarer om at du "får vel bare flytte da". Det er han som er barnet her, ikke du.

Endret av melly666
  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har ingen problem å flytte, men faren synes at det blir enda verre. Da kommer han til å savne alt dette og det blir enda mer ustabilt da han tåler forandringer veldig dårlig. Gutten og jeg har et veldig godt forhold. Han er veldig stille og rolig.

Vi har bodd sammen i 4 år og dette har dukket opp nylig. Han sier at han føler seg bedre hos moren. Og at han tenker på henne mye når han er hos oss.

Vi har prøvd å snakke sammen alle tre. Men da er han enten i bedre humør eller alt er greit sånn at det blir vanskelig å snakke om utfordringer.

Som sagt det svinger veldig. Han hadde en kjempe dag i går og var i super godt humør. 

ts

Anonymkode: 0d44b...06f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

For begge to kommer barna på første plass. Hvis hans barn kommer med ønske å flytte til moren pga han trives ikke hos oss og nevner min sønn så er det solklart at det er vi som er problemet. Han sa det til meg i dag tidlig og var ganske fortvilet. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å flytte. Ser det som en ganske klar signal i den rettningen.  

Jeg vil ikke stå i veien for andres lykke og trivsel.

ts

Anonymkode: 0d44b...06f

Men så flytt da !  Du høres uansett ut som om du setter hensynet til deg selv og din egen sønn først foran de andres..så kanskje du gjør alle en tjeneste med å flytte !

Anonymkode: df55f...8c3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mulighet er at det ikke er en trussel fra guttens side, mer at han faktisk bare lufter frustrasjoner og følelser og legger ikke mer i det. Når dere da tar det så bokstavelig, så blir det vanskelig å snakke om fordi det ikke var ment slik?

Det kans også være at dere har mange uskrevne regler og forventninger som kan være vanskelig å forholde seg til hele tiden. Kanskje du som har barn med annen personlighet har andre forventninger og krav som du da overfører på han og det kan være slitsomt å forholde seg til hele tiden. Hvis gutten liker å trekke seg tilbake, så blir det fort slitsomt hvis det hele tiden hagler forventninger om at han må delta på alle aktivitetene i huset hele tiden. "hvorfor sitter du her alene? Hvorfor leker du ikke med de andre? Er du sur?" etc er kommentarer som opplevs slitsomme og stiller forventninger og krav til oss stakkars introverte som får høre det hele tiden. Da er det fort gjort at man kommer i et mønster der alt man gjør føles feil og man blir kritisret hele tiden. 

Anonymkode: df37a...93d

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer var slik som liten. Ville aldri til faren sin, fikk snakket moren rundt til å bli hjemme hos moren. Grunnen var at pappa var streng, hadde myyye regler og konsekvenser. Min samboer var litt følsom for alle disse kravene og syns det da var lettere å være hos moren der det ikke var noe regler eller krav. Altså han fikk toppkarakterer på skolen uansett, aldri fravær, masse venner og hjalp til hjemme. Men hos faren fungerte ikke ting for han. 

Kan være noe sånt hos dere? 

Hva vil det si å bidra hjemm? Hvor mye må han gjøre og hvordan ser en vanlig dag ut? Kanskje han er sliten og trenger mer ro?

Anonymkode: 9d74b...371

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med å høre på gutten?

Det han egentlig gir uttrykk for er at en 50/50 deling av livet hans ikke er det optimale for ham nå. Kanskje har det fungert greit da han var mindre, men nå syns han dette blir slitsomt. Kanskje fordi han er et følsomt barn og dermed også syns det å ikke ha et fast hjem, men måtte pendle annenhver uke tar mye energi.

Alle snakker så varmt om at de er opptatt av "barnets beste". Ta nå konsekvensen av det og lytt til barnet. Det er ikke alle barn som trives med en 50/50 ordning, og det er iallfall ikke sånn at alle barn syns det er greit hele tiden. Kanskje far nå kunne tatt seg sammen og tenkt på UNGEN og ikke seg selv og sine egne behov? Og tatt en skikkelig samtale med mor for å høre om de kan justere barnets bostedsordning nettopp for at BARNET skal få en bedre tilværelse.

Hvis barnet opplever å bli hørt og tatt på alvor, at HANS ønsker faktisk vurderes seriøst, så kan det og bidra til at situasjonen blir bedre. Og da mener jeg blir hørt som i at det faktisk er mulig å diskutere barnets bostedsordning, at de voksne faktisk greier å gi slipp på sine krav og ønsker. Fordi sånn som far (og delvis stemor) agerer nå, så handler dette kun om at barnet SKAL fortsette med en 50/50 ordning okke som, fordi ellers blir det så sårt for far. Og da er vi langt unna "barnets beste" da er det kun de voksne og deres behov for "rettferdighet" som gjelder.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS FØRST så sier du "han vil flytte fordi vi har så mange regler" og så sier du "han vil flytte på grunn av oss" og så begynner du å ose av "vi er ikke ønsket, så da vil vi ikke være her..." Driver du på sånn HJEMME også? forran stesønnen, eller på en måte at han oppfatter det? og dermed får dårlig samvittighet?

Her må du stå MYE stødigere i deg selv og IHVERTFALL IKKE gi en 9 åring dårlig samvittighet. du skal IKKE være et offer, fordi det er BARNA det er synd på som har det vanskelig. Du valgte selv å gå inn i dette forholdet.

Anonymkode: 92258...6bc

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen problem å flytte, men faren synes at det blir enda verre. Da kommer han til å savne alt dette og det blir enda mer ustabilt da han tåler forandringer veldig dårlig. Gutten og jeg har et veldig godt forhold. Han er veldig stille og rolig.

Vi har bodd sammen i 4 år og dette har dukket opp nylig. Han sier at han føler seg bedre hos moren. Og at han tenker på henne mye når han er hos oss.

Vi har prøvd å snakke sammen alle tre. Men da er han enten i bedre humør eller alt er greit sånn at det blir vanskelig å snakke om utfordringer.

Som sagt det svinger veldig. Han hadde en kjempe dag i går og var i super godt humør. 

ts

Anonymkode: 0d44b...06f

Du har ikke noe problem med å flytte????

Men hvorfor flyttet du inn da? Og hvor har du tenkt at babyen skal bo

Anonymkode: 51aa5...39b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg får inntrykk av at det går mer ut over sønnen til ts. Stakkars gutt som skal måtte føle seg i veien! For all del, det er sikkert mye bedre å gi mer og mer oppmerksomhet til han som aldri blir fornøyd. Da blir det hvertfall ikke bedre. 

Anonymkode: 12147...7e5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problem å flytte hvis det er for barnets beste. 

Og det er ikke bare jeg som bestemmer alle reglene i huset. Vi har alltid gjort sånn at hvis det oppstår problem eller noe så tar vi det opp med egne barn. 

alle barn i huset er skillsmisse barn og alle har sine følelser og tanker. Gutten jeg skriver om har veldig behov for foreldre og de bruker mye tid på han. Men det er ikke lett når de har 2 stk til som krever sitt. Jeg bidrar så mye jeg kan og behandler alle barna likt. De andre barna må også få tilstrekelig med omsorg og oppfølgning.  

Ts

Anonymkode: 0d44b...06f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen problem å flytte hvis det er for barnets beste. 

Og det er ikke bare jeg som bestemmer alle reglene i huset. Vi har alltid gjort sånn at hvis det oppstår problem eller noe så tar vi det opp med egne barn. 

alle barn i huset er skillsmisse barn og alle har sine følelser og tanker. Gutten jeg skriver om har veldig behov for foreldre og de bruker mye tid på han. Men det er ikke lett når de har 2 stk til som krever sitt. Jeg bidrar så mye jeg kan og behandler alle barna likt. De andre barna må også få tilstrekelig med omsorg og oppfølgning.  

Ts

Anonymkode: 0d44b...06f

Igjen: hvorfor hører dere ikke på gutten og hans ønsker og behov? Kanskje han ville fått en enklere hverdag om han kunne være mer hos mamma, og da være der uten søsken noe av tiden, slik at han fikk dekt sitt behov for foreldrekontakt? når de er tre søsken så burde det være opplagt at de ikke er identiske med tanke på behov og ønsker. Hvis denne gutten, som du beskriver som følsom, har andre behov enn sine søsken, hvorfor ikke forholde seg til det?

Det virker som om både du og far i bunn og grunn er mest opptatte av dere selv - far som vil ha "sin" andel av gutten fordi det er hans "rett" og du som lager stordrama ved å skulle flytte ut også i stedenfor å ta gutten og hans ønsker/behov på alvor.

 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Stesønnen vil flytte og stemor vil flytte.

Hvilke regler er det han har problemer med?

Får han privatliv og egentid?

Anonymkode: 2e0d3...854

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, regine skrev:

Igjen: hvorfor hører dere ikke på gutten og hans ønsker og behov? Kanskje han ville fått en enklere hverdag om han kunne være mer hos mamma, og da være der uten søsken noe av tiden, slik at han fikk dekt sitt behov for foreldrekontakt? når de er tre søsken så burde det være opplagt at de ikke er identiske med tanke på behov og ønsker. Hvis denne gutten, som du beskriver som følsom, har andre behov enn sine søsken, hvorfor ikke forholde seg til det?

Det virker som om både du og far i bunn og grunn er mest opptatte av dere selv - far som vil ha "sin" andel av gutten fordi det er hans "rett" og du som lager stordrama ved å skulle flytte ut også i stedenfor å ta gutten og hans ønsker/behov på alvor.

 

Jeg har ingen rettigheter å bestemme hvor han skal bo. Min eldste gutt bor hos far pga det er nærmere ungdomsskolen og han har alltid vært pappagutt, men han er ofte på besøk og vi treffes ofte. Han er mye med lillebroren også( som bor hos meg). 

Far og mor til denne gutten er enige at søsken skal ikke skilles, uansett hva. De har vokst opp sammen og har vært fra hverandre max 2 dager( overnattinger hos venner osv). Han overnatter aldri noen andre steder, ikke engang hos besteforeldre.

For å være ærlig så tror jeg at barna begynner å bli store ( har flyttet frem og tilbake i 7 år) og kanskje begynner å bli lei og reflekterer rundt hele ordningen på en helt annen måte.

ts

Anonymkode: 0d44b...06f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er stesønnen din frisk? Ser han sliten ut? Det kan være en fysisk grunn til at han plutselig endrer humør og takler motgang og stress dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes du bør flytte til egen bolig med ditt barn. Slik det er nå okkuperer du far og sønn sitt hjem. De bør få ha sitt hjem i fred.  Du kan jo være sammen med faren i ukene han bor alene. 

 

Du ødelegger masse for et barn ved å flytte inn i barnets hjem: dette er hans trygghet og lune fristed: så kommer det drassende inn en dame og et barn som han ikke har noe forhold til og sannsynligvis ikke liker. Du tar jo fra gutten alt han har. Klart han blir trist...langvarig trist blir han når hjemmet hans med sin far er forstyrret og invadert på den måten. 

Anonymkode: 4fb67...10e

Herregud for et drittsvar, er det mulig

Anonymkode: 83432...9d1

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...