Glad på andres vegne?

[AnonymBruker]

Det er ikke noe jeg sier ofte til folk, vanligvis gratulerer jeg eller noe sånt istedet. Ikke fordi jeg er sjalu, men fordi jeg kanskje ikke kjenner den store gledesfølelsen over at noen har kjøpt seg en leilighet.

Men når min gode venninne på mystisk vis ble gravid, selv om det ifølge leger var fysisk umulig, så ble jeg oppriktig glad på hennes vegne. Såpass glad at jeg måtte felle en tåre. Det samme når en annen venn som har slitt masse, endelig fikk seg en fast og stabil jobb og var stolt av dette. Da følte jeg ekte glede og sa det til denne vennen.

Anonymkode: 38e74...900

[AnonymBruker]

Man kan være både glad på andres vegne, samtidig som man er trist for at det ikke er en selv som f.eks har blitt gravid. Har selv flere venninner som nå er gravide, og jeg er selvsagt kjempeglad på deres vegne! Samtidig er det jo et lite stikk når en selv ikke blir gravid, men jeg kan ikke la dette overskygge gleden jeg føler for deres lykke. 

 

Anonymkode: cefad...c9e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe jeg sier ofte til folk, vanligvis gratulerer jeg eller noe sånt istedet. Ikke fordi jeg er sjalu, men fordi jeg kanskje ikke kjenner den store gledesfølelsen over at noen har kjøpt seg en leilighet.

Men når min gode venninne på mystisk vis ble gravid, selv om det ifølge leger var fysisk umulig, så ble jeg oppriktig glad på hennes vegne. Såpass glad at jeg måtte felle en tåre. Det samme når en annen venn som har slitt masse, endelig fikk seg en fast og stabil jobb og var stolt av dette. Da følte jeg ekte glede og sa det til denne vennen.

Anonymkode: 38e74...900

Dette kjenner jeg meg igjen i. At når mine alle næreste opplever noe så blir jeg genuint glad, spesielt når det er spesielle omstendigheter.

Jeg hadde en kompis som har vært arbeidsledig i over ett år, som fikk seg fast stilling. Da ble jeg glad!

Har en vennine som har slitt økonomisk som endelig fikk kjøp seg første leilighet, da ble jeg også skikkelig glad.

Jeg mener altså ikke dine aller nærmeste, men folk du omgås jevnlig for det. Er det slik at de fleste blir genuint glad på deres vegne? 

Anonymkode: a54f8...a64

[AnonymBruker]

Jeg føler kun ekte glede overfor mine nærmeste venner, men det er nå bare dem jeg sier at "nå ble jeg glad på dine vegne" til og. Sånn som da en av mine beste venninner fikk en jobb hun virkelig hadde lyst på og tatt ekstra studier for å få - da ble jeg virkelig glad på hennes vegne. Ingen sjalusi involvert. Er det f.eks noen på studiet som får bedre karakter enn meg, da sier jeg bare "gratulerer" eller "så bra". Jeg blir ikke oppriktig glad på deres vegne og skulle heller ønske det var meg  haha. Men jeg tror det bare er naturlig egentlig. Da kjæresten min fortsatt studerte, så ble jeg oppriktig glad på hans vegne når han gjorde det veldig bra. Så jeg tror egentlig bare det kommer an på personen. De jeg virkelig er glad i og som jeg føler er mine gode venner/venninner vil jeg jo også alt godt, og da blir jeg oppriktig glad på deres vegne når de får kjøpt drømmeleiligheten eller får den gode karakteren. De venninnene jeg har som er litt mer konkurransepregede og ikke blir glad på mine vegne når jeg gjør noe godt, deres lykke sliter jeg med oppriktig å føle når noe går godt for dem. Dessverre. Skulle ønske jeg var mer storsinnet

Anonymkode: 877eb...453

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler kun ekte glede overfor mine nærmeste venner, men det er nå bare dem jeg sier at "nå ble jeg glad på dine vegne" til og. Sånn som da en av mine beste venninner fikk en jobb hun virkelig hadde lyst på og tatt ekstra studier for å få - da ble jeg virkelig glad på hennes vegne. Ingen sjalusi involvert. Er det f.eks noen på studiet som får bedre karakter enn meg, da sier jeg bare "gratulerer" eller "så bra". Jeg blir ikke oppriktig glad på deres vegne og skulle heller ønske det var meg  haha. Men jeg tror det bare er naturlig egentlig. Da kjæresten min fortsatt studerte, så ble jeg oppriktig glad på hans vegne når han gjorde det veldig bra. Så jeg tror egentlig bare det kommer an på personen. De jeg virkelig er glad i og som jeg føler er mine gode venner/venninner vil jeg jo også alt godt, og da blir jeg oppriktig glad på deres vegne når de får kjøpt drømmeleiligheten eller får den gode karakteren. De venninnene jeg har som er litt mer konkurransepregede og ikke blir glad på mine vegne når jeg gjør noe godt, deres lykke sliter jeg med oppriktig å føle når noe går godt for dem. Dessverre. Skulle ønske jeg var mer storsinnet

Anonymkode: 877eb...453

Akkurat slik har jeg det også. Da er jeg kanskje ikke så rar som jeg trodde. Jeg blir glad på mine nære venners vegne, men jeg sliter når noen får noe jeg ville ha. Men det er vel kanskje normalt da.

Anonymkode: a54f8...a64

[Mari Y]

Det har hvel litt med høflighet å gjøre at man svarer at man er glad på andres vegne, men jeg tror mye sikkert avhenger av egen mestring. 

[fuglekvitter__]

Hvem blir glad for at dere, bygdatroll definerer oss mennesker som utlendinger, oss mennesker som avføring over noe du kaller  hudfarge? Hvor trangsynte går det an å bli?

Synspunktene deres er noe av det verste jeg har lest om i hele mitt liv, og det er ikke ensbetydig med å kunne gjøre hva faen du vil med og mot mennesker bare fordi du ser at noen er såkalt mørkere enn dere (hva enn det betyr - forklar gjerne). Nå skjønner heldigvis ikke folk den stygge dialekten deres uansett.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, fuglekvitter__ skrev:

Hvem blir glad for at dere, bygdatroll definerer oss mennesker som utlendinger, oss mennesker som avføring over noe du kaller  hudfarge? Hvor trangsynte går det an å bli?

Synspunktene deres er noe av det verste jeg har lest om i hele mitt liv, og det er ikke ensbetydig med å kunne gjøre hva faen du vil med og mot mennesker bare fordi du ser at noen er såkalt mørkere enn dere (hva enn det betyr - forklar gjerne). Nå skjønner heldigvis ikke folk den stygge dialekten deres uansett.

Hæ?

Anonymkode: 90219...e43

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man kan være begge deler. Jeg er oppriktig glad på andres vegne, men det kan fint stikke litt for det..

Anonymkode: 8130d...988

Dette.

Pluss at for meg varierer det veldig hvem jeg er oppriktig glad på vegnene til. F.eks vil ikke samboer gifte seg med det første, noe som er veldig sårt for meg. Da blir jeg litt sjalu på perifere venninner som stadig vekk forlover seg. Mens da bestevenninnen min ble fridd til,ble jeg  (oppriktig) utrolig glad på hennes vegne.

Anonymkode: 84cbe...a11

[Gjest Tsunade]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at det er en del som sier at de er glade på andres vegne selvom de er sjalu. Vet ikke om det stemmer, men jeg vet jo selv at jeg har sagt det fordi jeg føler at det er det riktige å gjøre.

Hvis man føler man har alt man trenger så føler man vel kanskje mindre sjalusi? Jeg vet ikke.

Anonymkode: a54f8...a64

Det er nettopp slik. Hvis du føler at du har det du trenger, så unner du andre å ha det de trenger. Men om du heller føler at du mangler det du trenger og ønsker, så er det vanskeligere å oppleve ekte glede når andre får.

Et gammelt ordtak: "Når krybben er tom, så bites hestene" - m.a.o. der det er mangel, der blir det krangel.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, fuglekvitter__ skrev:

Hvem blir glad for at dere, bygdatroll definerer oss mennesker som utlendinger, oss mennesker som avføring over noe du kaller  hudfarge? Hvor trangsynte går det an å bli?

Synspunktene deres er noe av det verste jeg har lest om i hele mitt liv, og det er ikke ensbetydig med å kunne gjøre hva faen du vil med og mot mennesker bare fordi du ser at noen er såkalt mørkere enn dere (hva enn det betyr - forklar gjerne). Nå skjønner heldigvis ikke folk den stygge dialekten deres uansett.

Takk for godt innspill. Skjønner at jeg ikke er den eneste med issues.

Anonymkode: a54f8...a64

[Jerry Lee]

2 timer siden, O.G. skrev:

Nei, det er ikke noe galt med deg, men hvis det er sånn at du vil at noen skal være glade på dine vegne når det skjer deg noe godt, så hjelper det på å være generøs overfor dine medmennesker. 

Enig. Det bør virke begge veier. 

Er sjæl i stand til å føle glede over at andre "fikser'e"...og det varmer meg når jeg opplever at andre gjør det samme tilbake.

[AnonymBruker]

Jeg blir alltid glad hvis det gjelder nære familiemedlemmer. Når det gjelder andre så kommer det litt an på.. Hvis jeg føler meg dritt selv, så blir jeg ikke glad. Har jeg det godt med meg selv, så kan jeg bli glad på deres vegne. Er det noen som virkelig fortjener det, så kan jeg bli glad på deres vegne. Men jeg blir ikke automatisk glad på noens vegne fordi det er noe positivt for dem nei. Føler ofte at jeg er slem som tenker slik, og da irettesetter jeg meg selv, fordi jeg vet hva som er rett og galt. Men følelsene mine kan jeg ikke styre.

Anonymkode: e6daf...4b8

[AnonymBruker]

Vil legge til at jeg derfor blir veldig skeptisk når andre skal utbrodere sin "glede på mine vegne", fordi jeg selv ikke føler slik automatisk, så mistenker jeg folk ofte for å være falske.

Anonymkode: e6daf...4b8

[Gjest O.G.]

På 23.11.2016 den 15.38, Mari Y skrev:

Det har hvel litt med høflighet å gjøre at man svarer at man er glad på andres vegne, men jeg tror mye sikkert avhenger av egen mestring. 

Hva tenker du på da?

[exictence]

På 23.11.2016 den 15.35, AnonymBruker skrev:

Akkurat slik har jeg det også. Da er jeg kanskje ikke så rar som jeg trodde. Jeg blir glad på mine nære venners vegne, men jeg sliter når noen får noe jeg ville ha. Men det er vel kanskje normalt da.

Anonymkode: a54f8...a64

Tror du skal la være å tenke så mye.

Bare vær glad

[Byjenta!]

Jeg blir oppriktig glad på andres vegne ja.