Dere med angst.

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere hatt angst? 

Opplever dere angsten hver dag? 

Har dere klart å fullføre en utdannelse? 

Jobber dere? Hvis ja, med hva? Takler dere jobben bra?

Anonymkode: 5fc88...29a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt angst i kanskje ti år mot edderkopper. Noen ganger er det ille, som at jeg ikke tør å lese om angst på nettet (fordi mange nettsider bruker edderkopp som eksempel når det kommer til fobier..). 

Jeg takler det greit, men har kommet i flere situasjoner med edderkopp hvor det svartner for meg og jeg kjenner nummenhet. 

Jeg har klart å fullføre utdanning. Jobber i blomsterbutikk og har selvfølgelig sett det ene og det andre av eksotiske edderkopper som har gjemt seg i orkideer. Så klikker ikke like mye nå som før..får kun lette rykninger (som ser ganske morsomt ut) 

Så det går veldig opp og ned.  

Anonymkode: 361ba...de9

[dillyduzit]

Sosial angst, slitt med det i ca 10 år. 

Enkelte dager er enklere enn andre, andre dager vil jeg ikke bevege meg ut døren. Det kan være alt fra å ringe en person, eller å ha en bil bak meg mens jeg kjører. På de verste dagene føler jeg meg som er null, hvor jeg ikke er verdt noen ting, og ønsker derfor heller ikke å "utsette" andre for meg, dvs, ligge bak meg, eller i det hele tatt få bryet av å møte på meg - som jeg ser selv er ganske så idiotisk, men tankegangen spinner fullstendig, og tenker kun det verste. 

På de gode dagene er det som alle andre, jeg er noe mer forsiktig, men ingen ville ha kunne ha sett at jeg sliter med sosial angst. 

Jeg fikk fullført studiene, og det å jobbe i butikk har gjort meg "bedre"- dvs, jeg takler situasjoner bedre, det å ta telefonen eller slå av en småprat, eller komme med en frase til de på butikken. Jobben taklet jeg faktisk veldig bra, og helt ærlig var det som natt og dag. Hjemme som privatperson ville jeg ha vært veldig forsiktig og ikke "gjøre meg til syne" mens på jobben ville jeg vært akkurat som vanlige mennesker, enkelt å prate. 

[AnonymBruker]

Har hatt mild angst siden jeg var 20. Den dabbet gradvis av innen jeg var 25. Dette var sosial/generell angst.
Da jeg var 27 gikk jeg igjennom en traumatisk opplevelse og siden da har jeg slitt litt med panikk-angst. Er 29 år nå, men tror jeg skal overkomme dette også bare jeg får litt tid på meg.

Gikk helt greit å fullføre utdannelsen. Men jeg var jo ikke den mest sosiale i klassen. Jeg har også fulltids jobb nå innenfor det jeg har utdannet meg til og synes det går ganske greit. Det er viktig for meg å overmanne angsten, og når jeg klarer å jobbe så gir det meg motivasjon og selvtillitt. Selv om noen dager er vanskelige, så kjører jeg på allikevel. Da det var på sitt værste i fjor måtte jeg sykemelde meg 1mnd, men siden da har det gått bra. Det er nok fritida mi som angsten går værst utover. Jeg er ofte sliten (fordi jeg går og er anspent så mye hele tida), og da er det ikke så lett å prøve å bevare sosiale relasjoner.
Kjæresten min har synes det har vært vanskelig å forstå panikk-angsten min, og sånn sett har det ikke vært lett å ha et forhold.
Men jeg utfordrer meg hele tida og det er den eneste måten jeg kan bli bedre på.

Anonymkode: 8fd1e...236

[Strawberry Fields]

Jeg har hatt angst siden begynnelsen av tenårene (er nå 24).

Det er noe jeg kjenner på hver dag, ja. Det er ikke alltid det ender i fullt panikkanfall, men det murrer alltid i bakhodet, stresser meg ut og får meg til å tvile på meg selv og alt jeg gjør. Spesielt angst relatert til skoleoppgaver, samt fremtiden. 

Jeg fullfører en bachelor-grad til sommeren. Angsten har selvsagt gjort det vanskelig på noen områder, feks. presentasjoner foran klassen. Det er jeg så nervøs for, at det ofte har ført til selvskading og suicidale tanker bare å vite at en gruppe mennesker skal se og høre på meg og et prosjekt jeg har satt sammen. Angsten gjør også at jeg stresser hele tiden og er konstant redd for å mislykkes, så jeg jobber konstant. Jeg har vært ferdig med oppgavene som skal leveres dette semesteret (i desember og januar), i flere uker alt. Det er angsten som driver meg til å bli ferdig så fort som mulig.

Da jeg jobbet deltid, var det flere ganger jeg var bak på lageret og gråt, eller samlet meg så jeg ikke hadde totalt sammenbrudd (jobbet i butikk). Men jeg klarte alltid kontrollere det ute i selve butikken. Tror ingen av kollegene mine kunne gjettet at jeg slet med angst og depresjon.

[tweet]

Hatt angst siden jeg var 14 år, nå er jeg 22. Har ikke greid å fullføre skole pga sosial angst og angst for å bli kvalm og spy. Å ta buss har vært og er fortsatt helt forferdelig, men det går litt bedre nå så lenge samboer er med. Nå jobber jeg og har sjeldent opplevd angst på jobb heldigvis  

Nå er den sosiale angsten ganske liten, men jeg kan plutselig få angstanfall og tror jeg har hjerteinfarkt helt ut av ingenting  Trenger ikke være noe som trigger det. 

[Cata]

Ja, jeg har hatt det mer eller mindre hele livet. Som barn hadde jeg sosial angst og måtte rett og slett trene meg selv til enkle ting som f.eks. å gå i butikken eller ta buss alene og jeg var faktisk et godt stykke opp i tenårene før jeg taklet det der med kollektivtransport. Tror rett og slett jeg bedrev kognitiv terapi overfor meg selv før uttrykket var allment kjent  . 

I voksen alder (jeg er passert 50) så har jeg fremdeles angstperioder. De trigges gjerne av en spesiell ting og overtar hodet mitt totalt slik at jeg lever i en angstboble i perioder. Alt overskygges av angsten i de periodene. Min beste strategi er i slike tilfeller å skjerme meg mest mulig fra det som trigger angsten og ellers leve etter "fake it till you make it". Dvs. jeg rasjonaliserer med meg selv og prøver å forklare meg selv at jeg overdriver, samt at jeg ellers prøver å leve som vanlig og ikke la angsten vises i hverdagen. Det er fysisk slitsomt siden kroppen er konstant i helspenn, men jeg vet av erfaring det vil komme bedre perioder etterhvert. 

For å svare på de konkrete spørsmålene til TS: 

• Jeg har hatt det siden jeg var ca. 2 år etter det jeg er blitt fortalt. (Ja, det var bekreftet av psykolog da jeg var 2-3 år gammel så det er ikke egendiagnose). 
• Nei, jeg opplever ikke angst hver dag. I de periodene den plager meg er den der hver dag - og gjerne om natta også, men i gode perioder merker jeg ingenting til den. 
• Ja, jeg har fullført utdannelse. Det var rimelig problemfritt bortsett fra presentasjoner i plenum. Jernteppet kunne falle temmelig hardt ned i slike situasjoner. Men det skjer for mange selv om de ikke er plaget med angst også, så jeg vil ikke automatisk skylde på angsten for akkurat den saken. (Den skrekken har jeg trent vekk slik at jeg nå elsker  å holde presentasjoner. Jeg er rimelig stolt av meg selv på det punktet.) 
• Jeg jobber som ingeniør. Og, ja, jeg mener selv jeg takler jobben bra. Jeg er kanskje ikke den beste dommeren selv i så måte, men får flere gode tilbakemeldinger enn dårlige for å si det slik og det tyder på at det ikke kan være alt for galt.

 

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere hatt angst?

- Ca. 16 år.

Opplever dere angsten hver dag? 

- Kan ikke utføre det som er vanlige hverdagsaktiviteter uten i beste fall sterkt ubehag. Ta en telefon, gå tur langs veien, handle på butikken, svare på en sms, osv. Går greit hvis jeg unngår slike ting, men da blir jeg jo gjerne sittende passiv med tankene på dårlige opplevelser fra tidligere, vanskelig å si hva som er best.

Har dere klart å fullføre en utdannelse? 

- Nei, ikke klart å fullføre VGS engang.

Jobber dere? Hvis ja, med hva? Takler dere jobben bra?

- Har funnet en jobb hvor jeg stort sett holder på alene, og det går forholdsvis greit, men har store problemer med å ta opp ting med arbeidsgivere så har lett for å la meg utnytte. Får jeg ikke nok lønn, tenker jeg at jeg sikkert får det jeg fortjener... Blir det mye overtid og lite fri tenker jeg jaja, er jo ikke som om jeg har noe liv uansett. Osv..

Anonymkode: 89d36...dcd

[Poserose]

Hvor lenge har dere hatt angst? 

Har hatt angst i 3-4 år, men helt til de siste månedene har det ikke vært veldig ille. Nå er det panikkanfall ofte.. 

Opplever dere angsten hver dag? 

Ja, til en viss grad. Noen dager er mye verre enn andre, men jeg er alltid sliten og litt redd. 

Har dere klart å fullføre en utdannelse? 

Har vært et slit, men jeg går siste året på en bachelor nå. Virker som at jeg skal klare å fullføre. 

Jobber dere? Hvis ja, med hva? Takler dere jobben bra?

Har hatt deltidsjobber og sommerjobber. Deltidsjobb ble for slitsomt samtidig med studiet, men ellers gikk det fint. 

[AnonymBruker]

Den tidligste situasjonen der jeg hadde det jeg i ettertid vet er symptomer på angst skjedde i andre klasse, men slike situasjoner var ikke vanlige. Det var først da jeg kom i puberteten det begynte å prege livet mitt og relasjoner til andre. 

Angsten går i perioder, så noen ganger er den der hele tiden og andre ganger kan jeg gå flere dager uten å merke den. Hvis jeg er mentalt sliten kan den lett komme overraskende, noe som er ganske forstyrrende. Vanligvis har jeg kontroll over angsten, og klarer å bruke div teknikker for å overkomme den.

Jeg fullførte vgs med gode karakterer. Etter det har jeg et mislykket studium.

Jeg jobber 50% i barnehage, en jobb jeg elsker og mestrer. Siden jeg begynte har jeg blitt bedre i de andre psykiske problemene mine. Det hjelper ikke mye på angsten, siden jeg ofte blir mentalt sliten, men det blir nok bedre når jeg blir mer vant til arbeidsbelastningen. Det er ikke lenge siden prosenten ble økt.

Anonymkode: ff028...ec0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har dere hatt angst?

- Ca. 16 år.

Opplever dere angsten hver dag? 

- Kan ikke utføre det som er vanlige hverdagsaktiviteter uten i beste fall sterkt ubehag. Ta en telefon, gå tur langs veien, handle på butikken, svare på en sms, osv. Går greit hvis jeg unngår slike ting, men da blir jeg jo gjerne sittende passiv med tankene på dårlige opplevelser fra tidligere, vanskelig å si hva som er best.

Har dere klart å fullføre en utdannelse? 

- Nei, ikke klart å fullføre VGS engang.

Jobber dere? Hvis ja, med hva? Takler dere jobben bra?

- Har funnet en jobb hvor jeg stort sett holder på alene, og det går forholdsvis greit, men har store problemer med å ta opp ting med arbeidsgivere så har lett for å la meg utnytte. Får jeg ikke nok lønn, tenker jeg at jeg sikkert får det jeg fortjener... Blir det mye overtid og lite fri tenker jeg jaja, er jo ikke som om jeg har noe liv uansett. Osv..

Anonymkode: 89d36...dcd

Kan jeg spørre hva du jobber med? Sliter med sterk angst og flere andre helseproblemer, så jeg har ikke klart å fullføre videregående. Fint med tips om jobber som man greier å takle med angst, og som ikke krever høyere utdannelse. Du behøver ikke å svare hvis du føler at det vil "oute" deg.  

Anonymkode: 05053...913

[Gjest The damned]

Hvor lenge har dere hatt angst? 

Jeg er usikker på eksakt når det begynte, men i samarbeid med psykolog så jeg vel kommet frem til at det begynte ganske tidlig på barneskolen. Før det var jeg sjenert og forsiktig, men det utviklet seg til sosial angst.

 

Opplever dere angsten hver dag? 

Ja,det gjør jeg. I større eller mindre grad. Noen situasjoner takler jeg helt fint og har ikke noen voldsomme problemer med å være i situasjoner der jeg er rundt folk. For eksempel går det helt fint å ta bussen,gå på kjøpesenteret osv. Jeg kan kjenne på angsten da også,men den er håndterbar. Der jeg virkelig sliter er sånne situasjoner der en skal bli kjent med andre,snakke foran en gruppe,si ifra om noe og generelt det å snakke om meg selv og ha en mening om ting.

Andre tror jeg ikke legger merke til det egentlig. Tror de bare ser en stille person eller eventuelt at jeg ser sur ut. Blir veldig stram i maska når jeg er stressa og nervøs.

 

Har dere klart å fullføre en utdannelse? 

Jeg har fullført videregående,og har ett par påbegynte bachelorgrader. Nå er jeg i gang med ny bachelorgrad,og takler det veldig mye bedre enn jeg har gjort før.

 

Jobber dere? Hvis ja, med hva? Takler dere jobben bra?

Akkurat nå jobber jeg ikke. Jobbet før og taklet de ganske ulikt. Sist hadde jeg en servicejobb med masse kunder og stress,og det taklet jeg ikke spesielt godt.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt panikkanfall av og på hele livet, men fikk sykelig angst for 5 år siden. Mine diagnoser er generell angst, panikkangst, helseangst og ptsd. Det er panikkangsten som er mest fremtredene. Jeg bestod ikke vgs, men det var også fordi jeg var veldig umoden. Jeg tar nå opp alle fagene og møter hver dag. Ligger godt an og skal starte ingeniørstudier til høsten. Når jeg startet på skolen kunne jeg ha opptil 17 panikkanfall om dagen (ja jeg telte), men jeg klarte å sitte stille og lukke øynene hver gang uten å løpe. Ingen har oppdaget angsten min. Sakte men sikkert ble det mindre, og nå har jeg kanskje bare 1-2 om dagen. Det går greit å være på skolen med angst, så lenge man ikke tar den så alvorlig og vet at det ikke er farlig. Jeg går samtidig i terapi, og det hjelper veldig. 

Anonymkode: a586f...193

[Duckie]

Hvor lenge har dere hatt angst? 

Sannsynligvis hele livet. Generalisert angstlidelse og depresjon.

Opplever dere angsten hver dag? 

Ja, men i varierende grad.

Har dere klart å fullføre en utdannelse? 

Holder på med høyere utdannelse nå, så langt går det bra (men tøft).

Jobber dere? Hvis ja, med hva? Takler dere jobben bra?

Har jobbet tidligere, det ble for mye med deltidsjobb ved siden av fulltid med skole, jobber i sommerferien. Sammen med behandling har sannsynligvis jobb reddet livet mitt, det å få mestringsfølelse, komme seg ut, og få tankene over på normale ting har gjort tilværelsen min veldig mye bedre. Jeg trodde ikke jeg skulle få denne effekten. Jeg ønsker ikke å si hva jeg jobber/utdanner meg innen, men det er et felt jeg er svært interessert i, og det tror jeg nok hjelper en del. Det gir en ekstra motivasjon til å komme meg opp om morgenen, utover det at jeg føler jeg bidrar til samfunnet og at jeg faktisk kan være nyttig i enkelte sammenhenger.

[AnonymBruker]

Har nok hatt angst siden barndommen (overgrep), men det angrep meg ikke ordentlig før i fjor. Har PTSD, som for min del også medfører panikkangst og sosial angst. 

Jeg har angst mer eller mindre daglig. 

Jeg har fullført VGS og fullfører forhåpentligvis en Bachelorgrad til våren. Jeg har måttet få mye tilpasset, og ting har vært veldig tøft med tanke på hvor mye en er forpliktet til samtidig som man har de begrensninger en har.

Jobber deltid ved siden av studiene. Har til tider vært vanskelig å følge opp også her, men har god erfaring med å la sjefen være klar over situasjonen slik at han vet hvorfor. 

Anonymkode: 63458...a19