AnonymBruker Skrevet 20. november 2016 #1 Del Skrevet 20. november 2016 Ekstrem pessimisme. Der jeg eller vi ser solen, ser disse personene natten, der jeg/vi ser humor og glede så ser de sorg, vold, og mord. Der jeg/vi ser glede og latter så ser igjen personene i mot og ser bare dødsrelaterte ting, blod, heavy metall musikk, triste farger som svart hvitt og grått er det eneste det går i. Hvis jeg syntes maten er god, så er det definitivt en feil med maten - jeg forsøker å lete etter feilene men finner ikke noe dårlig med det heller. Jeg blir trist av å være med personene, og det er litt skremmende. Det er nesten som om at dette er en slags livsstil for disse menneskene. Der jeg er en stolt okse, så ser de en okse som har tapt. Ting er så annerledes og jeg kan jo ikke bli så pessimistisk og negativ. Jeg orker rett og slett ikke. Anonymkode: d36ff...dff Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. november 2016 #2 Del Skrevet 20. november 2016 Så vær deg selv. Anonymkode: 0c4e3...426 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. november 2016 #3 Del Skrevet 20. november 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Så vær deg selv. Anonymkode: 0c4e3...426 Selvklart. Anonymkode: d36ff...dff Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. november 2016 #4 Del Skrevet 20. november 2016 Nja, ikke helt som du beskriver, men jeg kjenner mennesker som har så dårlig selvtillit at de rakker ned på alle de ser. Selv de mest fantastiske menneskene får passet sitt påskrevet. Er man for blid er man falsk, er man "nøytral" er man en bitch, er man for pen er det sikkert ikke ekte skjønnhet, er noen mindre pene kommenteres dette også: "nei fy, hvordan kan man se sånn ut". Ellers kjenner jeg en del realister, meg selv inkludert. Ekte optimister kan nok synes det er kjedelig, men jeg synes det er irriterende med mennesker som er overoptimistiske og mister litt kontakt med jorden. Men at negative mennesker kan oppleves som litt toksiske for oss andre - ja, absolutt. Det er ikke sunt å omgås pessimister med mindre man er veldig pessimistisk selv. Da kan man i det minste være negative sammen. Anonymkode: 48a78...c10 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. november 2016 #5 Del Skrevet 20. november 2016 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Ekstrem pessimisme. Der jeg eller vi ser solen, ser disse personene natten, der jeg/vi ser humor og glede så ser de sorg, vold, og mord. Der jeg/vi ser glede og latter så ser igjen personene i mot og ser bare dødsrelaterte ting, blod, heavy metall musikk, triste farger som svart hvitt og grått er det eneste det går i. Hvis jeg syntes maten er god, så er det definitivt en feil med maten - jeg forsøker å lete etter feilene men finner ikke noe dårlig med det heller. Jeg blir trist av å være med personene, og det er litt skremmende. Det er nesten som om at dette er en slags livsstil for disse menneskene. Der jeg er en stolt okse, så ser de en okse som har tapt. Ting er så annerledes og jeg kan jo ikke bli så pessimistisk og negativ. Jeg orker rett og slett ikke. Anonymkode: d36ff...dff Er det tenåringer du snakker om? Dersom ingen anerkjenner problemene deres, så vil de ligge og murre som pessimisme. Anonymkode: 79c73...8d2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. november 2016 #6 Del Skrevet 20. november 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Er det tenåringer du snakker om? Dersom ingen anerkjenner problemene deres, så vil de ligge og murre som pessimisme. Anonymkode: 79c73...8d2 Nei, ikke bare tenåringer. Er det typisk tenåringer å være ekstremt pessimistiske? La oss si noen egentlig har alt, men fortsatt surmuler og er ekstremt pessimist. Og i tillegg til det så er synspunktene herfra og derfra så forskjellige. På alt egentlig, og det er greit å se forskjellig på livet og sånt men det gjelder alt. Musikk, venner og definisjonen av hva venner er og gjør, utdannelse (hva som er viktig og ikke), politisk ståsted, hva som gjør en trist og ikke (det han/hun blir trist av gjør ikke meg så trist), det som gjør han/henne glad gjør ikke meg så glad. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan folk skal være og leve - men så og si alt som er av forskjeller på mennesker er forskjellig på oss. Da kommer det en haug med misforståelser, fordi at han/hun tror basert på sitt syn på livet og sitt eget liv at situasjon X er tilfellet når det ikke er tilfellet. Det hele oppleves som en person som er ekstremt lei, deprimert og veldig mørk. Det minner meg litt om noe sånt. Jeg er ikke fasitsvaret på hvordan mennesker skal være, men det er jammen meg ikke denne personen heller. Anonymkode: d36ff...dff Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå