Føler meg mislykket

[AnonymBruker]

Jeg er snart 40år, har to barn, en grei jobb og eier bolig.. MEN, føler meg så mislykket ifht alle andre. Jeg har alltid ønsket meg stor familie. Nå ser det ut til at det blir med to barn. Synes "alle" jeg sammenlikner meg med har tre, fire barn. De har solide ektemenn med gode stillinger og solid økonomi. Jeg har en mann uten de store ambisjonene, og som hverken ønsker seg stort hus, bedre stilling eller jobber mot en høyere livsstandard. Føler jeg stagnerer sammen med denne mannen. Jeg har ikke høyere utdanning, men har jobbet meg opp og har idag en grei stilling. Føler meg alikevel dårligere enn andre som har fullført høyere utdanning og som dermed sitter bedre i det idag. 

Vet jeg ikke er dårlig stilt. Men, i mitt nærmiljø er jeg det om jeg samenligninger meg med andre på min alder. Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Lufte tanker.

TS

Anonymkode: 0485f...c2c

[AnonymBruker]

Hva med skolenenken da ts? Jeg er 6 år yngre enn deg, i gang med bachelor.

Anonymkode: 72773...69c

[AnonymBruker]

Anonymkode: 159d5...865

[AnonymBruker]

Har ikke økonomi til å starte på høyere utdanning. Må arbeide 100%, om ikke hadde det vært en fristende ide. Problemet mitt er vel at jeg føler jeg ikke har kommet dit jeg burde på snart 40år. Alt begynner bli for sent. Flere barn, høy utdanning, bedre partner osv.. Kunne ønske jeg var mer målbevisst da jeg var yngre. Men hvem visste vel hvor fort livet gikk. 

TS

Anonymkode: 0485f...c2c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke økonomi til å starte på høyere utdanning. Må arbeide 100%, om ikke hadde det vært en fristende ide. Problemet mitt er vel at jeg føler jeg ikke har kommet dit jeg burde på snart 40år. Alt begynner bli for sent. Flere barn, høy utdanning, bedre partner osv.. Kunne ønske jeg var mer målbevisst da jeg var yngre. Men hvem visste vel hvor fort livet gikk. 

TS

Anonymkode: 0485f...c2c

Og hvor burde ha kommet på snart 40 år? 

Hvem har satt opp listen over hvor man bør ha kommet når man blir 30,40,50 eller 60 år?

Hva er det du tror at du ville hatt dersom dere hadde fått 4 barn istedet for 2? Hva vil det kreve av dere som foreldre dersom dere plutselig hadde sittet med en nyfødt i huset i morgen? 

Du drømmer om å ha en bedre partner. Er det ambisjoner, stort hus, bedre stilling og høyere livsstandard som han ikke deler med deg. Har du tenkt på om han føler han ikke har noen verdi når han ikke er ambisiøs nok eller tjener nok? Noen må tjene mer penger dersom man skal ha et enda større hus og en enda høyere livsstandard, - og du legger det på ham.

Hva er galt med å ha 2 barn selv om naboen bærer rundt på bleiepakker 8 år lenger enn dere gjorde? 

Hva er galt med å ha en mann som har en fast og stabil inntekt? En mann som ikke jobber sene kvelder hver eneste dag, en pappa som kan ta ungene med på trening eller skøyter en torsdag når naboen sitter med årsoppgjør eller leser sakspapirer for saker som skal styrebehandles på fredagskvelden?

Er det deg selv du er misfornøyd med eller er det så enkelt som at du bare ser glansbildene hos "alle" naboene og ikke ser virkeligheten innenfor deres 4 vegger?

Hvilken ekstra lykke gir 80 kvm større stue? Eller er det den påtatte "statusen" du tror nabokjerringene da ville gi deg du ønsker?

Hva ser du når du planter begge hender solid ned i jord?

Anonymkode: bdb23...c8c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke økonomi til å starte på høyere utdanning. Må arbeide 100%, om ikke hadde det vært en fristende ide. Problemet mitt er vel at jeg føler jeg ikke har kommet dit jeg burde på snart 40år. Alt begynner bli for sent. Flere barn, høy utdanning, bedre partner osv.. Kunne ønske jeg var mer målbevisst da jeg var yngre. Men hvem visste vel hvor fort livet gikk. 

TS

Anonymkode: 0485f...c2c

Tenk om mannen din tenkte det om deg. Trist. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Slutt å sammenligne deg med de du sammenligner deg med, vær glad for det du har. Deg, To barn og en mann. Det er en fin familie det. Dere har hus, hvorfor trakte etter større, finere, bedre. Det er et hjem, deres hjem.

Tenk deg godt om, er du glad i mannen din og barna deres? Lær deg å sette pris på de nære ting. Se mannen din dypt inn i øynene og fortell ham at han ikke er bra nok for deg. Eller gi han den beste klemmen du noensinne har gitt ham. Se på barna dine og vær stolt av at du er mor til disse to. Er mange som villet misunne deg.

Sist men ikke minst: har du virkelig et så sterkt behov for flere barn, prat med han om det etter du har gitt han den klemmen. Vil han ikke, så sett heller pris på det faktum at du kan vie mer av din tid til de to du allerede har.

Anonymkode: f2ce3...63d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er snart 40år, har to barn, en grei jobb og eier bolig.. MEN, føler meg så mislykket ifht alle andre. Jeg har alltid ønsket meg stor familie. Nå ser det ut til at det blir med to barn. Synes "alle" jeg sammenlikner meg med har tre, fire barn. De har solide ektemenn med gode stillinger og solid økonomi. Jeg har en mann uten de store ambisjonene, og som hverken ønsker seg stort hus, bedre stilling eller jobber mot en høyere livsstandard. Føler jeg stagnerer sammen med denne mannen. Jeg har ikke høyere utdanning, men har jobbet meg opp og har idag en grei stilling. Føler meg alikevel dårligere enn andre som har fullført høyere utdanning og som dermed sitter bedre i det idag. 

Vet jeg ikke er dårlig stilt. Men, i mitt nærmiljø er jeg det om jeg samenligninger meg med andre på min alder. Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Lufte tanker.

TS

Anonymkode: 0485f...c2c

Beklager på forhånd om jeg er vel direkte nå, men hvor shallow går det an å være? Tenk deg om og ta deg sammen kvinne.

ps: sier dette i beste mening..

Anonymkode: b292a...d32

[AnonymBruker]

Du sammenligner deg med andre som har mer, hva skal jeg si?

40 år, et barn som bor hos faren daglig, måtte flytte hjem pga omsendigheter. Er høyere utannet men tar en ny grad...Menn vil stort sett bare ha meg for en ting..

Jeg følte meg mislykket, og mange mener jeg er det-men livet har lært meg å være glad for det jeg har. Vet at erfaring at materielle goder ikke er kriterier for lykke, den tiden jeg har igjen vil jeg bruke til å se muligheter og være positiv. Er glad for at jeg lever, har god helse, intigritet og tross alt et barn.

Du må endre fokus,livet kan snu fort for mer alvorlige tilstander enn god økonomi, utdannelse og flere barn...

Anonymkode: 722b6...d3b

[AnonymBruker]

Har mannen din også lyst på flere barn da, hvis det skulle vært ok økonomisk sett?

 

Sett deg i så fall på skolebenken igjen. Jeg er nå 30 år, har en yrkesrettet bachelorgrad, men i dagens arbeidsmarked er ikke dette nok for å få seg en fast jobb. 

 

Jeg kommer derfor til å søke på ulike skoler fra høsten av igjen, om det så skal være at jeg må ta VG2 (fra en annen studieretning enn hva jeg har fra før av) med alle disse "småtassene" av noen ungdommer rundt meg, så so be it. Jeg kan ikke ha livet mitt på vent i flere år enn hva det allerede har vært. Så er man selv ansvarlig for å gjøre ting hvis man vil at livet skal endre seg til det bedre i nevneverdig grad. Ingen andre kommer til å gjøre det for en. 

 

Lykke til.

Anonymkode: aa21f...3f7

[AnonymBruker]

Vet du, jeg synes du høres bortskjemt og materialistisk ut. Greit nok at du skulle ønske du hadde en mer givende jobb, noe du forsåvidt kan gjøre noe med, men det andre bærer bare preg av det samfunnet vi lever i nå. At fokuset på vellykkethet skal føre til at man blir deppa og føler seg mislykket er veldig trist. For meg som er i en direkte vanskelig livssituasjon så føles det der som luksusproblemer. Ikke at det ikke er lov å føle at ting er kjipt fordi det alltid er noen som har det kjipere, men jeg kan ikke se hvordan en med din livssituasjon har noe annet enn kanskje kjedsomhet som oppriktig problem. 

Kjedsomhet er faktisk lett å gjøre noe med. Du trenger ikke være stuck i egen situasjon for alltid. Du kan gjøre noe med den. Kanskje du kan ta et nettstudium som vil gi deg flere muligheter karrieremessig?  

Og du, livet blir virkelig ikke bedre av å få flere barn. Da blir alle punktene på lista di minus antall barn enda mer vanskelig å få til. Fokuser heller på hvordan du kan selvrealisere deg selv. 

Anonymkode: da09f...82d

[AnonymBruker]

TS, du vet at du kan ta utdannelse ved siden av full jobb? 

Vet ikke helt hva jeg skal si til deg. Annet enn at livet ditt neppe blir bedre av å gå fra mannen. Husk at de med karrierene ofte blir veldig alene om alt hjemme. 

Anonymkode: b4f58...5c7

[AnonymBruker]

Takk for mange reflekterte svar. Skjønner at hovedinnlegget kan virke noe "materialistisk" og overfladisk. Men, er vanskelig få det totale bildet i et lite innlegg her på KG.

Jeg sammenlikner meg med andre på min egen alder, tror det er naturlig? Setter veldig pris på det jeg har, ikke minst mine barn, er vel noe av grunnen til at jeg ønsker fler. Har gode og jordnære grunnverdier. Er vel der jeg og min mann er mest forskjellig. Han dyrker fritidsaktiviter uten familien, noe jeg ikke skjønner. Han jobber ikke for at FAMILIEN skal få høyere livsstandard, men er veldig selvsentrert, og vi har ulike verdier. Derfor er jeg misunnelig på de rundt meg som har ektemenn som står på for barn og familie for å få et godt liv. Føler meg alene om det ansvaret her. 

Så de som valgte riktig partner i tyve, tredve årene er nå kommet veldig mye lengre enn hva min familie har. Fordi de jobbet mot samme mål. Hjem og familie.

TS

Anonymkode: 0485f...c2c

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange reflekterte svar. Skjønner at hovedinnlegget kan virke noe "materialistisk" og overfladisk. Men, er vanskelig få det totale bildet i et lite innlegg her på KG.

Jeg sammenlikner meg med andre på min egen alder, tror det er naturlig? Setter veldig pris på det jeg har, ikke minst mine barn, er vel noe av grunnen til at jeg ønsker fler. Har gode og jordnære grunnverdier. Er vel der jeg og min mann er mest forskjellig. Han dyrker fritidsaktiviter uten familien, noe jeg ikke skjønner. Han jobber ikke for at FAMILIEN skal få høyere livsstandard, men er veldig selvsentrert, og vi har ulike verdier. Derfor er jeg misunnelig på de rundt meg som har ektemenn som står på for barn og familie for å få et godt liv. Føler meg alene om det ansvaret her. 

Så de som valgte riktig partner i tyve, tredve årene er nå kommet veldig mye lengre enn hva min familie har. Fordi de jobbet mot samme mål. Hjem og familie.

TS

Anonymkode: 0485f...c2c

Det koker ned til "skaffe penger til kone og barn, større hus og finere interiør, sosial status i vennekretsen", ikke sant?

Hvilke grunnverdier er det du har som du definerer som jordnære? 

Evnen til å tillate sin partner å ha "frirom" hvor han/hun kan dyrke sine interesser når de ikke sammenfaller med ektefelles er den mentale tryggheten i å forstå og gledes ved at han/hun ikke har all identitet knyttet til ektefelle og barn. Er det vanskelig å akseptere at han henter krefter i å ha et frirom uten kone og barn?

Hva mener du når du sier at han er "veldig selvsentrert"? 

I den siste skjorten er det ikke lommer. Man kan ikke ta med seg hverken penger eller hus. 

Har dere problemer med å betale regninger, eller er det bare slik at du drømmer drømmen om det som kunne vært dersom du hadde hatt en mann som dro inn mye mer penger som han investerte i større hus og flere designartikler?

Hva er det overordnede målet du snakker om når du gjentar det med ha kommet mye lenger? Kommet mye lenger mot hva da? 

Anonymkode: bdb23...c8c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange reflekterte svar. Skjønner at hovedinnlegget kan virke noe "materialistisk" og overfladisk. Men, er vanskelig få det totale bildet i et lite innlegg her på KG.

Jeg sammenlikner meg med andre på min egen alder, tror det er naturlig? Setter veldig pris på det jeg har, ikke minst mine barn, er vel noe av grunnen til at jeg ønsker fler. Har gode og jordnære grunnverdier. Er vel der jeg og min mann er mest forskjellig. Han dyrker fritidsaktiviter uten familien, noe jeg ikke skjønner. Han jobber ikke for at FAMILIEN skal få høyere livsstandard, men er veldig selvsentrert, og vi har ulike verdier. Derfor er jeg misunnelig på de rundt meg som har ektemenn som står på for barn og familie for å få et godt liv. Føler meg alene om det ansvaret her. 

Så de som valgte riktig partner i tyve, tredve årene er nå kommet veldig mye lengre enn hva min familie har. Fordi de jobbet mot samme mål. Hjem og familie.

TS

Anonymkode: 0485f...c2c

Hva med å bytte mann? 

jeg synes du har helt feil fokus, mennesker må få ta egne valg, fritidsinteresser er bra og ha.

Anonymkode: 722b6...d3b

[AnonymBruker]

Hva med å sammenligne deg med uføre alenemødre med tre forskjellige barnefedre? 

 

Hvor grunn kan man bli....

Anonymkode: 6f16b...772

[Inwe]

Du må huske at de fleste "pynter" på sannheten offentlig. Ikke i den forstand at de lyver, men at de forteller om det positive fremfor det negative. 

Kan hende de som har fire barn og en mann som jobber for høyere familiestandar dag ut og dag inn sitter alene til langt på natt med barna da far i huset jobber lange vakter for pengene. Utad har de et stort hus, en fin hage og alt virker perfekt, men på hjemmebane tenker de at de gjerne skulle bli kvitt 100m2 for å se mannen sin litt mer.

[tånegla]

HerreJesus for noen problemer man kan konstruere opp. 

Ta deg sammen jente og lær deg å se det gode i livet. Tror du at naboene og vennene dine har det så mye bedre enn deg bak husets fire vegger? 

Jeg forstår at du syntes livet ditt har stagnert, men burde ikke drivkraften være andre ting enn naboer/venner som tilsynelatende har kommet lengre enn deg. Finn din egen vei.

[Gjest O.G.]

Slutt å omgåes folk som skryter kanskje...

[Fru Lotus]

Slutt å sammenligne deg med andre! Gi litt mer faen. 

[AnonymBruker]

Jeg føler litt som deg, TS. Saken er at svært mange på vår alder (ca 40) er fri i økonomisk forstand. Våre venner drar gjerne 3 uker til USA på sommeren. De kjøper hytte på Sjusjøen eller leilighet i Italia.

Klart man sammenlikner seg med andre,  og like barn leker nok best. Jeg har heller ikke lang utdanning. Men jeg begynte å jobbe da jeg var 13, og har alltid hatt ambisjoner. Har idag en relativt godt betalt stilling og har alltid bidratt mest til familieøkonomien. Tjener ca 100.000 mer enn han. Han har vel ca 380.000 i året. Og han er 13 år eldre enn meg. 

Min mann er også uten ambisjoner. Han har brukt penger på biler og annet rart som ikke er lure investeringer. Før vår tid altså. Nå eier vi bolig og hytte, har det helt greit. Men ser jo at de fleste av mine venninner tjener mindre enn meg, men har langt høyere levestandard pga at mannen tjener godt.

Bortsett fra det så har jeg respekt for den mannen jeg har. Han er snill og har et godt menneskesyn. Det betyr mest. 

Anonymkode: 90877...865