Flytte eller bli?

[AnonymBruker]

Vi bor på et veldig lite sted, og har begynt å snakke om å flytte. Jeg er byjente og savner naboer, tilbudet som er i byen etc. Her er det ingen barn rundt oss, ungene må kjøres overalt og det er helt "dødt". Mistrivselen gjør at jeg føler meg veldig nedfor, gråter mye, mangler energi og er mer sur og grinete enn nødvendig ovenfor ungene. Jeg tenker på dette konstant, og blir i dårlig humør av å være hjemme fordi jeg mistrives sånn med stedet. Jeg vil ikke gå inn på årsaken til at vi bor her (av fare for å bli gjenkjent), men det er forsåvidt gode grunner, men jeg klarer ikke tanken på å bo her resten av livet. Vi har nå muligheten til å få jobb og hus i et mer sentralt strøk hvor både vi og ungene har mange kjente, og for meg føles det helt riktig, også fordi jeg tror det blir bedre for oss som familie. Foreldrene til mannen bor ikke så langt fra oss nå, og ble veldig sinte da vi sa at vi vurderer å flytte. De forstår ikke at vi ikke kan være fornøyde med det vi har, og mener vi svikter dem dersom vi flytter. Jeg føler at valget mitt står mellom å ha det dårlig selv og å ha et dårlig forhold til svigerforeldrene. Mannen min støtter meg forsåvidt, men jeg er redd for å sette ham i en voldsom skvis også. Hvordan løser man dette? 

Anonymkode: bd782...5cb

[Million]

Flytt. Trives du ikke, så trives du ikke.

Jeg går ut fra at du allerede har gitt det lang nok tid til at du evt kunne begynt å føle deg hjemmehørende på stedet. Det kan ta litt tid.

Husker jeg flyttet med mannen min til et tettsted i Akershus. Det tok to-tre år før jeg begynte å føle at det var "hjemme". Bodde der i 17 år.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Million skrev:

Flytt. Trives du ikke, så trives du ikke.

Jeg går ut fra at du allerede har gitt det lang nok tid til at du evt kunne begynt å føle deg hjemmehørende på stedet. Det kan ta litt tid.

Husker jeg flyttet med mannen min til et tettsted i Akershus. Det tok to-tre år før jeg begynte å føle at det var "hjemme". Bodde der i 17 år.

Hvordan var det før du følte deg hjemme da? Følte du at det var ok og at det var et sted du ønsket å bo, uten at det enda var helt hjemme liksom? Jeg føler at dette er så langt fra sånn som jeg ønsker å ha det at jeg nesten føler meg fysisk uvel av å være her. Det handler ikke bare om det sosiale men også at jeg savner livsstilen i byen og alle tilbudene der. Hele kulturen egentlig. 

Anonymkode: bd782...5cb