AnonymBruker Skrevet 18. november 2016 #1 Del Skrevet 18. november 2016 I går ringte venninnen min meg. Jeg vet at hun har hatt det ganske tøft det siste året, men det har ikke påvirket henne i nevneverdig grad. Hun er en fantastisk mamma for sine to barn, og er et pedagogisk og kreativt forbilde for ca hele venninnegjengen. Hun er alene med barna ca 60% av tiden, og har et godt samarbeid med BF.. Hun har strukket seg veldig langt og jobbet hardt for at barna skal ha foreldre som er gode venner, noe hun også har lykkes med. Men igår ringte hun helt oppløst i tårer og fortalte at hun hadde det helt jævlig. Hun visste ikke om hun var deprimert eller bare sliten, men hun bar så enormt mange tanker inni seg fordi hun ikke turte å fortelle noen hvordan hun hadde det. Dels fordi hun ikke følte at hennes nedstemthet var alvorlig nok til å sløse med andre sin tid, og dels fordi hun var redd for hvordan det kunne påvirke barna. Hun fortalte videre at når barna var lagt gråt hun hele tiden, og at hun det siste året hadde tenkt at hun ikke kunne forlate livet pga barna. Men nå hadde tankene hennes begynt å legitimere å velge det. At hun føler kanskje barna får det bedre uten henne, og at de fortjener mer i livet enn det økonomiske rotet hun har havnet i. Jeg er helt knust. Min fantastiske venninne ser ikke lenger noe positivt i seg selv. Noen som har tips til hva jeg kan gjøre? Evt hva som er gangen i dette hvis hun tør å be om hjelp? For hun MÅ få hjelp. Jeg tror rett å slett hun er redd ungene automatisk blir barnevernsbarn dersom mor er psykisk syk. Anonymkode: c15c5...8ea Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 18. november 2016 #2 Del Skrevet 18. november 2016 All hjelpsøking innen helse starter hos fastlegen. Hvis hun ber om henvisning til psykolog, går det ingen automatisk melding til barnevernet. Hvis hun faktisk er så deprimert at hun er suicidal og nekter behandling og hjelp, og barna lider, eller hun blir tvangsinnlagt, da vil det nok bli vurdert om barna skal bo en periode hos far til hun blir bedre, men altså, det gjøres ingen hastevedtak om omsorgovertakelse hvis ikke de er i direkte fare, og det gjøres ikke ved en første henvendelse. Barnevernet blir ikke varslet om alle som sliter psykisk/er deprimerte. At hun søker hjelp gjør henne til en bedre omsorgsperson, ikke verre. Er det avlastning hun trenger, er det barnas far hun bør diskutere det med, de er jo gode venner og samarbeider bra? Er det "økonomisk rot", vet jeg ikke helt, banken, nav, - der kan kanskje du hjelpe henne som en start, få en oversikt og finne ut av hvor hun kan henvende seg. Om det er gjelsrådgiver eller bare bedre rutiner, nav eller banken. Anonymkode: f7227...095 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 18. november 2016 #3 Del Skrevet 18. november 2016 Hvor ille er rotet? Kanske du kan hjelpe henne? Familie som kan hjelpe henne? Anonymkode: d6442...631 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå