Å vente på diagnose.

[AnonymBruker]

Om to uker skal jeg til undersøkelse og få vite om symptomene jeg har er noe alvorlig eller ingenting. Jeg gruer meg så sykt og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. To uker føles som en evighet og jeg går rundt i en egen boble og tenker bare katastrofetanker og klarer ikke glede meg over noe som helst. Jeg prøver å holde meg opptatt hver dag, men det er ikke så lett når tankene alltid går dit. Noen som har trøst og råd? Jeg synes dette er så fælt.

Anonymkode: 50365...4ee

[Eneri]

Huff, vanskelig situasjon. Vet ikke helt hva du kan gjøre, utenom det du allerede gjør. Holder deg opptatt med andre ting for å få dagene til å gå fortere. Være snill med deg selv å gjøre ting du liker? Se film/serie du liker, unne deg ei god bok/blad. 

[Sh999]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Om to uker skal jeg til undersøkelse og få vite om symptomene jeg har er noe alvorlig eller ingenting. Jeg gruer meg så sykt og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. To uker føles som en evighet og jeg går rundt i en egen boble og tenker bare katastrofetanker og klarer ikke glede meg over noe som helst. Jeg prøver å holde meg opptatt hver dag, men det er ikke så lett når tankene alltid går dit. Noen som har trøst og råd? Jeg synes dette er så fælt.

Anonymkode: 50365...4ee

Skjønner at dette føles nærmest uutholdelig! Har selv vært i den situasjonen da jeg fikk brystkreft for 2 år siden. Den værste tiden var fra jeg ble undersøkt og til jeg fikk diagnosen! Det er vel ikke så mye annet å gjøre nå enn og prøve og ikke tenke det verste og ta en dag av gangen dessverre. Mest sannsynlig så er det nok ikke noe farlig og i verste fall så går det bra det og. Vi har et godt helsetilbud og god behandling i dag heldigvis. Prøv og dytte bort katastrofetankene så godt du kan. Håper virkelig at det ikke er noe alvorlig. Ønsker deg masse lykke til! Går nok bra skal du se😉

[AnonymBruker]

Har det på samme måten, det er ikke noe kult. Vil bare skru frem tiden og slippe denne ventingen. Sender deg en stor klem!

Anonymkode: f6b51...b2b

[AnonymBruker]

Hva slags diagnose gjelder det? 

Har selv opplevd det samme, og jeg måtte bare fortrenge det fullstendig. 

Anonymkode: c9766...5bb

[AnonymBruker]

Trist at vi er flere som er gjennom slikt, det unner jeg ingen selv om det er en viss trøst å være i samme båt. Det er en form for underlivskreft (livmor eller eggstokk er så langt de to mulige) jeg frykter og jeg skal inn til kolposkopi og ultralyd. Jeg håper så inderlig det er noe ufarlig og legen har prøvd å berolige meg med at det mest sannsynlig er det, men det er jo ikke det man klarer å tenke på dessverre.

Anonymkode: 50365...4ee

[AnonymBruker]

Hvis du ser på det sånn så betyr ikke en alvorlig diagnose at nå er det slutt. Nå vet jeg ikke hva slags diagnose det er snakk om, men jeg har selv en alvorlig diagnose som jeg fikk da jeg var 10 år (ikke kreft og ikke helbredelig, men ofte ikke dødelig) og det går jo bra med meg som oftest (vel, i dag går det ikke bra med meg, men de fleste dager er det full fart) 

Anonymkode: afa88...af9

[Honnikorn]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trist at vi er flere som er gjennom slikt, det unner jeg ingen selv om det er en viss trøst å være i samme båt. Det er en form for underlivskreft (livmor eller eggstokk er så langt de to mulige) jeg frykter og jeg skal inn til kolposkopi og ultralyd. Jeg håper så inderlig det er noe ufarlig og legen har prøvd å berolige meg med at det mest sannsynlig er det, men det er jo ikke det man klarer å tenke på dessverre.

Anonymkode: 50365...4ee

Jeg har selv hatt to runder med slik venting og det unner jeg ingen. Eneste jeg kan si er at det er helt naturlig, katastrofetanker og redsel og sorg. Det er en ut av kroppenopplevelse som river bakken under beina på deg, og det er veldig vanlig å føle det sånn. Jeg ble nylig haste-sendt til sykehus med henvisning til pakkeforløp for kreft, tatt av pakkeforløp, operert "vanlig" for så å finne ut at det var nok litt kreft der allikevel. Berg og dalbane i hele sommer, men når snøballen begynner å rulle så roer kroppen og hodet seg. Det er ikke i dine hender, ekspertene overtar og gjør så godt de kan. Og de kan godt! 

Så.. Pust, fyll dagene med hverdag som tar tankene litt bort, tillat deg å gråte og å være redd men ikke la det ta overhånd. Man er sterkere enn man tror, bare våg å tro. Ønsker deg alt godt og krysser fingre og tær for at det er "ikkenoe".  

[AnonymBruker]

Tusen takk dere. Selv om jeg har tenkt mye av det samme som dere sier hjelper det å få høre det fra andre. Håper du er frisk snart Honnikorn.  Jeg har aldri fordypet meg i julekalender og juleforberedelser så mye som nå i et forsøk på å få tankene over på noe annet. Håper jeg kan gå desember i møte med gode nyheter.

Anonymkode: 50365...4ee

[AnonymBruker]

All lykke til

Anonymkode: f23e6...ed8