Krenkelsens tidsalder

[Cavatina]

Å føle seg som et offer er den nye folkesykdommen.
Har man valgt å stille seg selv i offentlighetens søkelys er det naivt å tro at alle kommer til å være fulle av nesegrus beundring uansett hva man gjør. Offentlige personer er nødt til å finne seg i både negativ omtale og ekte hets/sjikane i ordets rette forstand, det er dessverre en del av pakken ved å være offentlig. Noen vil alltid mene noe om dem, og det kan være både positive og negative meninger.

Bloggina Blogger føler seg ofte svært krenket over negativ omtale, og sidestiller konstruktiv kritikk som hets og personangrep, og bruker spalteplass på bloggen sin til å slå tilbake mot ukjente forumbrukere de føler seg mobbet av, uten egentlig å ha reflektert over sin egen rolle og eget ansvar som offentlig mediekanal med stort nedslagsfelt, eller over hva mobbing egentlig innebærer for den som virkelig opplever mobbing og som reelt sett ikke har mulighet til å forsvare seg.

Temaet er ikke nytt. Den ene etter den andre har i ulike perioder benyttet plassen på bloggen til å utgyte sinne, latterliggjøring, spott, og andre emosjoner når de føler seg krenket, uten at det ser ut til å ligge noen refleksjon over egen rolle i det offentlige lys forut for publisering av slike innlegg, eller kildekritikk. Sistemann ut i rekken av slike innlegg er "Kona til" - en blogger jeg aldri har hørt om før nå.
(Jeg velger å definere krenkelse på følgende måte, selv om det også fins andre definisjoner: Følelsen av at noen tråkker på ens egen ære, eller fornærmer noe man selv holder for viktig, eller at verdier en tror på, ikke blir tatt på alvor av andre.)

 

•  Hvorfor og på hvilket grunnlag skapes fiendebilder av individuelle brukere av et forum som for eksempel Kvinneguiden?
•  Hvorfor insisteres det på å opprettholde feilinformasjon om at moderering ikke utøves der det er nødvendig?
•  Er toleransen for kritikk som offentlig person lavere hos Bloggina Blogger enn hos de vi anser som reelle kjendiser, for  eksempel skuespillere, kongelige, og politikere? 
• Er det enkel strategi for å generere flere klikk, og en del av kurskompendiet "Blogger 101 v. 2.0, kap. 8"?

 

Jeg ønsker en saklig debatt rundt temaet.

Endret 16. november 2016 av Cavatina
Imgurlenker

[Gjest Catalina Culès]

Det har du rett i, det skal ingenting til før man blir krenket eller fornærmet i dagen samfunn, det skal jo ikke mer til enn å ikke like den samme musikken for eksempel.

Skulle nesten tro det var på mote. 

[Marie90]

Det at alle føler seg krenket i disse dager handler også litt om at man selger seg selv som produkt. Bloggbransjen er jo ny, og egentlig helt unaturlig.

Det var en god artikkel om dette i Morgenbladet; https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/10/lena-lindgren-systemets-stress

"Hvilken følelse er så den innerste indre og mest attraktive? Angst er indrefileten ser det ut til. Lørdag så vi Jonas Gahr Støre sammen med sin kone Marit Slagsvold på forsiden av VG, og saken handlet om hennes angst og depresjon og parets år i parterapi. Det viste seg at hun hadde en bok om gestaltterapi som skulle lanseres, Jeg blir til i møtet med deg. Nesten alle de store kvinnelige bloggerne skriver om sin egen angst. Eller varianter som selvskading, spiseforstyrrelser, selvmordstanker og depresjon. Angst ser ut til å være en del av forretningsmodellen, og koblingen til produktsalg ser ut til og være bevisst «sonet», på for eksempel Sophie Elises blogg: Først litt om angst, så litt produktreklame, så litt om selvskading, så en ny produktanbefaling, så mer angst og mer reklame. Skal du selge produktet ditt, lim deg så tett på angsten som mulig. Det må vel være dette uttrykket «å selge sjelen sin» sikter til. I fjor tjente hun 2,5 millioner kroner, og ble kåret til årets mektigste mediekvinne. Sophie Elise er et levende eksempel på det PR-litteraturen kaller The Brand Called You. Hun er produsent og konsument, gründer og offer samtidig"

 

"Jeget er lokkende. Men når jeget er blitt er råvare, selger du også det viktigste du har. Du blir mye mer sårbar i en slik økonomi, enn når du selger arbeidskraften din mellom åtte og fire og stempler ut av fabrikken. Du har lagt deg selv i potten. Og all kritikk som rettes mot produktet, blir personlig – produktet er jo deg.

Jeg-markedet kan forklare samtidens vegring mot kritikk: oppsummert i fenomener vi kaller krenkelseskultur, trigger warnings og safe zones. Dagens ungdom tar alt personlig, fordi alt ER personlig."

 

[pøbelsara]

Det er veldig interessant hvordan Kvinneguiden skapes til fiende nr. 1, ja. Og hvordan det konstrueres et bilde av at det er slemme, sure, misunnelige folk som sitter her og kverner ut av seg slemt oppgulp dagen lang.

 

Og litt spesielt at Trine Grung - selvutnevt SoMe-guru presterer å skrive at kvinnsene på kvinneguiden som har hjerneceller som slåss om å dytte hverandre i rullestol og er sykelig opptatt av andre mennesker - se kommentarfeltet i bloggen til Kona til.

SLik er liksom greit å skrive, Trine Grung?  Det er på denne måten du maner til god og repsektfull dialog i SoMe?

 

Det verste er jo at det som ble skrevet om pappahjerte ikke akkurat kvalifiserer til hets. Surt oppgulp, ja. hets og noe å skrive et opprørt blogginnlegg om? Hvis man ikke tåler å bli kalt irriterende så tenker jeg det er lurt å ikke blogge i det hele tatt.

 

Og Anne Brith kaster seg på og skriver en haug usannheter. Hun VET nok at det hun kritiseres for på rampelys, er hvordan hun velger å eksponere familien sin ganske så ukritisk i SoME. Men hun er jo absolutt tjent med å formidle bildet av at hun - flinke, snille AB blir hetset og kalt stygge ting her inne. Jeg synes det er rart at folk tar sjansen på å juge om hva som er skrevet om dem her - det er jo ikke slik at det bare er venninnene til folk som leser her. Kommersielle samarbeidspartnere og mediejornalister leser her, blant annet. Så det er jo mange som vet at bildet av KG som konstrueres av krenkede bloggere ikke er helt i overenstemmelse med sannheten.

Endret 16. november 2016 av pøbelsara
Lagt til en setning.

[Gjest CecilieX]

Takk for et saklig og godt HI. 

Ja, hva skjer egentlig med en person som blogger over lang tid? Ganske mange av oss som er brukere på KG har lest en eller flere bloggere og likt dem. Men så skjer det noe, og man begynner å miste sympatien med dem. For min del har det handlet om nettopp det du skriver, jeg synes det er  en usympatisk egenskap å ikke kunne ta selvkritikk i forhold til det som handler om ansvar ovenfor påvirkning, i forhold til bruken av blogg som (skjult) salgskanal og bruken av eget barn som innhold på bloggen. 

Kanskje handler det om at de for å beskytte seg selv mot alvorlig hets skjærer all kritkk over samme kam. 

Kanskje handler det om at de får så mye ros og tilbedelse at de blir ut av stand til å se egne feil.

Kanskje handler det om en strategi som Thomas Moen forfekter om å skape en monchu som sitter ved leirbålet, og hva er vel da bedre enn å skape et skille mellom de som er i varmen og de som ikke er det? Og verst av alt, skremmebildet av hva som kan skje med deg som leser dersom du mot formodning skulle uttrykke deg kritisk?

Blogg var interessant en gang i tiden, den gangen da ikke bloggen var en business som skulle brødfø hele familier. I det øyeblikket bloggen blir strategi, da mister den sin autensitet, og da er den intet annet enn et glanset magasin blottet for personlighet men dertil full av mer eller mindre inntektsbringende innlegg. Hvis jeg skal være snill vil jeg kalle det sjarmløst, skal jeg være ærlig vil jeg kalle det kynisk. 

Men bloggeren tviholder selvfølgelig på den siste rest av tanken om å være en personlig dagbok med dem selv i rollen som en helt vanlig privatperson. Som av sitt gode hjerte deler anbefalinger med sine kjære lesere. Og når helt legitim kritikk rettes mot dem så kaster de seg i offerposisjon fullstendig klar over effekten det har på de som enda blåøyd leser bloggen. At ikke folk er lei av å bli lurt. Hvor god er egentilig venninna di når hun hver gang du kommer på besøk har linet opp med Tupperwareparty. Eller som hver gang du kommer viser frem sitt siste innkjøp og mener at du bør kjøpe likedan fordi hun da kan tjene penger på deg. Og det verste er at de ikke er ærlige om det. 

De reflekterer heller ikke over at bloggens eksistens i mange tilfeller er basert på at man har barn. Tar du bort alt innhold som er relatert til barnet så har du faktisk ikke noe blogginnhold. Sover du godt om natta når du vet dette? Tror du at det at barnet ditt sier "ok" gjør det legitimt å selge privatlivet til barnet ditt? Tror du barnet har et reelt valg eller forstår hva som egentlig selges? 

Du må gjerne ligge i offerposisjon og gråte over at folk stiller kritiske spørsmål. Men du tok et valg da du begynte å blogge, som et voksent menneske så må du nesten ta konsekvensene av valgene dine på strak arm. Det medfører også å kunne reflektere over det som kommer din vei av konstruktiv kritikk. 

[Cavatina]

Supert med konkrete eksempler jeg ikke tok med i HI @pøbelsara. Takk 

 

[Gjest Hummingbird1]

Takk for flotte innlegg👏🏻👏🏻👏🏻 Er så enig! Nå vet ikke jeg hvem denne pappahjerte og kona er, og er heller ikke interessert i å finne det ut. Men at sjølveste "bakebloggeren" samenligninger Kvinneguiden med mannegruppa Ottar er dagens 😂 Når man spekulerer i drama og clickbaites får man også tåle konstruktiv kritikk! Eller gå tilbake til å bake på det som egentlig skal være en "bakeblogg" 🤓

Trine Grung fortjener så lite oppmerksomhet og omtale som mulig, etter den flaue sekvensen hun hadde på Oprah.

Endret 16. november 2016 av Hummingbird1

[¤flicka¤]

Takk for veldig gode innlegg, alle sammen! 

Jeg lurer på det samme som @CecilieX, hva er det egentlig som skjer med bloggere (spesielt de som har bloggen som jobb) over tid? For meg virker det som mange starter friskt og uhøytidelig, men at de mister perspektivet ganske fort. De blir selvhøytidelige og lett krenkbare. Og ironisk nok gir det masse kred i bloggkretser å være utsatt for "netthat", det betyr at man er noen. Så her gjelder det å bli krenket, fort som f***. 

 

Hets og hat er selvfølgelig ikke ok, men at noen synes bloggen og bloggpersonligheten er kjedelig eller irriterende er ingen av delene mener jeg. Heller ikke at noen stiller spørsmål ved forretningsmessig aspekter ved bloggen (som feks hvem de velger å reklamere for) eller de etiske sidene ved å eksponere barna. 

[Kollontaj]

[Milla29]

Jeg tror mye av det bunner ned i klikk og penger inn. Jo mer de fremstår som offer, jo flere klikk og sympatikommentarer får de. Det er jo "venninna" di som blir hetset og mobbet, klart man stiller seg bak henne da?  Når Kvinneguiden sammenlignes med Mannegruppa Ottar blir det jo på kanten til å være komisk. Denne Kona til eller dette Pappahjerte har jeg ikke hørt om, men mulig de så sitt snitt til å kaste seg med i gruppen av indignerte bloggere (og dermed være med i den indre sirkel av "toppbloggere"), for man er vel ikke skikkelig blogger om man ikke kan skryte på seg å ha blitt hetset på nett?

[pøbelsara]

Jeg tenker at som blogger har man et valg hver eneste dag i forhold til hva man vil formidle, hvordan man vil fremstå og hvem man vil være, fordi blogginnlegg er ferskvare og man kan skrive helt dagsaktuelle innlegg og ta del i samfunnsdebatten uten opphold - fordi publiseringstiden er sånn ca. 0,0002 sek.

Jeg synes nesten det er rart at man velger en så polarisert fremstilling av hatere/kritikere som det ofte blir gjort, både nå av kona til Pappahjerte, Anne Brith som hev seg på bølgen - og måten for eksempel CBE har fremstilt kritikken de har motatt. En ting er ting de har fått i eget kommentarfelt og valgt å ikke publisere - men ting som publiseres her på KG, er jo tilgjengelig for alle, så da vil det jo med en gang synes at det ikke er sant, det som skrives om hva som står om bloggerne her inne. OG jeg fatter ikke at de vil fremstå som uredelige. Eller satser de på at fansen ikke leser på KG?

 

[Gjest Mary Vincent]

Du har alltid fått høre at om du vil bli modell, skuespiller eller vil ha andre yrker der du kommer i medias søkelys så bør du ha tykk hud. Grunnen til det er at det å bli kritisert,- på godt og vondt, vil utgjøre en stor del av jobben.

Blogging som yrke er for mange selve kulminasjonen av alle kjendisdrømmer: Du blir rock star, modell, designer, forfatter og kjendis i ett!  I tillegg kan du kontrollere imaget i bloggen helt selv, tror du. 😆 

Men så har du samtidig valgt å bli en offentlig person, og som en offentlig person har du et svakere vern om informasjon av privat karakter som kan ha allmenn interesse. Ytringsfriheten i Norge er viktig for å avdekke suspekte forhold og maktmisbruk i samfunnet, og dette gjelder selvsagt også offentlige blogger med høye lesertall. Jo høyere lesertall, jo mer offentlig interesse og dermed nøyere gransking.

Enkelte bloggere velger å fokusere på et område de er gode på, (som f.eks. Polliani og mote), og så tone betraktelig ned på mer personlige deler av livet, som familien sin og hverdagslivet ditt ellers i det som offentliggjøres i bloggen. Det har alltid virket som et smart valg på meg. Hvorfor åpne for kritikk for personlige valg, tanker og utfordringer som er vanskelige nok fra før? Hvorfor vrenge veska mens alle ser Chanel-leppestiften velte ut sammen med snørrpapir og tobakkdryss, om du vil? Det er uforståelig for meg.

Om du vil ha alt så må du kunne ta alt, for denne blanke bloggmedaljen har to sider. Dessverre later yrket til å tiltrekke seg personligheter som svært gjerne vil ha udelt positive reaksjoner og ros for alt de leverer, men slik fungerer det ikke om jobben din tilsynelatende er å selge dine innerste alt og livet og familien din. Da må du ta det onde med det gode, for ellers må du se deg om etter en annen måte å tjene penger på.

[Ultiva]

1 time siden, pøbelsara skrev:

Jeg tenker at som blogger har man et valg hver eneste dag i forhold til hva man vil formidle, hvordan man vil fremstå og hvem man vil være, fordi blogginnlegg er ferskvare og man kan skrive helt dagsaktuelle innlegg og ta del i samfunnsdebatten uten opphold - fordi publiseringstiden er sånn ca. 0,0002 sek.

Jeg synes nesten det er rart at man velger en så polarisert fremstilling av hatere/kritikere som det ofte blir gjort, både nå av kona til Pappahjerte, Anne Brith som hev seg på bølgen - og måten for eksempel CBE har fremstilt kritikken de har motatt. En ting er ting de har fått i eget kommentarfelt og valgt å ikke publisere - men ting som publiseres her på KG, er jo tilgjengelig for alle, så da vil det jo med en gang synes at det ikke er sant, det som skrives om hva som står om bloggerne her inne. OG jeg fatter ikke at de vil fremstå som uredelige. Eller satser de på at fansen ikke leser på KG?

 

Det er imidlertid et svært omfattende, stadig skiftende og noe forvirrende spesial-regelverk for KGs rampelys. Saklige kommentarer som stiller spørsmål ved etikken i bruk av barn på navngitte blogger slettes av moderator som spekulasjoner, hets og omtale av barn. Dermed kan bloggere enkelt påstå at både de og barna deres mobbes og hetses på KG. Tråder både ryddes og stenges daglig så det er enkelt å påstå at det er lynsjestemning på KG. 

[mininirime]

Grunnen til at de slipper unna med det er vel rett og slett at vi har endret måten vi leser nyheter på uten å reflektere over hvordan dette utløser et behov for kildekritikk. John Oliver kunne fortelle i Last Week Tonight denne uka at 38% av republikanske og 19% av demokratiske nyhetssaker i forbindelse med valget var basert delvis eller helt på løgn. Og dette er "nyheter" som blir delt av en million på facebook, altså mennesker som ikke bedriver kildekritikk.

Vi lever altså i et ekkokammer hvor definisjonen av fakta ikke lenger trenger å bety at noe er sant. Fakta er nå det folk tror på. Om en million amerikanere faller for denne taktikken er det ikke så rart at 10.000 norske blogglesere tar bloggerens ord for sannhet. Det blir en sannhet gjennom repetisjon og størrelsen på fanskaren, er min påstand.

 

Jeg har ingen illusjon om at noen fra kommentarfeltet skal komme hit og få en aha-opplevelse, så hvorfor jeg har brukt tid på å skrive min mening kan man jo lure på...

[BlendaSensitive]

Jeg er så kynisk at jeg tror de dikter opp dette fiendet bildet bare for å få klikk og sympati.

INGENTING er så forenende som en felles fiende, om det så er hun pene, tynne i parallelklassen på ungdomsskolen, sjefen på jobb, eller en gjeng anonyme mennesker på KG.

Og kg er ekstra lett å ha som fiende, det er anonyme mennesker, og man kan plukke ut, av de millioner med poster, akkurat de deler man ønsker. 

 

Og siden KG er anonym, hvorfor ikke sette igang et drev selv?

 

En sympatisk blogger, som får masse sympati her inne, skrev at "man er jo ikke suksessfull før noen skriver dritt på KG" - denne bloggeren var sjokkert av å bare få positive tilbakemeldinger.

 

Og når det er sagt, de aller, aller fleste bloggene på top 100 omtales IKKE på kg. For de engasjerer ikke så mye, hverken i positiv eller negativ rettning.

 

Her er blogglisten for de som vil vite vem som blir meste lest: http://blogglisten.no/

 

[Gjest Mallory]

I tillegg til å leve i krenkelsens tidsalder, lever vi også i narsissismens. Disse henger på mange måter sammen. Lav terskel for krenkelse og devaluering av kritikere er ofte et uttrykk for narsissistisk sårbarhet. Ikke nødvendigvis i sykelig grad, men et stykke over hva "folk flest" mener er rasjonelle og adekvate reaksjoner.

Jeg lurer dessuten litt på om mennesker som skriker høyt og voldsomt krenket på vegne av andre, egentlig er mest opptatt av selv å bli mer synlig. Alt dette er selvsagt generelt og ikke en analyse av konkrete personer og hendelser.

[Kollontaj]

Sirkus og brød til folket. Pengene renner inn og det de mister uten å bry seg filla om det, er integriteten og troverdigheten. Det er to egenskaper man ikke trenger å ha dersom man skal bli suksessfull, krenket og hetset blogger med mange leirbålvenner. 

[Aricia]

@mininirime: Veldig gode poenger. Vi får jo feks snart en president i USA som langt på vei har vunnet ved å servere regelrette løgner i en jevn strøm. Stopp verden, jeg vil av!

@BlendaSensitive: Også veldig betimelig å minne om at anonyme brukere på et diskusjonsforum er enklere å ha som oppkonstruerte fiender enn identifiserbare personer. Det gjøres jo ofte et poeng av at anonymitet på nett gjør det lettere å hetse, fordi man ikke må stå til ansvar med sin rette identitet for det man skriver . Men jammen er også det motsatte tilfellet: Det er veldig lett og uforpliktende for navngitte offentlige personer å gå til angrep på anonyme nettbrukere, og beskylde dem for hva som helst av udokumenterbare overtramp, siden fienden da er navn- og ansiktsløse.

Man får ikke gratis kred som bruker av KG som skriver kritisk om bloggere, det er sikkert. Men dessverre gjør modereringen av forumet også at man heller ikke får noen mulighet til å føre en fornuftig kritisk diskusjon om emnet. Og det er synd, for bloggosfæren er blitt en veldig viktig del av offentligheten i samfunnet vårt. En av nyhetssakene i dag er at Sophie Elises selvbiografi (jupp) er bestselger blant bokutgivelser i Norge i høst. Seriøse litteraturanmeldere må dermed bruke tid på å skrive om boken, og late som den faktisk fortjener all oppmerksomheten den får.

At det finnes et fristed på nett der noen kan få påpeke uhildet at keiseren ikke har noen klær på, er viktigere enn noensinne. Gal, gal verden.

Endret 16. november 2016 av Aricia

[minimymlen]

Godt tema, og veldig mange gode innlegg! 

Man må heller ikke glemme at det også er veldig in å bli krenket på vegne av andre. 

Og at all kritikk (= hets) skyldes misunnelse.

[minimymlen]

6 timer siden, Mary Vincent skrev:

Du har alltid fått høre at om du vil bli modell, skuespiller eller vil ha andre yrker der du kommer i medias søkelys så bør du ha tykk hud. Grunnen til det er at det å bli kritisert,- på godt og vondt, vil utgjøre en stor del av jobben.

Enkelte bloggere velger å fokusere på et område de er gode på, (som f.eks. Polliani og mote), og så tone betraktelig ned på mer personlige deler av livet, som familien sin og hverdagslivet ditt ellers i det som offentliggjøres i bloggen. 

De fleste som søker seg til slike jobber har jobbet hardt og lenge for å komme seg dit. Dvs de har brukt lang tid på å komme i medias søkelys og har nok lært seg litt gjennom oppturer og nedturer underveis .Ikke minst gjennom å observere hvordan andre i samme situasjon blir behandlet. 

Mange at de som kommer i søkelyset i egenskap av å ha en blogg blir nærmest kastet ut i det. De var kanskje på rett sted til rett tid med et budskap, uten at det var fordi de var spesielt gode på et tema. Når de da innser de kan tjene penger, store penger på det de driver med (blogging) og plutselig blir "kjendiser" (dvs inviteres på events og omtales) er det vel fort gjort at man blir høy på seg sjøl.