Hvorfor unngår barnehageansatte å være venner med barnas foreldre?

[AnonymBruker]

Det er nemlig dette jeg opplever, at de er ordknappe og mutte mot meg. Men et "hei" sier de jo i det minste, og hyggelig er da det. Men jeg synes det er litt spesielt at de helst vil unngå å havne i en samtale. Noen som vet om dette er vanlig praksis i en barnehage, eller velger de å ta avstand til enkelte foreldre?

Jeg blir unngått og oversett, men opplevde en dag at hun ene kom bort til meg for å bryte isen. Hun spurte meg hvor jeg kom ifra osv, og etter dette så stilte hun meg en rekke pågående spørsmål som jeg ikke ønsket å svare på (fikk en følelse av at hun bare ville fiske ut informasjon). Og etter den episoden så tok hun avstand til meg. Tror dere hun undervurderte meg på forhånd?

Anonymkode: 6a4b1...ce0

[Fru Uperfekt]

Dette opplevde jeg med den eldste første kvartalet i bh, men om det vedvarer lenge så kanskje du må gå litt i deg selv og se om det er noe du kan gjøre.

Sier ikke at feilen ligger hos deg men nordmenn flest er skeptiske av natur og det enkleste er å gå i seg selv og se hva en kan endre for å oppnå bedre kontakt.

[Gjest Eugene Onegin]

Hvorfor skal de være venner med foreldrene ?

 

[Fru Uperfekt]

1 minutt siden, Eugene Onegin skrev:

Hvorfor skal de være venner med foreldrene ?

 

Er vel ingen grunn men er da ikke unormalt å ha smalltalk med de ansatte i ens barns bh/SFO e.l

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Dette opplevde jeg med den eldste første kvartalet i bh, men om det vedvarer lenge så kanskje du må gå litt i deg selv og se om det er noe du kan gjøre.

Sier ikke at feilen ligger hos deg men nordmenn flest er skeptiske av natur og det enkleste er å gå i seg selv og se hva en kan endre for å oppnå bedre kontakt.

Skjønner hva du mener, og skal tenke over det. Men mener nå selv at jeg er blid og imøtekommende   

Har møtt de tilfeldig på fritiden, og da kan det nesten se ut som at de unngår meg helt. De opptrer som om de ikke kjenner meg, og det gjør meg faktisk støtt. Derfor må jeg spørre her om dette er vanlig praksis.

Anonymkode: 6a4b1...ce0

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner hva du mener, og skal tenke over det. Men mener nå selv at jeg er blid og imøtekommende   

Har møtt de tilfeldig på fritiden, og da kan det nesten se ut som at de unngår meg helt. De opptrer som om de ikke kjenner meg, og det gjør meg faktisk støtt. Derfor må jeg spørre her om dette er vanlig praksis.

Anonymkode: 6a4b1...ce0

I første barnehagen til eldste var de ansatte kjempehyggelige og veldig sosiale, hadde foreldrene tid på morgenen ble de alltid invitert på en kopp kaffe og prat, og møtte vi ansatte på fritiden slo vi alltid av en prat om løst og fast, når eldste sluttet fikk vi mail fra bestyreren om hvor mye de kom til å savne eldste, og at vi må bare komme på besøk om vi er i nærheten.

I den nye barnehagen derimot, bortsett fra 'hei' og 'hadet' er det lite kommunikasjon, treffer vi ansatte på fritiden SNUR de og går motsatt retning av oss, noe som gjør eldste rett og slett lei seg fordi hun er så glad I de, det er så lite kommunikasjon fra de ansatte på avdelingen at jeg angrer på at vi tok I mot plassen. Spør jeg om eldste har spist (ho er småspist) er svaret enten "ja", "nei" eller "litt", aldri noe mer utfyllende.

Tror det rett og slett bare er forskjellig praksis I ulike barnehager.

Anonymkode: f1be2...b5d

[fuglekvitter__]

1 time siden, Eugene Onegin skrev:

Hvorfor skal de være venner med foreldrene ?

 

Hvorfor ikke?

[Gjest Black Amethyst]

Det er nok bare forskjellig fra barnehage til barnehage. I en barnehage jeg jobbet i tidligere så ble vi oppmuntret til å være imøtekommende mot barnas foreldre, å prate med dem om hvordan barna deres hadde det i barnehagen, hva morsomt eller fint de hadde sagt eller gjort, dette også foran barnet. Syntes det var koselig å bli litt kjent med barnas foreldre...

Men en må også se det litt an, ikke alle foreldre ønsker like mye kontakt heller.

[AnonymBruker]

I vår barnehage er de profesjonelt vennskapelige. De prater gjerne litt når vi kommer, er hyggelige og interesserte. Om vi treffer dem på butikken (skjer ofte, det er et lite sted) hilser de ikke før vi har hilst først. De definerer taushetsplikten til å gjelde slik at de ikke har lov til å vise omgivelsene at de kjenner oss før vi har godkjent det ved å ta initiativ. 

Om vi møtes over frossenpizzaen på Rema blir det gjerne 'du tar det enkelt i dag du også ja' - ikke noe mer spennende enn som så. (Med mindre vesla er med, da blir det gjerne en ivrig talestrøm fra en meget pratsom femåring, til tross for at vi forlot dem i garderoben ti minutter før 😂)

Anonymkode: 81ef3...b4d

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner hva du mener, og skal tenke over det. Men mener nå selv at jeg er blid og imøtekommende   

Har møtt de tilfeldig på fritiden, og da kan det nesten se ut som at de unngår meg helt. De opptrer som om de ikke kjenner meg, og det gjør meg faktisk støtt. Derfor må jeg spørre her om dette er vanlig praksis.

Anonymkode: 6a4b1...ce0

Det virker veldig rart! Det er nok ikke deg feilen ligger i, og jeg synes du burde være deg selv:) samtidig synes jeg også det blir feil å endre på noe ved en selv for å oppnå bedre kontakt, slik en annen bruker nevner:) 

Er det en liten by? På hvilken måte skiller du deg ut fremfor de andre foreldrene, kanskje det er det som er problemet til de ansatte der? Tror du de har hørt noe om deg som ikke er riktig? 

 

Anonymkode: 2bb7b...d4e

[AnonymBruker]

Fordi vi skal ikke favoritiseres foreldre på samme måte som med barna. Selvfølgelig skal man være imøtekommende og hyggelig, men jeg har sett foreldre som forventer at man skal gi barnet deres spesialbehandling p.g.a vennskap. 

Anonymkode: b7d01...8a6

[sol87]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nemlig dette jeg opplever, at de er ordknappe og mutte mot meg. Men et "hei" sier de jo i det minste, og hyggelig er da det. Men jeg synes det er litt spesielt at de helst vil unngå å havne i en samtale. Noen som vet om dette er vanlig praksis i en barnehage, eller velger de å ta avstand til enkelte foreldre?

Jeg blir unngått og oversett, men opplevde en dag at hun ene kom bort til meg for å bryte isen. Hun spurte meg hvor jeg kom ifra osv, og etter dette så stilte hun meg en rekke pågående spørsmål som jeg ikke ønsket å svare på (fikk en følelse av at hun bare ville fiske ut informasjon). Og etter den episoden så tok hun avstand til meg. Tror dere hun undervurderte meg på forhånd?

Anonymkode: 6a4b1...ce0

Det blir spekulasjoner fra min side, men her får jeg følelsen av at du kanskje er problemet? Hva slags spørsmål ønsket du ikke å svare på? Det kan jo hende folk unngår deg fordi du ubevisst gir inntrykk av at du ikke vil snakke med noen. Å ikke ville svare på vanlige spørsmål er jo ganske spesielt.

[AnonymBruker]

Jobbet i en barnehage hvor ingen andre enn pedledere hadde lov å snakke med foreldrene. Var en litt psycho styrer der som påstod at man ikke bar smart nok til å snakke med foreldre om man ikke hadde pedlederutdanningen. Selv om man hadde fagbrev som bare og ungdomsarbeider så fikk man altså ikke snakke med dem. Spurte de om noe så skulle de henvises til en pedleder.

Anonymkode: 60874...44d

[Gjest Black Amethyst]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobbet i en barnehage hvor ingen andre enn pedledere hadde lov å snakke med foreldrene. Var en litt psycho styrer der som påstod at man ikke bar smart nok til å snakke med foreldre om man ikke hadde pedlederutdanningen. Selv om man hadde fagbrev som bare og ungdomsarbeider så fikk man altså ikke snakke med dem. Spurte de om noe så skulle de henvises til en pedleder.

Anonymkode: 60874...44d

Det virket ikke som en hyggelig barnehage, spesiellt ikke hvordan lederen var.

[minister-mio]

Er dette mens de er på jobb i barnehagen eller på fritiden?

Hvis det er når de er på jobb er det ekstremt uprofesjonelt å være mutt og ikke prate, men dersom det er på fritiden skjønner jeg dem bedre.

For å være ærlig føler jeg at jeg burde få betalt når jeg prater med foreldre i barnehagen jeg jobber i på fritiden

[Lykkehjerte]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nemlig dette jeg opplever, at de er ordknappe og mutte mot meg. Men et "hei" sier de jo i det minste, og hyggelig er da det. Men jeg synes det er litt spesielt at de helst vil unngå å havne i en samtale. Noen som vet om dette er vanlig praksis i en barnehage, eller velger de å ta avstand til enkelte foreldre?

Jeg blir unngått og oversett, men opplevde en dag at hun ene kom bort til meg for å bryte isen. Hun spurte meg hvor jeg kom ifra osv, og etter dette så stilte hun meg en rekke pågående spørsmål som jeg ikke ønsket å svare på (fikk en følelse av at hun bare ville fiske ut informasjon). Og etter den episoden så tok hun avstand til meg. Tror dere hun undervurderte meg på forhånd?

Anonymkode: 6a4b1...ce0

Det er nok svært personavhengig mht hvordan de ansatte ter seg mot foreldre/foresatte til barn i en barnehage. Likevel er det jobben deres, en rolle de trer inn i på jobb, som tilsier at de skal være hyggelige og imøtekommende mot både store og små. Så de ansatte som evt er introverte, må da jobbe med seg selv for være det motsatte på jobb i den grad det kreves. I en setting der man møter foreldre, tenker jeg da at det absolutt kreves mer enn et hei og et smil, selv om det dog er en fin start!  Å bli både unngått og oversett er bare ikke greit!! Og det uavhengig hvor spesiell eller liknende de ansatte måtte mene at du er! Nå tror ikke jeg at det er noe med deg altså, som gjør at de ansatte ter seg slik, men skulle det ha vært det, er det likevel svært uproft av de ansatte! Deres jobb er å møte alle på en fin måte, uansett hva de personlig måtte tenke og føle om foreldrene eller barna. Likeledes at man ikke skal gjøre forskjell på barna utad, skal man heller ikke gjøre det mht foreldre! (Både barn og foreldre kan man ha ulik kjemi med osv, men det skal ikke berøre de ansattes væremåte på jobb likevel. Hva man føler og tenker inni seg, er ikke ok å vise utad, så lenge det er noe negativt. Heller ei overdreven positiv oppmerksomhet overfor enkelte er ok. Jeg syns det høres svært spesielt ut på måten du blir møtt (eller ikke møtt) på i barnehagen, og håper virkelig ikke dette er representativt for mange barnehager!! Noen nevner i tråden ang samtaler osv på fritiden, også her tenker jeg at det er svært personavhengig. Noen ønsker fri på fritiden, og ønsker ikke prate med barn og foreldre på fritiden. Selv om jeg kan se den siden av saken og forstå litt av det, tenker jeg likevel at vedkommende muligens ikke har tatt rett yrkesvalg!  Er ikke snakk om lange samtaler, eller å gå innpå faglige opplegg osv, men har man ikke kapasitet til et lite hei eller noen ord, dersom situasjonen i sin naturlighet tilsier det, ja da har man havnet på feil hylle. (Sier som regel mye om personligheten til den ansatte, noen passer bedre til yrket enn andre, og nei, her mener jeg ikke at de ansatte også må "jobbe" på fritiden, men snakker her om vanlig folkeskikk!) Noen foreldre og barn er mer pratsomme enn andre, og da kan den ansatte lett styre samtalen over på en fin måte, at man har dårlig tid, skal rekke noe osv. Dersom en ansatt opptrer kynisk og kaldt utenfor sine arbeidstiden, kan man være ganske sikker på (ikke i alle tilfeller, men i mange) at vedkommende viser sine sider innenfor arbeidstidene også, men kanskje ikke bare akkurat i møte med foreldre. Jeg vet om en barnehageansatt som gir alt i arbeidstiden, den beste til å møte både barn, foreldre, kollegaer osv, virkelig, men som er totalt innesluttet på fritiden, og unngår prat med barn og foreldre da pga ønsker helt fri. men da er det slik at denne ansatte gjør alt for å unngå møte på osv, ved å se andre vei, opptatt med noe, går fysisk motsatt vei. Skulle hen møte på likevel, er hen høflig og veksler et par ord før hen drar videre. Tenker at denne ansatte er litt unntak, fordi hen gjør alt hen kan på jobb og mer til. Slik er det ofte ikke med de som tillater seg introvert væremåte i en slik jobb! Å jobbe i barnehage, kan alle gjøre, men for å gjøre en god jobb, må de introverte ut av sitt skall i arbeidstiden! For å svare på ditt siste spørsmål i ditt innlegg, så høres det ut som du forsto riktig, mht fiskingen, da den ansatte tok avstand fra deg i etterkant. Den ansatte tolker jeg her da som svært nedlatende! Fornøyd med svar fra deg eller ikke, var det en lite intelligent adferd fra henne å oppføre seg slik. Dessuten bør samtalene i hovedsak gå på barnet, hva hen har gjort og ting rundt dette, hvordan hen har reagert på ting, lekt sammen med, og både barnets og ditt som foreldre sine ønsker, behov osv. Småprat utover det som hvor man kommer fra osv kan være hyggelig det også, men bør passe naturlig i sammenhengen, eller gjerne med en begrunnelse for hvorfor de spør. Ala om dere bor i Oslo, og barnet plutselig slår om til bergensk i leken, så passer jo det fint i sammenhengen å spørre. De ansatte kan spørre om det meste, noen ganger for pedagogiske og for å bare være hyggelig, at de bryr seg og vil lære dere å kjenne bedre, men bør da aldr virke snokete som et intervju. Og er det noe som ligger bak mange personlige spørsmål fra de ansatte, burde de være mer intelligente enn som så, og være mer varsom i måten spørsmål blir lagt frem på. Av ditt innlegg, tenker jeg at de ansatte fremstår som arrogante, forstår at du reagerer (uansett din væremåte mot de ansatte, om du hadde vært enten introvert, arrogant, sur el), og de ansatte har slett ikke rett til i en slik jobb å ta avstand til enkelte foreldre! Det er ikke du som bør gå inn i deg selv, men de ansatte i barnehagen!  

Endret 16. november 2016 av Lykkehjerte
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Hei! Jeg jobber som barnehagelærer. I vår barnehage er godt foreldresamarbeid høyt prioritert, og vi snakker med alle foreldre hver dag ved levering/henting. Vi har rutiner for dette. Alle skal føle seg sett og godt mottatt. Alle skal få god informasjon om hvordan barnet deres har hatt det denne dagen. 

Når jeg møter foreldre på fritiden så hilser jeg, og hvis det er naturlig så slår vi av en liten prat. 

På meg virker det du beskriver veldig rart Ts. Jeg råder deg til å ta en prat med avdelingsleder å fortelle hvordan du opplever møtet med personalet. Lykke til! 

Anonymkode: da073...5ad

[Spiteful]

Er nok forskjellig fra bhg til bhg og mennesker til mennesker... I bhg til søstera mi er 3-4 av de ansatte sykt hyggelige og fører samtaler og slikt med foreldrene mine. Ikke like mye med meg, jeg er 18, men de snakker en del med meg også. 

Har møtt på de ansatte en gang i blant i byen med min mor og vi har stoppet opp og snakket i 2-3 minutter. Så er sikkert forskjellig fra sted til sted. 

[AnonymBruker]

Men om en barnehageansatt skulle stoppet opp og pratet med alle foreldre ville det blitt fryktelig travelt på fritida om man bor på et relativt lite sted?  Jeg jobber forresten i skolen, og må innrømme at jeg ikke husker alle foreldre jeg har samarbeidet med.  Barna derimot husker jeg 😊 men ukjente voksne som sier hei... jeg har lært meg til å smile og si hei tilbake for sannsynligvis er det en mor eller far som kjenner meg som en ansatt ved skolen 😂

Anonymkode: eff72...dca

[AnonymBruker]

Jeg synes det heller er du som virker spesiell. Enten er de for mutte og tar avstand, eller så fisker de etter informasjon? 

Anonymkode: 75cbd...36a