Hvordan bli kvitt angsten?

[AnonymBruker]

Hei

 

Noen som har gode råd mot angst? Jeg vil helst prøve å unngå medisiner, men nå er det nesten uutholdelig..

Anonymkode: f109b...1d9

[Mamasitas]

Du må slutte å kjempe imot men heller leve med den. Godta at du er som du er og at det er godt nok. Selv med angst. Alle har litt angst! Har i alle år prøvd å "kvitte" meg med den. Men angsten ble bare verre og verre jo mer jeg prøvde å være en annen. Ved å erkjenne den man er og akseptere seg selv, godta at angsten er en del av deg, så vil du få det bedre med deg selv.

Går du i noe form for terapi??

 

[AnonymBruker]

Enig med Mamasitas :-)

Dessuten kan du kanskje begynne med noen form for trening? Har hatt angst hele livet, men begynte å løpe ifjor og angsten er blitt til å leve med, heldigvis :-)

Finnes mange muligheter, enten løping, hest, yoga, svømming, styrketrening osv. Det er umulig å være redd når en er i treningsmodus, så da slipper du det ihvertfall noen timer :-)

Anonymkode: 2949f...eb0

[AnonymBruker]

Jeg har levd med angst i flere år. Det er grusomt å gå i forelesninger, restauranter, vors... ja, alt som har med sosial+ikke lett å rømme ifra. Har generell angst/panikkangst. 
Har akseptert at jeg har det og bruker pusteøvelser når det står på som verst i forelesninger. Jeg går også ut og tar meg noen minutt til å roe meg ned. Ting må skje litt på mine premisser- mine venner vet om det og lar meg være litt ifred når de ser jeg ikke har det greit (takler ikke at noen spør om det går bra osv). Har også lest mye på denne nettsiden + printet ut mange av hjelpefilene deres, og prøver nå aktivt å få meg selv bedre. Har ikke gått på medisiner eller fått terapi på 5 år nå. Kanskje jeg burde fått begge deler men den dørstokkmila er lang og jeg føler at denne selvhjelpssiden virkelig hjelper. http://getselfhelp.co.uk/

Anonymkode: 16b92...9b9

[AnonymBruker]

3 timer siden, Mamasitas skrev:

Du må slutte å kjempe imot men heller leve med den. Godta at du er som du er og at det er godt nok. Selv med angst. Alle har litt angst! Har i alle år prøvd å "kvitte" meg med den. Men angsten ble bare verre og verre jo mer jeg prøvde å være en annen. Ved å erkjenne den man er og akseptere seg selv, godta at angsten er en del av deg, så vil du få det bedre med deg selv.

Går du i noe form for terapi??

 

Takk for tips! Går ikke i noe form for terapi. Føler prosessen med å komme dit er så "stress". Prøvde psykolog for noen år siden, men det var ikke noe for meg. Fikk mer angst av spørsmålene jeg ble stilt og trodde jeg var helt gærn..

Anonymkode: f109b...1d9

[Mamasitas]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips! Går ikke i noe form for terapi. Føler prosessen med å komme dit er så "stress". Prøvde psykolog for noen år siden, men det var ikke noe for meg. Fikk mer angst av spørsmålene jeg ble stilt og trodde jeg var helt gærn..

Anonymkode: f109b...1d9

Kjære deg da må du finne en annen psykolog. Kjemi har mye å si, har selv vært hos mange før jeg en dag møtte en jeg synes var veldig flink. Er så mange forskjellige mennesker. Noen ganger klaffer det, og andre ganger ikke. Lykke til !

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Mamasitas skrev:

Kjære deg da må du finne en annen psykolog. Kjemi har mye å si, har selv vært hos mange før jeg en dag møtte en jeg synes var veldig flink. Er så mange forskjellige mennesker. Noen ganger klaffer det, og andre ganger ikke. Lykke til !

Kanskje jeg skal prøve en gang til. Husker at det kostet mye hos privat og var lang venteliste i det offentlige. Er du hos privat eller offentlig? Bruker du medisiner?

Anonymkode: f109b...1d9

[AnonymBruker]

Jeg har angst, og må leve resten av livet sammen med angsten. Det betyr ikke at jeg trenger å bli lammet av angst resten av livet, eller at angsten skal stanse meg fra å gjøre det jeg vil eller føle det jeg føler.

Jeg har astma, og må leve resten av livet sammen med astmaen. Det betyr ikke at jeg trenger å bli lammet av astmaen ved hver anstrengelse resten av livet, eller at astmaen skal stanse meg fra å gjøre det jeg vil.

Begge deler er kroniske tilstander som jeg må leve med. Det betyr ikke at de alltid kommer til å være like sterke, for de vil variere i styrke over tid. Det betyr heller ikke at jeg er hindret fra å gjøre ting, for så lenge jeg er klar over min egen angst/astma og tar hensyn til det kan jeg klare det jeg vil.

 

Det var en gang at å gå for raskt opp en bakke førte til at jeg ikke fikk puste. Det var også en gang at bare antydninger til et anfall ga meg panikk, slik at et lite anfall ente opp med å bli et kjempeanfall. Nå får jeg nesten ikke anfall, og når jeg får det merker jeg det så tidlig at jeg kan håndtere det ved å sakke farten og puste bedre, så jeg slipper medisin.

Det som forandret seg var at jeg lært meg å kjenne astmaen, og sluttet å være redd for den. Jeg må varme opp grundig før anstrengelser, og jeg må være ekstra forsiktig når det er kaldt. Når jeg passer på det går det stort sett bra. Dersom jeg merker astmaen lure, at det er et anfall på vei, så må jeg tenke gjennom hvorfor anfallet kommer, og hva jeg kan gjøre for å unngå det. Kanskje jeg må roe farten litt eller puste litt varm luft fra nedi jakka. Da går det bra.

 

Nå kan det å skulle møte noen føre til at jeg ikke klarer å røre meg. Det hender at jeg trosser angsten, og ender opp gråtende i fosterstilling i senga. Jeg vet at i likhet med astmaen kan jeg lære å kontrolere dette.

Jeg må lære å kjenne angsten, og merke den før den kommer. Jeg må også lære å forberede meg grundig mentalt før jeg skal møte folk, og kanskje si nei hvis det blir for mye. Jeg må lære å stoppe opp når jeg kjenner angsten er på vei, og tenke gjennom hvorfor den kommer, og hva jeg kan gjøre for å unngå det. Noen ganger er et nok å legge en plan for å vise at ting vil gå bra.

 

 

Jeg tenker at angst og astma er mye av det samme. Jeg kan ikke kureres fra noen av delene, men med litt trening og ved å bli kjent med meg selv vil jeg kunne leve helt fint likevel. Begge deler trenger man hjelp til helsevesenet for, men bare ved astma er man nødt til å ta medisin.

Anonymkode: 40528...6dd

[AnonymBruker]

Lær deg å bli til en viss grad sint/aggressiv inni deg isteden. Fight, istedenfor freeze eller flight(angst) Å være litt sint innvendig betyr ikke at man går rundt og kjefter. Men det er en helt annen holdning.

Anonymkode: 6b7d2...35c

[AnonymBruker]

Jeg føler at angst er litt som en kronisk sykdom. Man må lære seg å leve med den. Bli kjent med den, lære hva som trigger den, lære seg ulike teknikker for å håndtere den, utfordre seg selv på tross av.  Det er viktig å være snill med seg selv når man lever med angst. Rose seg selv ved mestring, gi seg selv et klapp eller to på skuldra når man klarer på tross av og ikke forminske seg selv om msn har dager hvor det bare ikke fungerer. Det er mange typer angst som krever ulik håndtering. Vi er ulike og med det kan noe fungere veldig godt for meg, men for deg ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: add92...ea9

[Mamasitas]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje jeg skal prøve en gang til. Husker at det kostet mye hos privat og var lang venteliste i det offentlige. Er du hos privat eller offentlig? Bruker du medisiner?

Anonymkode: f109b...1d9

Ja det koster en del hos privat. Jeg går til privat behandling og bruker ingen medisiner. Har før brukt angstdempende i 1 år, og ja, det dempet angsten, men man kan ikke gå på det hele livet. La også på meg veldig mye av tablettene. Med det samme jeg slutta å ta de så var samme angsten tilbake.. Så egentlig ikke verdt det. Men det er jo klart, at blir angsten for ille kan man jo prøve medisin som en slags "avlasting" for en periode.

Den siste tida har jeg vurdert hypnoseterapi pga jeg er litt nysgjerrig på "alternative" behandlingsmetoder