Må jeg invitere svigerdatter hver gang?

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt fornærmet.. når de inviterer gjelder det oss begge, noen ganger er jeg med, andre ikke. Alt etter hvordan det passer og hva som skjer. Jobber jeg sent eller skal noe etter jobb så tar han seg en tur dit på middag så han kan fult mulig invitere seg bort selv. Jeg er helt for å få tid på tomannshånd, det tror jeg svigermor synes også er godt, men hun hadde heldigvis aldri hatt hjerte til å ikke invitert meg. Heldigvis har vi begge familier som tar hensyn til hverandre og kan se andres behov uten at det blir en svær greie.

Anonymkode: b684c...e36

[AnonymBruker]

På 11/14/2016 den 17.40, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har to sønner i midten/slutten av 20-årene. Den ene er enslig,og den andre har vært i et fast forhold i 5 år. Jeg bor nærme begge sønnene,og ser dem relativt ofte,dvs. minst en gang i uken. Jeg har ingenting i mot min "svigerdatter",men ofte har jeg behov for å bare være meg og sønnene mine. Jeg har derfor av og til invitert den sønnen som er i et forhold på besøk uten å invitere samboeren hans. Ofte er det snakk om besøk på bare 2-3 timer. Nå har jeg imidlertid fått høre av sønnen min at dette ikke er greit, og at samboeren hans føler seg ekskludert. Hun syns det er helt greit at han er hos meg uten henne når hun er bortreist eller har planer, så så viktig er det nok ikke for henne å komme på besøk. Jeg tror det er mer at hun kjeder seg hvis hun ikke har planer og sønnen min ikke er hjemme. Jeg mener hun setter sine egne behov først, hvis det da plutselig er viktig å være med på besøk. Hva tenker dere?

Anonymkode: c37f8...0c2

Veldig enkelt. De har vært sammen i 5! år. Du bør ALLTID invitere henne. Mest sannsynlig kommer hun ikke til å komme alltid, men hun slipper å bli såret. (Helt ærlig syns jeg det er rart at du ikke skjønner dette etter 5! år og viser så tydelig at du ikke godtar henne. For det er garantert sånn hun leser avvisning fra deg.)

Anonymkode: 8f0e9...55d

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei,dette er ikke selvmotsigende. Mulig jeg tok for gitt at dere skjønte hva jeg mente hele veien, men tydeligvis ikke. Alenetid er inkludert mannen min,ja. Han er min ektefelle ved lov, og en av mine nærmeste her i livet. Vi har vært et par i 12 år. Jeg har vel kanskje både noe i mot min sønns samboer, men samtidig ikke. Hun har ikke gjort noe som galt eller slik,så derfor ønsker jeg ikke å bli uvenn med henne eller å lage noe konflikt. Samtidig er det vel slik at det ikke er alle mennesker man har kjemi med, og jeg har aldri hatt kjemi med mennesker som har lignende personlighet som min sønns samboer. TS

Anonymkode: c37f8...0c2

Det er på tide å gi slipp, det er ikke lengre bare "din" familie. Sønnene dine skal lage egne familier. Hvis du ønsker å være en del av en positiv stor-familie, så burde du kutte egoismen, ellers blir det problemer i fremtiden. 

Anonymkode: fac55...c1c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en familie hvor moren til sønnene liker å diske opp å stelle til. Hun har 4 utflyttet gutter. Hun ønsker alltid å stelle i stand på søndager og merkedager... Det som er dritt for sønnene er at de og samboerne synes ikke at det er gøy at hun "tar så stor plass" når det gjelder dette fordi de sitter aldri med en god følelse før de må gi beskjed at i år skal de være hos den andre familien... de sitter med en dårlig følelse når dagen er der og etter dagen har vært der fordi hun moren ikke klarer å ikke vise at hun synes dette er dumt og at hun ønsker at de skal være hos henne i stede... Det er som om verden går rundt henne og det er ikke slik det skal være. Nå er nå sønnene veldig fair da, men det er likevel ikke godt nok for henne. Så det er helt idiotisk at hun oppfører seg slik. Greit nok at hun har følelser, men likevel SÅ ufølsomt av henne ovenfor barna å være slik!

Anonymkode: b684c...e36