Må jeg invitere svigerdatter hver gang?

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Ser det har kommet veldig mange innspill her, takk for det. 

For å svare på noe av det som har blitt spurt om: Jeg ser sønnene mine minst en gang i uken,bare de to. Så hender det at jeg ser dem og svigerdatter enda en ekstra gang i uken. Jeg skjønner nå at jeg må være ærlig om behovet for alenetid og legge det fram på en fin måte. Jeg er vandt til å se sønnene mine mye og har et spesielt bånd til dem,bl.a fordi faren deres stakk fra oss da de var små. Nå har jeg heldigvis en ny mann som begge sønnene liker veldig godt. Litt av problemet mitt er at hverken jeg eller mannen min liker svigerdatter, og det er derfor slitsomt å se henne ofte. Jeg føler heller ikke at jeg kan ta dette opp med sønnen min, da jeg ikke helt klarer å sette fingeren på hva jeg ikke liker ved henne. Jeg får bare legge fram dette med behovet for alenetid på en ryddig måte, så håper jeg det løser seg. 

TS

Anonymkode: c37f8...0c2

Jada var det jo likt mitt tilfelle allikevel. Pass deg Ts dette kommer til å ende dårlig for deg. Om sønnen din merker at det er grunnen kommer han til å kutte kontakt med deg lenge før han kutter kontakt med jenta!! Og for p være ærlig å se sønnene sine på en ukes basis en-to ganger i uken når de er voksne og har egne liv +familie det er uffatelig mye spesielt om det er snakk om 3-4 timer hver gang! Hadde aldri tollerert det om jeg var dana hans..,,

Anonymkode: d8817...484

[Pinnis]

Vi må huske på at Ts sønn har latt det her pågå uten å sette spørsmålstegn ved det i FEM år. Om forholdet til svigerdatter er bortom all redning er et det mye hans feil også. Jeg hadde nok ikke holdt ut i et forhold hvor mannens familie skulle leke lykkelig kjernefamilie 3 timer i uka, og hadde sagt i fra lenge før. (Vi vet jo ikke når svigerdatteren begynte å si i fra, så hun kan ha latt det pågå for lenge hun også).

Det er først nå Ts har fått beskjed, og hun kan velge om hun vil lytte og prøve å endre eller om hun er så fastkjørt at hun durer på som før, bare kommuniserer det bedre (det vil forresten ikke endre noe med den mengden alenetidbesøk). 

Og det å ha et behov for alenetid med voksne barn.. det et vel et ØNSKE om alenetid med voksne barn. Om det blir et behov for å komme seg gjennom dagene så bør man faktisk oppsøke hjelp (det kan være underliggende problemer man bør prate ut om og jobbe gjennom med noen eller få annen behandling for) for man skal ikke være avhengig av voksne barn (eller små barn) på den måten. 

 

 

[Sushi]

Jeg synes det er helt ok å ha et ønske om alenetid med voksne barn, men å ekskludere svigerdatter i invitasjonen er ikke greit. Man inviterer begge. Hvis sønnen har det samme ønsket om alenetid så stikker han vel innom utenom middagsinvitasjonene også?

Å bli inkludert av svigerfamilien er utrolig viktig. Min svigermor er kjempegod på dette, og det har ført til at vi har et veldig godt forhold. Barna våre har også et fantastisk forhold til farmora si. Håper jeg klarer å være en like god svigermor når den tid kommer!

Endret 16. november 2016 av Sushi

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan hjelpe deg å sette ord på hva du ikke liker ved henne: hun er nå det kvinnemennesket som står din sønn nærmest. Før var det deg, og det Jan føles hardt å bli detronisert.

Anonymkode: 4d352...f90

HaHaHa, går du virkelig å tror at noen drar mor ned fra tronen? Dere kvinner tror sannelig godt om dere selv. En dag kommer han til å vrake samboeren pga mor ikke liker henne.

Anonymkode: f5b28...2b5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

HaHaHa, går du virkelig å tror at noen drar mor ned fra tronen? Dere kvinner tror sannelig godt om dere selv. En dag kommer han til å vrake samboeren pga mor ikke liker henne.

Anonymkode: f5b28...2b5

god bedring

Anonymkode: e5fe9...f77

[Carrot]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

I og for seg; ja. Men jeg har aldri vist dette og prøver ikke å ødelegge mellom dem på noen måte. Sønnen min liker henne jo. Det er bare veldig slitsomt at hun skal være der hver gang jeg ser sønnen min. Jeg tolererer henne ofte,men har også behov for alenetid med sønnene mine og mannen min, de er den eneste familien jeg har i nærheten. TS

Anonymkode: c37f8...0c2

Jeg kjenner jeg blir litt dårlig av å lese det du skriver, som svigerdatter, som mor som selv har sønner, som menneske - på alle måter egentlig. Ja du har helt rett i at din sønn "liker henne jo" de har delt seng i fem år+ og sansynligvis har han stilletidende håpt hele denne tiden at du vil se henne, akseptere henne fordi han elsker henne - ikke bare "liker" henne, han deler hver dag med henne, han valgte henne - hun er hans partner, hans fremtid - det er hans valg.

Ditt er om du vil være en del av hans liv og fremtid eller ikke egentlig.

 

1 time siden, Pinnis skrev:

Vi må huske på at Ts sønn har latt det her pågå uten å sette spørsmålstegn ved det i FEM år. Om forholdet til svigerdatter er bortom all redning er et det mye hans feil også. Jeg hadde nok ikke holdt ut i et forhold hvor mannens familie skulle leke lykkelig kjernefamilie 3 timer i uka, og hadde sagt i fra lenge før. (Vi vet jo ikke når svigerdatteren begynte å si i fra, så hun kan ha latt det pågå for lenge hun også).

Det er først nå Ts har fått beskjed, og hun kan velge om hun vil lytte og prøve å endre eller om hun er så fastkjørt at hun durer på som før, bare kommuniserer det bedre (det vil forresten ikke endre noe med den mengden alenetidbesøk). 

Det er først nå TS forteller at hun har fått beskjed, etter at sønnen sansynligvis har satt "hardt mot hardt" og fortalt tydelig nok til at det ikke kan ignoreres at dette ikke er OK.

Husk at hele denne tråden har vist at TS ikke har helt åpne kort i sine innlegg - i starten var ikke "svigerdatteren"
 et problem som hun skrev men at hun savnet alenetid - så kommer det frem at hun og henens nye mann ikkeliker jenta sønnen elsker - så jeg er ikkehelt overbevist om at TS forteller hele sannheten desverre.

Men hvis det er slik at sønnen har tiet i fem år så syns jeg både han og jenta hans har hatt meget lang tolmodighet med morens nykker..

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

HaHaHa, går du virkelig å tror at noen drar mor ned fra tronen? Dere kvinner tror sannelig godt om dere selv. En dag kommer han til å vrake samboeren pga mor ikke liker henne.

Anonymkode: f5b28...2b5

Jeg tror nok en mor kan ødelegge så mye at et forhold ryker dersom sønnen er en "mamasboy" men i de fleste tilfeller vokser en sønn til en Mann med egne tanker, refleksjoner og meninger - heldigvis.

Endret 16. november 2016 av Carrot

[AnonymBruker]

Jeg ser heller ikke problemet med at du av og til vil være sammen med bare barna. Mannen min gjør av og til ting sammen med sine foreldre bare han alene, noen ganger sammen med foreldrene og broren sin. Andre ganger er jeg og den andre svigerinne også med.
Er det middag, bursdag osv er vi alltid alle sammen. Men ser virkelig ikke problemet i at du ønsker alene tid av og til med bare barna.
Men misstenker her at det kanskje blir formidlet litt feil, siden både sønn og svigerdatter reagerer. 

Anonymkode: 6279f...2ab

[AnonymBruker]

Relasjoner dannes gjennom et helt liv. Om det er med dine egne barn, venner, annen familie, kolleger. Hvis eksempelvis en venninne får seg kjæreste, så ønsker jeg fortsatt å møte henne alene uten at typen skal være hver eneste gang. Rett og slett fordi man snakker om andre ting, og gjør andre ting, enn når en partner er med. Sånn er det bare. Trenger ikke å bety at man ikke liker partneren til vedkommende. Men hvis denne insisterte på å være med hver eneste gang, slik at man etter hvert ser seg nødt til å spesifisere "kan vi bare møtes oss to denne gangen", ja, så hjelper det ikke hvor godt jeg egentlig liker personen. Jeg ville blitt irritert. I alle fall om det visste seg at denne kjæresten ikke hadde noen forståelse, og ble direkte snurt tilbake. Og i verste fall gikk inn for å sabotere vår relasjon, som var der lenge før han kom inn i bildet.

Hadde det vært snakk om at svigermor hadde en datter hun gjerne ville finne på noe med alene uten svigersønn innimellom, så lurer jeg på om denne tråden ville tatt en annen vending? "En datter er en datter hele sitt liv, en sønn er en sønn til han finner sin viv", tror jeg det skrives. Dette ordtaket er ikke spesielt morsomt å få slengt i trynet når man har sønner. Men samtidig, hva er det som ligger i det? Hvorfor kan man ikke ha et nært forhold til en sønn, på samme måte som en datter? Har mange venninner som nærmest har daglig kontakt med moren sin. Som møtes ofte, med og uten samboer. Det blir aldri uglesett eller slik bråk som i denne tråden av det. Men her virker det som at det at mor og sønner møtes jevnlig er noe som er usunt. Som bør slås ned på. At her burde svigerdatter aldri akseptere en slik oppførsel liksom...

Alt til sin tid tenker jeg! Inviterer man til familiemiddag, 17 mai, julefeiring eller slike ting hvor hele familien normalt samles, så er det jo naturlig at alle er invitert. Men å spørre sønnen om han vil bli med på et arrangement eller en tur på kino trenger ikke å inkludere svigerdatter hver eneste gang! Og man er ikke på død og liv nødt til å like svigerdatter. Det betyr ikke at man skal miste kontakt med sønn eller at man aldri får se barnebarn. Det er begges ansvar å ha et om ikke annet sivilisert forhold. Det trenger ikke å bli en maktkamp. Kan ikke svigerdatteren finne på noe selv innimellom, når samboeren er med familien sin? Må jo ikke være med hver eneste gang? Hadde jeg vært svigermor i en slik situasjon hadde jeg også reagert.

Løsningen kan være å snakke med sønnen. Du kan si at du ikke på noen måter ønsker at svigerdatter skal føle seg utenfor, slik at du skal invitere begge når det er noe. Men så kan du jo mellom deg og sønnen avtale at han innimellom kan ta valget om å dukke opp alene når det passer slik. Evt. invitere deg med på noe alene i ny og ne hvis det passer bedre. På den måten føler ikke svigerdatter at du bevisst prøver å holde henne utenfor, samtidig som sønnen må ta litt mer ansvar for å opprettholde god relasjon til familien sin uten partner på slep.

Anonymkode: ec753...cd6

[AnonymBruker]

På 14. november 2016 den 17.40, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har to sønner i midten/slutten av 20-årene. Den ene er enslig,og den andre har vært i et fast forhold i 5 år. Jeg bor nærme begge sønnene,og ser dem relativt ofte,dvs. minst en gang i uken. Jeg har ingenting i mot min "svigerdatter",men ofte har jeg behov for å bare være meg og sønnene mine. Jeg har derfor av og til invitert den sønnen som er i et forhold på besøk uten å invitere samboeren hans. Ofte er det snakk om besøk på bare 2-3 timer. Nå har jeg imidlertid fått høre av sønnen min at dette ikke er greit, og at samboeren hans føler seg ekskludert. Hun syns det er helt greit at han er hos meg uten henne når hun er bortreist eller har planer, så så viktig er det nok ikke for henne å komme på besøk. Jeg tror det er mer at hun kjeder seg hvis hun ikke har planer og sønnen min ikke er hjemme. Jeg mener hun setter sine egne behov først, hvis det da plutselig er viktig å være med på besøk. Hva tenker dere?

Anonymkode: c37f8...0c2

Nå har jeg ikke lest igjennom hele tråden, men hva hadde du TS følt dersom sønnen og svigerdatteren din kun inviterte mannen din og ikke deg på besøk til de? .. Fordi de ønsket å ha tid sammen med bare han. Det hadde vel ikke vært helt greit?

Dersom du har to så voksne sønner er det på tide å innse at de veldig snart har egne familier. Det er ikke lengre deg og far som står i sentrum. Når sønnen din har vært i samme forhold i 5 år er det på tide og anse svigerdatteren din som en del av familien din. 

Dessuten er vel hermetegnene du svøper ordet svigerdatter i unødvendig? Eller er det kanskje fordi du kjenner misnøye mot din svigerdatter? Kanskje på tide å innse at du ikke lengre er den eneste kvinnen i hans liv...

Anonymkode: b6556...b2f

[trinerandine]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Relasjoner dannes gjennom et helt liv. Om det er med dine egne barn, venner, annen familie, kolleger. Hvis eksempelvis en venninne får seg kjæreste, så ønsker jeg fortsatt å møte henne alene uten at typen skal være hver eneste gang. Rett og slett fordi man snakker om andre ting, og gjør andre ting, enn når en partner er med. Sånn er det bare. Trenger ikke å bety at man ikke liker partneren til vedkommende. Men hvis denne insisterte på å være med hver eneste gang, slik at man etter hvert ser seg nødt til å spesifisere "kan vi bare møtes oss to denne gangen", ja, så hjelper det ikke hvor godt jeg egentlig liker personen. Jeg ville blitt irritert. I alle fall om det visste seg at denne kjæresten ikke hadde noen forståelse, og ble direkte snurt tilbake. Og i verste fall gikk inn for å sabotere vår relasjon, som var der lenge før han kom inn i bildet.

Hadde det vært snakk om at svigermor hadde en datter hun gjerne ville finne på noe med alene uten svigersønn innimellom, så lurer jeg på om denne tråden ville tatt en annen vending? "En datter er en datter hele sitt liv, en sønn er en sønn til han finner sin viv", tror jeg det skrives. Dette ordtaket er ikke spesielt morsomt å få slengt i trynet når man har sønner. Men samtidig, hva er det som ligger i det? Hvorfor kan man ikke ha et nært forhold til en sønn, på samme måte som en datter? Har mange venninner som nærmest har daglig kontakt med moren sin. Som møtes ofte, med og uten samboer. Det blir aldri uglesett eller slik bråk som i denne tråden av det. Men her virker det som at det at mor og sønner møtes jevnlig er noe som er usunt. Som bør slås ned på. At her burde svigerdatter aldri akseptere en slik oppførsel liksom...

Alt til sin tid tenker jeg! Inviterer man til familiemiddag, 17 mai, julefeiring eller slike ting hvor hele familien normalt samles, så er det jo naturlig at alle er invitert. Men å spørre sønnen om han vil bli med på et arrangement eller en tur på kino trenger ikke å inkludere svigerdatter hver eneste gang! Og man er ikke på død og liv nødt til å like svigerdatter. Det betyr ikke at man skal miste kontakt med sønn eller at man aldri får se barnebarn. Det er begges ansvar å ha et om ikke annet sivilisert forhold. Det trenger ikke å bli en maktkamp. Kan ikke svigerdatteren finne på noe selv innimellom, når samboeren er med familien sin? Må jo ikke være med hver eneste gang? Hadde jeg vært svigermor i en slik situasjon hadde jeg også reagert.

Løsningen kan være å snakke med sønnen. Du kan si at du ikke på noen måter ønsker at svigerdatter skal føle seg utenfor, slik at du skal invitere begge når det er noe. Men så kan du jo mellom deg og sønnen avtale at han innimellom kan ta valget om å dukke opp alene når det passer slik. Evt. invitere deg med på noe alene i ny og ne hvis det passer bedre. På den måten føler ikke svigerdatter at du bevisst prøver å holde henne utenfor, samtidig som sønnen må ta litt mer ansvar for å opprettholde god relasjon til familien sin uten partner på slep.

Anonymkode: ec753...cd6

Men det kommer vel an på hvilket arrangement det gjelder? Det virker som om TS ønsker å invitere sønnen hjem på besøk. 

Dersom min mor hadde bedt meg med på syklubb hadde det vel vært forståelig at min motorfrelste mann ikke var invitert. På den andre siden, hadde min mor invitert meg med på juleshow på latter uten at min mann var invitert ville jeg selv reagert på dette. 

Jeg elsker min mor, men det er nå min mann som er nærmeste familie. Julekos og morsomme arrangement er noe jeg ønsker å dele med min mann. Gjerne i selskap av både mine og hans foreldre, men primært med min mann. 

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Ser det har kommet veldig mange innspill her, takk for det. 

For å svare på noe av det som har blitt spurt om: Jeg ser sønnene mine minst en gang i uken,bare de to. Så hender det at jeg ser dem og svigerdatter enda en ekstra gang i uken. Jeg skjønner nå at jeg må være ærlig om behovet for alenetid og legge det fram på en fin måte. Jeg er vandt til å se sønnene mine mye og har et spesielt bånd til dem,bl.a fordi faren deres stakk fra oss da de var små. Nå har jeg heldigvis en ny mann som begge sønnene liker veldig godt. Litt av problemet mitt er at hverken jeg eller mannen min liker svigerdatter, og det er derfor slitsomt å se henne ofte. Jeg føler heller ikke at jeg kan ta dette opp med sønnen min, da jeg ikke helt klarer å sette fingeren på hva jeg ikke liker ved henne. Jeg får bare legge fram dette med behovet for alenetid på en ryddig måte, så håper jeg det løser seg. 

TS

Anonymkode: c37f8...0c2

Som en svigerdatter som i mange anledninger føler seg tilsidesatt og oversett kjenner jeg at jeg blir forbannet av å lese svaret ditt. 

Vær glad sønnen din har funnet en han er glad i, og som er glad i han! Ta deg sammen som det voksne mennesket du er og inkluder svigerdatteren din. Lær henne å kjenne!  Du hadde din sønn for deg selv i 20 år. Vær glad du har oppdratt han til å bli en menneske andre mennesker bryr seg om. Nå er det på tide å konsentrere deg om hva svigerdatteren din gjør for din sønn, og deretter sette pris på det!

Anonymkode: b6556...b2f

[Ellam]

Ja

[AnonymBruker]

1 time siden, trinerandine skrev:

Men det kommer vel an på hvilket arrangement det gjelder? Det virker som om TS ønsker å invitere sønnen hjem på besøk. 

Dersom min mor hadde bedt meg med på syklubb hadde det vel vært forståelig at min motorfrelste mann ikke var invitert. På den andre siden, hadde min mor invitert meg med på juleshow på latter uten at min mann var invitert ville jeg selv reagert på dette. 

Jeg elsker min mor, men det er nå min mann som er nærmeste familie. Julekos og morsomme arrangement er noe jeg ønsker å dele med min mann. Gjerne i selskap av både mine og hans foreldre, men primært med min mann. 

Det kommer veldig an på arrangementet og settingen kanskje. Men samtidig er jeg uenig i at man er "to" fra det øyeblikket man går inn i et forhold. Jeg har en samboer, men kan fint finne på ting sammen med familien min uten han. På samme måte som han fint kan gjøre ting med sin uten meg. Har et søsken som ikke er slik. Kjæresten skal være med i alle settinger, alltid. Jeg har ikke sagt noe på det, men synes det blir i overkant mye. Når jeg foreslår å møtes eller finne på noe, så er det primært mitt søsken jeg ønsker å møte, ikke paret hver gang. Er man uheldig så har man kanskje dårlig kjemi med familiemedlemmets nye kjæreste også. Uten at det trenger å være noens feil.

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som en svigerdatter som i mange anledninger føler seg tilsidesatt og oversett kjenner jeg at jeg blir forbannet av å lese svaret ditt. 

Vær glad sønnen din har funnet en han er glad i, og som er glad i han! Ta deg sammen som det voksne mennesket du er og inkluder svigerdatteren din. Lær henne å kjenne!  Du hadde din sønn for deg selv i 20 år. Vær glad du har oppdratt han til å bli en menneske andre mennesker bryr seg om. Nå er det på tide å konsentrere deg om hva svigerdatteren din gjør for din sønn, og deretter sette pris på det!

Anonymkode: b6556...b2f

Det er jo ikke snakk om aldri. Eller at hun ikke kan fordra svigerdatter. Eller at hun ikke vil lære henne å kjenne.
Spørsmålet er jo om man MÅ invitere med kjæreste hver eneste gang. Og jeg kan virkelig ikke forstå at det skal være nødvendig eller noe å bli sår for. Har forresten selv vært den "tilsidesatte svigerdatteren", men aksepterte at svigermor ønsket tid alene med sønnen sin. Helt naturlig!

Hvorfor må det være slik at partner skal være med over alt, alltid? Det er jo mer sprøtt og unaturlig enn koselig og vanlig.

Anonymkode: ec753...cd6

[AnonymBruker]

Når jeg leser den tråden her, så kan jeg forstå at det finnes mange svigermonster tråder her inne.

Selv fikk jeg høre igjen at svigermor hadde snakket med eksen til mannen min og sagt at hun savnet henne som svigerdatter. Og de kranglet visst som faen den gangen mannen var sammen med eksem. Så veldig trivelig..

Du kommer til å opprette ny tråd om noen år du TS, der du klager over at du aldri får se barnebarna og aldri blir spurt om barnevakt osv. Du kan ikke først ødelegge forholdet til din svigerdatter og klage på det etterpå..

Og nei, jeg har aldri hørt om noen som ber spesifikk om at barna uten partner på besøk. Selvfølgelig besøker man jo foreldrene uten partneren innimellom, akkurat som du beskriver at din gjør, men hvor ofte må du ha alenetid med din voksne sønn? Og vil du gjøre det samme da han får barn.

Anonymkode: 60487...d78

[AnonymBruker]

Syns det er litt bemerkelsesverdig at alle automatisk antar at jeg har lyst på barnebarn og bruker dette mot meg. Jeg er faktisk i en alder hvor jeg syns småbarn er veldig slitsomme,og noe jeg ikke hadde orket å sitte med alene (dvs.sitte barnevakt). For min del har jeg ikke noe behov for å bli bestemor,det er tilfredsstillende nok å være mor. Jeg tror heller ikke min sønn en gang har tenkt tanken på barn enda, han må tross alt leve og oppleve litt før den tiden eventuelt kommer. TS

Anonymkode: c37f8...0c2

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns det er litt bemerkelsesverdig at alle automatisk antar at jeg har lyst på barnebarn og bruker dette mot meg. Jeg er faktisk i en alder hvor jeg syns småbarn er veldig slitsomme,og noe jeg ikke hadde orket å sitte med alene (dvs.sitte barnevakt). For min del har jeg ikke noe behov for å bli bestemor,det er tilfredsstillende nok å være mor. Jeg tror heller ikke min sønn en gang har tenkt tanken på barn enda, han må tross alt leve og oppleve litt før den tiden eventuelt kommer. TS

Anonymkode: c37f8...0c2

Jeg tror pipen fort får en annen lyd når barnebarna først har kommet! Ikke at du nødvendigvis vil sitte barnevakt, det er ikke ett ønske alle har, men de fleste vil gjerne treffe barnebarna sine og bli kjent med de. Hvis du får barnebarn, og fortsatt ønsker kun din sønn på besøk, så er dette enda særere enn det virket i utgangspunktet!!

Anonymkode: 7339c...aeb

[Gjest Sprettballen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Syns det er litt bemerkelsesverdig at alle automatisk antar at jeg har lyst på barnebarn og bruker dette mot meg. Jeg er faktisk i en alder hvor jeg syns småbarn er veldig slitsomme,og noe jeg ikke hadde orket å sitte med alene (dvs.sitte barnevakt). For min del har jeg ikke noe behov for å bli bestemor,det er tilfredsstillende nok å være mor. Jeg tror heller ikke min sønn en gang har tenkt tanken på barn enda, han må tross alt leve og oppleve litt før den tiden eventuelt kommer. TS

Anonymkode: c37f8...0c2

At du ikke ønsker deg barnebarn er så sin sak.
Men om sønnen din vil få barn om 10 år, med samboeren han har i dag, vil du kanskje ha lyst til å bli kjent med barnebarnet ditt?

Og du svarte ikke på spørsmålet jeg stilte deg, om mannen din er tilstede når du vil ha alenetid med barna, eller om han er tilstede.

 

[Fluttershy]

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

At du ikke ønsker deg barnebarn er så sin sak.
Men om sønnen din vil få barn om 10 år, med samboeren han har i dag, vil du kanskje ha lyst til å bli kjent med barnebarnet ditt?

Og du svarte ikke på spørsmålet jeg stilte deg, om mannen din er tilstede når du vil ha alenetid med barna, eller om han er tilstede.

 

Dette har hun vel indirekte svart på tidligere i tråden, og jeg siterer: " Jeg tolererer henne ofte,men har også behov for alenetid med sønnene mine og mannen min, de er den eneste familien jeg har i nærheten. "

[Gjest Sprettballen]

Akkurat nå, Fluttershy skrev:

Dette har hun vel indirekte svart på tidligere i tråden, og jeg siterer: " Jeg tolererer henne ofte,men har også behov for alenetid med sønnene mine og mannen min, de er den eneste familien jeg har i nærheten. "

Jeg skrev i det opprinnelige spørsmålet at hun indirekte hadde besvart det, men at jeg ønsket en bekreftelse på om det var slik.

[Fluttershy]

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg skrev i det opprinnelige spørsmålet at hun indirekte hadde besvart det, men at jeg ønsket en bekreftelse på om det var slik.

Ah... Beklager!