Min bestemor skal aldri ringe meg igjen - sier hun

[AnonymBruker]

For en stund siden, ringte min bestemor. Jeg var opptatt og kunne ikke ta telefonene. En uke senere var vi samlet til middag hos mine foreldre, og hun erklærte at hun var dypt fornærmet og skulle aldri ringe meg igjen. 

 

Jeg ringer henne jevnlig, minst en gang i måneden i perioder oftere. 

 

Ja, jeg burde ringt henne opp igjen, men er det noe å ta så på vei for?

Anonymkode: 7c4e8...289

[The Kitten]

Jeg synes hun overdriver. Ville ikke brydd meg noe særlig.

[Gjest Black Amethyst]

Nei. Ho kan ikke forvente at du alltid er tilgjengelig for henne, og det er ikke alltid at det passer å ringe tilbake igjen, eller at en ikke føler for å prate i det øyeblikket. 

Hvis ho bestemmer seg for å fortsette med å være fornærmet over lang tid så ødelegger ho mer for seg sjølv enn for deg. 

[miniomelett]

Hvis det var noe viktig, så ville hun vel prøvd å ringe flere ganger? Syns det er tull at man alltid skal forvente at folk ringer tilbake. Hvis jeg ser at jeg har femten ubesvarte anrop, så ringer jeg jo tilbake - men at noen ringer og jeg er opptatt/ikke vil prate, nei da tenker jeg at det er DE som prøver kontake meg, ikke omvendt. At man eier en telefon betyr ikke at man har en bindene kontrakt på å skal ringe alle sammen tilbake hele tiden.

Det går sikkert over, hun var nok sikkert bare snytfornærmet. 

[fiole]

Jeg hadde ringt bestemor og pratet med henne, skrevet en mail i ny og ne, fortalt om et eller annet som skjedde i livet mitt. De eldre kan lett føle seg satt tilside...det koster ikke så mye mer enn litt av din tid. Styrer du dette med litt kløkt så blir bestemor fornøyd skal du se.

 

[Knut Berg]

40 minutter siden, Black Amethyst skrev:

Hvis ho bestemmer seg for å fortsette med å være fornærmet over lang tid så ødelegger ho mer for seg sjølv enn for deg. 

Dersom ingen av dei ringar, blir kontakten mellom desse to øydelagt og borte; det er opplagt.
Men kven av dei som vil tape mest på det, kan umogeleg du vite noko om.

[fiole]

For å sette det litt i perspektiv, så har jeg ikke vært så heldig å ha en farmor eller mormor, de døde begge av kreft flere år før jeg ble født. Farfar han husker jeg bare vagt som en sengeliggende skrøpelig mann som ikke klarte å snakke og morfar døde plutselig da jeg var 10 år. Så jeg har alltid synes at alle som hadde besteforeldre var verdens heldigste. Det er ikke få eldre mennesker jeg har "lånt" litt tid sammen med gjennom årene.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For en stund siden, ringte min bestemor. Jeg var opptatt og kunne ikke ta telefonene. En uke senere var vi samlet til middag hos mine foreldre, og hun erklærte at hun var dypt fornærmet og skulle aldri ringe meg igjen. 

 

Jeg ringer henne jevnlig, minst en gang i måneden i perioder oftere. 

 

Ja, jeg burde ringt henne opp igjen, men er det noe å ta så på vei for?

Anonymkode: 7c4e8...289

Det er ikke av betydning hvorvidt vi mener det er noen grunn til å reagere som bestemor gjør. Bestemor tok på vei, bestemor er lei seg, skuffet og føler seg trolig avvist/lite betydningsfull. Hva synes du om at bestemor har det vondt og hva tenker du at du kan gjøre for at hun ikke skal behøve føle seg slik.

 

Jeg er mamma til en 25-åring som til tider er svært travel med studier og jobb. Det kan gå lang tid mellom hver gang jeg hører noe derfra og når jeg ringer svarer han ikke, sender en tekst om at han skal ringe meg tilbake da og da. Jeg hører ingenting da og da, men kanskje ei uke senere og da har han glemt osv osv. Blir jeg lei meg? Skuffa? Føler jeg meg noen ganger uviktig?  ja, ja og ja. Noen ganger er jeg skikkelig lei meg. Tar jeg det opp? Nei, det gjør jeg ikke fordi da må han forholde seg time en lei seg mamma i tillegg til alt annet han stresser med. Jeg synes i grunnen din bestemor er litt tøff som forteller deg at hun er såret, skuffet og lei seg.

Anonymkode: dd265...cfd

[AnonymBruker]

Bestemor er urimelig. Jeg hadde kontakt med mine foreldre én eller to ganger i året – det holdt i massevis. Selvfølgelig skal en holde kontakten med slekta, men ikke overdrive, heller.

Anonymkode: bdf7d...c78

[Gjest Black Amethyst]

12 timer siden, Knut Berg skrev:

Dersom ingen av dei ringar, blir kontakten mellom desse to øydelagt og borte; det er opplagt.
Men kven av dei som vil tape mest på det, kan umogeleg du vite noko om.

Nå var tanken mer om det var "bitterhet" i bildet. Om jeg fortsetter å være bitter på en person over lang tid så vil jo dette ødelegge det mer for meg enn den andre.  

Men nå var dette også noe som skjedde noen få ganger i tilfelle med ts's situasjon, noe mange bestemødre ville ha hatt forståelse for at noen ganger kan ikke telefonen bli tatt opp. 

Dette gjelder da også for flest folk og ikke kun bestemødre og. 

Endret 14. november 2016 av Black Amethyst

[cmd]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg burde ringt henne opp igjen, men er det noe å ta så på vei for?

 

De eldre mennesker liker alltid å ha kontakt med andre. Tenk om situasjon når du er bestemor og vil ha kontakt med barnebarn?

Hennes oppførsel er rimelig (spør du meg).. samtidig må du si ifra til henne at du har barn som krever mye tid så det blir vanskelig å ringe ofte men skal prøve.

Selvom hun vet at du har barn, er det godt i si ifra ......

TENK EN TING : Gamlefolk er som barn - du må snakke om samme ting flere ganger.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, cmd skrev:

De eldre mennesker liker alltid å ha kontakt med andre.

Ikke alle er slik. Jeg er gammel og liker å ha kontakt med enkelte mennesker, men lagt fra med alle. Spesielt ikke barn og ungdom, de er uvitende og overfladiske.

Anonymkode: bdf7d...c78

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

For en stund siden, ringte min bestemor. Jeg var opptatt og kunne ikke ta telefonene. En uke senere var vi samlet til middag hos mine foreldre, og hun erklærte at hun var dypt fornærmet og skulle aldri ringe meg igjen. 

 

Jeg ringer henne jevnlig, minst en gang i måneden i perioder oftere. 

 

Ja, jeg burde ringt henne opp igjen, men er det noe å ta så på vei for?

Anonymkode: 7c4e8...289

Min erfaring med eldre er at de svært sjeldent ringer uten grunn.
Og grunnen kan være noe så enkelt som å få bekreftet at de får kontakt med omverdenen når de  har behov for det.
(Det å ikke få kontakt med familie når de behøver hjelp og støtte er et skrekkscenario for mange eldre)

Din bestemor ringte deg flere ganger (jfr; kunne ikke ta telfonene), og du ringte henne ikke opp igjen.  Det kan være at du bekreftet hennes største frykt om at du ikke er en å regne med i en krisesituasjon.

Personlig tar jeg alltid telefonen når noen av mine eldre familiemedlemmer ringer, uansett hvor opptatt jeg er.
"Hei, jeg er litt opptatt.  Er det noe viktig som vi må snakke om akkurat nå, eller kan jeg ringe deg tilbake om to timer?"
Det tar meg ett minutt å få avklart om det er noe viktig, eller om det kan vente.

Dessuten er eldre mennesker ofte opptatte av folkeskikk, og det er dårlig folkeskikk å ikke ringe opp igjen til noen som har forsøkt å få tak i deg flere ganger.

Anonymkode: 3323a...640

[AnonymBruker]

Kjære ts. Din bestemor prøver å fremstå som et offer. "Jeg skal aldri snakke med deg igjen" er hersketeknikk på barneskolenivå. Dette er typisk oppførsel fra de eldre som ikke vet bedre, som tror opførselen fungerer for å få oppmerksomhet og kjærlighet. Min mor drev på sånn de siste årene før hun døde og hennes kropp og hjerne var skadet av stråling / cellegift. det er bare sånn at med alderen så mister vi oss selv og vi greier ikke være voksne. Noen blir nesten som barn igjen  prøv å være trygg voksen. Ikke krev for mye fra henne. Vis at du er der selv om alderdommen tar tak i henne. Og du vil være glad og stolt av deg selv senere

Anonymkode: 307a0...441

[Gjest canacas]

Skulle ønske jeg kunne ringt til min bestemor. Har ikke slettet nummeret hennes fra telefonen min enda..  

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er mamma til en 25-åring som til tider er svært travel med studier og jobb. Det kan gå lang tid mellom hver gang jeg hører noe derfra og når jeg ringer svarer han ikke, sender en tekst om at han skal ringe meg tilbake da og da. Jeg hører ingenting da og da, men kanskje ei uke senere og da har han glemt osv osv. Blir jeg lei meg? Skuffa? Føler jeg meg noen ganger uviktig?  ja, ja og ja. Noen ganger er jeg skikkelig lei meg. Tar jeg det opp? Nei, det gjør jeg ikke fordi da må han forholde seg time en lei seg mamma i tillegg til alt annet han stresser med. Jeg synes i grunnen din bestemor er litt tøff som forteller deg at hun er såret, skuffet og lei seg.

Anonymkode: dd265...cfd

Dette er en martyrmentalitet. Du VET jo at det ikke er du som er uviktig, men at han er opptatt. Det at du synes bestemor er "tøff" som sier ifra indikerer jo at du mener det er det rette og at du bare er så "grei" som ikke gjør det samme. 

 

Anonymkode: 3c734...ca9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, canacas skrev:

Skulle ønske jeg kunne ringt til min bestemor. Har ikke slettet nummeret hennes fra telefonen min enda..  

Min mormor døde for 6 år siden, og det hender fortsatt at jeg tenker jeg må ringe henne for å fortelle noe. Kunne så ønsket jeg kunne ringt jeg også 😢

Anonymkode: 64aa4...126

[Gjest canacas]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mormor døde for 6 år siden, og det hender fortsatt at jeg tenker jeg må ringe henne for å fortelle noe. Kunne så ønsket jeg kunne ringt jeg også 😢

Anonymkode: 64aa4...126

Jeg og. Mest for å få kjeft da  Savner henne veldig, fikk aldri tatt farvel ettersom hun ikke var syk eller noe som tilsa at hun var døden nær.

Derfor TS: ring bestemor!  

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en martyrmentalitet. Du VET jo at det ikke er du som er uviktig, men at han er opptatt. Det at du synes bestemor er "tøff" som sier ifra indikerer jo at du mener det er det rette og at du bare er så "grei" som ikke gjør det samme. 

 

Anonymkode: 3c734...ca9

Jeg er uenig.

Når han sier at han skal ringe tilbake til et gitt tidspunkt, og ikke gjør det, er det fordi han prioriterer noe annet høyere enn å ringe til sin mor.  Da er det ikke noe rart at hun føler seg uviktig.

Anonymkode: 3323a...640

[AnonymBruker]

Min mormor sa det samme til meg. I tillegg fikk jeg beskjed om at jeg var "arveløs" og de kom til å ta ned bildene av meg og late som at jeg ikke finnes. Men litt annen situasjon.

Anonymkode: 66157...ac8