Tweet blir alenemor

[tweet]

Selv hvor tøff slutten var, savner jeg faktisk litt å være gravid. Det er så mye jeg angrer på! Skulle ønske jeg tok mer fine bilder og ikke bare bilder i speilet for meg selv, skulle ønske jeg klarte å nyte det mer og ikke bare klage sånn på slutten. Jeg savner til og med å føde og synes tiden på sykehuset gikk så fort. Helt merkelig! Kan det være jeg egentlig synes det er litt bittert at det endte ned ks? Ikke vet jeg, men får en sånn ekkel følelse i magen av å tenke på føden og vil liksom tilbake 😂 huff. 

Fikk posesvøp i posten i går, og C bare digger den. Ingen hender og fødter som spreller til alle kanter, så nå roer han seg så fint i senga (bank i bordet!!). Han klynket og gråt litt i sta, men da hjalp det å stryke litt på og synge ca 40 sanger 🙊 Når man googler sangtekster fordi man har glemt dem! 

S tvang meg med på date selv om klumpen i magen ville jeg skulle bli hjemme i den trygge boblen. Det var deilig å lufte hodet litt og C sov som en stein hele tiden. Han merket sikkert ikke at vi var på restaurant engang 😅 

I natt reiser S til London og blir borte til mandag. Faen som jeg gruer meg.. Jeg er veldig heldig som har kjæresten min hjemme så mye, men det gjør det også veldig tøft å bli alene plutselig. Hvordan skal jeg klare meg! Han er jo den C roer seg best med. Jeg føler meg alltid trygg på at han fikser det om jeg ikke klarer å tilfredsstille ungen. Uæh 😫

[blomst12]

De tankene om å savne gravidtida og sånn er helt normalt! Altså jeg hadde lyst på ny baby når babyen jeg hadde var sånn 5 uker. Helt rare greier. 

Lykke til i helga!! Jeg er sikker på du klarer det helt fint:)

[tweet]

8 timer siden, blomst12 skrev:

De tankene om å savne gravidtida og sånn er helt normalt! Altså jeg hadde lyst på ny baby når babyen jeg hadde var sånn 5 uker. Helt rare greier. 

Lykke til i helga!! Jeg er sikker på du klarer det helt fint:)

Ja, helt rart! Jeg går rundt og tenker på ny baby selv og har lyst å være gravid igjen, men jeg har jo EGENTLIG ikke lyst til det..  

Takk for det  

[tweet]

Alt ser bare mørkt ut akkurat nå. Helt håpløst. 

[lille_myyy]

Nå har jeg lest store deler av dagboka di, og ville bare innom å si «hei» 

Kjenner meg veldig igjen i tanker og bekymringer du har hatt 🤗

[lille_myyy]

6 timer siden, tweet skrev:

Alt ser bare mørkt ut akkurat nå. Helt håpløst. 

Det høres ikke noe særlig ut 😔 Hvor mange uker siden fødsel? Er du sikker på at du ikke har fødselsdepresjon? Har du pratet med helsesøster/jordmor om det? Det er iallefall mye mer vanlig enn man tror ❤️ 

Det høres ut som du gjør en fantastisk jobb! ❤️ Men så har det også vært en del ekstra ytre påkjenninger? Håper dere finner ut av det. Men jeg ville ha pratet med noen om tankene du har, og forebygge en evt fødselsdepresjon 

[Poppsilopp]

Uff! Har du noen å snakke med Tweet? Husk at både for din og C sin skyld er det viktig at du har det bra  

[tweet]

På 24.2.2018 den 10.47, lille_myyy skrev:

Det høres ikke noe særlig ut 😔 Hvor mange uker siden fødsel? Er du sikker på at du ikke har fødselsdepresjon? Har du pratet med helsesøster/jordmor om det? Det er iallefall mye mer vanlig enn man tror ❤️ 

Det høres ut som du gjør en fantastisk jobb! ❤️ Men så har det også vært en del ekstra ytre påkjenninger? Håper dere finner ut av det. Men jeg ville ha pratet med noen om tankene du har, og forebygge en evt fødselsdepresjon 

Straks seks uker siden nå. Jeg kan ikke si jeg er sikker på om jeg har fødselsdepresjon eller ikke. Tror helsesøster skal ta opp det temaet på kontrollen på torsdag, så jeg får bare si det som det er. Synes det er forferdelig vanskelig å snakke høyt om! 

Takk for det ❤️ Jeg gjør så godt jeg kan. Og det er sant som du sier, det har vært en del ytre påkjenninger som jeg ikke engang har tenkt at kan påvirke meg ubevisst. Savner å snakke jevnlig med psykolog, tror jeg trenger det. 

23 timer siden, Poppsilopp skrev:

Uff! Har du noen å snakke med Tweet? Husk at både for din og C sin skyld er det viktig at du har det bra  

Skal til lege i morgen, så kan be om henvisning til psykiatrisk sykepleier. Har en jeg kan kontakte egentlig, men synes vi hadde dårlig kjemi og foretrekker mannlige leger, psykologer osv, så vil spør om ny  Tror jeg skulle hatt noen å snakke med jevnlig, selv om jeg synes det er veldig vanskelig å si ting høyt. 

[tweet]

Føler meg så dum som «sutrer» slik.. Men på natten, når jeg har prøvd alt og C bare er urolig eller gråter, føles det som hele verden raser og jeg føler eller tenker på så mye mørkt og brutalt at jeg blir skremt. Jeg har tatt meg selv i å angre på at jeg i det hele tatt ble gravid, fantaserer om å stikke av og starte et nytt liv. Det er så ekkelt når slike tanker dukker opp, for jeg mener jo det ikke! 

S sa på tull her en dag at han tror han kjenner C bedre enn meg. Selv om han ikke mente det, begynte jeg å tenke at det er sant. Det gjorde ganske vondt. 

Det skal sies at det ikke bare er elendig da. I natt gråt jeg bare en liten tåre, men utenom det holdt jeg meg ganske rolig da C ble urolig og kavet. Jeg tror jeg begynner å forstå han litt bedre. Har merket at han ikke er noe særlig glad i nærhet når han for eksempel har vondt i magen. Da vil han helst ligge i ro mens jeg presser beina hans forsiktig mot magen og gynger han frem og tilbake. Han vil ha kos bare når han vil ha kos  Når han styrer og «sutrer» i senga, kan det være nok å synge litt eller sette på white noise mens jeg stryker han på hodet og holder smukken på plass. 

I natt måtte jeg le av glede. Han lå og sprellet i senga og ble frustrert fordi smukken stadig falt ut. Da jeg bøyde meg over senga for å gi han smukken igjen, ga han meg DET gliset 😭😭😭😍 lille, nydelige, søte, fine gutten min!! Som jeg elsker det lille vesenet. 

[tweet]

Puh, endelig sover han. Trikset denne gangen, var dusjelyder og å kanskje høre meg prate med S på tlf  Men før det har det vært mye sang og dans med han i armene, manuell vipping i vippestol (har heldigvis bestilt elektrisk sånn jeg får litt fri fra den j*vla vippestolen ), pupp, mer dans, raping, promping osv. Er stolt av meg selv som klarte å holde roen da han skreik som verst. Glemmer å gi han minifom, og det får jeg svi for! 

Nå er jeg redd for at jeg er på vei til å miste melken. La plutselig merke til at det har forandret seg på svært kort tid. Det har gått fra fullstendig sprengte pupper av overproduksjon, til supermyke pupper. Han ser ut til å kave og bli frustrert under ammingen, og det er også et tegn på at melkeproduksjonen er dårligere. At psyken skal ha så mye å si ante jeg ikke.. Ble anbefalt å legge han til oftere og kanskje pumpe innimellom for å få i gang produksjon. Prøvde å pumpe, og på ene siden fylte jeg hele flasken på 140 ml (?), men på andre kom det bare 40.. 

I morgen ber jeg om hjelp. Skal gå inn for å senke skuldrene mer og slutte å stresse, for jeg nekter å slutte å amme. Selvfølelsen min suger nok fra før!

[Poppsilopp]

Godt å høre at du skal få noen å snakke med!

 

Du har nok ikke mistet melken kjøre Tweet. Den forsvinner ikke sånn plutselig. Melkemengden blir ikke påvirket av psyken din, men utdrivningen din kan bli det, så det er nok derfor han kaver. Rundt 6 uker har melken stabilisert seg, når har du passelig med melk i forhold til det han trenger, derfor kjennes puppene plutselig mykere ut. Prøv å ikke stress, og stol på at du har nok. I stedet for å følge med på puppene så følg heller med på antall bleier og vekten hans.  Mange blir veldig stresset av den pumpen, fordi man tror at det sier noe om hvor mye melk du har. Men det gjør det ikke, jeg har alltid hatt kjempe mye melk, men aldri fått til å pumpe stort mer enn 30 ml. Så hvor mye som kommer ut når du pumper sier ikke noe annet enn at du har i hvertfall så mye. Og 140 ml er kjempe bra! Det er mer i en pupp enn han trenger ett helt måltid  

[tweet]

9 timer siden, Poppsilopp skrev:

Godt å høre at du skal få noen å snakke med!

 

Du har nok ikke mistet melken kjøre Tweet. Den forsvinner ikke sånn plutselig. Melkemengden blir ikke påvirket av psyken din, men utdrivningen din kan bli det, så det er nok derfor han kaver. Rundt 6 uker har melken stabilisert seg, når har du passelig med melk i forhold til det han trenger, derfor kjennes puppene plutselig mykere ut. Prøv å ikke stress, og stol på at du har nok. I stedet for å følge med på puppene så følg heller med på antall bleier og vekten hans.  Mange blir veldig stresset av den pumpen, fordi man tror at det sier noe om hvor mye melk du har. Men det gjør det ikke, jeg har alltid hatt kjempe mye melk, men aldri fått til å pumpe stort mer enn 30 ml. Så hvor mye som kommer ut når du pumper sier ikke noe annet enn at du har i hvertfall så mye. Og 140 ml er kjempe bra! Det er mer i en pupp enn han trenger ett helt måltid  

Så glad jeg er for at jeg har deg her! ❤️ Jeg blir så beroliget og lærer alltid noe nytt 🙊

Huff, jeg tar sorger veldig på forskudd altså! I dag er det full pupp og spruten står til alle kanter, så bekymringene var forgjeves. 

[LineG]

Ville bare sende deg en god klem jeg Tweet 💕 

[tweet]

Jeg kom på nå at jeg har glemt å fortelle resten av fødselshistorien 😂 Vet ikke om jeg gidder å skrive i detalj, men må jo få med resten. 

Fikk endelig 8 cm, så da fikk jeg masse energi og mot og følte enden var nær. Riene var jævlige, og jeg følte meg så sjukt tøff og rå! For hver rie som var over, var jeg skikkelig stolt 💪🏼 Tenkte at nå måtte jeg bare holde ut LITT til! 

Men litt til betydde visst tre timer med 8 cm og smerter forgjeves. De sjekket meg hver time, og hver gang kom de med den kjipe beskjeden at ingenting hadde skjedd. Babyen var kommet langt ned, men det stod altså stilt ellers. Det kom en lege inn en gang i timen. Første gang legen nevnte en eventuell keisersnitt, stod jeg på alle fire og vrikket intens på rumpa for å trigge frem rier. Hadde IKKE tenkt å gi opp! 

Da legen kom opp igjen og fortalte at det stod altså helt stille, og at jeg burde legge meg ned og slappe av fordi jeg fikk altfor mange rier på kort tid, mistet jeg fullstendig motet.  Om ikke noe skjedde på en time igjen, ble det mest sannsynlig ks. De måtte redusere dryppet og epiduralen, så da fikk jeg plutselig færre, men sterkere rier. Kjente at jeg var så intenst sliten og lei, og at jeg dreit litt i hva som kom til å skje. På kort tid hadde hele tre eller fire stk stukket fingrene oppi hufsa og tøyet og grafset. Alt forgjeves!  

Så da TO leger kom inn plutselig, skjønte jeg at de ville vi skulle gi oss. Det føltes helt greit at det ble keisersnitt, jeg ba egentlig litt om det fordi jeg var så sliten. Det gikk veldig fort fra ks var bestemt til jeg lå på operasjonssalen. Husker jeg fikk litt noia et øyeblikk og maste på alle om at jeg ville vite ALT som skjedde  Også ble jeg plutselig litt susete i hodet. De måtte løfte beina mine fordi jeg trodde jeg skulle svime av. Alt gikk veldig fort synes jeg. Følte det bare tok 5 min fra de la meg på bordet til jeg plutselig hørte «slurp slurp....uææh uæææh». 

Babyen min var ute. Åh, jeg blir helt rørt av å tenke tilbake på det! Den lyden altså, og lettelsen man kjenner når de endelig begynner å gråte. De kom bærende med han bort til meg. Jeg har aldri sett en mer perfekt baby i mitt liv (sjokk ). Lille gutten min med mørkt hår og smale, mandelformede øyne som pappaen sin ❤️ 

Jeg er SÅ fornøyd med hele opplevelsen. Selv om jeg gjerne skulle født vaginalt, så er jeg ikke skuffa. Jeg fikk oppleve hvor rå og sterk kvinnekroppen er, og det er jeg så glad for. Vil veldig gjerne føde igjen! 

[tweet]

6 minutter siden, LineG skrev:

Ville bare sende deg en god klem jeg Tweet 💕 

Tusen takk. Setter så pris på det ❤️

[tweet]

I morgen skal jeg til samtale hos psykiatrisk sykepleier. Det skal bli så godt! Jeg er veldig dårlig på å si akkurat hva jeg sliter med når jeg er der, så tror jeg må skrive en liste. Men hva søren skriver jeg på den lista? «Dårlig mor, vil gi opp, ustabil samboer» osv?  Det har samlet seg opp så mye i hodet over lang tid tror jeg, og på toppen av alt føler jeg at jeg mestrer svært dårlig det å være mamma. Virker som det var dråpen, at jeg ikke forstår sønnen min og bare blir lei meg og mister motet når jeg ikke strekker til. 

Det var godt å få hjem S i går.. helt til han la seg med lukka soveromsdør mens jeg satt på stua og måtte roe en overtrøtt baby med mageknip. Han var så sliten etter å ha døgnet før flyturen hjem, skjønner du.. Han prøvde å bære litt på C, men ble frustrert og ga opp så å si med én gang. Så da satt jeg på stua og grein!  I kveld har jeg forberedt han på at så lenge C ikke er sulten, skal JEG sove og HAN skal bysse, bære, prøve og feile helt til C sovner. Håper jeg faktisk klarer å slappe av nok til å sovne da. Ikke så lett om jeg hører C gråte og ikke vet hva S gjør. Har lært han alle mulige måter å bære på, men han synes det er vanskelig å veksle på stillinger i tilfelle ungen faller i bakken. Og helt ærlig er jeg redd han skal bli frustrert og gjøre situasjonen verre. Jeg vet jo selv at C ikke klarer å slappe av hvis jeg er stressa eller frustrert. Huff.. 

[tweet]

Nå er gutten min 4,7 kg og 54 cm. Han vokser som en helt 😍 Det er skikkelig vemodig å pakke bort størrelse 50 kjenner jeg! Men veldig gøy å kunne begynne å bruke nye klær. Vi var på kjøpesenteret i går og kjøpte litt flere bodyer siden jeg så det manglet en del i 56. 

Jeg var hos psykiatrisk sykepleier i dag, men ble det bare halve timen fordi C gråt og gråt, og S visste ikke hva han skulle gjøre. Viste seg at han var sulten, selv om jeg ammet rett før jeg reiste 🙄😜 Skal dit i morgen igjen, og da lurer jeg på å pumpe en flaske for å ha klart i tilfelle han igjen blir sulten. Hos helsesøster ble det gråting på oss begge. Han våknet i bilstolen og ble helt fra seg på vei til hs, og deretter var det et rent helvete egentlig. Virket som han fikk skikkelig mageknip, og selvfølgelig fikk han det når det var mye vi skulle gjennom hos helsesøster og barnelege. Han skreik og skreik... Og når helsesøster OG legen spør hvordan jeg har det, så klarer ikke jeg å holde tårene tilbake. Forferdelig stressende å rope over skrikingen hele tiden vi var der omtrent og å deretter måtte kle på han mens to andre mødre er det, med sine pludrende, rolige babyer. 

Vi gråt begge to hele veien hjem, og hjemme sovnet han i armene mine, helt utslitt 😞 Han sov i timesvis, våknet bare for å spise litt. Han har vært så hes i dag, sikkert på grunn av gråtingen. Æsj altså.. Vi hadde en såå fin dag i går, med en smilende og fornøyd baby hele dagen og natten, så det føltes som et skikkelig slag i trynet at denne dagen skulle bli sånn her. 

Men kvelden har vært fin da. Ga han lang massasje med kokosolje og lot han sprelle naken leeenge før vi dusjet sammen, helt til han ble lei. Nå ligger han i den elektriske vippestolen, som jeg tror han liker. Han likte den i går, men tok litt tid før han likte den i dag. 

[Ruccula]

13 minutter siden, tweet skrev:

Nå er gutten min 4,7 kg og 54 cm. Han vokser som en helt 😍 Det er skikkelig vemodig å pakke bort størrelse 50 kjenner jeg! Men veldig gøy å kunne begynne å bruke nye klær. Vi var på kjøpesenteret i går og kjøpte litt flere bodyer siden jeg så det manglet en del i 56. 

Jeg var hos psykiatrisk sykepleier i dag, men ble det bare halve timen fordi C gråt og gråt, og S visste ikke hva han skulle gjøre. Viste seg at han var sulten, selv om jeg ammet rett før jeg reiste 🙄😜 Skal dit i morgen igjen, og da lurer jeg på å pumpe en flaske for å ha klart i tilfelle han igjen blir sulten. Hos helsesøster ble det gråting på oss begge. Han våknet i bilstolen og ble helt fra seg på vei til hs, og deretter var det et rent helvete egentlig. Virket som han fikk skikkelig mageknip, og selvfølgelig fikk han det når det var mye vi skulle gjennom hos helsesøster og barnelege. Han skreik og skreik... Og når helsesøster OG legen spør hvordan jeg har det, så klarer ikke jeg å holde tårene tilbake. Forferdelig stressende å rope over skrikingen hele tiden vi var der omtrent og å deretter måtte kle på han mens to andre mødre er det, med sine pludrende, rolige babyer. 

Vi gråt begge to hele veien hjem, og hjemme sovnet han i armene mine, helt utslitt 😞 Han sov i timesvis, våknet bare for å spise litt. Han har vært så hes i dag, sikkert på grunn av gråtingen. Æsj altså.. Vi hadde en såå fin dag i går, med en smilende og fornøyd baby hele dagen og natten, så det føltes som et skikkelig slag i trynet at denne dagen skulle bli sånn her. 

Men kvelden har vært fin da. Ga han lang massasje med kokosolje og lot han sprelle naken leeenge før vi dusjet sammen, helt til han ble lei. Nå ligger han i den elektriske vippestolen, som jeg tror han liker. Han likte den i går, men tok litt tid før han likte den i dag. 

Trist å høre at du hadde en tung dag 

Har han fått en kolikk "diagnose"?

[Porcelain]

Så bra at du snakker med psykiatrisk sykepleier, det høres ut som om det kan være godt for deg. 

[Gakkepus]

Snikleser dagboken din titt og ofte. På godt og vondt åpner du opp om dine følelser samt hverdagen. Fortsett gjerne med det. Syns dagboken din er flott å lese.