Bloggerne sin nye greie?

[Summ]

I løpet av de siste ukene, har Sraad, voe, tuvaw, Sophie Elise, mammatilmichelle, og Rannveig Heitmann lagt ut om sine psykiske utfordringer, hvor langt nede de er, og hvordan de har altfor mye å gjøre til enhver tid. 

Helt sikkert flere bloggere enn de jeg har nevnt, men jeg husker ikke, leser ikke andre.. 

Hvorfor tror de at dette er noe de alle burde gå frem med på en og samme tid? psykiske problemer kan være tøft og jeg sier ikke noe på det. men når du går inn på bloggene og alle bloggene har samme tema, kan man vel bli litt lei? syns jo synd på de, men noen av disse innleggene er etterfulgt av middager på dyre steder og bilder der de ser voldsomt lykkelige ut, og takker for "støtten i forrige innlegg"

Hva syns vi om det? 

Endret 10. november 2016 av Summ

[Gjest StripeyPanda]

Generelt heier jeg på åpenhet om psykiske problemer. Det er 2016 og det er lov å ha angst, depresjoner mm. Har vært der selv.

Hva disse bloggerne har og ikke har, og hvordan det oppleves for de, kan vi lesere ikke vite. Jeg sliter, men utenpå er jeg en glad person som er sosial og går på skole. Svært få vet hva som foregår i hodet mitt når jeg får angst-anfall i en skoletime, for det er ikke fysisk synlig. Å være åpen om problemer er et steg i riktig retning, så kan diagnose og terapi overlates til de som hjelper disse bloggerne.

[Summ]

Tror du misforstod. selvfølgelig er angst og psykiske lidelser et vondt tema! og der er ikke lett for noen. men at så mange av norske bloggere tar for seg dette temaet samtidig, virker litt merkelig.

[Gjest Keiserensnyeklær]

1 time siden, Summ skrev:

I løpet av de siste ukene, har Sraad, voe, tuvaw, Sophie Elise, mammatilmichelle, og Rannveig Heitmann lagt ut om sine psykiske utfordringer, hvor langt nede de er, og hvordan de har altfor mye å gjøre til enhver tid. 

Helt sikkert flere bloggere enn de jeg har nevnt, men jeg husker ikke, leser ikke andre.. 

Hvorfor tror de at dette er noe de alle burde gå frem med på en og samme tid? psykiske problemer kan være tøft og jeg sier ikke noe på det. men når du går inn på bloggene og alle bloggene har samme tema, kan man vel bli litt lei? syns jo synd på de, men noen av disse innleggene er etterfulgt av middager på dyre steder og bilder der de ser voldsomt lykkelige ut, og takker for "støtten i forrige innlegg"

Hva syns vi om det? 

Nå leser jeg sjelden eller aldri noen av disse bloggene du nevner, men på generelt grunnlag synes jeg åpenhet om pyskiske vansker er en god ting. Disse bloggerne er jo forbilder for mange, og da kan det være godt å se at også de kan slite med sitt selv om fasaden kan se aldri så perfekt ut. Kanskje kan det gi en følelse av å ikke være alene for dem som sliter psykisk.

Jeg forstår ikke helt hvor du vil med den setningen jeg har uthevet, Ts. Kan du forklare hva du mente? Det at disse bloggerne er åpne om det de sliter med vil jo ikke si at de alltid har det vondt. At de viser bilder fra hvor de er ute og spiser skaper jo variasjon i bloggen. Dessuten:  det at noen ser lykkelige ut trenger ikke bety at de er det. Det er jo noe med denne fasaden man viser fram, da. Kanskje føler disse bloggerne at de har blottlagt seg for mye, og så søker å skape en distanse til leserene igjen?

En annen forklaring kan være at det kan kjennes godt å dele med leserne sine, og at det kan føles godt å få positive tilbakemeldinger og at dette påvirker humøret til disse bloggerne. Det er i hvert fall de tankene jeg gjør meg når jeg leser det du skriver.

I tillegg kommer jo så klart dette at det virker å være mer "in", om jeg kan bruke det uttrykket, å snakke om psykisk helse nå, det er innlegg som potensielt kan få mange klikk, viser en "dypere" side av bloggeren, og kan dermed nå ut til flere lesere. På generelt grunnlag synes jeg innlegg som går litt dypere under fasaden er mer interessante enn bilder av kaffekopper og kropper, men det kommer vel an på hvor godt de ulike bloggerne skriver om jeg hadde gått lei eller ei.

[Milla29]

3 timer siden, Summ skrev:

Tror du misforstod. selvfølgelig er angst og psykiske lidelser et vondt tema! og der er ikke lett for noen. men at så mange av norske bloggere tar for seg dette temaet samtidig, virker litt merkelig.

Det kan jo være at der en er åpen om det, følger de andre på, fordi det blir lettere å skrive om det og å være åpen om det når andre gjør/er det?

[Gjest Sugemerke]

Det er jo spesielt at hele bloggnorge har fått synkronangst, jeg synes det. Det vitner nesten litt om oppmerksomhetsbehov spør du meg.

[Gjest CecilieX]

Jeg tenker at det ikke er rart at en del bloggere begynner å slite psykisk. Mentalt sett tror jeg at det å bedrive blogging av typen utlevering av privatliv er krevende. Mange av dem virker å ha et STORT behov for oppmerksomhet og det får de jo av fansen som elsker dem og hyller dem nesten uansett hva de gjør. Jeg tror man kan bli avhengig av denne typen feedback. Mange forteller om dårlig barndom og ungdomstid, og sånne ting kan jo forårsake psykiske problemer i voksen alder.

Samtidig vil jeg påpeke at dersom bloggingen i seg selv forårsaker psykiske problemer så bør bloggeren nok foreta et valg. Jeg vet at mange av dem ikke har noe å falle tilbake på av utdanning og at pengene de tjener nok trekker opp, men det å fortsette en jobb som over tid er ødeleggende er et dårlig valg. Som voksen må du selv velge lm du vil kjøre deg i grøfta, eller å gjøre de tiltak som skal til for å ta vare på din psykiske helse.

Jeg skjønner også TS sin betraktning, for vi har sett flere ganger at blogging handler om å skaffe seg sympati og trofaste lesere. Jeg håper ikke at noen lyver på seg diagnoser, men ser ikke bort fra at noen i beste fall selvdiagnostiserer seg eller i verste fall bruker vanlige svingninger i sinnstemning til å skaffe seg klikk, sympati og fans. Det er i så fall forkastelig. Det er en trend i samfunnet at folk bruker alvorlige diagnoser om hverdagslige svingninger, typ " åh jeg har helt angst for denne prøven" eller "jeg er deprimert fordi jeg ikke fikk gått på den festen". Diagnoser av denne typen handler jo ikke om å ha dårlige dager eller spesifikke hendelser. Generelt sett mener jeg at man ikke skal selvdiagnostisere seg. 

[Summ]

3 timer siden, Keiserensnyeklær skrev:

Nå leser jeg sjelden eller aldri noen av disse bloggene du nevner, men på generelt grunnlag synes jeg åpenhet om pyskiske vansker er en god ting. Disse bloggerne er jo forbilder for mange, og da kan det være godt å se at også de kan slite med sitt selv om fasaden kan se aldri så perfekt ut. Kanskje kan det gi en følelse av å ikke være alene for dem som sliter psykisk.

Jeg forstår ikke helt hvor du vil med den setningen jeg har uthevet, Ts. Kan du forklare hva du mente? Det at disse bloggerne er åpne om det de sliter med vil jo ikke si at de alltid har det vondt. At de viser bilder fra hvor de er ute og spiser skaper jo variasjon i bloggen. Dessuten:  det at noen ser lykkelige ut trenger ikke bety at de er det. Det er jo noe med denne fasaden man viser fram, da. Kanskje føler disse bloggerne at de har blottlagt seg for mye, og så søker å skape en distanse til leserene igjen?

En annen forklaring kan være at det kan kjennes godt å dele med leserne sine, og at det kan føles godt å få positive tilbakemeldinger og at dette påvirker humøret til disse bloggerne. Det er i hvert fall de tankene jeg gjør meg når jeg leser det du skriver.

I tillegg kommer jo så klart dette at det virker å være mer "in", om jeg kan bruke det uttrykket, å snakke om psykisk helse nå, det er innlegg som potensielt kan få mange klikk, viser en "dypere" side av bloggeren, og kan dermed nå ut til flere lesere. På generelt grunnlag synes jeg innlegg som går litt dypere under fasaden er mer interessante enn bilder av kaffekopper og kropper, men det kommer vel an på hvor godt de ulike bloggerne skriver om jeg hadde gått lei eller ei.

Det jeg mente, var at alle menneskene her i verden som faktisk har sosialangst, osv, de har ikke mulighet til slikt. de kan ligge inne i fler uker å slite seg tilbake. bloggere skriver om at de ikke orker mer osv, og dagen etter er de tilbake. det er nesten respektløst. selvfølgelig er man ikke nedfor 100% av tiden...

[Gjest Keiserensnyeklær]

3 minutter siden, Summ skrev:

Det jeg mente, var at alle menneskene her i verden som faktisk har sosialangst, osv, de har ikke mulighet til slikt. de kan ligge inne i fler uker å slite seg tilbake. bloggere skriver om at de ikke orker mer osv, og dagen etter er de tilbake. det er nesten respektløst. selvfølgelig er man ikke nedfor 100% av tiden...

Da forstår jeg hva du mener. Men jeg er ikke helt enig. Det kan være mange ulike grader av sosial angst, og det kan arte seg forskjellig fra person til person. Det at man er tatt bilde av i en setting hvor man ser glad ut og er ute og spiser vil ikke si at man ikke har sosial angst slik jeg set det. Og bloggere får nok en slags ekstra drivkraft fordi de kan føle et press på at de må ut og oppleve og dokumentere ting på en annen måte enn oss vanlige dødelige. Kan du linke til den typen innlegg du skriver om her?

[marion]

Hvem i alle dager er det som er faste lesere av disse bloggerne? Har de noe spesielt talent, utdannelse, noe å tilføre innen mote, nyttig info, noe du lærer av etc? Hvorfor leser dere de?? Bare litt nysgjerrig her..

[Djungelvrål]

Angst er "in".  Og da må jo selvsagt alle bloggerene også ha det.  Må være provoserende for folk som har virkelig angst!

[Gjest skjære]

Er det rosabloggere det snakkes om? Jeg tenker at de aller fleste bloggere innenfor den sjangeren har psykiske problemer, og når de ser at andre får oppmerksomhet, trøst eller bare mer klikk av å fortelle om dem så vil flere gjøre nettopp det. For meg er rosabloggere litt som de på fb som skriver på statusen sin "idag var en grusom dag...". Eller de som poster bilder av seg selv der de viser både det ene og det andre. Eller som skriver lange innlegg om at muslimer kommer til å bombe Norge. Når man ser det så vet man at denne personen ikke er helt mentalt frisk. Om det er så "uskyldig" at det er selvtillitsproblemer, eller om det ligger andre ting under også. Men til og med selvtillitsproblemer har som regel et litt skeivt virkelighetsbilde som ligger i grunn.

Man kan tenke på rosabloggere litt som barn. De viser at de er syke, så får de masse positiv oppmerksomhet av andre mennesker og da blir de veldig glade og fornøyde, og kan gå på restaurant og kose seg etterpå. Syken er der enda, men de får nok positiv boost til å føle seg glad utenpå det vonde noen timer. For andre varer ikke gleden så lenge en gang.. Det som er litt galskap for meg, er at voksne mennesker sitter og har "barn" som forbilder når det gjelder utseende. Det er som å slippe en 5-åring løs i sminkevesken og kopiere klovnstilen. Kanskje de voksne som har rosabloggere som forbilder ikke er helt friske og mentalt modne selv?

[jentefranorge]

hver 3 normann har en form for depresjon. Alle mennesker har dårlige perioder i livet. Jeg tror de skriver om dette for å få sympati og lesere. Leserne kjenner seg igjen i problemene og/eller føler sympati. Bloggere virker mer menneskelige når de skriver om slike problemer, 

[Gjest Margit Spat]

Jeg tenker slik at alle går gjennom motgang i livet og ingen elsker å være i ubehagelige situasjoner. Det er helt normalt, og en del av det å være menneske. Det det IKKE er, er å være noe i nærheten av psykisk sykdom eller betydelige psykiske belastninger.  

En blogger med ekte psykiske utfordringer, som jeg kan anbefale å lese, er Drea. Hennes ord kan bidra til å sette ting i perspektiv, synes jeg. En liten fobi her, eller litt nedstemthet der, blir liksom ganske enkle greier i forhold. 

[fuglekvitter__]

Jeg aner ikke. Alt her er blokkert så de har ikke noen tilgang her. Noe så lite givende.

[Gjest Raiu]

Det er nok fordi det er "in" å være åpen nå, bare se hvor mye skryt og oppmerksomhet SE har fått ved å være ærlig, åpen og sårbar (ikke mine ord men er slikt jeg ser går igjen på Facebook kommentarer)

For all del er det fint at folk begynner å bli mer åpne om psykiske problemer men jeg stiller meg litt skeptisk når bloggere begynner å legge ut... I det regner jeg ikke de bloggene som feks Tankekjør.

[exictence]

Mange har psykiske problemer. Jeg synes det er bra man er åpen med det. Men jeg tror mange ganger det kan gå litt for langt også. Hvis man fokuserer mye på sine vanskeligheter (hvem har ikke det?) så er det lett for at våre vanskeligheter blir forsterket.

[Gjest ti10]

I utgangspunktet er jeg imot å skulle definere andres følelser;  eventuelt gi en forklaring på andres psykiske tilstand, men det kan virke som det har blitt en slags trend å slite psykisk. Dessuten tror jeg mange forveksler det å ha en dårlig periode eller å være sliten med å ha pykiske problemer/ ha angst. Det minner meg litt om de som skriver såkalt dype tekster om hvor ensomme de er i et rom fullt av mange mennesker. Eventuelt legger ut om at nå har de levert ungene til samvær med far, samboer er på jobbreise, venninnene er enten syke eller på jobb, familiemedlemmene driver med ditt og datt osv, men JEG er så ensom i kveld blablabla. Det finnes faktisk folk som virkelig er ensomme, som ikke har så mange personer (eller i det hele tatt noen) i livet sitt, og jeg synes det er direkte respektløst overfor disse å påberope seg ensomhet fordi man en enkelt kveld/ helg ikke har noen å være sosial med... Det blir litt det samme her, synes ikke det er riktig å påberope seg psykisk sykdom fordi man ikke har det fantastisk absolutt hele tiden. Får litt lyst til å riste litt i folk og si at sånn er faktisk livet, det er både urettferdig, trist, kjedelig, slitsomt osv. i tillegg til alt det positive.  Det er bare å innse det...

[Gjest PetronellaPetrine]

Det er blitt en ny TREND!  Men selv har jeg gjennomskuet dem for lengst. Det de alle har felles er at de prøver å kjøpe seg lykke. Trist å se at de ikke er genuint trygge på seg selv, at de mangler selvtillit og ikke har et godt selvbilde. Den stadige enorme søken etter bekreftelse, ros, oppmerksomhet, anerkjennelse, medlidenhet osv på internett fra fremmede, viser tydelig at de sliter. Tror for øvrig at det er finnes svært få mennesker som har en indre trygghet, god selvtillit (uten å være selvgod) og godt selvbilde (uten å være arrogant) uavhengig av materielle verdier, status, utdannelse, tittel, penger osv.

Det er bare trist å se hvordan de selger sjela si og ungene sine for penger, og samtidig tydeligvis ikke blir noe lykkeligere av den grunn. Men sosialpornografi selger. Uten lesere, ingen bloggere som kan leve av blogging alene. Anyway. De fleste har sitt å slite med, men ikke alle kan gjøre masse penger ut av det. Gjelder vel å smi mens jernet er varmt!  

Endret 13. november 2016 av PetronellaPetrine

[ReinaSiete]

Det mest irriterende for noen med faktisk angst, er at over halvparten av dem - spesielt Sophie-Elise (som har gitt seg selv titalls diagnoser de siste årene) selvdiagnoserer seg med depresjon og angstlidelser. I en tid der, som mange over understreker, det er "in" med angst blir det lite troverdig og mer desperat. Litt sånn som da SE plutselig ble bifil for det var så sykt passende akkurat da (fokuset var på SKAMs nye sesong) eller da hun plutselig "var sterk nok" til å fortelle om sin hevnporno opplevelse da dette også var et hett tema i avisene. Det er ren PR strategi, men det blir belønnet i pressen som "styrke" og "å bruke sin stemme til noe bra". Det er så latterlig.