Jobb og småbarn

[AnonymBruker]

Jeg har fra i sommer blitt alene med min datter på 1år. Mamma permisjonen er over og jeg har nå jobbet 2-3 dager i uken 11-19. Hun begynner snart 80% i barnehagen. Da starter jeg i min jobb nr 2 som jeg skal vær på 10 timer i uken. Jeg ser at dette er eneste løsning for å få det økonomiske endene til å møtes. Siden jeg må jobbe så mye må lille være hos mine foreldre og de hente henne i Bhg. Jeg får så dårlig samvittighet og blir ekstremt lei meg fordi jeg føler jeg ikke strekker til med å være så mye jeg ønsker med henne...  hvordan løser dere hverdagene hos dere?

Anonymkode: a943b...44a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fra i sommer blitt alene med min datter på 1år. Mamma permisjonen er over og jeg har nå jobbet 2-3 dager i uken 11-19. Hun begynner snart 80% i barnehagen. Da starter jeg i min jobb nr 2 som jeg skal vær på 10 timer i uken. Jeg ser at dette er eneste løsning for å få det økonomiske endene til å møtes. Siden jeg må jobbe så mye må lille være hos mine foreldre og de hente henne i Bhg. Jeg får så dårlig samvittighet og blir ekstremt lei meg fordi jeg føler jeg ikke strekker til med å være så mye jeg ønsker med henne...  hvordan løser dere hverdagene hos dere?

Anonymkode: a943b...44a

Det går bra. Så flott at dine foreldre stiller opp.  Og så heldig hun er som får være så mye med sine besteforeldre. Det med barnehage og jobb er en vanskelig kabal å få til å gå opp. Det er slitsomt for de fleste! 

Jeg tror at dårlig samvittighet er noe som hører til når man får barn, men det må du slutte med. du gjør så godt du kan, og mer kan ingen kreve.

 

 

Anonymkode: 8bbc7...137

[Zienna]

Kanskje du bør spørre deg om det er ditt behov for samvær, eller ditt barns behov for samvær med deg, som er grunnlag for din dårlige samvittighet?  Barn er tidlig sosiale mennesker, og da er ikke mor og far, de eneste som teller. 

Jeg vil tro at det mest vanlige er at foreldre er i 100%jobb når permisjonen er over.  Altså at barna har full tids barnehageplass. 

 

[AnonymBruker]

Det bli litt få ettermiddager dere får ja. Men det er nødvendig for at du skal ha penger til tak over hodet og mat på bordet. 

Du kan forsøke å finne en jobb med arbeidstid som fungerer bedre for deg. Da kan du tenke at det er en periode du er mer borte nå. 

Det er dessverre sånn det er å være alenemor - den optimale løsningen finnes ikke alltid og man må gjøre det beste ut av det man har. 

Anonymkode: 613e6...747

[Vera Vinge]

Du må jo gjøre det du kan for å få det økonomiske til å gå rundt. Men om du jobber flere ettermiddager, men begynner senere, får vel barnet en del senere leveringer i barnehagen også? Det viktigste er jo ikke når dere er sammen, at det er akkurat om ettermiddagen, dersom det flyttes til formiddagen. Eller, du kan prøve å forskyve døgnrytmen litt, sånn at du har mer tid med henne om kvelden, og så kan dere sove lengre om morgenen dersom du ikke begynner tidlig. Og så er det jo veldig fint for henne også, da, at hun får så tett kontakt med besteforeldre.

[Lou Salome]

Selv med den nye jobben kommer du jo bare til å jobbe ca 30 timer i uken, det er mindre enn vanlig, og ikke "å måtte jobbe så mye". At noen/mange ettermiddager/kvelder hver eneste uke faller bort skjønner jeg er sårt, men da er jo besteforeldre absolutt det nest beste løsningen (hvis det ikke er en far inn i bildet?). Barnet behøver ikke å ha lange dager i barnehagen uansett. Dette er nok verst for deg som ikke får så mye tid med barnet som du skulle ønske, ikke for henne som nok har det veldig greit.

[Ede]

Høres ut som at du gjør alt du kan for at din datter. Du står på og gjør det som skal til for å forsørge den lille familien din. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for, du er et godt forbilde for din datter. Hun har det nok kjempefint i barnehage og sammen med besteforeldrene sine. Stå på du! 

[Gjest Wanda Maximoff]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fra i sommer blitt alene med min datter på 1år. Mamma permisjonen er over og jeg har nå jobbet 2-3 dager i uken 11-19. Hun begynner snart 80% i barnehagen. Da starter jeg i min jobb nr 2 som jeg skal vær på 10 timer i uken. Jeg ser at dette er eneste løsning for å få det økonomiske endene til å møtes. Siden jeg må jobbe så mye må lille være hos mine foreldre og de hente henne i Bhg. Jeg får så dårlig samvittighet og blir ekstremt lei meg fordi jeg føler jeg ikke strekker til med å være så mye jeg ønsker med henne...  hvordan løser dere hverdagene hos dere?

Anonymkode: a943b...44a

Men de dagene du slutter sent, så kan dere jo ha hele morgen sammen og kan være sammen til rundt 10?  Det er det mange som ikke kan. Jeg skjønner tankegangen din, det er vanskelig å sende de små avgårde i barnehagen når man er vant til å være sammen med dem så mye og det er nok ekstra sårt når man ikke får kvelden sammen. Samtidig, så er det jo noe man gjør fordi at man må, ikke fordi at man har lyst til det. Du må ha pengene. Fordelen er jo at barnet ditt vil knytte gode bånd til dine foreldre. Det er jo bare positivt?  

Endret 10. november 2016 av Wanda Maximoff

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fra i sommer blitt alene med min datter på 1år. Mamma permisjonen er over og jeg har nå jobbet 2-3 dager i uken 11-19. Hun begynner snart 80% i barnehagen. Da starter jeg i min jobb nr 2 som jeg skal vær på 10 timer i uken. Jeg ser at dette er eneste løsning for å få det økonomiske endene til å møtes. Siden jeg må jobbe så mye må lille være hos mine foreldre og de hente henne i Bhg. Jeg får så dårlig samvittighet og blir ekstremt lei meg fordi jeg føler jeg ikke strekker til med å være så mye jeg ønsker med henne...  hvordan løser dere hverdagene hos dere?

Anonymkode: a943b...44a

At det blir lite tid med barna føler nok de fleste på, men jeg er enig med hun som skrev at det kanskje dreier seg mer om foreldrenes følelser enn om barnas. Hvis du kan ha rolige morgener noen ganger i uka, og de fleste kveldene, pluss helger og ferier, er det slett ingen grunn til dårlig samvittighet.

Vi løser det som mange andre: begge i 100% jobb etter permisjon. Det går helt fint, og er nødvendig for at det økonomiske skal gå rundt. Har ikke så dårlig samvittighet da barna trives veldig godt i barnehagen, og så prioriterer vi jo barna i helgene osv.

Anonymkode: 8e04d...be5

[AnonymBruker]

Stakkars deg. Jeg ville gått på NAV om du kan. Da kan du slappe av og nyte godt noen år sammen med ditt barn. Jeg gjorde dette og har sålangt hatt 5 strålende år. Må ut i jobb innen 2 år da, men det går bra. Da er datteren så gammel hun kan gå til skolen selv. 

Hadde aldri orket å jobbet ræven av meg for en grådig sjef mens jeg ikke fikk se datteren eller sønnen min de første årene.

Anonymkode: 7ac9a...6c5

[Gjest Ludolek]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars deg. Jeg ville gått på NAV om du kan. Da kan du slappe av og nyte godt noen år sammen med ditt barn. Jeg gjorde dette og har sålangt hatt 5 strålende år. Må ut i jobb innen 2 år da, men det går bra. Da er datteren så gammel hun kan gå til skolen selv. 

Hadde aldri orket å jobbet ræven av meg for en grådig sjef mens jeg ikke fikk se datteren eller sønnen min de første årene.

Anonymkode: 7ac9a...6c5

Trolleposten sin  

[Sølvi88]

På 9.11.2016 den 21.43, AnonymBruker skrev:

Jeg har fra i sommer blitt alene med min datter på 1år. Mamma permisjonen er over og jeg har nå jobbet 2-3 dager i uken 11-19. Hun begynner snart 80% i barnehagen. Da starter jeg i min jobb nr 2 som jeg skal vær på 10 timer i uken. Jeg ser at dette er eneste løsning for å få det økonomiske endene til å møtes. Siden jeg må jobbe så mye må lille være hos mine foreldre og de hente henne i Bhg. Jeg får så dårlig samvittighet og blir ekstremt lei meg fordi jeg føler jeg ikke strekker til med å være så mye jeg ønsker med henne...  hvordan løser dere hverdagene hos dere?

Anonymkode: a943b...44a

Min morfar ble førtidspensjonert og var min barnevakt i et eller to år før skolen tror jeg. Det er noe av den fineste tiden i mitt liv og utrolig mange gode minner. Jeg har hatt en fantastisk barndom, og jeg er så glad for at min morfar og jeg fikk den fine tiden sammen. Jeg har alltid hatt fantastiske foreldre, og mine besteforeldre var også fantastiske.

Så lenge barnet har det bra så er det bra nok!