Takler ikke konflikter

[AnonymBruker]

Jeg er sykt dårlig til å takle konflikter. Jeg prøver å lære meg å "ta ting som en kvinne" , men jeg er så lett å avsløre hvis noen har virkelig skuffet meg og jeg har god grunn til å være forbanna o.l det bare lyyyyser ut av meg, jeg klarer liksom ikke ordentlig å ta meg sammen, og i noen tilfeller bobler det bare over så har jeg tatt enkelte for meg, så har det bare gjort saken værre. Jeg føler jeg må lære meg å ikke tro så godt om folk, jeg brenner meg endel på det. Og så må jeg lære meg å gi litt mer faen. Jeg syns det er viktig å være oppriktig, ærlig, støttende osv, snill, stille opp når jeg kan osv osv. Selv om dette egentlig burde være gode egenskaper, så må jeg finne en balansegang her, slik at jeg ikke i undebevisstheten har noe forventninger om at folk er like gode tilbake, eller at jeg blir skuffet. At det heller preller av og jeg klarer å holde face og ta ting med ett smil, men for all del ikke glemmer det. Noen som har noen gode råd i forhold til dette? Føler jeg går på smell på smell, men at jeg vet ikke helt hvordan jeg på best mulig måte håndterer det.

Anonymkode: c5b65...621

[AnonymBruker]

Ingen? 

Anonymkode: c5b65...621

[AnonymBruker]

Du mener at du selv er:

"oppriktig, ærlig, støttende osv, snill, stille opp når jeg kan"

mens du stadig støter på mange andre som:

"ikke er like gode tilbake"

Samtidig beskriver du deg selv som ukontrollert, oppfarende, hissig mot andre om de ikke oppfyller dine forventninger, og en som tydeligvis ofte blir skuffet over andre mennesker. Det beste du mener du kan gjøre med dette er å holde maska, "men for all del ikke glemme det." Dette siste høres ut som du synes det er helt ok å bære nag....må for all del ikke glemme å bære nag!

Er du sikker på at du er så snill som du tror?

Anonymkode: dbc9b...2a2

[AnonymBruker]

Du er litt som meg. Faren min beskrev det godt, nemlig at jeg er helt kompromissløs. Det gjorde at oppveksten min ble ekstra tøff, da det ikke er helt kosher å reagere slik hele tiden. 

Som voksen har jeg blitt flinkere til å begrense meg, men jeg må ærlig innrømme at det er slitsomt. Og at dersom det er mennesker jeg virkelig ikke liker, sliter jeg seriøst med å skjule det. 

Anonymkode: ae343...c14

[AnonymBruker]

Tillegg: Er en positiv ting med oss, da. Folk vet hvor de har oss, og noen rævslikkere vil vi aldri bli.

Anonymkode: ae343...c14

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du mener at du selv er:

"oppriktig, ærlig, støttende osv, snill, stille opp når jeg kan"

mens du stadig støter på mange andre som:

"ikke er like gode tilbake"

Samtidig beskriver du deg selv som ukontrollert, oppfarende, hissig mot andre om de ikke oppfyller dine forventninger, og en som tydeligvis ofte blir skuffet over andre mennesker. Det beste du mener du kan gjøre med dette er å holde maska, "men for all del ikke glemme det." Dette siste høres ut som du synes det er helt ok å bære nag....må for all del ikke glemme å bære nag!

Er du sikker på at du er så snill som du tror?

Anonymkode: dbc9b...2a2

Det er ikke slik at jeg ofte blir skuffet over andre mennesker, men jeg er veldig lojal, åpen ærlig og snill og gir mye av megselv til andre hvis de har behov for hjelp på en eller annen måte. Jeg gir MYE av megselv og kan gå langt med å hjelpe og stille opp for andre. Jeg forventer ikke nøyaktig det samme, og gjerne ikke i nærheten engang, men jeg forventer å ikke bli behandlet dårlig med løgn e.l Det er to hendelser jeg sikter til som jeg ikke vil utdype veldig her fordi det kan avsløre, da jeg skriver som anonym. Det jeg mener er at jeg takler slike situasjoner dårlig, jeg blir så forbanna og skuffet at enten holder jeg meg bare langt unna, eller som i det andre tilfellet så ble det heftig konfontrering. Jeg klarer ikke kontrollere sinnet inne i meg når jeg føler jeg med rett har blitt skikkelig urettferdig behandlet og videre, hvordan jeg skal håndtere det på best mulig måte. Det at jeg ikke skal glemme det, er at før hadde jeg en lei tendens å glemme alt av dritt veldig fort, folk slapp på en måte billig unna for etter en stund var alt glemt likevell. Jeg lier å være i godt humør og vil helst være det 24/7 hvis jeg kunne. Men det er jo ikke riktig det heller? At man bare skal la folk behandle deg akkurat slik de vil? Det er ikke snakk om å bære nag, men rett og slett ikke glemme.

Ja, jeg er sikker på at jeg er så snill som jeg tror. Problemet er at jeg er dårlig på håndtere enkelte situasjoner.

Anonymkode: c5b65...621

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er litt som meg. Faren min beskrev det godt, nemlig at jeg er helt kompromissløs. Det gjorde at oppveksten min ble ekstra tøff, da det ikke er helt kosher å reagere slik hele tiden. 

Som voksen har jeg blitt flinkere til å begrense meg, men jeg må ærlig innrømme at det er slitsomt. Og at dersom det er mennesker jeg virkelig ikke liker, sliter jeg seriøst med å skjule det. 

Anonymkode: ae343...c14

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tillegg: Er en positiv ting med oss, da. Folk vet hvor de har oss, og noen rævslikkere vil vi aldri bli.

Anonymkode: ae343...c14

Som jeg skulle sakt det selv! Godt å høre at det finnes flere som har det på samme måte, da er det værtfall ikke helt unormalt (thank GOD) hehe.

Anonymkode: c5b65...621