Titania - Me, myself and the voices in my head

[Titania]

Cid skrev (24 minutter siden):

Er det sånn hver høst?

Depresjonen er jo der hele året, men høst- og vinterdepresjon kommer i tillegg når det blir mørkere ute

[Titania]

It was just one time, one time
Started turning into two times, a few times

I've got my head hungover you
I guess I'm still hungover you

Story of my life 😶

 

Og det føles slik fortsettelsen er, er blitt litt

Do I have to die to hear you miss me?
Do I have to die to hear you say goodbye?

 

Og jeg forsøker ikke tenke for mye på det, men fucked up mind, fucked up life og alt sånt. Men jeg tror han savner meg, og at han ikke klarer si adjø, siden han kommer tilbake relativt kort tid etter hver gang jeg forsøker si det.

 

 

Også er jeg litt sliten, litt oppgitt og litt fascinert over meg selv over hvordan jeg får nesten all musikk til å bety noe. 

Jeg har lyst på en "liten" tatovering av en sangtekst som har betydd mye siden første gang jeg hørte den. Men med litt trangsynt far som jeg ikke orker å dømmes av, samtidig som jeg kan reagere på alt og ingenting, er jeg litt redd for blekket. 

Men samtidig føler jeg at tekstlinjene er så MEG at jeg vil ha de PÅ meg (selvsagt kent). 

Som alltid flyr jag till musiken
Den enda plats där jag är jag

[Titania]

Høy på dopamin (eller noe) 

Lang dag på jobb igjen - overraskende nok, med nytt spill klart på playstation 😛 Men prioriteringer! 

Tekniker hadde glemt kortet sitt, og var sulten. Så jeg i mitt stille sinn tenkte "YES"! MÅ klare ta initiativ til hva som helst her". 

Så da jeg satt meg i bilen hans spurte jeg bare hva slags mat han ville ha, for jeg kunne legge ut, så slapp han kjøre hjem og hente kortmappa. Jeg nevnte kebab, men da var vi langt unna der han ville kjøpe, så det ble der vi pleier å kjøpe lunch på torsdager i steden. 

Vi kjøpte det samme, innbakt kylling med ris, og damen lurte på om hun skulle pakke kyllingene i samme pose. Han sier "hver for seg", før han ser på meg og sier "eller...?" men jeg var så smått i gang med å snakke det bort, fordi her er det så rotete at ingen slipper inn. Jeg har begynt å rydde, for å si det sånn 🤣

Så det ble en liten dose bilsnakk, han visste hva diamond painting var, for det drev han og datteren på med, han liker puslespill, og drager  Og DIGGET diamond paintingen jeg hadde laget med Tannlaus og Pikachu. 

 

Jeg har en tornado i hodet akkurat nå som tenker "rydde-rydde-rydde" 

 

[Titania]

Ferdig 

Ca 3,5 mnd tok det 🤪

[Titania]

Ambivalent torsdag. 

Dagen på jobb har vært merkelig. Diskusjon som omtrent ble til krangel mellom to av selgerne, fordi en (og jeg er enig med han) mener den andre er dobbeltmoralsk. 

Nr 2 er jehovas, som jo ikke feirer noen ting. 

Så som idag, om temaet ikke hadde kommet opp, hadde han spist kake uten å bry seg. Men nr 1 satt ting litt på spissen - at fordi jeg har med kake fordi jeg har bursdag, så er jo det en liten feiring, og nr 2 som ikke feirer bursdager, burde han da spise kake? Og hvis han spiste kake, hadde det da virkelig være SÅ vanskelig å gratulere meg med dagen? De holdt på i nærmere en time. 

På en måte morsomt, men på en annen måte for dumt. 

 

Lang dag på jobb frivillig - begynte med å rydde opp i ting jeg ikke fikk gjort idag, fortsatte med å rydde i ting teknikeren begynte med for flere uker siden og ikke er ferdig med. 

Tornadoen og sprettballene fra forrige uke har lagt seg for lengst - bare fordi noen ting føles bittelitt annerledes med teknikeren, så "forventer" jeg at enten har jeg gjort noe galt eller vært for treg så han har funnet seg noe bedre han liker. 

 

I tillegg til at jeg fikk vite av tomaten i går at jeg får bursdagsgave av han. Jeg orker ikke styre med å gi den tilbake og sånn, men jeg tenkte helvete - og visste allerede da at han traff bryteren på en trigger. 

 

Så idag har vært hyggelig etter 16 på jobb, mens resten kan egentlig bare gå i glemmeboka. 

 

Nå pakke mobil for sending i morgen tidlig, og finne senga. Tror hodet trenger den ekstra timen med søvn jeg potensielt kan få. 

[Titania]

Begeret var ganske nært fullt da jeg trodde ting var bra, og håpte ting endelig kunne bli bedre, og ikke minst at jeg hadde funnet en person som så meg for meg, og ENDELIG ikke skulle behandle meg som alle andre hadde gjort. Selv om følelsen av å bli utnyttet var sterk, og nok reell også.

Å få beskjed at «stol på godheten din. Om andre sier nja/blæ, fuck dem». Og jeg ble brent igjen, og var for snill. Og klarte ikke si fuck deg.

Begeret rant ikke over. Det eksploderte av å igjen ikke være bra nok. Av å bli sviktet av det jeg håpte og trodde var en virkelig god venn, som lærte meg viktigheten av å snakke om vanskelige ting.

Men igjen var ikke jeg bra nok til å kunne bli snakket TIL om vanskelige ting. Å være ærlig til. Det skulle snikes. Ting som jeg vet ikke var min feil, ble min feil. Og siden jeg ER feil, så ble det jo min feil, da.

Men allikevel skal jeg holdes på, og være et snev av bra nok, for små sekunder. Når ting blir litt lettere for meg, så er du der. Sniker bak gardinen, klar for å hoppe frem. Er der for å gi meg dårlig samvittighet for teite ting. Bare vise at du er der, og til dels late som at du bryr deg.

Jeg er lei. Men fortiden min gjør at jeg holder på de menneskene som har betydd noe. For sakte men sikkert blir enda fler borte, og til slutt er det bare meg. 

Men jeg vil ikke ha deg her.

So, if you love me, let me go
And run away before I know
My heart is just too dark to care

 

So, break yourself against my stones
And spit your pity in my soul
You never needed any help
You sold me out to save yourself
And I won't listen to your shame
You ran away, you're all the same
Angels lie to keep control
Ooh, my love was punished long ago
If you still care, don't ever let me know
If you still care, don't ever let me know

 

 

 

[Titania]

Are we strong enough to move on
From this never-ending loneliness?
Will we find the will to find hope?
Will our demons soon be laid to rest?

'Cause we're nothing but a shadow
Nothing but a shade
Nothing but a shadow
Nothing but a shade

[Titania]

I see the last day turning
Straight into emptiness
How did it get so late?
Your little voice in shadow now
Sowing seeds to segregate

 

I had a futile dream
It rose from loving you
But the debt has broken my back
There's no need to retaliate
As your train has left our track

[Titania]

Jeg håper ikke at det psykologen har rotet rundt i idag (som jeg konkret ikke vet hva er en gang) blir så stygt som det føles som det kan bli…

[Titania]

Føler ting har gått «ok» en stund, og håper det fortsetter sånn.
 

Men sterkt trigget av en god jul snap… 

 

Satse på det roer seg ut over kvelden. 

[Titania]

Meg og dette hodet igjen. 

Noen ting fungerer bedre nå, fordi dps-psykologen åpenbart traff noen knapper i november, da han hang seg opp i at jeg måtte ha tilpasningstraumer. Jeg var ikke enig da, men etter å ha fordøyd det litt er jeg litt mer enig i selve tanken. Bare ikke om årsaken. For årsaken var ikke eksen, det var tomaten. 

Fordelen er da at endelig er tomaten dyttet enda lenger unna. Det kommer en veldig sjelden gang melding fra han, men det er så lite at jeg håper han har tatt hintet. For jeg innrømmer at jeg fortsatt ikke klarer å blokkere han. 

Så føler ting endelig har løsnet litt, siden jeg håndterer det med tekniker ok også. Svaret hans var kjipt, men jeg kan ikke bestemme hva han skal føle og mene. Tonen på jobb er bra, selv om han er litt rar noen ganger som jeg ikke forstår, og jeg tror også at jeg har vært tema mellom han og salgssjef, basert på noen av meldingene salgssjefen sendte meg i jula. Men sånn er det. Ballen er fortsatt hos tekniker. 

Men så dukket en person fra fortiden opp da. En jeg ble kjent med før tomat, som jeg var årsaken til at det ble kaos som også påvirket meg mye, det har jeg vært klar over hele tiden. Jeg har beklaget min oppførsel, han beklaget at han ble borte. Og vipps planla vi å møtes igjen - og denne helgen har vært den beste på lenge, for igjen - mennesker jeg trives med er det som får meg til å slappe av. Og jeg håndterer egentlig dette greit også. Vi er bare venner, og selv om jeg har likt han veldig godt en gang i tiden skal ikke jeg pushe noe som helst. Men det er fint med noen å ha det fint med innimellom, det må ikke være noe mer enn det. Og det takler jeg fint, tror jeg. Tankene er i hvertfall rolige på det området. 

Men samtidig er det noe uro der også, som gjør at jeg til og fra har grått i snart ett døgn. Litt fordi jeg hater å bli alene etter å ha vært i godt selskap. Og jeg tror den siste delen kommer av at jeg er redd for å bli like koko som jeg var da. At jeg faktisk har kontroll, selv om det er noen følelser rundt det som ikke helt kan beskrives, men det føles mer som ting som henger igjen fra før. Vi har ikke hatt kontakt på nesten 4 år, og jeg har gått videre fra det. Men jeg tror jeg er redd for å miste kontrollen igjen. Å bli den jeg var, som ikke har kontroll. Og blir like koko igjen, og gjør at et menneske jeg liker å ha i livet som selv på avstand gir meg mye glede, at han på nytt skal bli borte fordi jeg blir for mye. 

 

Psykologen i morgen, tror jeg har godt av det  

[Titania]

Dyna mi lukter godt på den ene siden 😬

[TheHairyToothfairy]

Du er mer enn bra nok. Bare nevner det. 

[Titania]

TheHairyToothfairy skrev (5 timer siden):

Du er mer enn bra nok. Bare nevner det. 

Takk ❤️

[Titania]

Meg og det å utlevere litt for mye om meg og mitt, men det må ut, og dette er nok blitt kanalen for det 😶 (Og dette blir langt og rotete)

 

Selv om ting er mer stabilt enn det har vært på evigheter, ikke impulshandlet noe dyrt, møter ikke veggen så ofte, og får i tillegg gradvis mer og mer orden i leiligheten, så er det liksom noen ting som aldri slutter å gnage, om som jeg skulle ønske jeg slapp. 

ADHD utredningen går sakte men sikkert fremover. Psykologen sier jeg har tegn på det, men samtidig må alt annet utelukkes. Og han skulle helst hatt mer informasjon fra hvordan jeg var som barn. Men mamma forstår ikke hvorfor han spør om det han gjør, og pappa forstår ikke hvorfor jeg «jager» diagnose. For han nekter å ta inn at jeg sliter med ganske mange ting, selv om jeg forsøker å forklare. Men i hans verden er det bare å ta seg sammen. Så det er ikke noe særlig hjelp der.. 

Og til neste time hos psykologen fikk jeg med et personlighetsscreening-skjema. Han mistenker at det å ikke ha blitt sett ordentlig i barndommen han ha ført til både en og/eller fler personlighetsforstyrrelser. Så spennende fortsettelse der også. 

 

Og som en «konsekvens» av det, er jo også mine utfordringer rundt både den konstante ensomheten og relasjoner til andre/hvordan jeg håndterer noen ting. 

Jeg bør få orden på meg selv før jeg involverer andre i livet mitt. Men samtidig er hatet over all ensomheten så stort, at jeg vil finne noen. Men så er det disse personene som gjør at jeg selv lager litt utfordringer. 

Tomaten er heldigvis så godt som ute av bildet, selv om han piper litt innimellom. Men som Melissa Horn synger

Jag saknar dig mindre och mindre
Det kommer annat emellan och det är bra
Jag saknar dig mindre och mindre
Jag har glömt dig en vacker dag

 

Tekniker vet jeg kanskje ikke helt hvor jeg har, men det er jo kollega han skal være. I hvertfall til han i såfall finner ut hva han vil. 

Jeg er fortsatt ganske sikker på at han og salgssjef har snakket sammen, når salgssjef har sagt til meg om tekniker at «nå vet jo ikke han hvor han har deg antakelig» - hvordan kan han ikke vite det når jeg har fortalt hva jeg føler, og vi har pratet såpass mye om livet mitt utenfor jobb i løpet av våren, sommeren og høsten. I tillegg til at salgssjef har nevnt flere ganger at tekniker må få fingeren. Hvis han ikke liker meg, hvorfor skal han få ut fingeren? 

Jeg vet jeg overtenker og sånn, men tekniker er tidvis mer fysisk (dunker borti, fistbumps, å ta på meg når han går forbi) og deler litt mer private ting som ikke kommer opp som tema på jobb med den andre teknikeren til stede, og det gjør at jeg blir usikker på om det er hans måte å vise interesse, eller om han bare er sånn. Forsøker ikke tenke for mye på det, men det kommer jo. Og jeg kan ikke legge for mye i det, brent av tidligere erfaringer med tomat MÅ jeg høre på hva tekniker sier, ikke hva han gjør. 

 

Også dette siste «tilskuddet» som dukket opp igjen da. Herr lokfører. Som jeg ble kjent med i 2019. Som ble litt «erstatning» i person som så meg for meg da farmor døde. Som jeg falt litt for hardt for, og endte opp med å bli for mye for, slik at han ghostet og bare ble borte (og tomat dukket opp).

 

Da jeg begynte få litt oversikt over utfordringene mine klarte jeg ikke å la vær, så jeg tok kontakt og beklaget oppførselen min og at det ikke var meningen. Han betydde bare litt for mye i den perioden, og selv om jeg vet jeg ikke burde sagt alle tingene jeg gjorde til han, så klarte jeg ikke la vær. Han takket, og beklaget selv fordi han angret på at han ikke var mer ærlig og sa det som det var. Men etter det ble det egentlig stille igjen. Og jeg var «ferdig» med saken fordi samvittigheten var litt lettet. 

Så tok han opp tråden i starten av fjoråret. Det var ikke mye kontakt, men litt nå og da om hvordan det gikk og sånn

Før det i november begynte å bli litt tema om vi kanskje skulle treffes igjen. Men pga litt forskjellige ting skjedde ikke det enn før nyttårshelgen. Men det fine med det, var at tonen vi hadde sist, fortsatte – selv om jeg var forsiktig i starten, fordi jeg var (og er) redd for å gjøre noe dumt igjen. Og det ble en kjempekjekk helg, noe jeg følte han syns også  

Men som alltid når folk jeg liker drar, så ble det en knekk da, og knekken da han dro etter denne helgen ble vel egentlig enda verre. 

Jeg føler ikke på noen sommerfugler eller noe sånt. Men jeg liker han som person, hvor rolig han er, hvor oppegående og fornuftig han er, og han tar kanskje litt større tankeplass enn han «burde», så det er litt testing av meg selv for å ikke bli for mye igjen. Og han sier fine ting til meg, som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal tolke...  Jeg vil ikke jage han bort, men jeg håper jo at tid og å ta det rolig kanskje kan avklare noe. En annen utfordring er jo at det er ca nøyaktig 2 timers kjøring mellom oss. 

 

Så tilbake til problemet – å få orden på meg selv, og å ikke involvere andre i det. 

Mitt problem til syvende og sist er at jeg har det bedre med meg selv, når jeg har andre rundt meg jeg setter pris på. Andre mennesker får meg til å akseptere tingene jeg ikke nødvendigvis klarer si/se noe positivt ved meg selv, og å faktisk tro på det. 

Men så var det dette med å finne «noen» da. Akkurat nå føler jeg meg «på vent» med både tekniker og lokfører. Men jeg burde jo ikke vente på noen av de...  

[Titania]

Hodet mitt forsøker ødelegge alt igjen 😶 Hadde det bare vært mulig å stoppe de konstante tankene… 

[Sola de]

Du er bra nok, som den du er. Du skal ikke unnskylde deg for hvordan du er for noen. Rette personen for deg, takler deg akkurat som du er. Du er ikke for mye, ikke for lite. Akkurat perfekt som du er.

[Titania]

Jeg skulle ønske jeg trivdes med å være alene. 

Tenk så mye dritt som kunne vært unngått

[Titania]

Forsøker grave i ting jeg ikke kan noe om. 

Av måten jeg fikk ting presentert på mandag, er jeg ikke enig med psykologen.

Jeg vet jeg er flink til å misforstå, men når han i det ene øyeblikket sa at jeg var for flink på skolen til å kunne få adhd - hadde jeg gjort det dårligere der, hadde jeg nok fått diagnosen. Før han fortsatte med å si at jeg måtte vokse opp for fort fordi jeg ikke ble sett, og måtte klare meg selv. Det føles som noe jeg er ganske kjent med - å kamuflere ting for at det skal fremstå "bedre" enn hva det er...  

[Titania]

Nå har jeg bikket punktet «for lenge alene med meg selv» for lengst…