Familien min bryter meg ned 😪

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å gjøre en lang historie kort, det er ikke så lett men skal prøve 😊

Helt siden jeg var liten, så har jeg alltid følt at familien bryter meg ned. Jeg har en storebror som har sin familie. Jeg derimot har ikke barn, er lykkelig gift. Jeg og mannen bestemte oss for et par mnd siden å selge vårt krypinn da det sugde ut livet av oss. På den tiden turte vi ikke å kjøpe nytt før vi solgte, det ble begge enig om. Vil ikke gå innpå det. Vi fikk tilbud om å bo hos familien inntil vi finner noe nytt. Valget falt på at vi skal bo hos mine foreldre.

I fem år har jeg slitet psykisk, men først i år har jeg begynt å bli bedre, jeg kjenner at jeg har fått et nytt liv. Min bor med sin familie bor få meter unna mine foreldre. De har en slik ordning at moren min lager mat til dem hver dag og broren med sine to døtre spiser her hver dag. Siden vi bor her, hjelper jeg mamma så godt jeg kan men til tider blir jeg helt utslitt. Mamma sliter med helsen sin og i andre sine øyne burde hun ikke slite seg ut så mye som gjør, men det er hennes valg, og jeg vil ikke blande meg i det.

Vi lager middag sammen, vi dekker på og tar av og jeg vasker opp. Og sånn er det hver dag. Broren går hjem med ungene og lever det gode livet. Kona hans jobber og thats IT.

Det gjør meg vondt å se moren slite seg ut hver dag, og jeg føler at hun blir brutalt utnyttet. Jeg hjelper til så godt jeg kan. Men hvorfor skal jeg stille opp for min bror når han aldri gjør det for meg? Datteren hans på 13 år mobber meg, sier ting som du har rynker, studerer meg hele tiden, bare får meg ned. Foreldrene hennes sier ingenting. Vil hun ikke ha den middagen vi har laget, så disker mamma opp med noe annet. Hun kan ikke steke egg engang. Sitter med tlf hele tiden, og man får ikke kontakt med henne. 

Jeg vet at jeg er dum som lar slike ting gå innpå meg, men jeg gjør då godt jeg kan. Ingenting jeg gjør eller sier er bra nok. Har aldri fått noe kompliment for noe.

For en stund siden så fikk mamma svulst og måtte opereres, hele familien oppførte seg normalt. Jeg og mannen min kjørte henne på sykehus når hun skulle opereres, og var med henne i 8 timer, kjørte hjem og kjøpte mat til alle hjemme og kjørte igjen til sykehus. Alt med våres bil å våres penger. Hun var på sykehuset fra onsdag til fredag og sønnen besøkte henne ikke en eneste gang, han hadde ikke tid.

Men det sa ingen noe om. Han er alltid øverst på lista. Jeg har mange ganger prøvd å fortelle til mamma hvordan jeg har det, uten noe forandring. Broren min har jobb og sin familie, han sliter ikke med en eneste dritt. Mens jeg har slitet psykisk, har ikke barn, blir nederst på stigen. Det burde vært omvendt.?

Hva er galt med meg? Eneste som jeg gjør livet verdt er min mann, han gir meg så mye støtte og kjærlighet. Uten han hadde jeg ikke følt at jeg lever.

Er det noen som sliter på samme måte som meg? Hva bør jeg gjøre? Slå meg bare tilfreds med det og leve som jeg har gjort i alle disse år?

Anonymkode: 2d8b4...87a

[AnonymBruker]

Det er endel ting jeg ikke forstår her:

Jeg synes det er VELDIG merkelig at din mor skal lage middag for din brors familie. Hver dag?! Jeg skjønner at dette er merkelig og irriterende, men hvis jeg forstår det rett så bor jo du og din mann også hos dine foreldre, og spiser der hver dag? Vet dere at foreldrene deres egentlig synes at dette er greit?

Du hadde en gylden mulighet til å endre på noe da din mor lå på sykshuset. Hvorfor kjørte du hjem og lagde mat til alle, i tillegg til å være på sykehuset? Du skulle jo ha sagt til din bror at nå får de jammen invitere din far på middag, og diske opp med noe godt til ham.

Du kan ikke blande deg inn i "ordningen" dine foreldre har med din brors familie. Men du kan jo snakke med ham, og si at mor har blitt så sliten etter operasjonen, og det blir for mye for henne å utnytte henne slik (og det gjelder både deg og ham). Dere kan jo foreslå at dere lager middag annenhver dag. Du lager middag hjemme hos foreldrene dine, og bror m/fam kommer dit. Så lager bror eller kone middag i sitt hus neste dag, og dere får spise der. Eller en lignende ordning?

Anonymkode: e94d9...2e3