Er jeg høysensitiv med tanke på min inkludering og måten jeg reagerer på? Eller er dette utakknemlighet?

[Mireille]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jøss!!!! her tolkes alt negativt. og Ts får virkelig kjørt seg. Synes flere av svarene er ganske så frekke og at flere går for langt. Ting blir gjort i beste mening. 

Anonymkode: dc1f8...76f

Det at ting blir gjort i beste mening, unnskylder ikke grenseoverskridende narsissistisk oppførsel. Og det er det som forsøkes å belyses i svarene, at TS har alt for høye forventninger og ikke tar innover seg tilbakemeldinger fra venner, familie, eller de som har forsøkt på snille og mer direkte måter å kommunisere at hun må moderere seg. Begge mottas i en defensiv posisjon uten vilje til å forstå hva hun selv har gjort galt. TS er kun ute etter bekreftelse på at det er alle andre som er utakknemlige, og ikke hun selv som skaper problemer. Jeg forsøkte lenge å være konstruktiv, og måtte tilslutt bli mye mer direkte i håp om at beskjeden skulle synke inn. Jeg har ikke noe ønske om å såre TS eller være slem, noe jeg har gjentatt tidligere i tråden, men når hun nekter å ta i mot svarene hun får med stråargumenter må man være mye mer direkte. Det har kommet ganske tydelig frem at hun sliter med sosiale koder og å lese mellom linjene, og all erfaring tilsier at med mennesker som sliter med sånt må man være direkte. Å være direkte er ikke det samme som å være frekk. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg har hele veien vært saklig.

[Gjest Ludolek]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jøss!!!! her tolkes alt negativt. og Ts får virkelig kjørt seg. Synes flere av svarene er ganske så frekke og at flere går for langt. Ting blir gjort i beste mening. 

Anonymkode: dc1f8...76f

Nja, jeg synes flertallet er ganske rause med TS og forklarer helt rasjonelt hvordan dette kan oppfattes av et flertall andre mennesker.

Om du ser svarene fra TS så er det ikke noen nyanser - hun bare påpeker helt banale ting som "jammen de var jo på vei" - istedenfor å ta til seg eller eventuelt motargumentere hvorfor hun ikke er enig. Det kan jo selvsagt være mange ting man ikke vet bakgrunn for, men gjennom svarene sine bekrefter jo TS veldig mye av de negative inntrykkene folk får.

Det finnes ikke det menneske som ikke synes sånt er slitsomt uansett. 

Men det er jo ikke riktig at tanken ikke var veldig god - og at det sikkert er sånn at de inviterte gjerne ville komme i utgangspunktet. Hun bare sliter folk rundt seg ut om hun skal stresse så mye ved slike ting.

[Gjest 89-modell]

48 minutter siden, Gallagher skrev:

Scenario: Du ringer og spør om dere skal gjøre noe.Hun sier at uff,nei denne helgen orker jeg ikke å være sosial.  Jeg er så sliten og alt jeg vil er å se på tv i sofakroken, drikke brus og spise chips og ta tidlig kvelden. Jeg har litt lite overskudd.

Hadde du kommet durende med chips, brus og godteri? Jeg blir litt nysgjerrig på om du klarer å lese mellom linjene her at venninnen ikke vil ha besøk. Og ville du blitt fornærmet? 

 

Selvsagt ikke!!! 

[AnonymBruker]

1 time siden, 89-modell skrev:

Du... Dette er min beste vennine og nærmeste familie. De er her ofte. Ikke annta de ikke vil se oss.

 

 

Dere kan ikke ha mye til liv når dere kan sitte her å skrive og skrive?? OG annta at det bare er meg. Samt at man antar det aller mest negative. Uff for en verden!!!! Og jeg godtar ikke det dere sier om at de ikke vil se oss. Vi har god kontakt! Håper ikke dere som sitter her hele dagene har barn!!!

Det er vanskelig for dem å bare droppe dere når dere er i familie vet du.

Men hallo, selv om de er der ofte betyr det ikke at de vil henge med dere hver bidige dag! Folk flest trenger en pause av og til!

Anonymkode: 48125...9d3

[AnonymBruker]

1 time siden, 89-modell skrev:

Du... Dette er min beste vennine og nærmeste familie. De er her ofte. Ikke annta de ikke vil se oss.

 

 

Dere kan ikke ha mye til liv når dere kan sitte her å skrive og skrive?? OG annta at det bare er meg. Samt at man antar det aller mest negative. Uff for en verden!!!! Og jeg godtar ikke det dere sier om at de ikke vil se oss. Vi har god kontakt! Håper ikke dere som sitter her hele dagene har barn!!!

Vi antar ikke at det er deg det er noe galt med. Det ER deg det er noe galt med. Ferdig snakka.

Anonymkode: 48125...9d3

[Gjest Gallagher]

6 minutter siden, 89-modell skrev:

Selvsagt ikke!!! 

Ok, bra☺  

[wulfie]

Nå tror jeg at TS har skjønt hva alle andre mener om saken. Skal vi sette en strek nå og fokusere på noe annet enn å irritere oss over unødvendige ting?  Håper det løser seg for deg ts med familie og venner og at dere kommer til enighet fremover slik at dere slipper at noen blir sur/såret/misforstått! 

Endret 7. november 2016 av wulfie

[AnonymBruker]

Visste at "høysensitiv" en vakker dag kom til å misbrukes av sånne.

Anonymkode: 5f336...392

[AnonymBruker]

35 minutter siden, wulfie skrev:

Nå tror jeg at TS har skjønt hva alle andre mener om saken. Skal vi sette en strek nå og fokusere på noe annet enn å irritere oss over personer som ikke ønsker konstruktiv kritikk?  Håper det løser seg for deg ts med familie og venner og at dere kommer til enighet fremover slik at dere slipper at noen blir sur/såret/misforstått! 

Jeg tror ikke Ts har forstått det ettersom hun benekter det

Anonymkode: 48125...9d3

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Reveenka skrev:

Når TS velger å spørre om råd så betyr det faktisk at hun ønsker en refleksjon rundt temaet.

Nei hun ønsker ikke det, hun ønsker at vi skal være enig med henne. Det ser man også på de andre trådene.

Anonymkode: a9882...b15

[AnonymBruker]

Snille deg, ts - ser du hva de aller fleste som har svart deg prøver å gjøre?

DE PRØVER NEMLIG Å INKLUDERE DEG!

Inkludere deg i de vanlige regler for sosial omgang, og dette har de gjort fordi du faktisk har bedt om råd. Flere har gitt deg ros for at du tar initiativ og steller i stand til samvær, dette virker det ikke som at du ser. Du er villig til å beskrive din omgangskrets som utakknemlige, men kjefter på oss som leser tråden din, svarer og gir råd slik du ber om - for å kaste bort tiden vår?? Så enten vi leser eller ikke, blir det i dine øyne galt; ser du kanskje et mønster her? Det gjør ihvertfall jeg.

Selv om jeg kjenner flere mennesker som oppfører seg og mener slik du virker å gjøre, så kjenner jeg ikke deg personlig. Jeg kan bare gjette ut i fra det du skriver, ok?

Jeg tror at du tidlig i livet har opplevd å bli alvorlig avvist i din familie med følelseskulde og manglende kjærlighet og bekreftelse, eller noe annet som har gjort deg så grunnleggende utrygg på andre mennesker (for de som hadde en normal og sunn oppvekst med foreldre som var gode nok, er det umulig å forstå hvor skadet man kan bli av å ikke ha det slik). Jeg tror du lider, og har det helt forjævlig vondt på grunn av det. Derfor har du et svært sterkt behov for at andre skal være sammen med deg, fordi at du så veldig trenger bekreftelse på at andre er glad i deg. Slik sett kan man si at du er overfølsom for alt som du opplever som avvisning - f.eks. kritikk eller svaret "nei"- og får et stadig sterkere behov for trygghet med andre.

Problemet er at et slikt sterkt behov kommer i veien for sunt og naturlig samvær. Det styrer dine ønsker og handlinger overfor andre, at de skal være tilgjengelige når du vil, på den måten du vil. Du forlanger faktisk at spesielt familien din stiller opp på dine forslag, og skriver rett ut at du ikke godtar forandring i planene dine. Du kan minne om en regissør som har storyen og manuset klart, rollefigurene likeså - og som ikke tillater noen form for for improvisasjon, for da stemmer det ikke med manuset.

Tingen er at det er ikke slik virkeligheten fungerer! Du kan ikke bestemme hva andre skal gjøre til en hviken som helst tid, og du eier ikke andre mennesker. Slik du omtaler din familie, får jeg inntrykk av at du har en sterk eiertrang overfor dem - og andre som du ser som dine.

Jeg tror ikke du er en vond person, bare at du har lært noen mønstre for oppførsel som fungerer svært dårlig. Du har helt sikkert mye godt å gi andre mennesker, men prøver nok altfor hardt! Det andre skriver om "for intens" er sant. Jeg gjetter "vilt" på at f.eks. moren din er nøyaktig slik, eller nøyaktig stikk motsatt.- at du dessverre bare kjenner til ytterpunktene for samvær: nemlig total oppslukende eller totalt avvisende. Jeg er så "slem" at jeg påstår at ditt ekteskap også bærer sterkt preg av dette.

Noen kan mene at det jeg skriver bare er populærpsykologisk pjatt, men jeg har sett såpass mye av dette i egen familie og andres at jeg tror jeg er nær sannheten. Har tidligere venner og mennesker i nær familie som jeg har måttet bryte helt med, de ble mer og mer ekstreme i sine forventninger og forsøk på å styre, at det ble regelrett helsefarlig for meg. Å være snill, ettergivende og takknemlig absolutt hele tiden gjør at det blir slik, og jeg synes det ser ut som at du ønsker en slik snillhet fra andre.

Du er ung, og jeg unner deg en bedre kurs enn den du er på nå. Det handler ikke om hvordan du skal få andre til å oppføre seg slik du skulle ønske at de gjorde - det handler om hvordan du kan få deg selv tryggere i forhold og samvær med andre.

Begynn med å akseptere at du har noen behov som er så sterke at de kommer i veien for dine forhold. Du trenger også å lære at folk er som de er, på godt og vondt. INGEN kan, eller skal, være med på alle andres ønsker, da blir man helt utslettet, og dét er ikke noe til liv. Du eier ingen andre mennesker enn deg selv, du eier ingen annens liv enn ditt eget, og du eier såvisst ikke andres tid enn din egen.

Jeg ønsker deg masse lykke til

Anonymkode: 23beb...a7b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snille deg, ts - ser du hva de aller fleste som har svart deg prøver å gjøre?

DE PRØVER NEMLIG Å INKLUDERE DEG!

Inkludere deg i de vanlige regler for sosial omgang, og dette har de gjort fordi du faktisk har bedt om råd. Flere har gitt deg ros for at du tar initiativ og steller i stand til samvær, dette virker det ikke som at du ser. Du er villig til å beskrive din omgangskrets som utakknemlige, men kjefter på oss som leser tråden din, svarer og gir råd slik du ber om - for å kaste bort tiden vår?? Så enten vi leser eller ikke, blir det i dine øyne galt; ser du kanskje et mønster her? Det gjør ihvertfall jeg.

Selv om jeg kjenner flere mennesker som oppfører seg og mener slik du virker å gjøre, så kjenner jeg ikke deg personlig. Jeg kan bare gjette ut i fra det du skriver, ok?

Jeg tror at du tidlig i livet har opplevd å bli alvorlig avvist i din familie med følelseskulde og manglende kjærlighet og bekreftelse, eller noe annet som har gjort deg så grunnleggende utrygg på andre mennesker (for de som hadde en normal og sunn oppvekst med foreldre som var gode nok, er det umulig å forstå hvor skadet man kan bli av å ikke ha det slik). Jeg tror du lider, og har det helt forjævlig vondt på grunn av det. Derfor har du et svært sterkt behov for at andre skal være sammen med deg, fordi at du så veldig trenger bekreftelse på at andre er glad i deg. Slik sett kan man si at du er overfølsom for alt som du opplever som avvisning - f.eks. kritikk eller svaret "nei"- og får et stadig sterkere behov for trygghet med andre.

Problemet er at et slikt sterkt behov kommer i veien for sunt og naturlig samvær. Det styrer dine ønsker og handlinger overfor andre, at de skal være tilgjengelige når du vil, på den måten du vil. Du forlanger faktisk at spesielt familien din stiller opp på dine forslag, og skriver rett ut at du ikke godtar forandring i planene dine. Du kan minne om en regissør som har storyen og manuset klart, rollefigurene likeså - og som ikke tillater noen form for for improvisasjon, for da stemmer det ikke med manuset.

Tingen er at det er ikke slik virkeligheten fungerer! Du kan ikke bestemme hva andre skal gjøre til en hviken som helst tid, og du eier ikke andre mennesker. Slik du omtaler din familie, får jeg inntrykk av at du har en sterk eiertrang overfor dem - og andre som du ser som dine.

Jeg tror ikke du er en vond person, bare at du har lært noen mønstre for oppførsel som fungerer svært dårlig. Du har helt sikkert mye godt å gi andre mennesker, men prøver nok altfor hardt! Det andre skriver om "for intens" er sant. Jeg gjetter "vilt" på at f.eks. moren din er nøyaktig slik, eller nøyaktig stikk motsatt.- at du dessverre bare kjenner til ytterpunktene for samvær: nemlig total oppslukende eller totalt avvisende. Jeg er så "slem" at jeg påstår at ditt ekteskap også bærer sterkt preg av dette.

Noen kan mene at det jeg skriver bare er populærpsykologisk pjatt, men jeg har sett såpass mye av dette i egen familie og andres at jeg tror jeg er nær sannheten. Har tidligere venner og mennesker i nær familie som jeg har måttet bryte helt med, de ble mer og mer ekstreme i sine forventninger og forsøk på å styre, at det ble regelrett helsefarlig for meg. Å være snill, ettergivende og takknemlig absolutt hele tiden gjør at det blir slik, og jeg synes det ser ut som at du ønsker en slik snillhet fra andre.

Du er ung, og jeg unner deg en bedre kurs enn den du er på nå. Det handler ikke om hvordan du skal få andre til å oppføre seg slik du skulle ønske at de gjorde - det handler om hvordan du kan få deg selv tryggere i forhold og samvær med andre.

Begynn med å akseptere at du har noen behov som er så sterke at de kommer i veien for dine forhold. Du trenger også å lære at folk er som de er, på godt og vondt. INGEN kan, eller skal, være med på alle andres ønsker, da blir man helt utslettet, og dét er ikke noe til liv. Du eier ingen andre mennesker enn deg selv, du eier ingen annens liv enn ditt eget, og du eier såvisst ikke andres tid enn din egen.

Jeg ønsker deg masse lykke til

Anonymkode: 23beb...a7b

Dette er det klokeste svaret du har fått til nå, TS. Jeg ble sittende å tenke litt på denne diskusjonen, og jeg tror også det kan være slik. Faktisk kjenner jeg meg til en viss grad igjen i det du skriver, jeg hadde noen situasjoner da jeg var yngre hvor jeg ble helt urimelig sur fordi folk avlyste eller takket nei til ting jeg foreslo. Det bunner i en grunnleggende usikkerhet som gjør at man blir helt desperat etter "kontroll" og bekreftelse fra andre. Du må jobbe med å finne en større trygghet i deg selv. Det er normalt å føle seg avvist av og til, men man må respektere at venner kan være slitne og sure og ikke orke å treffes! De kan være glad i deg likevel

Jeg syns ikke dette hverken bekrefter eller avkrefter at du er høysensitiv. Kanskje er du faktisk det, og at det er for å hanskes med din følelsesmessige sårbarhet at du har tatt på deg et litt firkantet og krevende ytre... Hva vet jeg. Trives du i ditt eget selskap, TS? Kanskje skal du begynne der, med å finne på hyggelige ting for deg selv innimellom, uten å stresse med å inkludere andre. Håper det går bedre etterhvert, uansett.

 

Anonymkode: 86426...59e

[AnonymBruker]

Ut fra det jeg leser i tråden, så er ikke du høysensitiv. Folk rundt dere er heller ikke utakknemlige. Di, derimot, har store problemer med å kommunisere med andre, border Asperger i svart/hvitt-tolkningene dine.

Anonymkode: 9d11f...3ac

[Nordvesta]

Tråden ryddet for brukerdebatt og spekulasjoner, samt svar til alt dette

Nordvesta, mod. 

[Gjest 89-modell]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig for dem å bare droppe dere når dere er i familie vet du.

Men hallo, selv om de er der ofte betyr det ikke at de vil henge med dere hver bidige dag! Folk flest trenger en pause av og til!

Anonymkode: 48125...9d3

Har jeg sagt daglig???!!!!!!!!!!! En gang annenhver mnd??!!

[Gjest 89-modell]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er det klokeste svaret du har fått til nå, TS. Jeg ble sittende å tenke litt på denne diskusjonen, og jeg tror også det kan være slik. Faktisk kjenner jeg meg til en viss grad igjen i det du skriver, jeg hadde noen situasjoner da jeg var yngre hvor jeg ble helt urimelig sur fordi folk avlyste eller takket nei til ting jeg foreslo. Det bunner i en grunnleggende usikkerhet som gjør at man blir helt desperat etter "kontroll" og bekreftelse fra andre. Du må jobbe med å finne en større trygghet i deg selv. Det er normalt å føle seg avvist av og til, men man må respektere at venner kan være slitne og sure og ikke orke å treffes! De kan være glad i deg likevel

Jeg syns ikke dette hverken bekrefter eller avkrefter at du er høysensitiv. Kanskje er du faktisk det, og at det er for å hanskes med din følelsesmessige sårbarhet at du har tatt på deg et litt firkantet og krevende ytre... Hva vet jeg. Trives du i ditt eget selskap, TS? Kanskje skal du begynne der, med å finne på hyggelige ting for deg selv innimellom, uten å stresse med å inkludere andre. Håper det går bedre etterhvert, uansett.

 

Anonymkode: 86426...59e

Tusen takk😊😊

[AnonymBruker]

Tror ikke TS mener ¨å spørre om hun er høysensitiv i overskriften, men om hun er spesielt sensitiv for avvisning. Dere må lese sammenhengen det er skrevet i.

Anonymkode: a9882...b15

[AnonymBruker]

Sensitiv tja? Usikker i seg selv kansje. Du vet det ordtaket, sett fri de du elsker så kommer de tilbake. Eller noe sånt?

Anonymkode: 9a8e8...353

[AnonymBruker]

1) Du virker fryktelig masete og slitsom.

2) Du burde google ordet "høysensitiv".

Anonymkode: 9d88f...777

[Ananas.]

Bare for å slå fast det åpenbare med denne pizzaepisoden din:

Hvis det var helt reelt at de var på vei og at det KUN var dekkene som var problemet, så er det uansett enorm forskjell på å reise på besøk og å få besøk. For å dra på besøk må jeg ordne meg, kle på meg og gå ut. For å få besøk må jeg ordne meg, kle på meg, kanskje vaske litt, rydde en del, altså en mye større jobb. At du ikke engang tenker det når hun begynner å protestere er helt merkelig..

Ellers er jeg enig med de andre i tråden her, ta en avvisning for en avvisning, finn på noe annet en annen dag isteden, og la gjerne de andre ta initiativet fremfor å gjøre det selv hver gang.