Er jeg høysensitiv med tanke på min inkludering og måten jeg reagerer på? Eller er dette utakknemlighet?

[Marie90]

Man har lov til å takke nei uten at man må forsvare seg. Du legger opp til diskusjon når noen sier de ikke kan, og det oppfattes veldig negativt. Signerer de over som sier at dette var slitsomt å lese.

[Gjest 89-modell]

Jaja. Det med pizzaen var en avtale. Ikke noe de hadde lyst å avlyse. De var på vei til oss.

[AnonymBruker]

Du er ikke for sensitiv, du er svært lite sensitiv. Inviterer man, og noen sier det ikke passer fordi de har en fem uker gammel baby, ja da passer det ikke, de har ikke lyst. Og årsaken er nok den fem uker gamle babyen, og ingen ting annet. Hvis du så tilpasser deg og endrer tidspunkt, så greit nok, skal de være hoppende glade og takknemlige? Det samme med en fem måneders gammel baby i grunnen. Når du bytter tidspunkt og de svarer "det passer greit" med et smilefjes, betyr smilefjeset: "Takk for at du inviterer, så koselig".
Når noen sier de ikke kommer på besøk, og man foreslår å dra til dem i stedet, og de ikke egentlig ønsker det, men drar på det og sier det er nok best å avlyse, da er det lite sensitivt å insistere. Eller å krangle om det var dumt av dem å spise pizza dagen før eller ikke.

 

Anonymkode: 4bbee...187

[AnonymBruker]

Skjønner du ikke hvor intenst dette virker, TS? 

Jeg hadde selv en person i min omgangskrets som aldri tok et nei for et nei. Sa jeg at jeg ikke orket fordi jeg hadde vondt i hodet, så mente vedkommende at han kunne hjelpe meg med å bli kvitt hodepinen på en eller annen måte. Hvis jeg svarte at jeg heller ville ta en smertestillende og sove et par timer, så mente han at jeg kunne komme dit, sove et par timer på sofaen der, og så kunne vi finne på noe etterpå. Slik fortsatte det i det uendelige, med mer eller mindre gode råd til hvordan jeg kunne få tilbragt tid med denne personen. For meg vitnet det mest om en ekstrem selvopptatthet, enn om omsorg for meg. Til slutt måtte jeg bare kutte ham ut, ellers hadde jeg blitt gal. 

For noen kan det være vanskelig å si nei bare fordi de ikke orker/har lyst, og da er det i hvert fall meningsløst å ture på med løsninger. Folk flest setter heller ikke pris på at andre setter spørsmål ved rutinene de har med spedbarna sine.

Angående å vise takknemlighet for at man blir bedt, synes jeg et smilefjes holder i massevis. Det er veldig individuelt hvordan man uttrykker slike ting.

 

Anonymkode: b5829...8b1

[Gjest Ludolek]

Jeg må være ærlig med deg og si at jeg hadde blitt sliten av å forholde meg til deg. Og væremåten din hadde gjort at jeg hadde faset deg ut som venn og sluttet å ta initiativ ovenfor deg.

Grunnen til det er at du ikke virker forstå andres situasjoner enn din egen - og jeg hadde helt ærlig talt blitt sur av disse meldingene frem og tilbake når jeg hadde forklart tydelig hvorfor noe ikke passet i henhold til mitt barn. 

Når det gjelder babyen på fem uker synes jeg du er helt på viddene - og du mangler virkelig forståelse for hvor vanskelig dette kan være for andre. Jeg hadde trolig blitt veldig irritert om du sendte en melding til meg om dine minner om "hvor greit det var å bare rugge litt på ei vogn hos andre på den alderen" og sannsynligvis - i slitenhetens hete - hatt lyst å be deg ta ei bolle og klappe igjen kjeften. Ikke fordi jeg ikke satte stor pris på invitasjon i utgangspunktet, men du virker trykke på litt feil knapper hos folk når du skjønner de ikke kan handle slik du vil.

Det med kusinen skjønte jeg ikke helt. De avlyser høflig pga vær(helt forståelig), og du tilbyr deg noe som for endel kan passe dårlig(men som også kunne passet veldig fint) - poenget er at du argumenterer så veldig mye at det blir umulig å si nei til deg. Jeg kunne synes det var kjempekoselig at du kom til oss istedet, men når du gjør det såpass omstendelig så blir det masete og slitsomt. Du gir ikke folk anledning til å takke høflig nei uten at det blir masse surr og styr.

Enkelt forklart: Folk liker at andre er enkle å forholde seg til, og at ting kan være litt fleksibelt. Det betyr ikke at man kan avlyse i siste liten og ikke sette pris på ting - men at avogtil kan ting skjære seg også i siste liten. Du gir ikke rom for dette, og som andre nevner så virker motivene dine egoistiske fremfor noe annet.

Og en sånn type oppførsel gjør at jeg kan bli mer kontant og irritabel - og virke mindre takknemlig - nettopp fordi det som i utgangspunktet jo er veldig hyggelig(samvær, invitasjoner, sosiale avtaler) blir fort mas og forpliktelse når du ikke gir rom for at folk har andre situasjoner enn deg.

Hadde du mast mye når jeg hadde en baby som var veldig survete og i tillegg minnet meg på hvor enkle babyer du selv hadde så hadde du trolig ikke hørt fra meg på en god stund. Ikke fordi jeg ble fornærmet, men fordi jeg synes sånt er utelukkende irriterende og får sånne folk opp i halsen.

Men at man kan reagere på avlysninger uten grunn når det skjer flere ganger - det skjønner jeg. Men jeg oppfattet ikke at det var tilfelle her.

Endret 7. november 2016 av Ludolek

[AnonymBruker]

Du er alt for påtrengende og intens. det er jo helt tydelig at disse menneskene ønsket å få være ifred, men du fortsetter å presse på og forventer at de skal være takknemlige.

Måten du tar deg selv i forsvar her underbygger enda mer at du er veldig påtrengende.

Pust ut, det er ikke verdens undergang om en avtale ikke går som man ønsker.

Anonymkode: 334ce...7f0

[AnonymBruker]

16 minutter siden, 89-modell skrev:

Jaja. Det med pizzaen var en avtale. Ikke noe de hadde lyst å avlyse. De var på vei til oss.

Men herregud. Du lager en tråd på KG hvor du legger frem problemstillingen, og etterspør tilbakemeldinger. Når tilbakemeldingene er unisont enige, og åpenbart ikke det du hadde forventet, går du i forsvarsposisjon med en gang. Hva er da vitsen med å opprette tråden?

Du har fått mange gode svar, og jeg er enig i de fleste. Ble litt matt av å lese HI - sitter selv med en rimelig nyfødt baby, og hvis min venninne hadde forsøkt med "forsiktig" hinting om hvor deilig de syns det var med baby som de kunne ta med seg rundt omkring, ja da hadde jeg blitt forbanna. Mer passiv-aggressivt blir det vel ikke.

Ja, det kan godt hende de var på vei til dere for å spise pizza, men sånn som du beskriver det høres det mer ut som at de ikke ville eller orket akkurat den kvelden, og snø og manglende vinterdekk ble en beleilig unnskyldning, som nevnt tidligere. At de ble overrasket når dere var på vei med pizza og det at de hadde spist pizza dagen før bekrefter jo egentlig bare dette.

Helt enig i at det oppfattes negativt når du legger opp til diskusjon når folk sier nei. Greit nok at du gjør det i "beste mening" fordi du vil inkludere alle, men du vil være bedre tjent med å akseptere et avslag i stedet for å sette verden på hodet for at alle skal bli med, da alle som har svart i denne tråden oppfatter det som masete.

Og, gi deg med den martyrholdningen om at det er så slitsomt at alle ikke svarer til dine urealistiske forventninger og krav til hvordan andre skal oppføre seg/svare på invitasjoner - den kommer du ikke langt med. Du kan ikke forandre andre, bare deg selv. Å forvente at andre skal legge på "så koselig" eller "gleder oss!" til enhver tid er latterlig - gjør folk det, med mindre det er noe ekstraordinært?

Nei, du er ikke høysensitiv - du kunne med fordel vært mere sensitiv.

 

Anonymkode: aa8f9...22f

[Minitroll]

1 time siden, åttiårene skrev:

Jeg er en veldig inkluderende person, jeg kunne aldri svart slik mange andre gjør på invitasjoner osv, jeg setter stor pris på å bli bedt til ting og setter også stor pris på å bli respektert for mine behov om det skulle være noe...

Kan fortelle litt om ulike hendelser jeg reagerer på, jeg blir veldig lei meg over hvordan andre svarer... Høysensitive er etter hva jeg har lest veldig omtenksomme, og føler meg , føler jeg er der i denne situasjonen, både pga min inkludering og måten jeg reagerer på...

Jeg ber til min manns bursdag, ber venner til middag kl 20. etter at barnet vårt er lagt, ber da ett par kamerater av han (som min mann selvsagt kontakter. Og de kommer). Jeg kontakter min bestevennine og hennes samboer og baby på fem uker. Jeg får til svar at de kan ikke ta babyen ut på den tiden,den er jo bare fem uker og den må legge seg 2030. Jeg prøver å skrive forsiktig at jeg synes det var så deilig på den tiden når vi kunne ta barnet ut i vogna og besøke folk, bare rugge litt på vogna om babyen våknet, vi var i bryllup en hel dag og kveld på den alderen og ellers rundt forbi, hadde med det babyen trengte til å stelles og det funket veldig bra. Helsestasjonen anbefaldte å begynne med leggerutiner fra 3 mnd.  og det gjorde vi, det funket veldig bra. Hun sier at det vil ikke de, fordi hun bare er FEM uker og fordi hun hadde magevondt. Jeg har ikke hørt noe spesielt om at hun har veldig magevondt, og får ofte snaper på kvelden at de bare koser seg. Jeg sa likevel ingenting om dette...

Jeg sender en ny melding en tid etterpå og spør om ikke de kan komme kl fem så deler vi opp gjestene så alle kan komme, fordi jeg ønsker å ha de her, da ber vi til kake og kaffe, og ikke middag for den er jo senere.  Hun svarer ikke, og jeg sender en melding morgenen etter å sier at jeg bare prøver å inkludere alle, hun sier at de allerede er stemplet som asosiale og at det ikke er hyggelig å komme når det blir så negativt..??? Vi får ordnet opp og de kommer.

Jeg sender melding til mannens familie og ber de søndagen får, til kake og kaffe kl 16.  Da svarer min svigerinne at det blir for sent for babyen på FEM mnd. Den må sove kl seks. Jeg spør når de kan komme, så sier hun den ikke er i humør på ettermiddagen f.eks fem, men at hun er våken rundt 14, men at vi ikke må tenke på det, skriver bare kos dere som avsluttning på første melding. Jeg svarer at det er jo bare dere og svigermor som er bedt, så ønsker jo at dere kan komme, vil jo se dere og babyen. Og at da kan de komme 14 så får jeg se om jeg får ordnet noe lunch OGSÅ. Svigermor svarer heller ikke, FØR jeg sender melding dagen etter at det blir 14 istedetfor. Det passer greit, sier hun. Riktignok med smil, men....Ønsker at folk kan si at det er koselig , at de gleder seg, etc. Er koselig når man prøver å inkludere alle..

Forleden dag skulle min kusine med mann og tre barn komme på pizza, vi hadde handlet inn og alt, men så ble det meldt snø, de hadde bare to vinterdekk og sa at de ikke ville risikere livet for å reise på besøk. De bor ca. en halvtime unna...

Jeg svarer at da kan vi lage pizzaene og komme til dere, vi har gode dekk, hun sa at vi måtte tenke på at vi hadde også barn i bilen, jeg sa dette går bra, vi måtte jo vært ute på en hverdag også, hun sier at ja, men idag må dere jo ikke ut , så det er noe annet, jeg sier ok, men nå lager vi pizzaee og kommer, ellers pakker vi ingrediensene med oss og  lager de hos dere. Vi deler på det vi har

På veien sender jeg melding om at vi er på vei, og får svar at så raske vi var, har dere allerede laget pizzaene? Jeg svarer nei, hun sier noe om at hun lagde pizzer igår så vi kunne bare spist før vi dro???????

Jeg sier at dere visste jo vi hadde handlet inn så da kunne dere jo valgt noe annet til middag igår...?

Når vi kom sa hun at hun synes bare det var kjedelig å lage pizzaene idag og, men at hun spiste jo gjerne...

Uff, merker at jeg blir så matt, er det sånn det er blitt nå????

Jeg er så glad hver gang jeg blir bedt noe sted, takker og spør om vi skal ta med noe...

Mange eldre gjør også det, jeg er bare 27. 

Hva mener dere?

Du virker som en jevnt over hyggelig person, men du viser lite forståelse for andre. Jeg er nok en person som ofte takker nei til invitasjoner. Jeg er så og si på jobb 6 dager i uka HELE året, og har et vanvittig behov for å slappe av alene en sjelden gang.

Mange har slike faser der de trenger å være litt asosiale uten at de mener noe vondt med det. Du er ikke høysensitiv, du er bare overfølsom og overtolker svar du ikke er fornøyd med. Godta et nei for et nei, og gå videre. Om du stadig blir skuffet over vennene dine får du slutte å invitere og heller finne nye venner som ønsker å komme til deg.

[exictence]

2 timer siden, åttiårene skrev:

Jeg er en veldig inkluderende person, jeg kunne aldri svart slik mange andre gjør på invitasjoner osv, jeg setter stor pris på å bli bedt til ting og setter også stor pris på å bli respektert for mine behov om det skulle være noe...

Det er fint av deg. Jeg tror jeg er litt lik deg akkurat der, håper det i hvert fall

 

Sitat

Kan fortelle litt om ulike hendelser jeg reagerer på, jeg blir veldig lei meg over hvordan andre svarer... Høysensitive er etter hva jeg har lest veldig omtenksomme, og føler meg , føler jeg er der i denne situasjonen, både pga min inkludering og måten jeg reagerer på...

Nei, jeg synes ikke du er høysensitiv. Man blir skuffet av å ikke få ordentlige beskjeder, eller hvis folk virker likegyldige.

Sitat

Jeg ber til min manns bursdag, ber venner til middag kl 20. etter at barnet vårt er lagt, ber da ett par kamerater av han (som min mann selvsagt kontakter. Og de kommer). Jeg kontakter min bestevennine og hennes samboer og baby på fem uker. Jeg får til svar at de kan ikke ta babyen ut på den tiden,den er jo bare fem uker og den må legge seg 2030. Jeg prøver å skrive forsiktig at jeg synes det var så deilig på den tiden når vi kunne ta barnet ut i vogna og besøke folk, bare rugge litt på vogna om babyen våknet, vi var i bryllup en hel dag og kveld på den alderen og ellers rundt forbi, hadde med det babyen trengte til å stelles og det funket veldig bra. Helsestasjonen anbefaldte å begynne med leggerutiner fra 3 mnd.  og det gjorde vi, det funket veldig bra. Hun sier at det vil ikke de, fordi hun bare er FEM uker og fordi hun hadde magevondt. Jeg har ikke hørt noe spesielt om at hun har veldig magevondt, og får ofte snaper på kvelden at de bare koser seg. Jeg sa likevel ingenting om dette...

Uansett om de ville komme eller ikke, så synes jeg du burde ta den første meldingen fra dem på ordet på den måten at de sa nei takk til å komme. Forstår at du synes det er kjedelig, men man må respektere at deres valg om å ikke komme, og ferdig med det.

Unødvendig og kan oppfattes litt intens og nesten litt frekt at du da hinter videre om det du sa at de kan jo komme hvis de innretter seg. Selv om du ikke skrev akkurat det, så betyr det jo det. Det skinner igjennom at du synes de bør komme.

Sitat

Jeg sender en ny melding en tid etterpå og spør om ikke de kan komme kl fem så deler vi opp gjestene så alle kan komme, fordi jeg ønsker å ha de her, da ber vi til kake og kaffe, og ikke middag for den er jo senere.  Hun svarer ikke, og jeg sender en melding morgenen etter å sier at jeg bare prøver å inkludere alle, hun sier at de allerede er stemplet som asosiale og at det ikke er hyggelig å komme når det blir så negativt..??? Vi får ordnet opp og de kommer.

Her synes jeg absolutt at hun bør i hvert fall svare. Fint av deg å invitere og være inkluderende, men ikke fullt så fint av deg å påpeke hvor flink du er. Kanskje du får de andre til å føle seg litt dårligere enn deg, eller om de ikke føler seg dårligere, at de tror du tror du er så mye mer inkluderende, flink og tilrettelegger så fint i forhold til de. Og det stemmer jo at du tror? Du er mer inkluderende og "flinkere". Kanskje du kan prøve å la de andre få ha den følelsen av å være de som er de "flinke"? Det er hyggelig for andre å være med noen som viser at de blir satt stor pris på og rost for det de gjør.

Sitat

Jeg sender melding til mannens familie og ber de søndagen får, til kake og kaffe kl 16.  Da svarer min svigerinne at det blir for sent for babyen på FEM mnd. Den må sove kl seks. Jeg spør når de kan komme, så sier hun den ikke er i humør på ettermiddagen f.eks fem, men at hun er våken rundt 14, men at vi ikke må tenke på det, skriver bare kos dere som avsluttning på første melding. Jeg svarer at det er jo bare dere og svigermor som er bedt, så ønsker jo at dere kan komme, vil jo se dere og babyen. Og at da kan de komme 14 så får jeg se om jeg får ordnet noe lunch OGSÅ. Svigermor svarer heller ikke, FØR jeg sender melding dagen etter at det blir 14 istedetfor. Det passer greit, sier hun. Riktignok med smil, men....Ønsker at folk kan si at det er koselig , at de gleder seg, etc. Er koselig når man prøver å inkludere alle..

Det er hyggelig med positiv tilbakemelding på invitasjoner. Det synes jeg dine venner/familie burde bli flinkere til. 

Jeg synes det virker som litt mye masing fra din side om at de må komme. Fint at du vil tilrettelegge. Men når de først sier nei, så ville jeg bare skrevet tilbake at det var synd. Vi prøver å få det til en annen gang  

Eller så ville jeg på forhånd skrevet i invitasjonen om forslag om de ville komme og når det passet dem best?

 

Sitat

Forleden dag skulle min kusine med mann og tre barn komme på pizza, vi hadde handlet inn og alt, men så ble det meldt snø, de hadde bare to vinterdekk og sa at de ikke ville risikere livet for å reise på besøk. De bor ca. en halvtime unna...

Her sier det seg jo egentlig at de ikke hadde veeeldig lyst til å komme. (Det hadde jeg tolket forrige gang også). Selvsagt hadde de kunnet komme hvis de hadde utrolig stor lyst og det bare var 1/2 time unna (hvis det er snakk om å gå 1/2 time). Men om det var kun snøen som gjorde at de ikke ville, så må du bare respektere det og, og ta det som et nei takk.

Sitat

Jeg svarer at da kan vi lage pizzaene og komme til dere, vi har gode dekk, hun sa at vi måtte tenke på at vi hadde også barn i bilen, jeg sa dette går bra, vi måtte jo vært ute på en hverdag også, hun sier at ja, men idag må dere jo ikke ut , så det er noe annet, jeg sier ok, men nå lager vi pizzaee og kommer, ellers pakker vi ingrediensene med oss og  lager de hos dere. Vi deler på det vi har

Her er du pågående. Du mener det i beste mening, og kan ikke forstå at de ikke vil noe annet enn det du vil. Synes hun flere ganger ymter frempå at hun ikke ønsker dette, selv om hun ikke sier det direkte ut. 

Du tar bare en avgjørelse. Det er initiativ i deg, og det er fint. Men du må også være flinkere til å lytte til hva andre egentlig vil, og ikke bare anta at de vil det samme som deg. Ikke alle er som deg. Alle er forskjellige. Det kan være mange grunner innad i en familie også som gjør at ting ikke blir så enkle å få til likevel. Gjerne noe som ikke blir snakket høyt om (?)

Sitat

På veien sender jeg melding om at vi er på vei, og får svar at så raske vi var, har dere allerede laget pizzaene? Jeg svarer nei, hun sier noe om at hun lagde pizzer igår så vi kunne bare spist før vi dro???????

Jeg sier at dere visste jo vi hadde handlet inn så da kunne dere jo valgt noe annet til middag igår...?

Når vi kom sa hun at hun synes bare det var kjedelig å lage pizzaene idag og, men at hun spiste jo gjerne...

Uff, merker at jeg blir så matt, er det sånn det er blitt nå????

 

Hun var trolig litt sur og beklemt av at din overkjøring på noe hun allerede hadde prøvd å si at hun ikke ønsket. 

Vet selvfølgelig ikke i hennes tilfelle, men i mitt tilfelle og jeg hadde opplevd at du troppet opp med pizza som dere skulle lage hos oss fordi vi hadde sagt at vi ikke ville komme til dere, da hadde min mann blitt veldig sur. Det hadde vært lite hyggelig i det hele tatt.

Du sier du blir litt matt, det føler nok hun også.

 

2 timer siden, åttiårene skrev:

 

Jeg er så glad hver gang jeg blir bedt noe sted, takker og spør om vi skal ta med noe...Mange eldre gjør også det, jeg er bare 27. 

Hva mener dere?

Det er en veldig fin holdning og egenskap hos deg. Mange skulle vært bedre på det.

 

Men man må også akseptere at andre prioriterer og vil andre ting enn man selv. Det er lett å tro at siden jeg liker så godt å gjøre et eller annet, så må da de andre også like det.

Jeg har ikke helt sansen for "vær mot andre som du ønsker at de skal være mot deg". Jeg synes heller man skal være flinkere til å lytte på hva andre egentlig ønsker. Deres ønsker og behov kan være noe helt annet enn dine.

Endret 7. november 2016 av exictence

[AnonymBruker]

Oi! Du mener det nok i  beste mening men du virker veldig intens! Og her i  denne tråden ser det ut til at du inntar den klassiske offerrollen. Du liker nok ikke å lese det (ingen liker forrøvrig å høre slikt om seg selv).

Du mener jo ikke å være slem men ser ut til å ha veldig høye forventninger til de rundt deg,derav oppleves nok din oppførsel/reaksjon veldig intens også.

Håper du får åpnet øynene litt og tatt noen runder med deg selv for å få endret tanke/reaksjonsmønsteret ditt for det må være veldig slitsomt mentalt sett å ha det slik du føler det. Og dessverre kanskje litt slitsomt for de rundt deg også noe som kan påvirke deres reaksjoner ovenfor deg som blir en ond sirkel..

Anonymkode: 1b640...c9e

[AnonymBruker]

Jeg tenker som andre har nevnt, at det handler mer om manglende sensitivitet, enn om oversensitivitet. Å være sensitiv for andres behov betyr å ha empati med andre, være lydhør for andres tonefall og formulering, akseptere et nei for et nei og slå seg til ro med at de andre antagelig har sine grunner for å takke nei, selv om de ikke forteller hele grunnen til deg. 

Noen ganger er folk slitne, deppa, har ikke sovet godt natten før, er stressa for en situasjon på jobben, har familietrøbbel, krangel med ektefelle.. Slike ting skjer i alles liv med jevne mellomrom, og da må det være lov å trekke seg litt unna og takke nei til det sosiale frem til man har fått hentet seg inn igjen. Uten at man må levere noen avhandling om hvorfor til den man takker nei til.

Jeg synes i utgangspunktet det er flott at du inviterer folk, steller i stand treff og mat og hygge for andre, og kan veldig godt forstå at man ikke liker å bli tatt for gitt. Men det handler om hvordan man steller ting i stand. Jeg får inntrykk av at du er veldig geskjeftig, lager deg mange forestillinger på forhånd om akkurat hvordan det skal bli, og så blir fallhøyden veldig stor når noen ikke kan komme og det blir annerledes enn du hadde tenkt. Men sånn er det sosiale livet, spesielt i småbarnsfasen.

Jeg har to små barn nå, og ting er ikke som de var for fem år siden. Før hadde jeg laaange lunsjer med venninner, middager som ble til fest og vindrikking til langt på natt, kafébesøk i hytt og pine.. Nå går jeg rundt og kjemper med å strekke til hele tiden, jeg har full jobb, mannen min har full jobb, vi har en fireåring i trassalder og en toåring med astma, og når fredagskvelden kommer så er ofte det vi trenger bare å være hjemme, se en film og legge oss tidlig. Noen ganger presser vi oss selv ut på noe sosialt hvis vi har barnevakt, andre ganger ikke. Det kommer jo ikke til å være sånn for alltid, senere i livet blir det mer fri og vindrikking og spontanitet igjen.

Ulike foreldre reagerer dessuten ulikt på foreldrerollen, og barn er ulike. Da min første var fem måneder følte jeg meg i toppform, fordi han var så enkel og grei. Nummer to var en helt annen historie, der var jeg i "hule" i flere måneder, fordi jeg var så sliten og med fødselsdepresjon. Hadde blitt veldig irritert om noen ikke tok mitt nei for et nei den gangen, for meg er det helt åpenbart at folk med små babyer må kjenne på dagsformen om de vil komme i selskap eller ikke.

Anonymkode: 65158...17a

[Mireille]

51 minutter siden, 89-modell skrev:

Jaja. Det med pizzaen var en avtale. Ikke noe de hadde lyst å avlyse. De var på vei til oss.

Det er ikke det du opprinnelig sa! Du sa at de sa at de ikke kunne komme fordi det var meldt snø og de kun hadde 2 vinterdekk, hvorpå du inviterte deg selv med matvarer til å lage pizza hos dem - som er ganske frekt. Avtaler blir avlyst, også samme dag og kort tid i forveien. Kusinen din forsøkte å avlyse mens du insisterte på å "tilrettelegge". Hvorfor du skulle lage mat hos dem forstår jeg ikke helt.

Til noen som hevder å ta hensyn, så gjør du det mer av hensyn til dine egne ønsker og behov, enn til andre, fordi du på død og liv skal ha med alle med formål om å glede deg selv.

Jeg tenker at det beste for deg nå er å ta en runde med deg selv og finne ut hva du vil, hva du vil oppnå, og hvordan du kan oppnå dette. Fordi dagens metode for sosialisering er ikke optimal i og med at du bare skaffer deg uvenner. Husk, det kan være flere grunner til at de ikke vil treffes enn at de misliker deg, men måten du oppfører deg på gagner deg ikke i lengden.

[Gjest 89-modell]

1 time siden, exictence skrev:

Det er fint av deg. Jeg tror jeg er litt lik deg akkurat der, håper det i hvert fall

 

Nei, jeg synes ikke du er høysensitiv. Man blir skuffet av å ikke få ordentlige beskjeder, eller hvis folk virker likegyldige.

Uansett om de ville komme eller ikke, så synes jeg du burde ta den første meldingen fra dem på ordet på den måten at de sa nei takk til å komme. Forstår at du synes det er kjedelig, men man må respektere at deres valg om å ikke komme, og ferdig med det.

Unødvendig og kan oppfattes litt intens og nesten litt frekt at du da hinter videre om det du sa at de kan jo komme hvis de innretter seg. Selv om du ikke skrev akkurat det, så betyr det jo det. Det skinner igjennom at du synes de bør komme.

Her synes jeg absolutt at hun bør i hvert fall svare. Fint av deg å invitere og være inkluderende, men ikke fullt så fint av deg å påpeke hvor flink du er. Kanskje du får de andre til å føle seg litt dårligere enn deg, eller om de ikke føler seg dårligere, at de tror du tror du er så mye mer inkluderende, flink og tilrettelegger så fint i forhold til de. Og det stemmer jo at du tror? Du er mer inkluderende og "flinkere". Kanskje du kan prøve å la de andre få ha den følelsen av å være de som er de "flinke"? Det er hyggelig for andre å være med noen som viser at de blir satt stor pris på og rost for det de gjør.

Det er hyggelig med positiv tilbakemelding på invitasjoner. Det synes jeg dine venner/familie burde bli flinkere til. 

Jeg synes det virker som litt mye masing fra din side om at de må komme. Fint at du vil tilrettelegge. Men når de først sier nei, så ville jeg bare skrevet tilbake at det var synd. Vi prøver å få det til en annen gang  

Eller så ville jeg på forhånd skrevet i invitasjonen om forslag om de ville komme og når det passet dem best?

 

Her sier det seg jo egentlig at de ikke hadde veeeldig lyst til å komme. (Det hadde jeg tolket forrige gang også). Selvsagt hadde de kunnet komme hvis de hadde utrolig stor lyst og det bare var 1/2 time unna (hvis det er snakk om å gå 1/2 time). Men om det var kun snøen som gjorde at de ikke ville, så må du bare respektere det og, og ta det som et nei takk.

Her er du pågående. Du mener det i beste mening, og kan ikke forstå at de ikke vil noe annet enn det du vil. Synes hun flere ganger ymter frempå at hun ikke ønsker dette, selv om hun ikke sier det direkte ut. 

Du tar bare en avgjørelse. Det er initiativ i deg, og det er fint. Men du må også være flinkere til å lytte til hva andre egentlig vil, og ikke bare anta at de vil det samme som deg. Ikke alle er som deg. Alle er forskjellige. Det kan være mange grunner innad i en familie også som gjør at ting ikke blir så enkle å få til likevel. Gjerne noe som ikke blir snakket høyt om (?)

Hun var trolig litt sur og beklemt av at din overkjøring på noe hun allerede hadde prøvd å si at hun ikke ønsket. 

Vet selvfølgelig ikke i hennes tilfelle, men i mitt tilfelle og jeg hadde opplevd at du troppet opp med pizza som dere skulle lage hos oss fordi vi hadde sagt at vi ikke ville komme til dere, da hadde min mann blitt veldig sur. Det hadde vært lite hyggelig i det hele tatt.

Du sier du blir litt matt, det føler nok hun også.

 

Det er en veldig fin holdning og egenskap hos deg. Mange skulle vært bedre på det.

 

Men man må også akseptere at andre prioriterer og vil andre ting enn man selv. Det er lett å tro at siden jeg liker så godt å gjøre et eller annet, så må da de andre også like det.

Jeg har ikke helt sansen for "vær mot andre som du ønsker at de skal være mot deg". Jeg synes heller man skal være flinkere til å lytte på hva andre egentlig ønsker. Deres ønsker og behov kan være noe helt annet enn dine.

De var som sagt på VEI til oss!!!

[Gjest 89-modell]

20 minutter siden, Mireille skrev:

Det er ikke det du opprinnelig sa! Du sa at de sa at de ikke kunne komme fordi det var meldt snø og de kun hadde 2 vinterdekk, hvorpå du inviterte deg selv med matvarer til å lage pizza hos dem - som er ganske frekt. Avtaler blir avlyst, også samme dag og kort tid i forveien. Kusinen din forsøkte å avlyse mens du insisterte på å "tilrettelegge". Hvorfor du skulle lage mat hos dem forstår jeg ikke helt.

Til noen som hevder å ta hensyn, så gjør du det mer av hensyn til dine egne ønsker og behov, enn til andre, fordi du på død og liv skal ha med alle med formål om å glede deg selv.

Jeg tenker at det beste for deg nå er å ta en runde med deg selv og finne ut hva du vil, hva du vil oppnå, og hvordan du kan oppnå dette. Fordi dagens metode for sosialisering er ikke optimal i og med at du bare skaffer deg uvenner. Husk, det kan være flere grunner til at de ikke vil treffes enn at de misliker deg, men måten du oppfører deg på gagner deg ikke i lengden.

Hvorfor skulle vi IKKE lage mat hos dem? Familie er familie. 

[wulfie]

Forstår godt at du har lyst til å være med venner og familie. Det virker for meg som at du er flink til å inkludere, tilrettelegge og vise at du ønsker å treffes. Men jeg er enig i mange av kommentarene her med at du kanskje ikke helt tar hintene om at det ikke passer for dem du inviterer, eller at de ikke har lyst til å komme/få besøk. Jeg synes ikke du er slem og tror du gjør det i beste mening, men det kan være slitsomt for andre å føle at noen ikke tar et nei for et nei. Ville prøvd å ikke invitere, eller ha så mye kontakt på en stund og se om de kontakter deg. Evt om en stund invitere på nytt, og dersom det er et halvveis svar, så får du bare bite i det sure eple og tenke at "neinei, men da ble det ikke noe av", i stedet for å "insistere" på at de skal komme. Det er ikke lett å føle at man prøver alt for å treffe noen, og få så lite tilbake. Men kanskje det hjelper å trekke seg litt unna slik at man unngår unødvendig dårlig stemning og misforståelser. 

[AnonymBruker]

Du må ta hensyn til at ikke alle er som deg. Når de ikke vil ta med babyen ut må du respektere det! Selv om du gjorde det på en annen måte. Du er altfor intens. Du mener det i beste mening, men forstår den andre parten her veldig godt.

Anonymkode: bcd1a...479

[LittleBabyBlue]

Synes alle svar over dette er veldig forsiktige og fintfølende. Du er ikke sensitiv og inkluderende, du er intens, navlebeskuende og kravstor. Du har lyst til å møte noen og da har de bare fint å møte opp, om de så ligger for døden. Ja, det er frekt å invitere seg selv til noen for å ta seg til rette på kjøkkenet deres, selv familie. Ja, det er frekt å presse og mase for å få folk til å komme på besøk.

Er du like insisterende når de kommer på besøk også? Når folk sier nei til kake, tar du og sier at de må jo smake og dytter et stykke inn i munnen deres? Får de i det hele tatt lov til å dra hjem før det passer deg?

[Mireille]

3 timer siden, åttiårene skrev:

Forleden dag skulle min kusine med mann og tre barn komme på pizza, vi hadde handlet inn og alt, men så ble det meldt snø, de hadde bare to vinterdekk og sa at de ikke ville risikere livet for å reise på besøk. De bor ca. en halvtime unna...

Jeg svarer at da kan vi lage pizzaene og komme til dere, vi har gode dekk, hun sa at vi måtte tenke på at vi hadde også barn i bilen, jeg sa dette går bra, vi måtte jo vært ute på en hverdag også, hun sier at ja, men idag må dere jo ikke ut , så det er noe annet, jeg sier ok, men nå lager vi pizzaee og kommer, ellers pakker vi ingrediensene med oss og  lager de hos dere. Vi deler på det vi har

På veien sender jeg melding om at vi er på vei, og får svar at så raske vi var, har dere allerede laget pizzaene? Jeg svarer nei, hun sier noe om at hun lagde pizzer igår så vi kunne bare spist før vi dro???????

Jeg sier at dere visste jo vi hadde handlet inn så da kunne dere jo valgt noe annet til middag igår...?

Når vi kom sa hun at hun synes bare det var kjedelig å lage pizzaene idag og, men at hun spiste jo gjerne...

 

6 minutter siden, 89-modell skrev:

Hvorfor skulle vi IKKE lage mat hos dem? Familie er familie. 

Jeg har aldri opplevd at familie har kommet hjem til meg og laget mat til meg, ei heller at jeg har reist til familie og laget mat til dem der. Mulig jeg har en rar familie, men uansett så henger du deg opp i filledetaljer. Du var ikke invitert og de forsøkte å avlyse avtalen. Du er derimot lite mottakelig for innspill og lytter ikke til det som blir forsøkt kommunisert.

Om familien din ønsket at du skulle komme og lage pizza osv, hvorfor sier hun da:

1. Det ble meldt snø, de har bare 2 vinterdekk og vil ikke risikere livet for å reise på besøk

2. At dere måtte tenke på at dere hadde barn i bilen

3. At i dag må dere ikke ut

4. Sa raske dere var, har dere allerede laget pizzaene

5. De lagde pizza i går, så dere kunne spist før dere dro

6. Kjedelig med pizza igjen i dag
 

Her har din kusine forsøkt 6 (!) ganger å si at det ikke passer/at de ikke vil treffes. Ikke på noe som helst tipunkts sier du at i samtalen her at de var på vei allerede (for unnskyldningen er jo at de ikke vil kjøre når det er glatt) - hva betyr "på vei" i denne settingen?

Dette er kun et eksempel på at du ikke leser mellom linjene. Dette er en enkeltepisode som understreker et gjennomgående problem på tvers. Du må også se på helheten. Jeg forstår at det er vondt å få tilbakemelding av så mange fremmede på internett om at din oppførsel er et problem og at du er for pågående med din familie og dine venner. Du er så fastsatt i at du er så flink, inkluderende og følsom, at du ikke evner å se problemene i din egen atferd. Det er ingen som er perfekte, og alle har rom for forbedring. Hvis formålet ditt med posten var å få ærlige tilbakemeldinger, så har du fått det. Hva du gjør videre er opp til deg, men å krangle i tråden og henge seg opp i smådetaljer som at "de var på vei" endrer ikke det overhengende totalbildet.

[Hactar]

26 minutter siden, 89-modell skrev:

Hvorfor skulle vi IKKE lage mat hos dem? Familie er familie. 

Fordi de ikke hadde lyst.

Selv om du ønsker å inkludere, betyr det ikke at andre plikter å til enhver tid la seg inkludere. Noen ganger orker man ikke, og da er det lov å takke nei. Familie eller ei, de skylder deg ikke samvær på dine premisser.

 

[AnonymBruker]

Ts; du får godta at du ser på ting på en annen måte enn alle andre. Du må gjerne være uenig, ingen kam tvinge deg til å se det på en annen måte. Men du må vite at du ser på ting annerledes, om de andre da er dumme eller usentisive/frekke osv er irrelevannt. Andre syntes det du gjør er for intenst og invaderende, du mener det ikke er slik men så lenge alle andre mener noe annet må du jo forholde deg til det. 

Du oan velge å endre deg eller du kan velge å være som nå. Velger du å være som nå og fortsette å gjøre andre irritert på deg. Ditt valg

Anonymkode: 83986...c8e