Er jeg høysensitiv med tanke på min inkludering og måten jeg reagerer på? Eller er dette utakknemlighet?

[åttiårene]

Jeg er en veldig inkluderende person, jeg kunne aldri svart slik mange andre gjør på invitasjoner osv, jeg setter stor pris på å bli bedt til ting og setter også stor pris på å bli respektert for mine behov om det skulle være noe...

Kan fortelle litt om ulike hendelser jeg reagerer på, jeg blir veldig lei meg over hvordan andre svarer... Høysensitive er etter hva jeg har lest veldig omtenksomme, og føler meg , føler jeg er der i denne situasjonen, både pga min inkludering og måten jeg reagerer på...

Jeg ber til min manns bursdag, ber venner til middag kl 20. etter at barnet vårt er lagt, ber da ett par kamerater av han (som min mann selvsagt kontakter. Og de kommer). Jeg kontakter min bestevennine og hennes samboer og baby på fem uker. Jeg får til svar at de kan ikke ta babyen ut på den tiden,den er jo bare fem uker og den må legge seg 2030. Jeg prøver å skrive forsiktig at jeg synes det var så deilig på den tiden når vi kunne ta barnet ut i vogna og besøke folk, bare rugge litt på vogna om babyen våknet, vi var i bryllup en hel dag og kveld på den alderen og ellers rundt forbi, hadde med det babyen trengte til å stelles og det funket veldig bra. Helsestasjonen anbefaldte å begynne med leggerutiner fra 3 mnd.  og det gjorde vi, det funket veldig bra. Hun sier at det vil ikke de, fordi hun bare er FEM uker og fordi hun hadde magevondt. Jeg har ikke hørt noe spesielt om at hun har veldig magevondt, og får ofte snaper på kvelden at de bare koser seg. Jeg sa likevel ingenting om dette...

Jeg sender en ny melding en tid etterpå og spør om ikke de kan komme kl fem så deler vi opp gjestene så alle kan komme, fordi jeg ønsker å ha de her, da ber vi til kake og kaffe, og ikke middag for den er jo senere.  Hun svarer ikke, og jeg sender en melding morgenen etter å sier at jeg bare prøver å inkludere alle, hun sier at de allerede er stemplet som asosiale og at det ikke er hyggelig å komme når det blir så negativt..??? Vi får ordnet opp og de kommer.

Jeg sender melding til mannens familie og ber de søndagen får, til kake og kaffe kl 16.  Da svarer min svigerinne at det blir for sent for babyen på FEM mnd. Den må sove kl seks. Jeg spør når de kan komme, så sier hun den ikke er i humør på ettermiddagen f.eks fem, men at hun er våken rundt 14, men at vi ikke må tenke på det, skriver bare kos dere som avsluttning på første melding. Jeg svarer at det er jo bare dere og svigermor som er bedt, så ønsker jo at dere kan komme, vil jo se dere og babyen. Og at da kan de komme 14 så får jeg se om jeg får ordnet noe lunch OGSÅ. Svigermor svarer heller ikke, FØR jeg sender melding dagen etter at det blir 14 istedetfor. Det passer greit, sier hun. Riktignok med smil, men....Ønsker at folk kan si at det er koselig , at de gleder seg, etc. Er koselig når man prøver å inkludere alle..

Forleden dag skulle min kusine med mann og tre barn komme på pizza, vi hadde handlet inn og alt, men så ble det meldt snø, de hadde bare to vinterdekk og sa at de ikke ville risikere livet for å reise på besøk. De bor ca. en halvtime unna...

Jeg svarer at da kan vi lage pizzaene og komme til dere, vi har gode dekk, hun sa at vi måtte tenke på at vi hadde også barn i bilen, jeg sa dette går bra, vi måtte jo vært ute på en hverdag også, hun sier at ja, men idag må dere jo ikke ut , så det er noe annet, jeg sier ok, men nå lager vi pizzaee og kommer, ellers pakker vi ingrediensene med oss og  lager de hos dere. Vi deler på det vi har

På veien sender jeg melding om at vi er på vei, og får svar at så raske vi var, har dere allerede laget pizzaene? Jeg svarer nei, hun sier noe om at hun lagde pizzer igår så vi kunne bare spist før vi dro???????

Jeg sier at dere visste jo vi hadde handlet inn så da kunne dere jo valgt noe annet til middag igår...?

Når vi kom sa hun at hun synes bare det var kjedelig å lage pizzaene idag og, men at hun spiste jo gjerne...

Uff, merker at jeg blir så matt, er det sånn det er blitt nå????

Jeg er så glad hver gang jeg blir bedt noe sted, takker og spør om vi skal ta med noe...

Mange eldre gjør også det, jeg er bare 27. 

Hva mener dere?

[Fanteria]

Jeg ville nok ikke sagt at du var høysensitiv ut ifra det du skriver her. Her er det nok en blanding av ikke tydelig nok kommunikasjon og det  at du blir skuffet av at de andre ikke responderer som håpet på ditt ønske om inkludering. Etter at jeg selv fikk barn har jeg innsett at det ikke alltid passer for alle og at jeg ikke må legge så mye i det. 

Endret 7. november 2016 av Fanteria

[åttiårene]

3 minutter siden, Fanteria skrev:

Jeg ville nok ikke sagt at du var høysensitiv ut ifra det du skriver her. Her er det nok en blanding av ikke tydelig nok kommunikasjon og det  at du blir skuffet av at de andre ikke responderer som håpet på ditt ønske om inkludering. Etter at jeg selv fikk barn har jeg innsett at det ikke alltid passer for alle og at jeg ikke må legge så mye i det. 

Er jo mer måten de svarer på... Nå skulle jeg f.eks. la min søster ta kontakt, jeg ventet på melding,hun skulle sende i helga etter å ha bedtmeg på kaffe orje uke uten at det passet... Hun ber alltid på kaffe,aldri mat, det gjør vi... Kl fem er ikke kaffe tid i en hverdag...

Ingen melding,hun sa oi,det glemte jeg visst..

[Zzyzx]

Du må lære deg å ta et nei for et nei. Du høres utrolig intens ut, og jeg blir litt stressa bare av å lese dette. Det er ikke ok å forsøke å gi folk skyldfølelse for å si nei, ved å hinte om at det sikkert går helt fint å ta med en fem uker gammel baby for det gjorde jo det for deg. 

Altså, det jeg mener er at du antageligvis er en flott og generelt positiv person, men som kanskje har litt høye forventninger til folkene rundt deg.

[Mireille]

Jeg synes at 1) du har for høye forventninger til andre folk og feiltolker svarene deres, og 2) folk kommuniserer dårlig tilbake.

Jeg tolker svarene deres til at de ikke har lyst til/ork til å komme på besøk, og bruker barn/dekk som unnskyldning til at de ikke kan, i stedet for å si at man ikke har lyst. Samtidig tolker ikke du signalene deres og fortsetter å insistere på å treffes, som til en viss grad er forståelig da du har lyst til å treffe folk og ønsker besøk, men de blir mer irritert fordi at de ikke klarer å si nei rett ut og at du ikke tar hintet.

Synes du går litt langt når du inviterer deg selv på besøk for å lage pizza hos noen, når de ikke ville komme til deg. Uten at jeg kjenner til hvor nærme venner dere er, så får jeg inntrykk av at det ikke var veldig velkomment. De hadde spist pizza dagen før fordi de hadde tenkt at pizza med deg kom til å bli avlyst.

Jeg synes ikke nødvendigvis dette er tegn på at du er høysensitiv, men heller at du sliter med å lese hva folk egentlig sier bak ordene de bruker. Begge parter har skyld her i en ufattelig dårlig kommunikasjon. De er dårlige på å si at de ikke orker eller har lyst til å treffes, mens du ikke leser disse signalene og maser videre. Du på din side kunne også kommunisert til folk at du synes det er dårlig gjort, og at du gjerne vil treffe dem (og hvorfor). Det er heller ikke din plass å mene noe om barns leggetider, og det er ganske vanlig at folk blir sure/sint av andre som kommer og "hinter" om hva de bør gjøre med sitt barn. Foreldre er generelt ganske dårlige på å ta i mot (konstruktiv) kritikk.

Det er også vanlig at folk glemmer ting, som å sende melding osv (jeg glemmer sånt hele tiden), og jeg har heller ikke inntrykk av at folk vanligvis sier at de gleder seg og at "det blir koselig" så ofte. Om dette er ting du har høye behov for, anbefaler jeg heller at du får deg nye venner.

Jeg synes at det du kaller "omtenksom" i denne forbindelsen, minner mer om en form for egoisme, i at du insisterer på å treffe folk som tydelig ikke er spesielt interessert i å treffes.

Endret 7. november 2016 av Mireille

[åttiårene]

Dere anntar jo det er meg det er noe galt med, de ville komme, men bare bli litt pga været, kom enorme mengder snø...

Om dere ser borti fra meg som problem så tenker dere kanskje anderledes.

[Mireille]

4 minutter siden, åttiårene skrev:

Dere anntar jo det er meg det er noe galt med, de ville komme, men bare bli litt pga været, kom enorme mengder snø...

Om dere ser borti fra meg som problem så tenker dere kanskje anderledes.

Men inviterte dem deg, eller inviterte du deg selv? Spurte du om det heller ville passe bedre en annen dag?

[Gjest 89-modell]

3 minutter siden, Mireille skrev:

Men inviterte dem deg, eller inviterte du deg selv? Spurte du om det heller ville passe bedre en annen dag?

Jeg sa vi kommer heller til dere så slipper dere ut på glatta. De ville til oss, men måtte reise når snøen kom. 

[Mireille]

6 minutter siden, åttiårene skrev:

Dere anntar jo det er meg det er noe galt med, de ville komme, men bare bli litt pga været, kom enorme mengder snø...

Om dere ser borti fra meg som problem så tenker dere kanskje anderledes.

 

47 minutter siden, åttiårene skrev:

Forleden dag skulle min kusine med mann og tre barn komme på pizza, vi hadde handlet inn og alt, men så ble det meldt snø, de hadde bare to vinterdekk og sa at de ikke ville risikere livet for å reise på besøk. De bor ca. en halvtime unna...

Jeg svarer at da kan vi lage pizzaene og komme til dere, vi har gode dekk, hun sa at vi måtte tenke på at vi hadde også barn i bilen, jeg sa dette går bra, vi måtte jo vært ute på en hverdag også, hun sier at ja, men idag må dere jo ikke ut , så det er noe annet, jeg sier ok, men nå lager vi pizzaee og kommer, ellers pakker vi ingrediensene med oss og  lager de hos dere. Vi deler på det vi har

På veien sender jeg melding om at vi er på vei, og får svar at så raske vi var, har dere allerede laget pizzaene? Jeg svarer nei, hun sier noe om at hun lagde pizzer igår så vi kunne bare spist før vi dro???????

Jeg sier at dere visste jo vi hadde handlet inn så da kunne dere jo valgt noe annet til middag igår...?

Når vi kom sa hun at hun synes bare det var kjedelig å lage pizzaene idag og, men at hun spiste jo gjerne...

Du svarer jo egentlig på det selv her. De sier at man ikke bør kjøre i snåværet, og minner deg om at det er barn i bilen. Det de forsøker å si er "vi har ikke lyst", men bruker vær og barn som unnskyldning. Dekk og vær var aldri grunnen til at de sa nei. Mulig de også sier "vi har kjempelyst", men lyver fordi de ikke vil såre følelsene dine.

Som en annen sa over her, så virker du utrolig intens.

[Gjest 89-modell]

Akkurat nå, 89-modell skrev:

Jeg sa vi kommer heller til dere så slipper dere ut på glatta. De ville til oss, men måtte reise når snøen kom. 

Lurt å lese hva jeg skriver.

[AnonymBruker]

Å svare "det passer greit" med smilefjes er mer enn hyggelig nok svar. Og selv om du opplevde ditt barn som enkelt å ta med ut ved 5 uker så kan situasjonen oppleves helt annerledes for andre.

Jeg ville ikke mast mer på noen som avviste meg en eller maks to ganger når jeg inviterer. Man må kunne lese mellom linjene og innse når noen forsøker å si nei på en hyggelig måte. Det er sannsynligvis flere grunner enn den som oppgis til at man ikke vil komme. Folk flest er jo ikke dumme, ett enkelt hinder er ofte ikke en grunn til å bli hjemme hvis man virkelig ønsker å komme. Da vil de gjerne foreslå justeringer selv. Hvis de ikke foreslår justeringer etter at du har invitert en og to ganger så ligger det gjerne noe annet bak, da bør man akseptere avvisningen for å beholde en god relasjon.

 

 

Anonymkode: 0c00c...0df

[Mireille]

1 minutt siden, 89-modell skrev:

Lurt å lese hva jeg skriver.

Du ber om tilbakemelding på om det er du som er "høysensitiv" eller om andre bare er utakknemlige. Du har flere ganger fått svar på at det er du som feiltolker svar fra andre (som forsåvidt er et veldig tydelig tegn på at man ikke er høysensitiv, da en person som er høysentitiv er veldig oppmerksom på ikke-verbal kommunikasjon). Jeg tror ordet du leter etter er "overreagerer".

Det er kanskje vondt å annerkjenne, men det er deg som er problemet i disse interaksjonene. Måten dine venner/familie sier nei på er svært normal i det norske samfunnet.

Har ingen intensjon om å være spydig, men du er ikke spesielt lydhør for responsen du mottar, og det virker som du bare er ute etter bekreftelse på ditt ståsted. Her har du flere upartiske deltakere som sier det samme.

[AnonymBruker]

å kjære vene jeg ble sliten av å lese det der. kan du ikke bare ta et hint om at folk ikke vil/orker/kan komme på besøk? du prøver å ordne opp i alle unskyldningene dem bruker, ta et hint. de vil nok ikke såre dere så de bruker en unskyldning isteden for å si "nei vi gidder ikke". 

Anonymkode: d2c13...8cf

[AnonymBruker]

Jeg må si meg enig i at du virker fryktelig intens, og sliter med å ta et nei for et nei. Det kan være mange grunner til at noen ikke kan eller vil komme til deg, som de ikke nødvendigvis har lyst til å fortelle om fordi det er for privat. Derfor bruker de noe annet som unnskyldning. Når du da nekter å ta et nei for et nei, finner hundre andre løsninger og til og med stabler bilen full av pizza og familie og kommer hjem til dem kan det fort bli litt vel mye. Du sier nemlig de hadde lyst til å komme, men alle unnskyldningene de ga deg forteller dessverre noe helt annet, selv om du ikke ser det. 

Anonymkode: b63c1...3ea

[Skifer]

Dette handler jo om inkludering og ønske om mer samhold. Jeg forstår deg godt, du føler du er fleksibel og tilpasser deg gjerne så familie og nære kan tilbringe tid sammen. Det er dessverre noen som lever godt på at andre bidrar mest. Kanskje du skulle vurdere å lene deg litt tilbake når du opplever for mye av dette og ikke være den som alltid skal føye,tøye og bøye seg?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må si meg enig i at du virker fryktelig intens, og sliter med å ta et nei for et nei. Det kan være mange grunner til at noen ikke kan eller vil komme til deg, som de ikke nødvendigvis har lyst til å fortelle om fordi det er for privat. Derfor bruker de noe annet som unnskyldning. Når du da nekter å ta et nei for et nei, finner hundre andre løsninger og til og med stabler bilen full av pizza og familie og kommer hjem til dem kan det fort bli litt vel mye. Du sier nemlig de hadde lyst til å komme, men alle unnskyldningene de ga deg forteller dessverre noe helt annet, selv om du ikke ser det. 

Anonymkode: b63c1...3ea

Jeg vil også legge til at disse tingene ikke trenger å ha noe som helst med deg å gjøre. Noen ganger orker man bare ikke være sosial, uten at man skal være nødt til å måtte utlevere hvor langt nede man er for å få lov til å være hjemme og slappe av.

Anonymkode: b63c1...3ea

[Gjest StripeyPanda]

Wow, du virker jo sykt intens! Lær deg å ta et nei for et nei, av og til vil bare ikke folk ha besøk eller komme på besøk. 

[AnonymBruker]

1 time siden, åttiårene skrev:

Jeg er en veldig inkluderende person, jeg kunne aldri svart slik mange andre gjør på invitasjoner osv, jeg setter stor pris på å bli bedt til ting og setter også stor pris på å bli respektert for mine behov om det skulle være noe...

Kan fortelle litt om ulike hendelser jeg reagerer på, jeg blir veldig lei meg over hvordan andre svarer... Høysensitive er etter hva jeg har lest veldig omtenksomme, og føler meg , føler jeg er der i denne situasjonen, både pga min inkludering og måten jeg reagerer på...

Jeg ber til min manns bursdag, ber venner til middag kl 20. etter at barnet vårt er lagt, ber da ett par kamerater av han (som min mann selvsagt kontakter. Og de kommer). Jeg kontakter min bestevennine og hennes samboer og baby på fem uker. Jeg får til svar at de kan ikke ta babyen ut på den tiden,den er jo bare fem uker og den må legge seg 2030. Jeg prøver å skrive forsiktig at jeg synes det var så deilig på den tiden når vi kunne ta barnet ut i vogna og besøke folk, bare rugge litt på vogna om babyen våknet, vi var i bryllup en hel dag og kveld på den alderen og ellers rundt forbi, hadde med det babyen trengte til å stelles og det funket veldig bra. Helsestasjonen anbefaldte å begynne med leggerutiner fra 3 mnd.  og det gjorde vi, det funket veldig bra. Hun sier at det vil ikke de, fordi hun bare er FEM uker og fordi hun hadde magevondt. Jeg har ikke hørt noe spesielt om at hun har veldig magevondt, og får ofte snaper på kvelden at de bare koser seg. Jeg sa likevel ingenting om dette...

*snip*

Ts: Jeg lurer på starten på den samtalen du hadde med din bestevenninne som jeg har uthevet over her. Hvordan tror du venninnen din reagerte på det du skrev? Slik du beskriver det, så kom nok de ordene fra deg med et ønske om å være nettopp inkluderende, men hadde jeg vært din venninne med en fem uker gammel baby, kunne jeg lett å ha lest det som press eller til og med at min måte å være mamma på ikke var "god nok". Og det  kan være ubehagelig. Selv om din intensjon er aldri så god.

Jeg tror du gjør klokt i å ta et nei for et nei. Lytt etter tonefallet til den du prater med (anbefaler å ringe over sms om dere sliter med kommunikasjonen, og det virker som dere gjør), senk skuldrene og forsøk å tenke at det er ikke verdens undergang om det ikke passer akkurat den dagen. Jo mer du strekker deg, desto mer kan du risikere at det oppleves som ubehagelig for den du kommuniserer med. I din iver etter å være inkulderende kan det bikke over i å oppleves som mas for de andre. Du kan gjerne komme med ønsker, men tenk over hvordan det oppleves for motparten. Ha med i beregningen at de kan tenke annerledes enn deg.

 Eller spør, en gang dere er på tomannshånd, og disse episodene er kommet litt på avstand. Hvordan den andre ønsker å bli møtt, hvordan det oppleves for den personen. Motstå fristelsen til å gå i forsvar, men lytt og ta til deg det som blir sagt.

Kan tenke meg at dette ikke var de svarene du ønsket deg på hovedinnlegget, men synes du har fått gode svar her. Skjønner du mener så godt, men noen ganger så passer det bare ikke, uten at det trenger å være noe galt med deg av den grunn.

Anonymkode: d137d...c48

[AnonymBruker]

1 time siden, åttiårene skrev:

Jeg er en veldig inkluderende person, jeg kunne aldri svart slik mange andre gjør på invitasjoner osv, jeg setter stor pris på å bli bedt til ting og setter også stor pris på å bli respektert for mine behov om det skulle være noe...

Kan fortelle litt om ulike hendelser jeg reagerer på, jeg blir veldig lei meg over hvordan andre svarer... Høysensitive er etter hva jeg har lest veldig omtenksomme, og føler meg , føler jeg er der i denne situasjonen, både pga min inkludering og måten jeg reagerer på...

Jeg ber til min manns bursdag, ber venner til middag kl 20. etter at barnet vårt er lagt, ber da ett par kamerater av han (som min mann selvsagt kontakter. Og de kommer). Jeg kontakter min bestevennine og hennes samboer og baby på fem uker. Jeg får til svar at de kan ikke ta babyen ut på den tiden,den er jo bare fem uker og den må legge seg 2030. Jeg prøver å skrive forsiktig at jeg synes det var så deilig på den tiden når vi kunne ta barnet ut i vogna og besøke folk, bare rugge litt på vogna om babyen våknet, vi var i bryllup en hel dag og kveld på den alderen og ellers rundt forbi, hadde med det babyen trengte til å stelles og det funket veldig bra. Helsestasjonen anbefaldte å begynne med leggerutiner fra 3 mnd.  og det gjorde vi, det funket veldig bra. Hun sier at det vil ikke de, fordi hun bare er FEM uker og fordi hun hadde magevondt. Jeg har ikke hørt noe spesielt om at hun har veldig magevondt, og får ofte snaper på kvelden at de bare koser seg. Jeg sa likevel ingenting om dette...

Jeg sender en ny melding en tid etterpå og spør om ikke de kan komme kl fem så deler vi opp gjestene så alle kan komme, fordi jeg ønsker å ha de her, da ber vi til kake og kaffe, og ikke middag for den er jo senere.  Hun svarer ikke, og jeg sender en melding morgenen etter å sier at jeg bare prøver å inkludere alle, hun sier at de allerede er stemplet som asosiale og at det ikke er hyggelig å komme når det blir så negativt..??? Vi får ordnet opp og de kommer.

Jeg sender melding til mannens familie og ber de søndagen får, til kake og kaffe kl 16.  Da svarer min svigerinne at det blir for sent for babyen på FEM mnd. Den må sove kl seks. Jeg spør når de kan komme, så sier hun den ikke er i humør på ettermiddagen f.eks fem, men at hun er våken rundt 14, men at vi ikke må tenke på det, skriver bare kos dere som avsluttning på første melding. Jeg svarer at det er jo bare dere og svigermor som er bedt, så ønsker jo at dere kan komme, vil jo se dere og babyen. Og at da kan de komme 14 så får jeg se om jeg får ordnet noe lunch OGSÅ. Svigermor svarer heller ikke, FØR jeg sender melding dagen etter at det blir 14 istedetfor. Det passer greit, sier hun. Riktignok med smil, men....Ønsker at folk kan si at det er koselig , at de gleder seg, etc. Er koselig når man prøver å inkludere alle..

Forleden dag skulle min kusine med mann og tre barn komme på pizza, vi hadde handlet inn og alt, men så ble det meldt snø, de hadde bare to vinterdekk og sa at de ikke ville risikere livet for å reise på besøk. De bor ca. en halvtime unna...

Jeg svarer at da kan vi lage pizzaene og komme til dere, vi har gode dekk, hun sa at vi måtte tenke på at vi hadde også barn i bilen, jeg sa dette går bra, vi måtte jo vært ute på en hverdag også, hun sier at ja, men idag må dere jo ikke ut , så det er noe annet, jeg sier ok, men nå lager vi pizzaee og kommer, ellers pakker vi ingrediensene med oss og  lager de hos dere. Vi deler på det vi har

På veien sender jeg melding om at vi er på vei, og får svar at så raske vi var, har dere allerede laget pizzaene? Jeg svarer nei, hun sier noe om at hun lagde pizzer igår så vi kunne bare spist før vi dro???????

Jeg sier at dere visste jo vi hadde handlet inn så da kunne dere jo valgt noe annet til middag igår...?

Når vi kom sa hun at hun synes bare det var kjedelig å lage pizzaene idag og, men at hun spiste jo gjerne...

Uff, merker at jeg blir så matt, er det sånn det er blitt nå????

Jeg er så glad hver gang jeg blir bedt noe sted, takker og spør om vi skal ta med noe...

Mange eldre gjør også det, jeg er bare 27. 

Hva mener dere?

Om du er høysensitiv eller ikke skal jeg ikke si noe om, men.... Du forventer mye av folk som har små barn altså. Jeg var nesten utilregnelig når ungene var bebyer, og veldig asosial en periode. 
Det er veldig viktig med rutiner for så små barn, og jeg hadde flydd i taket om folk hadde forventet at jeg skulle komme klokka åtte. Det er greit å spørre, men man må faktisk ha forståelse for at det for noen er slitsomt. Ikke alle babyer er like heller, noen kan du ta med ut når som helst og hvor som helst, med andre blir det bare mas og grin.

Små barns foreldre har min fulle forståelse når det kommer til å trekke seg vekk og ikke delta på ting.

Anonymkode: 15202...da1

[AnonymBruker]

Begynn å ringe i staden for å sende meldingar. Slik fram og tilbakestyr på sms er berre masete. Enkle beskjedar passar på sms, litt meir planlegging tar ein per telefon. Så får ein avklart ting på skikkeleg vis. Eller hallar nok eg og til at desse folka ikkje hadde lyst, følte seg invadert og brukte vikarierande unnskyldningar. Det er lettare å seie "ja, det kan vi gjere :)" enn å sei nei, og så tar ein problemet når det nærmar seg, med å td. avlyse på kort varsel grunna barn eller dårlege dekk. 

Anonymkode: 3ca43...9e3