Takknemlighetsøvelse

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å uttrykke takknemlighet til andre. I familien min er ikke det noe man direkte uttrykker (aner ikke hvor vanlig slikt er heller), det er heller ikke "akseptert" å gi en klem. Av natur er jeg hjertelig, naiv, litt melankolsk og noe skeptisk, så jeg er redd for å gjøre noe "feil" i forhold til andre. Og de gangene jeg har blitt møtt med en kald skulder når jeg har vist min hengivenhet har satt sine spor. Det er ikke enkelt å ta i mot takknemlighet og ros fra andre, man føler seg litt brydd, er ikke det ganske vanlig?

Så derfor vil jeg gjøre noe her som jeg ikke får gjort irl. Jeg vil takke de menneskene jeg har kontakt med i dag.

Tusen takk til smilende mennesker som jobber på butikken, jeg vet det er sprøtt men det gir meg en følelse av "tilhørighet" å være nærmest stamkunde. Det lyser opp dagen min litt.

Tusen takk til min forrige psykolog som viste så mye varme og iver etter å hjelpe meg. Jeg vet det er sprøtt. Jeg klarte aldri å si det hvor mye det betydde. Jeg var redd og skeptisk, og turte ikke å si slike ting rett ut. Istedenfor kommenterte jeg et plagg eller briller med et smil, eller fortalte om noe du hadde sagt som jeg syntes var morsomt.

Tusen takk til sykepleiere, vernepleiere og assistenter som ga meg mot til å fortsette litt til. Jeg sa ikke så mye om det. Jeg sa at jeg satte så stor pris på hvordan måltidene ble organisert og hvor fint det var der. Jeg trengte så desperat å ha mennesker rundt meg, men det var så vanskelig å si det.

Tusen takk til min nåværende psykolog som holder meg "her" og støtter meg i det jeg ønsker å gjøre. Du får meg til å tro at jeg er normal.

Tusen takk til alle naboer som gir et lite smil i det dere går forbi. Slike ting gjør så godt og jeg forsøker å huske på å gjøre det mot andre.

Tusen takk til de som har tid til å la meg hilse på hunden sin. Jeg har hatt hund selv og jeg savner henne så veldig. Litt slik kontakt hjelper utrolig mye.

Er det flere som synes det er vanskelig å uttrykke takknemlighet?

Anonymkode: e3733...30c

[AnonymBruker]

Aller først: takk for innlegget ditt, TS! jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Hadde vanskelig selv med disse tingene før pga. dårlig familiekultur, dvs. at jeg ikke fikk takk samme hva godt jeg gjorde, men måtte selv si takk til andre, uansett. Klemmer var det ingen av.

Som voksen ble det vanskelig for meg å takke for komplimenter eller vise hengivenhet, jeg hadde vel lært av familien at jeg ikke var noe verdt. Heldigvis var jeg i stand til å se dette, og jeg begynte å øve meg med å si takk.

Jeg tror det er ett av de aller viktigste ordene i verden! Så jeg har lært å si takk på flere  forskjellige språk - kjekt å bruke i møte med utlendinger, her i Norge eller utenlands. Det bryter isen, og blir ofte utgangspunkt for en hyggelig prat.

Har opplevd mange ganger hvordan det snur dagen fra "kjip" til "fin", for både andre og meg selv. 

Anonymkode: 854af...551

[Gjest Notatboka]

Innmari fin tråd! 

[AnonymBruker]

Tusen takk! Synes det er fint at noen slenger seg på denne tråden, håper det kommer flere etterhvert. Man takker jo for ting, men det å vise/uttrykke takknemlighet sitter lenger inne. Vi uttrykker jo egentlig takknemlighet når vi er glade, og da sammen med andre - glade for hvem de er for deg, for det å være sammen med dem. Jeg har tenkt på det for min egen del, at selv om jeg tenker at den og den bør ta det som en selvfølge at jeg er glad i dem, skader det ikke å faktisk si det. Det er også litt vanskelig, jeg gjør det (og har noen i fortiden min jeg virkelig skulle ønske jeg sa det til), men blir litt engstelig av det. Takknemlighet er glede, det kommer innenfra. Jeg føler at det er å gjøre seg selv litt sårbar, og det er ikke noe galt i det, men det setter seg litt hvis det ikke blir tatt i mot.

Anonymkode: e3733...30c

[AnonymBruker]

Takk til ungen min som alltid gir meg ordentlige kyss tilbake på kinnet mitt etter at h*n har fått det av meg, uansett om vi er hjemme eller i skolegården.

 

Takk til mannen min som holder ut med meg. 

 

Takk til kassedama på Joker som tar seg tid til å snakke med folk i en travel hverdag, skjønner at det er for servicen og handelen sin del, men det blir en ordentlig prat, og det er godt.

 

Tusen takk til min onkel og tante som alltid stiller opp.

 

Anonymkode: e9d6f...f24

[AnonymBruker]

For en fin tråd

Takk Ts for at du startet denne

Anonymkode: 636ac...495

[Shopp]

...........

Endret 6. desember 2016 av Shopp

[wulfie]

Fin tråd! 

 

Tusen takk til min fine, nydelige og fantastiske hund som har gitt meg så mye. Han betydde alt for meg og gikk dessverre bort i går <3 

[Fantastica]

Takknemlighet er vidunderlig. Det var så godt å se denne tråden midt oppi alt gørret som vanligvis spres her på KG.

Jeg er takknemlig for familien min, for jobben min, for hus, klær, seng og rent vann i springen. Jeg er takknemlig for at jeg kan gå til sengs hver kveld uten å være redd for å bli bombet i løpet av natta, for at jeg får hjelp hvis jeg blir syk, og for at lufta jeg puster inn er frisk og klar. Jeg er takknemlig for pusen min som krøller seg sammen på fanget mitt, for hver soloppgang jeg får oppleve og for de fantastiske skiftningene i årstider som kommer og går. Og akkurat nå, så evig takknemlig for alle ungdommene jeg får lov til å undervise, hver og en med sin unike historie å fortelle, hver og en med sitt bidrag til verden. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Shopp skrev:

 

Jeg skulle ønske at dere som skriver under anonymbruker, ville gjøre det under brukernavnet istedet. Hadde ikke det betydd litt mer? 

Men ellers en fin tråd:) 

 

 

Jeg forstår at du ønsker det, og jeg hadde strengt tatt ikke hatt noe i mot det hvis kassedama på Joker forstod at jeg satte pris på hennes væremåte. Problemet med å skrive slike ting med nick er at

1) Det er svært lett for vedkommende å finne andre ting jeg har skrevet på KG om helt andre slags typer emner, som jeg kanskje ikke ønsker at vedkommende skal vite om meg.

2) Har hun avslørt min identitet OG nick, er det ikke vanskelig verken for henne (eller for andre i det daglige både med og uten nick) å bare trykke på én knapp for å få innlegget mitt over på sin Facebook for eksempel. Da er det fort gjort for alle hennes venner igjen å skjønne hvem jeg er, og alskens informasjon jeg har lagt ut over alt på KG. Ikke ønskelig.

 

Nettvett er en smart ting. Som jeg er takknemlig for at jeg har.

Anonymkode: e9d6f...f24

[Shopp]

...............

Endret 6. desember 2016 av Shopp

[AnonymBruker]

Jeg er takknemlig for at jeg klarer å kjenne på takknemligheten. Det er så lett å tenke på hvordan ting burde vært, hvordan man skulle ønske at verden og andre skulle være. Så takknemlig for å være glad i familien min- den jeg har, vennene mine, kjæresten min. Tiden jeg har. At jeg har sluttet å miste så mye hår.. Det er så mye.. Og veldig takknemlig for denne tråden <3

Anonymkode: 636ac...495