Beskyttet etternavn

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har for så vidt helt rett i dette, men det trenger vel ikke være noe skumlere enn at de søkte etter seg selv (noe jeg ikke klarer å se på som et veldig grovt tillitsbrudd), og fikk opp to treff. Det trenger jo ikke bety at de har gått inn og snoket på hva som er registrert om dette andre mennesket. 

Anonymkode: ebaab...06d

Det var meg som skrev innlegget.

Luftet litt frustrasjon, fordi jeg innimellom hører andre ansatte i det offentlige som søker opp opplysninger om andre av ren nysgjerrighet. Har inntrykk av at det er dårligere rutiner på dette i kommunene enn i staten, men tilgang på slike baser skal ikke misbrukes.

Jeg har også selv søkt om innsyn i informasjon om meg selv - ved å sende en skriftlig henvendelse til en kollega som ikke kjenner meg godt nok til å være inhabil, og som så gjennom informasjonen for å sikre at det ikke var sensitive opplysninger om andre enn meg i mappen, og at alt kunne leveres ut. Det er den profesjonelle måten å gjøre det på.

Det er relativt vanlig at informasjon om en person også inneholder opplysninger om andre mennesker. Det er mange ulike papirarkiver og databaser, og vanskelig å generalisere, men man bør søke innsyn, slik som alle andre borgere. Selv om man har mulighet til å innhente opplysninger om seg selv i kraft av den stillingen man har.

Når man først begynner å unnta seg selv fra slike retningslinjer, er veien veldig kort til å søke om opplysninger om den litt rare naboen (stemmer det han er psykisk ustabil?) eller for å finne ut av forhold i egen familie man har lurt på. 

Så ja, jeg synes at dette i beste fall vitner om lav refleksjonsevne over sin egen yrkesrolle, i verste fall er det misbruk av en offentlig stilling.

Anonymkode: 596f5...aa6

[Atea]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det kan hende at jeg er en i overkant samvittighetsfull statlig ansatt, men; folkeregisteret skal vel kun brukes ved tjenstlig behov, ikke for å søke opp ting for moro skyld eller snoke i opplysninger om andre? Opplysninger om folks fulle navn er ikke taushetsbelagt, men det står jo mye annet der som kan være sensitivt - for eksempel farskapsforhold.

Selv om det ikke er direkte lovstridig, synes jeg at det vitner om evnen til etisk refleksjon og manglende bevissthet rundt egen rolle.

Jobber selv med tunge personopplysninger til vanlig; en del helse, rus, vold, etc. At andre ansatte i offentlig sektor benytter folkeregisteret for å gjøre søk for moro skyld, byr meg veldig imot. Vi er der for å ivareta folks rettigheter, og hvis man utnytter seg av disse registrene for å stille sin egen nysgjerrighet, er det ikke rart at folk mister tilliten til det offentlige! 

Opp gjennom årene har jeg vært uheldig nok til å komme over sensitive opplysninger om folk jeg kjenner, helt utilsiktet. Dette gjelder både nære familiemedlemmer, venners foreldre, naboer, etc. Jeg synes at det gjør like vondt hver gang; om det så skulle være å finne ut at en kollega er medisinert for schizofreni, at en bekjent egentlig er adoptert eller at en venn betaler barnebidrag for et barn han aldri har fortalt om. Disse eksemplene er fiktive, men jeg har flere ganger kommet over materiale av tilsvarende karakter, og synes det er utrolig vondt og ubehagelig. Jeg ville ha fått utrolig dårlig samvittighet dersom jeg skulle ha søkt i databaser jeg har tilgang til i kraft av jobben min, som også inneholder personsensitive opplysninger, "for moro skyld".

Anonymkode: 596f5...aa6

Til mitt forsvar søkte jeg kun opp mitt eget navn.

Ikke i folkeregisteret, men i en stilling man får tilgang til sensitive opplysninger uten å  snoke. En del av jobben består i å arkivere sensitive opplysninger, samt forholde seg til klienter. Jeg har aldri brutt taushetsplikten (og kommer aldri til å gjøre det). Har også fått sensitiv informasjon om folk jeg kjenner. Den infoen kommer til å bli med meg i grava, og er ikke noe jeg tenker på - den er igjen på jobb - der den skal være. Men idet man får infoen tenker man litt, for senere å legge den vekk, arkivere den i en lukket mappe. Som du sier; noe kan være vondt og ubehagelig. Så er en del av jobben også å forholde seg profesjonelt og ikke "ta med jobben hjem".

edit: Jeg skulle gjerne skrevet mer om taushetsplikt, men det får bli i en evt. annen tråd.

 

 

Endret 4. november 2016 av Atea

[Million]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det kan hende at jeg er en i overkant samvittighetsfull statlig ansatt, men; folkeregisteret skal vel kun brukes ved tjenstlig behov, ikke for å søke opp ting for moro skyld eller snoke i opplysninger om andre? Opplysninger om folks fulle navn er ikke taushetsbelagt, men det står jo mye annet der som kan være sensitivt - for eksempel farskapsforhold.

Selv om det ikke er direkte lovstridig, synes jeg at det vitner om evnen til etisk refleksjon og manglende bevissthet rundt egen rolle.

Jobber selv med tunge personopplysninger til vanlig; en del helse, rus, vold, etc. At andre ansatte i offentlig sektor benytter folkeregisteret for å gjøre søk for moro skyld, byr meg veldig imot. Vi er der for å ivareta folks rettigheter, og hvis man utnytter seg av disse registrene for å stille sin egen nysgjerrighet, er det ikke rart at folk mister tilliten til det offentlige! 

Opp gjennom årene har jeg vært uheldig nok til å komme over sensitive opplysninger om folk jeg kjenner, helt utilsiktet. Dette gjelder både nære familiemedlemmer, venners foreldre, naboer, etc. Jeg synes at det gjør like vondt hver gang; om det så skulle være å finne ut at en kollega er medisinert for schizofreni, at en bekjent egentlig er adoptert eller at en venn betaler barnebidrag for et barn han aldri har fortalt om. Disse eksemplene er fiktive, men jeg har flere ganger kommet over materiale av tilsvarende karakter, og synes det er utrolig vondt og ubehagelig. Jeg ville ha fått utrolig dårlig samvittighet dersom jeg skulle ha søkt i databaser jeg har tilgang til i kraft av jobben min, som også inneholder personsensitive opplysninger, "for moro skyld".

Anonymkode: 596f5...aa6

Herrejesus, du tar jo helt av. Hvor i innlegget mitt har jeg skrevet at jeg hadde tilgang til "tunge personopplysninger" av den art du utbroderer og maler om? Jeg skrev folkeregisteret, og det systemet vi hadde tilgang til der jeg jobbet, fant man kun adressen til folk, ikke noe annet. Og forøvrig har jeg aldri sittet og søkt etter og gransket folk jeg vet om eller kjenner, unntatt meg selv, som jeg nevnte. Du får slutte å dømme folk når du ikke vet sannheten.

Ikke jobbet jeg i staten heller.

Andre systemer jeg hadde tilgang til var i bruk for kredittsjekk, og det ble aldri misbrukt av meg på den måten du nevner - ikke en eneste gang. Verst for de som måtte finne på å gjøre det, for da går det ut gjenpartsbrev som varsler den man kredittsjekket eller snoket i økonomien til. Jeg husker et tilfelle, der en vikar, en jente, tydeligvis ikke hadde fått med seg dette og noe av det første hun gjorde i sin nye jobb var å kredittsjekke en fyr hun datet. Uten at hun visste det, gikk det ut automatisk et brev til han om det. Han ble rasende da han fikk gjenpartsbrevet og kontaktet oss for å få vite hvem det var som hadde sjekket han, for han hadde ikke søkt om noen kreditt hos oss. Det endte med at jenta fikk sparken, og det ble ikke noen flere dater heller....Det hadde hun godt av.

Endret 4. november 2016 av Million

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Million skrev:

Herrejesus, du tar jo helt av. Hvor i innlegget mitt har jeg skrevet at jeg hadde tilgang til "tunge personopplysninger" av den art du utbroderer og maler om? Jeg skrev folkeregisteret, og det systemet vi hadde tilgang til der jeg jobbet, fant man kun adressen til folk, ikke noe annet. Og forøvrig har jeg aldri sittet og søkt etter og gransket folk jeg vet om eller kjenner, unntatt meg selv, som jeg nevnte. Du får slutte å dømme folk når du ikke vet sannheten.

Ikke jobbet jeg i staten heller.

Andre systemer jeg hadde tilgang til var i bruk for kredittsjekk, og det ble aldri misbrukt av meg på den måten du nevner - ikke en eneste gang. Verst for de som måtte finne på å gjøre det, for da går det ut gjenpartsbrev som varsler den man kredittsjekket eller snoket i økonomien til. Jeg husker et tilfelle, der en vikar, en jente, tydeligvis ikke hadde fått med seg dette og noe av det første hun gjorde i sin nye jobb var å kredittsjekke en fyr hun datet. Uten at hun visste det, gikk det ut automatisk et brev til han om det. Han ble rasende da han fikk gjenpartsbrevet og kontaktet oss for å få vite hvem det var som hadde sjekket han, for han hadde ikke søkt om noen kreditt hos oss. Det endte med at jenta fikk sparken, og det ble ikke noen flere dater heller....Det hadde hun godt av.

Jeg vil vel heller si at det er du som "tar helt av". 

Anonymkode: 575df...012

[AnonymBruker]

På 11/2/2016 den 19.09, AnonymBruker skrev:

Jeg har over lengre tid vurdert å ta et etternavn som er beskyttet. Ingen familiær tilknytning. 

Noen som har erfaring med å innhente tillatelse? Vanskelige folk?(vet folk er forskjellige). Er snakk om under 15 bærere for øyeblikket.

Anonymkode: 64422...1c1

Hei Ts, nå har du fått en del svar her, men jeg lurer på hvorfor du ønsker å ta et navn du ikke har noen tilknytning til? Fordi du liker det/synes det er pent? Hvorfor vil du ha navnetilknytning til folk du ikke har noe med å gjøre, og hvorfor tror du at noen ønsker å ha en slik tilknytning til deg, en utenforstående?

Anonymkode: 86b9c...d20

[Million]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil vel heller si at det er du som "tar helt av". 

Anonymkode: 575df...012

Pøh, du innbiller deg ting

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Million skrev:

Pøh, du innbiller deg ting

Da er dere isåfall to om det

Anonymkode: 59306...531

[AnonymBruker]

Hvordan skal du gå frem for å få det godkjent? Spørre alle i slekta der for å få tillatelse? Er det ikke lettere å bare endre litt på navnet, hvorfor må det være helt likt? Har selv beskyttet etternavn, men kjenner ikke de fleste andre med navnet anyways. Dessuten er det ikke en hyggelig slekt. 

Anonymkode: a8489...11f

[AnonymBruker]

Jeg har et beskyttet etternavn. Jeg fikk det for få år siden når jeg søkte på grunnlag av at mamma hadde tatt navnet til mannen sin når de giftet seg, og jeg også etterhvert ønsket det etternavnet. Jeg sende en vanlig søknad via posten, et par/tre uker seinere fikk jeg det godkjent. Skjønner ikke helt den at alle må godkjenne det. Hvorda  fungerte det liksom? Jeg spurte aldri noen og det tok ikke mange ukene før jeg fikk det godkjent. 

Anonymkode: 5607b...cb4

[Thyra]

På 3.11.2016 den 0.01, AnonymBruker skrev:

Såpass altså.  Dette navnet er ikke norsk engang, og kommer fra Sentraleuropa.

Anonymkode: 64422...1c1

Dracula? 

 

Men dersom det er under 200 i Norge som har et navn fordi det er et utenlandsk navn,  gjelder regelen fortsatt?  Det kan jo være et veldig vanlig bavn bare at det ikke er så mange av dem som har flyttet til Norge... 

[Thyra]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et beskyttet etternavn. Jeg fikk det for få år siden når jeg søkte på grunnlag av at mamma hadde tatt navnet til mannen sin når de giftet seg, og jeg også etterhvert ønsket det etternavnet. Jeg sende en vanlig søknad via posten, et par/tre uker seinere fikk jeg det godkjent. Skjønner ikke helt den at alle må godkjenne det. Hvorda  fungerte det liksom? Jeg spurte aldri noen og det tok ikke mange ukene før jeg fikk det godkjent. 

Anonymkode: 5607b...cb4

Du fikk det godkjent fordi du hadde tilknytning. 

[AnonymBruker]

På 2. november 2016 den 20.03, AnonymBruker skrev:

Har et slikt etternavn. Jeg ville sagt nei.

Anonymkode: 10172...e9e

Jeg også. Kan ikke fatte hvorfor noe vil ta et etternavn som de har null tilknyttning til. Jeg mener at som har et de etternavnen som er såkalt verna har jo en tilknyttning til det navnet. 

Anonymkode: bc44a...012

[hjärterdam]

For meg hadde det blitt veldig rart om noen ville ha vårt etternavn,  da jeg og min mann og våre to barn er de eneste fire som heter det.

Jeg ville sagt nei til andre enn familie. 

[AnonymBruker]

Jeg har et slikt etternavn og ville sagt nei. Etternavnet er i tillegg utenlandsk, så jeg har sagt til min norske partner at jeg ikke øsnker at hen bytter til det når vi er gift.

Anonymkode: ec7a5...1e1

[AnonymBruker]

Jeg deler etternavnet mitt med omtrent ti andre. Dersom du hadde hatt en veldig god grunn til å ville ha navnet vårt, skulle jeg gjerne vurdert det. Det er bare et navn, det betyr ikke så mye for meg. 

Anonymkode: e96a8...6a1

[Arkana]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Kan ikke fatte hvorfor noe vil ta et etternavn som de har null tilknyttning til.

Anonymkode: bc44a...012

Jeg tenker at det ikke er spesielt vanskelig å forstå at en person med et 13 på dusinet-navn kanskje heller vil hete noe de synes er finere eller mer uvanlig. At navnet tilfeldigvis er beskyttet er en annen sak.

[Kjetil E]

Hvis man da tar (lager) et etternavn som kun den personen, eventuelt dens ektefelle og barn for, vil da dette navnet bli beskyttet av loven?

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Kjetil E skrev:

Hvis man da tar (lager) et etternavn som kun den personen, eventuelt dens ektefelle og barn for, vil da dette navnet bli beskyttet av loven?

Ingen nye navn blir beskyttet

Det er bare navn som ble brukt av mindre enn to hundre personer fra før navnelovens ikraftredelse 1. januar 2003 som er beskyttet. 

Listen over beskyttede navn kan bare bli mindre, ikke større. (Altså antall navn, ikke bærere)

Samtidig med navneloven ble kriteriene for beskyttelse revidert slik at antall beskyttede navn gikk ned fra ca 650.000 til omtrent 200.000. 

Også utenlandske etternavn som ble båret av færre enn 200 før 2003 er beskyttet, men de vil falle ut hvis det flytter personer med samme navn fra utlandet til Norge slik at antallet overstiger 200. Navnet vil for alltid være ubeskyttet selv om antallet igjen skulle synke til under 200.

Fun facts:

Antall frie etternavn. Altså etternavn uten beskyttelse i bruk i Norge i dag er omtrent 3.000. 

I Sverige og Finland er alle etternavn beskyttet.

 

Anonymkode: 7a84c...0c9

[Millimani]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et beskyttet etternavn. Jeg fikk det for få år siden når jeg søkte på grunnlag av at mamma hadde tatt navnet til mannen sin når de giftet seg, og jeg også etterhvert ønsket det etternavnet. Jeg sende en vanlig søknad via posten, et par/tre uker seinere fikk jeg det godkjent. Skjønner ikke helt den at alle må godkjenne det. Hvorda  fungerte det liksom? Jeg spurte aldri noen og det tok ikke mange ukene før jeg fikk det godkjent. 

Anonymkode: 5607b...cb4

Som Thyra nevner så fikk du det godkjent fordi du har tilknytning. 

Man kan få det godkjent uten dikkedarer når man har en beviselig tilknytning til navnet. Har man ikke det så må man gå andre veier. Jeg bytta selv til et beskyttet etternavn for en tid tilbake. Tok da etternavnet til en av mine tippoldeforeldre. Men fordi dette navnet ikke har vært i bruk i min del av familie-greina siden begynnelsen av 1900-tallet måtte jeg "streve" litt for å få det til. Kirkesognet hvor den av tippoldeforeldrene mine tilhørte, sendte meg kopi av vedkommendes navn tatt fra en kirkebok. Jeg argumenterte med dette, og viste til at den neste i slekta er min olde***, så min ***mor, og så min *a**a. De fant slektskapet mellom min tippolde*** og min olde***, og vips...så gikk det i orden til slutt. 

Ang om alle må godkjenne det så har jeg skrevet om det tidligere i tråden

 

24 minutter siden, Kjetil E skrev:

Hvis man da tar (lager) et etternavn som kun den personen, eventuelt dens ektefelle og barn for, vil da dette navnet bli beskyttet av loven?

Ja. Så lenge det er færre enn 200 som heter det. Når tallet når 201 er det ikke beskytta lenger

[boblevann]

Har et etternavn bare 30 stk har, jeg kjenner ALLE og alle er min nærmeste familie. Hadde definitivt sagt nei til en tilfeldig en, uansett hvor grei vedkommende er. Da har jo vedkommende rett til å spre navnet til kone, barn etc. 

Nei, det navnet er min familie og bare oss