Jeg er ikke alltid en hyggelig person

[Kontormus]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ts her. Hvordan hjelper dette meg? 

Jeg synes ekstremt optimistiske personer er like slitsomme som du tenker jeg er. 

Anonymkode: 045a0...469

Nei, det hjelper kanskje ikke. Men det er vel sånn at du kanskje syns det er ganske trist siden du ikke ønsker å være en bitch? Jeg har lest lest av evnen til å være lykkelig er (hvertfall delvis) genetisk betinget, og å være et positivt menneske er mindre belastende for en selv enn å være "gretten" og negativ. Da tenker jeg at en form for terapi kan hjelpe?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ærlig, det virker egentlig mer som om du ikke liker mennesker fra andre land; De menneskene som ikke integrerer seg og blir en del av det norske samfunn...

 

Anonymkode: 3654f...bb3

Ts her. 

Nå jobber jeg i et yrke hvor mange av våre nye landsmenn jobber så det er vel en naturlig konklusjon for min del. Et annet aspekt er det at å hele tiden oppleve språkvansker gjør jobben min tyngre. Det er et daglig problem med beskjeder som ikke oppfattes riktig. Jeg har svært få kollegaer jeg kan føre en voksen normal samtale med. Nordmenn både skjønner språket mitt og behandler damer likt som menn. Jeg har også tidligere sagt at jeg generelt ikke liker mennesker. Ikke engang alle nordmenn!  

Anonymkode: 045a0...469

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vil si, jeg er hyggelig. Men er ofte irritert og irriterer meg over det meste. Generelt sett er jeg ikke glad i mennesker men foretrekker å holde meg til meg selv eller med andre jeg føler godtar meg slik jeg er. Jeg kan selvsagt være hyggelig og blid. Men når jeg mister tolmodigheten med en person så klarer jeg ikke å være verken hyggelig eller sosial med personen. Dette er spesielt vanskelig for meg (og de rundt meg) i jobbsituasjoner. Det skal sies at jeg alltid er positivt innstilt til å begynne med. Jeg gir alle muligheten til det motsatte er bevist. 

Jeg irriterer meg grenseløst over innvandrere/asylsøkere som ikke forstår norsk og som bare snakker norsk på jobb slik at de aldri blir flinkere heller. Er dritt lei menn som kommer fra land der menn har status bare fordi de er menn. De kommer til Norge og forventer særbehandlig bare fordi de er menn. De ser ned på damer og behandler oss som mindreverdige. Ps. Hvis noen menn påpeker noe ang. dette så stikk av! Dere har aldri opplevd å bli behandlet som en kvinne blir. Damer fra de samme landene oppfører seg som normalt. 

Jeg er lei hele livet! Noen dager skulle jeg bare ønske jeg var uføretrygdet for å slippe å forholde meg til verden. Jeg passer ikke inn.

Hva i alle dager kan jeg gjøre med meg selv for å slutte å være så bitch? Jeg skjønner jo selv at dette gjør det vanskelig for de rundt meg men jeg klarer ikke å la være å være meg. 

Anonymkode: 045a0...469

Som jeg skulle skrevet det selv, bortsett fra kvinnedelen - siden jeg er mann.

Tenker ofte på å bli trygdet og flytte til et avsides sted der jeg slipper å forholde meg til samfunnet (så mye).

Fortsetter som lønnsslave til barna er store...

Anonymkode: ede60...03e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kontormus skrev:

Nei, det hjelper kanskje ikke. Men det er vel sånn at du kanskje syns det er ganske trist siden du ikke ønsker å være en bitch? Jeg har lest lest av evnen til å være lykkelig er (hvertfall delvis) genetisk betinget, og å være et positivt menneske er mindre belastende for en selv enn å være "gretten" og negativ. Da tenker jeg at en form for terapi kan hjelpe?

Det er ikke direkte trist, mer slitsomt. Jeg dør sikkert tidlig. (Heldigvis, sier pessimisten) 

Anonymkode: 045a0...469

[AnonymBruker]

Nesten spot on TS, kjenner meg igjen i din beskrivelse, selv om jeg på ingen måte skulle ønske jeg hadde vært ufør. 

Jeg irriterer meg også på mye for tiden, særlig latskap på jobb og kanskje ennå mer - inkompetanse, som fører til feil, slurv og annet som da i neste runde går utover meg (slik at det er jeg som får kritikk). Jeg pleide å ha stor tålmodighet med folk før, men det blir dessverre bare utnyttet og kan nok også selv miste tålmodigheten med folk raskere enn før. Orker ikke lenger å måtte forklare ting 10 ganger for at ting skal forstås. Irriterer meg også over innvandrere som bare kommer og henter, mens jeg og mange andre jobber ræva av oss med 10-12 timers arbeidsdager hver eneste dag. 

Iblant blir jeg nesten litt skremt av meg selv. Har mye sinne og irritasjon som ligger under overflaten, men som de siste årene har blitt mer synlig :/ - Vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde maska...

Anonymkode: ed32c...4e3

[Kontormus]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke direkte trist, mer slitsomt. Jeg dør sikkert tidlig. (Heldigvis, sier pessimisten) 

Anonymkode: 045a0...469

Hvis det i hovedsak føler det slik i jobbsituasjonen, foreslår jeg at du finner en annen jobb. Eller gjør noe helt annet, noe du kanskje finner givende.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke bra for deg å være så irritert. Du beskriver jo at det skaper problemer for deg og de rundt deg. Hvorfor er du så irritert? Er du egentlig deprimert? Har du et personlighetstrekk du bør jobbe med? Har du helt feil jobb og bør bytte? Det er slike ting du bør finne ut av, og det er sikkert lettere med legen din eller psykolog. 

Anonymkode: 34c80...799

Det er mulig jeg er litt deprimert. Jeg har også helt feil jobb. Dessverre har jeg en veldig optimistisk lege som tror alt ordner seg av seg selv. Men, ellers takk for gode råd. Dette skal jeg tenke på! 

Anonymkode: 045a0...469

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som jeg skulle skrevet det selv, bortsett fra kvinnedelen - siden jeg er mann.

Tenker ofte på å bli trygdet og flytte til et avsides sted der jeg slipper å forholde meg til samfunnet (så mye).

Fortsetter som lønnsslave til barna er store...

Anonymkode: ede60...03e

Føler absolutt med deg! 

Anonymkode: 045a0...469

[AnonymBruker]

Jeg har det likedan. Har alltid vært dømmende og litt negativ, men har også mye sjarm, når jeg vil.

Men orker ikke sprudle så ofte, for jeg blir sliten av det.

Slipper heldigvis å forholde meg til så mange kollegaer på jobb, men synes mange av dem er urteite (staten-mye subb).

Menn er de enkleste, men så liker jeg generelt ikke at menn alltid vil noe mer enn å være kompis.

Liker heller ikke at de mest tenker på seg selv og sine behov.

Ja jeg er skilt, og jeg ønsker ingen ny mann i livet mitt, fordi det finnes så få som er brukbare til noe konstruktivt.

Har blitt brent av menn, og nå er jeg mer negativ og bitchy enn noengang. Jeg biter hodet av de fleste, og sjarmen er det lenge siden jeg har vist frem. Har rett og slett blitt en ekte bitter-bitch, og orker ikke gjøre noe med det.

Men har tatt konsekvensen av det og kuttet ut alle venner som er overhjertelige og overoptimistiske, for jeg hater rett og slette dette nå.

Prøver å sitte hjemme og lese bøker istedenfor å være sosial, da jeg har lært at å være positiv ikke fungerer.

Jada, har prøvd psykolog, men hjelper nada.

Anonymkode: f1d94...426

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nesten spot on TS, kjenner meg igjen i din beskrivelse, selv om jeg på ingen måte skulle ønske jeg hadde vært ufør. 

Jeg irriterer meg også på mye for tiden, særlig latskap på jobb og kanskje ennå mer - inkompetanse, som fører til feil, slurv og annet som da i neste runde går utover meg (slik at det er jeg som får kritikk). Jeg pleide å ha stor tålmodighet med folk før, men det blir dessverre bare utnyttet og kan nok også selv miste tålmodigheten med folk raskere enn før. Orker ikke lenger å måtte forklare ting 10 ganger for at ting skal forstås. Irriterer meg også over innvandrere som bare kommer og henter, mens jeg og mange andre jobber ræva av oss med 10-12 timers arbeidsdager hver eneste dag. 

Iblant blir jeg nesten litt skremt av meg selv. Har mye sinne og irritasjon som ligger under overflaten, men som de siste årene har blitt mer synlig :/ - Vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde maska...

Anonymkode: ed32c...4e3

Ts her. Ja. Nettopp! Når man har forklart det samme 10 ganger og det fremdeles ikke oppfattes da gir jeg bare F! Si fra om du finner ut hvordan man overlever med maska på.. Tror du vi kan søke om støtte for å drive med aktiv norskundervisning?  

Anonymkode: 045a0...469

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det likedan. Har alltid vært dømmende og litt negativ, men har også mye sjarm, når jeg vil.

Men orker ikke sprudle så ofte, for jeg blir sliten av det.

Slipper heldigvis å forholde meg til så mange kollegaer på jobb, men synes mange av dem er urteite (staten-mye subb).

Menn er de enkleste, men så liker jeg generelt ikke at menn alltid vil noe mer enn å være kompis.

Liker heller ikke at de mest tenker på seg selv og sine behov.

Ja jeg er skilt, og jeg ønsker ingen ny mann i livet mitt, fordi det finnes så få som er brukbare til noe konstruktivt.

Har blitt brent av menn, og nå er jeg mer negativ og bitchy enn noengang. Jeg biter hodet av de fleste, og sjarmen er det lenge siden jeg har vist frem. Har rett og slett blitt en ekte bitter-bitch, og orker ikke gjøre noe med det.

Men har tatt konsekvensen av det og kuttet ut alle venner som er overhjertelige og overoptimistiske, for jeg hater rett og slette dette nå.

Prøver å sitte hjemme og lese bøker istedenfor å være sosial, da jeg har lært at å være positiv ikke fungerer.

Jada, har prøvd psykolog, men hjelper nada.

Anonymkode: f1d94...426

Ts her. Min erfaring også. Positivitet nytter ikke. Jeg har også kuttet mange fra livet mitt for å slippe det spillet... Hvem er det som har bestemt at alle må være blide og positive hele tiden?? 

Anonymkode: 045a0...469

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Ja. Nettopp! Når man har forklart det samme 10 ganger og det fremdeles ikke oppfattes da gir jeg bare F! Si fra om du finner ut hvordan man overlever med maska på.. Tror du vi kan søke om støtte for å drive med aktiv norskundervisning?  

Anonymkode: 045a0...469

Ja, det får man håpe man kan søke på  Men tenker ikke bare på innvandrere som ikke gidder å lære seg norsk altså, det gjelder også i høyeste grad ulike grupper folk på jobb og fritid, som rett og slett ikke skjønner konseptene jeg forsøker å forklare dem, enda de i teorien skulle hatt kompetanse innen samme fag/yrke. 

Og så har man jo den velkjente e-posten man sender, der man lurer på en 2-3 ting, men kun får svar på et av punktene, som i tillegg viser seg å være feil eller et såkalt "god dag mann økseskaft" svar . Det skjer faktisk oftere enn man skulle tro, fra folk som er født og oppvokst her. 

Andre ting som irriterer meg: De som ofte tar sykemelding. Nei, jeg mener ikke Olga som får Aids eller kreft og som har god grunn til å være hjemme, men folk som får en liten forkjølelse og bruker det for alt det er verdt for å slippe jobb og sånn sett påføre kollegaer (dvs. bla meg) mer å gjøre. 

Barnefamilier, der foreldrene tar mye fri på bekostning av andre kolleger. 

Kunne fortsatt i det uendelige. Dette landet har blitt så sykt at jeg nesten sitter her og holder på å eksplodere 

Anonymkode: ed32c...4e3

[AnonymBruker]

På Tuesday, November 01, 2016 den 18.42, AnonymBruker skrev:

Ts her. Min erfaring også. Positivitet nytter ikke. Jeg har også kuttet mange fra livet mitt for å slippe det spillet... Hvem er det som har bestemt at alle må være blide og positive hele tiden?? 

Anonymkode: 045a0...469

Ingen har bestemt det. Men -newsflash!- andre har også problemer og er deppa og slitne! Det er bare det at sånne følelser smitter. Og det er dårlig gjort å plage alle andre med sine egne interne følelser og problemer, særlig på arbeidsplassen.

FINN DEG EN NY JOBB!

Anonymkode: d5f66...b9c

[AnonymBruker]

Jeg ville nok også irritert meg over det du nevner, men jeg møter ikke disse problemstillingene daglig. Så de er nok lurt å bytte jobbmiljø. Samtidig så er det noen ganger man irriterer seg lettere, og da ligger det vel ofte noe mer under, at det er noe annet man er misfornøyd med i sitt liv. Men tror ikke psykolog trenger å være nødvendig. Man kan jo irritere seg utrolig mye over psykologen.

Anonymkode: b38c5...2a1

[AnonymBruker]

Jeg er drittlei hele  verden pga det stikk motsatte. Jeg hadde faktisk tenkt å lage en tråd her inne om det, men er så møkkalei at orker ikke det engang. Jeg er en som setter pris på ærlighet og oppriktighet, er snill med de rundt meg. Altfor snill tydeligvis og godtroende. Altså det går ikke over alle støvleskaft, jeg har litt hjerne, men jeg blir skuffet over veninner som lyger, som har ett veldig behov for selvhevdelse og som oppfører seg som om vi alle skulle være i en evig konkurranse. Er drittlei av utfallene dette får noen ganger. Jeg selv tar det helt chill, er mot andre som jeg ønsker at de skal være mot meg og det bullshittet der, men det hjelper ikke.  Føler jeg ikke passer inn jeg heller, er drittlei alt og alle. Er fristende å si at hei, vi kunne jo blitt venner så kunne du lært meg å bli mer bitch og jeg deg det motsatte, men jeg hadde sikkert irrtert ræven av deg haha. Jaja. Føler med deg, vet hvordan det er å føle at man ikke passer inn.

 

Anonymkode: 4d990...21c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er drittlei hele  verden pga det stikk motsatte. Jeg hadde faktisk tenkt å lage en tråd her inne om det, men er så møkkalei at orker ikke det engang. Jeg er en som setter pris på ærlighet og oppriktighet, er snill med de rundt meg. Altfor snill tydeligvis og godtroende. Altså det går ikke over alle støvleskaft, jeg har litt hjerne, men jeg blir skuffet over veninner som lyger, som har ett veldig behov for selvhevdelse og som oppfører seg som om vi alle skulle være i en evig konkurranse. Er drittlei av utfallene dette får noen ganger. Jeg selv tar det helt chill, er mot andre som jeg ønsker at de skal være mot meg og det bullshittet der, men det hjelper ikke.  Føler jeg ikke passer inn jeg heller, er drittlei alt og alle. Er fristende å si at hei, vi kunne jo blitt venner så kunne du lært meg å bli mer bitch og jeg deg det motsatte, men jeg hadde sikkert irrtert ræven av deg haha. Jaja. Føler med deg, vet hvordan det er å føle at man ikke passer inn.

 

Anonymkode: 4d990...21c

Dette ble litt feil, altså det jeg mente med det stikk motsatte glemte jeg å skrive var at jeg er alltid hyggelig mot alle osv.

Anonymkode: 4d990...21c

[AnonymBruker]

 

Til Ts: Hvis du har muligheten til å skifte jobb, så gjør det. Og så er det noe jeg lurer på vedrørende denne arbeidsplassen din. Hvorfor har det blitt ansatt så mange innvandrere der uten et skikkelig norsk ordforråd? Er dette en del av nordmenns "snillisme" som har slått feil? Jeg skal ikke spørre deg hvor du jobber hen, men når ingen evner å forstå selv enkle budskap du formidler til dem, så må det jo gå utover et eller annet område på arbeidsplassen din? 

Blir det i det hele tatt utført godt nok arbeid der? Hvis du ikke bare kan slutte på jobben din, kan du ta deg permisjon på noen måneder mens du bruker tiden til å søke andre jobber? Eller gjør andre ting? Kanskje du trenger å få avstand for å tenke "klart".

Anonymkode: 96f37...d20