Jeg er ikke alltid en hyggelig person

[AnonymBruker]

Det vil si, jeg er hyggelig. Men er ofte irritert og irriterer meg over det meste. Generelt sett er jeg ikke glad i mennesker men foretrekker å holde meg til meg selv eller med andre jeg føler godtar meg slik jeg er. Jeg kan selvsagt være hyggelig og blid. Men når jeg mister tolmodigheten med en person så klarer jeg ikke å være verken hyggelig eller sosial med personen. Dette er spesielt vanskelig for meg (og de rundt meg) i jobbsituasjoner. Det skal sies at jeg alltid er positivt innstilt til å begynne med. Jeg gir alle muligheten til det motsatte er bevist. 

Jeg irriterer meg grenseløst over innvandrere/asylsøkere som ikke forstår norsk og som bare snakker norsk på jobb slik at de aldri blir flinkere heller. Er dritt lei menn som kommer fra land der menn har status bare fordi de er menn. De kommer til Norge og forventer særbehandlig bare fordi de er menn. De ser ned på damer og behandler oss som mindreverdige. Ps. Hvis noen menn påpeker noe ang. dette så stikk av! Dere har aldri opplevd å bli behandlet som en kvinne blir. Damer fra de samme landene oppfører seg som normalt. 

Jeg er lei hele livet! Noen dager skulle jeg bare ønske jeg var uføretrygdet for å slippe å forholde meg til verden. Jeg passer ikke inn.

Hva i alle dager kan jeg gjøre med meg selv for å slutte å være så bitch? Jeg skjønner jo selv at dette gjør det vanskelig for de rundt meg men jeg klarer ikke å la være å være meg. 

Anonymkode: 045a0...469

[AnonymBruker]

Har dessverre ingen råd men jeg skjønner deg veldig godt 

Anonymkode: 5f453...da9

[Oppgitt78]

Vær deg selv! 👍🙂

[AnonymBruker]

Jeg luttet vekk 70% av det du skrev.
Personen er hyggelig. Det du påstår og mener stemmer ikke.

Sitat

 

Jeg er ikke alltid en hyggelig person

Startet av AnonymBruker, 8 minutter siden

•  

•  
•  

3 innlegg i emnet

AnonymBruker

• .
•  
• 
• Anonym
• 3 352 513 4 869 349
• Kjønn: Ikke viktig

 · #1

Skrevet 8 minutter siden · Rapporter innlegg

Det vil si, jeg er hyggelig. Men er ofte irritert og irriterer meg over det meste. Generelt sett er jeg ikke glad i mennesker men foretrekker å holde meg til meg selv eller med andre jeg føler godtar meg slik jeg er. Jeg kan selvsagt være hyggelig og blid. Men når jeg mister tolmodigheten med en person så klarer jeg ikke å være verken hyggelig eller sosial med personen. Dette er spesielt vanskelig for meg (og de rundt meg) i

 

Anonymkode: db185...d90

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Oppgitt78 skrev:

Vær deg selv! 👍🙂

Kan ikke du forklare hva det vil si og hva det innebærer?

Anonymkode: db185...d90

[AnonymBruker]

Psykolog neste.

Anonymkode: 34c80...799

[Gjest Catalina Culès]

Du trenger ikke gjøre noe som helst, vær tro mot deg selv 

Endret 1. november 2016 av Catalina Culès

[Oppgitt78]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan ikke du forklare hva det vil si og hva det innebærer?

Anonymkode: db185...d90

Det kommer jo an på øyet som ser.. 😆

Hvis TS ikke føler for å være kunstig hyggelig mot de rundt seg, så synes jeg ikke hun skal være det heller!

[Gjest NotNaomi]

Når det blir sånn at det skaper konflikter på jobb,så blir jo miljøet dårlig og trivselen deretter. Så det er det jeg ser er problemet her. Ellers ser jeg ikke problemet med å ikke være sosial osv med andre. Vanlig høflighet gjør det mer behagelig,men utover det så får en jo føle og tenke hva en vil om andre.

Hvordan "ikke hyggelig"er du på jobb da? Skaper det konflikter?

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vil si, jeg er hyggelig. Men er ofte irritert og irriterer meg over det meste. Generelt sett er jeg ikke glad i mennesker men foretrekker å holde meg til meg selv eller med andre jeg føler godtar meg slik jeg er. Jeg kan selvsagt være hyggelig og blid. Men når jeg mister tolmodigheten med en person så klarer jeg ikke å være verken hyggelig eller sosial med personen. Dette er spesielt vanskelig for meg (og de rundt meg) i jobbsituasjoner. Det skal sies at jeg alltid er positivt innstilt til å begynne med. Jeg gir alle muligheten til det motsatte er bevist. 

Jeg irriterer meg grenseløst over innvandrere/asylsøkere som ikke forstår norsk og som bare snakker norsk på jobb slik at de aldri blir flinkere heller. Er dritt lei menn som kommer fra land der menn har status bare fordi de er menn. De kommer til Norge og forventer særbehandlig bare fordi de er menn. De ser ned på damer og behandler oss som mindreverdige. Ps. Hvis noen menn påpeker noe ang. dette så stikk av! Dere har aldri opplevd å bli behandlet som en kvinne blir. Damer fra de samme landene oppfører seg som normalt. 

Jeg er lei hele livet! Noen dager skulle jeg bare ønske jeg var uføretrygdet for å slippe å forholde meg til verden. Jeg passer ikke inn.

Hva i alle dager kan jeg gjøre med meg selv for å slutte å være så bitch? Jeg skjønner jo selv at dette gjør det vanskelig for de rundt meg men jeg klarer ikke å la være å være meg. 

Anonymkode: 045a0...469

Nei altså - det er ingen her som har forklart eller ment det sånn. Dårlig gjort. Noen av dem vet bedre. Men men...

Anonymkode: db185...d90

[Kontormus]

Vel, i mine øyne fremstår du som er person som er lite givende å være sammen med og som kun ser det negative i alt og alle. Jeg ser for meg at folk trekker seg unna. Tenker det må være trist å være deg.

[AnonymBruker]

TS her. 

Jeg er spm regel kunstig og hyggelig mot de rundt meg fordi det er forventet. Særlig på jobben. Det er bare så slitsomt å hele tiden spille en annen for at alle andre skal være fornøyd. Jeg er ekstremt innesluttet og det å være sammen med andre sliter meg helt ut. 

Til den som mente en psykolog er løsningen. Hvor irritert på en skal fra 1-10 tror du en psykolog vil være for meg? Jeg skulle ønske det fantes en løsning som gjør at jeg overlever arbeidsdagen OG har overskudd når jeg kommer hjem.. 

Anonymkode: 045a0...469

[AnonymBruker]

Ærlig, det virker egentlig mer som om du ikke liker mennesker fra andre land; De menneskene som ikke integrerer seg og blir en del av det norske samfunn...

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg irriterer meg grenseløst over innvandrere/asylsøkere som ikke forstår norsk og som bare snakker norsk på jobb slik at de aldri blir flinkere heller. Er dritt lei menn som kommer fra land der menn har status bare fordi de er menn. De kommer til Norge og forventer særbehandlig bare fordi de er menn. De ser ned på damer og behandler oss som mindreverdige.

Anonymkode: 045a0...469

 

Anonymkode: 3654f...bb3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, NotNaomi skrev:

Når det blir sånn at det skaper konflikter på jobb,så blir jo miljøet dårlig og trivselen deretter. Så det er det jeg ser er problemet her. Ellers ser jeg ikke problemet med å ikke være sosial osv med andre. Vanlig høflighet gjør det mer behagelig,men utover det så får en jo føle og tenke hva en vil om andre.

Hvordan "ikke hyggelig"er du på jobb da? Skaper det konflikter?

Man er bare helt vanlig - man er den man er rett og slett. Noe annet blir ikke riktig. Jeg har forresten aldri klaget så mye over det. Noen ganger kan sjefen gjøre feil også. Men så klart, hvis det ikke er tilfellet så er det rett og slett ikke tilfellet, men det er ingen som har opplevd de tingene i den perioden og det er ingen som har sagt annet enn hyggelig ting og ment det om disse. Ikke vil man oppleve det heller.
Hvorfor man da ikke er hyggelig? Jeg aner ikke. Man opptrer som den man er. Noen mente at det var en del rus med inn i bildet, og det er synd hvis det skjer på et seriøst sted som det. Det går jo utover flere.
Man er i lag med andre, bare ikke slik det ble beskrevet, ei heller i den tidsperioden (hedigvis - uten å måtte tråkke på noen). Jeg sa meg bare enig med lederen over de igjen. Ingen har kalt dem dette herfra, men jeg kan bare snakke for oss selv.

Har det gått så langt på arbeidsplassene at hvis man ikke vil bruke noe de kaller tweed, så er man ikke bra nok for disse menneskene? Eller hvordan fungerte dette igjen?

Anonymkode: db185...d90

[AnonymBruker]

Høres ut som om det er på tide å skifte jobb. Jobber du i skranken på NAV? 

Anonymkode: e410d...d97

[AnonymBruker]

3 minutter siden, NotNaomi skrev:

Når det blir sånn at det skaper konflikter på jobb,så blir jo miljøet dårlig og trivselen deretter. Så det er det jeg ser er problemet her. Ellers ser jeg ikke problemet med å ikke være sosial osv med andre. Vanlig høflighet gjør det mer behagelig,men utover det så får en jo føle og tenke hva en vil om andre.

Hvordan "ikke hyggelig"er du på jobb da? Skaper det konflikter?

Ts her. Jeg er hyggelig på jobb. Er bare min ene kollega som er skrekkelig lat og som klager til sjefen om å (stakkars) aldri får hjelp. Jeg var veldig hjelpsom før men det resulterte bare i at personen jobber saktere så derfor har jeg sluttet å gjøre jobben til denne personen. Etter å ha jobbet der en stund oppdaget jeg også at denne personen aldri hjelper andre enn sjefen selv. Jeg får med andre ord aldri noe tilbake. Jeg gjør min jobb. Denne kollegaen trenger ikke hjelp for å gjøre jobben sin, det er bare pur latskap som ligger bak. Jeg hjelper selvsagt mine andre kollegaer. 

Anonymkode: 045a0...469

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Jeg er spm regel kunstig og hyggelig mot de rundt meg fordi det er forventet. Særlig på jobben. Det er bare så slitsomt å hele tiden spille en annen for at alle andre skal være fornøyd. Jeg er ekstremt innesluttet og det å være sammen med andre sliter meg helt ut. 

Til den som mente en psykolog er løsningen. Hvor irritert på en skal fra 1-10 tror du en psykolog vil være for meg? Jeg skulle ønske det fantes en løsning som gjør at jeg overlever arbeidsdagen OG har overskudd når jeg kommer hjem.. 

Anonymkode: 045a0...469

Det er ikke bra for deg å være så irritert. Du beskriver jo at det skaper problemer for deg og de rundt deg. Hvorfor er du så irritert? Er du egentlig deprimert? Har du et personlighetstrekk du bør jobbe med? Har du helt feil jobb og bør bytte? Det er slike ting du bør finne ut av, og det er sikkert lettere med legen din eller psykolog. 

Anonymkode: 34c80...799

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Kontormus skrev:

Vel, i mine øyne fremstår du som er person som er lite givende å være sammen med og som kun ser det negative i alt og alle. Jeg ser for meg at folk trekker seg unna. Tenker det må være trist å være deg.

Ts her. Hvordan hjelper dette meg? 

Jeg synes ekstremt optimistiske personer er like slitsomme som du tenker jeg er. 

Anonymkode: 045a0...469

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg er hyggelig på jobb. Er bare min ene kollega som er skrekkelig lat og som klager til sjefen om å (stakkars) aldri får hjelp. Jeg var veldig hjelpsom før men det resulterte bare i at personen jobber saktere så derfor har jeg sluttet å gjøre jobben til denne personen. Etter å ha jobbet der en stund oppdaget jeg også at denne personen aldri hjelper andre enn sjefen selv. Jeg får med andre ord aldri noe tilbake. Jeg gjør min jobb. Denne kollegaen trenger ikke hjelp for å gjøre jobben sin, det er bare pur latskap som ligger bak. Jeg hjelper selvsagt mine andre kollegaer. 

Anonymkode: 045a0...469

Ok. Tolket det dithen at det skapte problemer for de rundt deg fordi du ikke var hyggelig. Du har all rett til å si fra,og hvis det skaper problemer for andre så er det jo deres problem. Det du skriver her er jo en helt forståelig reksjon fra deg!

[AnonymBruker]

Når jeg irriterer meg over folk eller føler meg negativ så synger jeg refrenget til Suttekluten av Åge Aleksandersen inni meg mens jeg smiler og da orker jeg å forholde meg til all verdens idioter på jobb.

Refrenget er veldig enkelt: Ra ta ta ta ta ta tan di dei Ra ta ta ta ta ta tan di dei Ra ta ta ta ta ta tan di dei

Anonymkode: e1797...c7a