Delt bosted på 6 mnd gammel baby?

[AnonymBruker]

Retten vil tvilsomt gå med på delt bosted på et så lite barn! Jeg regner med far har delt omsorg for barnet siden dere var samboere når barnet ble født, det gir han 50% bestemmelsesrett ovenfor barnet. Så i grunn spiller det ingen rolle angående bosted. Den rettigheten vil han ha uansett. Og han kan gjerne forsøke å kreve hovedomsorgen for barnet i retten, men det kommer han aldri til å få! 100% sikkert. Vi snakker om en baby her, og likestilling mellom mor og far kan nevnes opp og i mente, men til syvende og sist er det mor den viktigste omsorgspersonen det første leveåret. Ren biologi!

Jeg syns du skal stå på ditt, si at fast bosted blir hos deg. Og at når barnet er større er du villig til  gå med på delt bosted, men det er enda mange år før det er aktuelt. Men det er forståelig at far setter seg på "bak bena" hvis du vurderer og flytte. Far burde ha mulighet til å ha daglig kontakt med babyen om han ønsker det, med tanke på at han skal få et forhold til barnet. Det er ikke noe fasitsvar på en slik situasjon. Men har vært igjennom en lignende situasjon der fast bosted endte opp hos meg enda far var uenig. Men sa meg enig i at far kunne være med på helsestasjon o.l og at han var velkommen innom når han ønsket å tilbringe tid med barnet(som da var 8 mnd). Utenom det hadde vi hadde en fast avtale om at han kom innom 3 dager i uka og var hjemme hos oss. Og etterhvert som babyen fikk mer fastføde tok far med seg barnet ut i 3-4 timer for så å levere hos meg. Men hvis du ikke ammer kan jo det være aktuelt allerede nå. 

Uansett konfliktnivå mellom dere, så må dere begge svelge noen "kameler" og tilbringe mye tid sammen enda dere kanskje ikke ønsker det. Til syvende og sist så er det barnets behov som er viktigst. 

Anonymkode: bc5fc...d00

[AnonymBruker]

En mekler bestemmer ikke en dritt, de MEKLER - de er ikke dommere. Og nei, 50% samvær for en baby er ikke anbefalt. Tull. Om far mener dette og ikke evner se barnets behov, er han ikke en egnet omsorgsperson. 

Anonymkode: f0e54...50f

[mortilen]

For tidlig vil jeg si i teorien.i praksis venner barnet seg til det, men ville aldri hatt det slik selv. 

[AnonymBruker]

La far få hovedomsorg da vel? Morsmelken er ikke livsviktig, man har også MME! 

Litt kvalmende å se mange av svarene her inne også og andre tråder forøvrig, hvor mødre syter og hyler om hvor jævlig fælt det er for dem ved barnefordeling. Tror dere alle fedre synes dette er fint? Hvor mange fedre er det ikke rundt omkring som elsker sine barn liker mye som mor, føler seg like sterkt knyttet, men må likevel føle på et knusende savn over barnet sitt på grunn av at mor har hovedomsorg på 60-70-80 eller 90 %.

Hvorfor skal du ha fast bosted og ikke far?

Anonymkode: f47b3...af2

[AnonymBruker]

På 1.11.2016 den 10.56, AnonymBruker skrev:

Han har så langt flyttet til foreldrene sine, men har ikke meldt flytting fra vår felles bolig. Hvis det er sånn at han kan miste retten til delt bosted ved at jeg blir boende her foreløpig, så kommer han til å kreve at vi selger. Men er dette virkelig en reell sak i retten når baby er så liten? Vil han virkelig kunne få delt bosted? 

Anonymkode: 92a6f...1a5

Slapp helt av. ingen rett i norge vil dømme for delt bosted på ett så lite barn. 

Anonymkode: 632a7...ac7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

La far få hovedomsorg da vel? Morsmelken er ikke livsviktig, man har også MME! 

Litt kvalmende å se mange av svarene her inne også og andre tråder forøvrig, hvor mødre syter og hyler om hvor jævlig fælt det er for dem ved barnefordeling. Tror dere alle fedre synes dette er fint? Hvor mange fedre er det ikke rundt omkring som elsker sine barn liker mye som mor, føler seg like sterkt knyttet, men må likevel føle på et knusende savn over barnet sitt på grunn av at mor har hovedomsorg på 60-70-80 eller 90 %.

Hvorfor skal du ha fast bosted og ikke far?

Anonymkode: f47b3...af2

Mødre kan amme. Frem til menn kan gå gravide, føde og amme vil det aldri bli likestilt. Hører du vi damer klager på at vi ikke kan stå og tisse? 

Forøvrig handler alt om at barnet skal få det beste alternativet. Så lenge mor kan amme så er morsmelk mye bedre enn MME. 

Anonymkode: fba40...00a

[AnonymBruker]

Så lenge mor kan amme... Fedre hadde gjerne ammet hadde de kunne. Men nå er det slik at om far får omsorg må man bare over på mme. Enkelt og greit. Hvorfor skal ikke han få barnet? Fordi mor har gått gravid og født, ser du da barnet som mer morens enn fars?! 

Anonymkode: f47b3...af2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge mor kan amme... Fedre hadde gjerne ammet hadde de kunne. Men nå er det slik at om far får omsorg må man bare over på mme. Enkelt og greit. Hvorfor skal ikke han få barnet? Fordi mor har gått gravid og født, ser du da barnet som mer morens enn fars?! 

Anonymkode: f47b3...af2

Fordi mor ammer og det er det beste for barnet når barnet er så lite. 

Anonymkode: fba40...00a

[Gjest Gallagher]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La far få hovedomsorg da vel? Morsmelken er ikke livsviktig, man har også MME! 

Litt kvalmende å se mange av svarene her inne også og andre tråder forøvrig, hvor mødre syter og hyler om hvor jævlig fælt det er for dem ved barnefordeling. Tror dere alle fedre synes dette er fint? Hvor mange fedre er det ikke rundt omkring som elsker sine barn liker mye som mor, føler seg like sterkt knyttet, men må likevel føle på et knusende savn over barnet sitt på grunn av at mor har hovedomsorg på 60-70-80 eller 90 %.

Hvorfor skal du ha fast bosted og ikke far?

Anonymkode: f47b3...af2

Men dette handler ikke om far/mor elsker barnet sitt. Men hva som føles tryggest for barnet.

 

Barnets behov.  Mor er den personen barnet har kjent lengst, fra før fødsel, i permisjonstiden, lukt stemme, amming/flasking. Mor er ofte hovedpersonen i babyens liv. 

Far og barn kan fortsatt få en trygg tilknytning med hyppig samvær. Men å gå inn for noe som er potensielt stressfaktor for barnet og utviklingen hvis man kan la være er egoistisk. Det er biologiske grunner som ligger til grunn ,ikke for å gjøre livet surt for den ene parten.

 Knusende savn kan jeg forstå, men barnet er hovedfokuset. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordi mor ammer og det er det beste for barnet når barnet er så lite. 

Anonymkode: fba40...00a

I følge hvem? Hva er det beste i så ung alder? Å være med mor, eller bli ammet?

Anonymkode: f47b3...af2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Gallagher skrev:

Men dette handler ikke om far/mor elsker barnet sitt. Men hva som føles tryggest for barnet.

 

Barnets behov.  Mor er den personen barnet har kjent lengst, fra før fødsel, i permisjonstiden, lukt stemme, amming/flasking. Mor er ofte hovedpersonen i babyens liv. 

Far og barn kan fortsatt få en trygg tilknytning med hyppig samvær. Men å gå inn for noe som er potensielt stressfaktor for barnet og utviklingen hvis man kan la være er egoistisk. Det er biologiske grunner som ligger til grunn ,ikke for å gjøre livet surt for den ene parten.

 Knusende savn kan jeg forstå, men barnet er hovedfokuset. 

Hva vet vi om hvem barnet føler mest trygghet til? Hvor har far vært i permisjonstiden? Kjenner ikke barnet farens stemme og lukt, fått flaske?

Anonymkode: f47b3...af2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I følge hvem? Hva er det beste i så ung alder? Å være med mor, eller bli ammet?

Anonymkode: f47b3...af2

Ifølge all forskning er morsmelk bedre enn mme. 

Det beste for barnet er å være med sin primære omsorgsperson. Det er i de aller fleste tilfeller mor, der hun har bært barnet i ni måneder og vært med det kontinuerlig i babyens liv. Og ammet, og skapt den nærheten der. Det er en nærhet ingen far kan få så lenge det er en mor som ammer. Der barnet har fått flaske fra fødselen, og far har hatt all permisjon så vil far være den primære omsorgspersonen, og far vil dermed være det beste for barnet. 

Anonymkode: fba40...00a

[AnonymBruker]

Nei, ikke delt bosted 50/50 

Det er omsorgssvikt, tyder på manglende innsikt i barns utvikling og hva de faktisk trenger av STABILITET OG TRYGGHET;)

Anonymkode: 8505a...fac

[Gjest Gallagher]

På 31.10.2016 den 22.38, AnonymBruker skrev:

Barnefar og jeg har gått i fra hverandre. Har vært til første mekling men det gikk ikke bra, vi bare kranglet. Han sier at han aldri i verden skriver under på at jeg har fast bosted på barnet, fordi da fraskriver han seg alle rettigheter til barnet og myndigheten til barnet sitt. Mekler hadde forståelse for det. Baby er så liten at det eneste jeg har vært borte fra han er 1,5 time. Jeg har hatt alt ansvaret, men dette nekter barnefar for. Han sier at han aldri gir fra seg sine juridiske rettigheter uansett hvilken avtale vi lager oss i mellom. Har han virkelig rett til dette? På en så liten baby? 

Anonymkode: 92a6f...1a5

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva vet vi om hvem barnet føler mest trygghet til? Hvor har far vært i permisjonstiden? Kjenner ikke barnet farens stemme og lukt, fått flaske?

Anonymkode: f47b3...af2

Ut i fra TS sitt innlegg vil jeg tippe på moren i dette tilfellet. 

[Gjest Gallagher]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke delt bosted 50/50 

Det er omsorgssvikt, tyder på manglende innsikt i barns utvikling og hva de faktisk trenger av STABILITET OG TRYGGHET;)

Anonymkode: 8505a...fac

Amen

[AnonymBruker]

8 timer siden, Gallagher skrev:

Amen

Anonymkode: 8505a...fac

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

La far få hovedomsorg da vel? Morsmelken er ikke livsviktig, man har også MME! 

Litt kvalmende å se mange av svarene her inne også og andre tråder forøvrig, hvor mødre syter og hyler om hvor jævlig fælt det er for dem ved barnefordeling. Tror dere alle fedre synes dette er fint? Hvor mange fedre er det ikke rundt omkring som elsker sine barn liker mye som mor, føler seg like sterkt knyttet, men må likevel føle på et knusende savn over barnet sitt på grunn av at mor har hovedomsorg på 60-70-80 eller 90 %.

Hvorfor skal du ha fast bosted og ikke far?

Anonymkode: f47b3...af2

 

Har far hatt hele permisjonen og babyen fått flaske hele veien, + at de har delt hundre prosent på våkenetter, +++? Isåfall er jeg enig, da ville jeg vurdert far som omsorgsperson. Hvis det er mor som har gjort disse tingene og i tillegg er det hun som bør ha omsorg for barnet, så kan far være besøksforelder. At den ene får omsorgen er ikke ensbetydende med at den andre aldri skal få se ungen mere. At babyer er mer knyttet til mor den første tiden er et faktum, i veldig mange tilfeller. 

Anonymkode: f0e54...50f

[Gjest O.G.]

På 31.10.2016 den 22.38, AnonymBruker skrev:

Barnefar og jeg har gått i fra hverandre. Har vært til første mekling men det gikk ikke bra, vi bare kranglet. Han sier at han aldri i verden skriver under på at jeg har fast bosted på barnet, fordi da fraskriver han seg alle rettigheter til barnet og myndigheten til barnet sitt. Mekler hadde forståelse for det. Baby er så liten at det eneste jeg har vært borte fra han er 1,5 time. Jeg har hatt alt ansvaret, men dette nekter barnefar for. Han sier at han aldri gir fra seg sine juridiske rettigheter uansett hvilken avtale vi lager oss i mellom. Har han virkelig rett til dette? På en så liten baby? 

Anonymkode: 92a6f...1a5

Det er ikke meklerens jobb å forstå det, skift mekler. Din eks er sjuk i hodet hvis han krever 50/50 for en så lite unge.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

La far få hovedomsorg da vel? Morsmelken er ikke livsviktig, man har også MME! 

Litt kvalmende å se mange av svarene her inne også og andre tråder forøvrig, hvor mødre syter og hyler om hvor jævlig fælt det er for dem ved barnefordeling. Tror dere alle fedre synes dette er fint? Hvor mange fedre er det ikke rundt omkring som elsker sine barn liker mye som mor, føler seg like sterkt knyttet, men må likevel føle på et knusende savn over barnet sitt på grunn av at mor har hovedomsorg på 60-70-80 eller 90 %.

Hvorfor skal du ha fast bosted og ikke far?

Anonymkode: f47b3...af2

Si meg, har du ikke lest tråden eller? Jeg har skrevet at jeg er den som har vært med barnet helt siden fødsel, bortsett fra et tilfelle hvor jeg var borte 1,5 time. Jeg er den som har hatt ansvaret for babyen. Jeg har stått for all flaskemating, bading, legging, nattevåk, stå opp med baby, aktivisere og kose med baby, og har stått rimelig alene med ansvaret. Ikke fordi jeg har vært en kontrollerende mor som ikke har sluppet far til, tvert mot har jeg heller prøvd å få far til å delta mer med ansvar. Men han har ikke vært interessert. Greit nok at jeg er i permisjon og han jobber, men han har brukt fritiden sin på ting som trening, kompiser og hobby framfor barnet sitt. Mener du fortsatt at far er den som burde ha hovedomsorg? At det er det beste for barnet? I stedet for å hamre løs med hvor mye du synes mødre syter og klager, og at fedre er like mye knyttet som mødre, så kan du jo heller holde det til denne saken? 

Ts

Anonymkode: 92a6f...1a5