Hva er i veien med meg?

[AnonymBruker]

Jeg synes jeg egentlig jeg er ganske ålreit, jeg bryr meg om andre og vil at de skal ha det bra, men jeg får ikke til det der med å få kjæreste. Jeg har en ordentlig utdannelse, jobb og ryddig økonomi. Utseendet har sikkert en del å si, burde nok gått ned 15-20 kg for å bli slank, skjønner jo at det er det de fleste liker, men motivasjonen forsvinner så fort. Ansiktet er vel sånn midt på treet, jeg får av og til høre at jeg har pene øyne.

Jeg er ikke veldig reservert eller sjenert, men jeg går på en måte alltid ut fra at menn ikke er interessert i meg. Samtidig kan jeg føle at det er ubehagelig hvis jeg føler at jeg får for mye oppmerksomhet fra noen jeg ikke vil ha det fra. Så jeg kan på en måte være blind og overfølsom på en gang. Jeg vil ikke lede noen til å tro at jeg liker dem hvis jeg ikke gjør det, men hvis jeg først liker noen har jeg ikke lyst til å gi opp med en gang selv om fornuften sier at når han ikke har svart på meldinga på en uke, så er han ikke interessert. Jeg har nok en tendens til å ville beskytte meg selv fordi jeg har det for meg at jeg er ei sånn som menn kommer til å utnytte fordi jeg ikke er fin nok til at noen vil ha meg. Ikke at jeg er i sånne situasjoner så ofte, men følelsen har blitt forsterket et par ganger når jeg har truffet en jeg likte, men som ikke ville være sammen med meg. Jeg prøver å si til meg selv at det ikke trenger å være meg og mitt utseende som er problemet, men det føles bare som dårlige bortforklaringer. Alternativt kan det være personligheten min, men det er ikke så mye bedre. Noen ganger lurer jeg på om jeg i det hele tatt vil ha en kjæreste siden jeg kan bli så beklemt av oppmerksomhet noen ganger, men jo, jeg vil ha en kjæreste, men det må være en som jeg liker. Jeg innrømmer gjerne at jeg er er kresen, men det går ikke så mye på utseende, det er personlighet, interesser og hvor smart han er som betyr mest for meg, også det uforklarlige lille ekstra.

Så hva skal man gjøre når det alltid føles som at det er jeg som er problemet? Jeg tror det stikker dypere enn at det ordner seg bare jeg blir slank... På en måte tror jeg at jeg definerer meg selv som bare god nok til å være venn med noen jeg liker, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å slutte å tenke sånn uten at jeg får det bekreftet først.

Anonymkode: 80ca4...154