Glemme barndommen sin?

[AnonymBruker]

Når jeg tenker etter så husker jeg svært lite av barndommen min 🙄, er det normalt? Husker noen småting, men synes det er skremmende lite jeg husker🤔

Er nå 25 år og har snakket med mange som husker ting fra barneskolen og sånn, men jeg husker nesten ingenting.

Anonymkode: c3c22...875

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg tenker etter så husker jeg svært lite av barndommen min 🙄, er det normalt? Husker noen småting, men synes det er skremmende lite jeg husker🤔

Er nå 25 år og har snakket med mange som husker ting fra barneskolen og sånn, men jeg husker nesten ingenting.

Anonymkode: c3c22...875

Dette er spesialfeltet til de fleste psykologer, de vil kunne hjelpe deg til å huske mer.

Anonymkode: 26a96...051

[AnonymBruker]

Samme her. Husker lite fra barndommen. Stort sett kjipe ting. 

Anonymkode: 886e4...a8e

[AnonymBruker]

Jeg er 36, og jeg husker også veldig lite fra barndommen min. Husker noen enkeltepisoder, men får jeg spørsmål om hvordan jeg hadde det slik, om jeg gjorde sånn, om barnet mitt likner på meg når jeg var liten slik og sånn, så aner jeg ikke! Min 6 år yngre søster husker veldig mye mer enn meg. 

Jeg misstenker dog at det er fordi jeg ikke hadde en veldig god barndom, og at det er en måte å beskytte seg på. Jeg kan jo ta feil men...

Anonymkode: c8161...f75

[FrøkenMånestråle]

Som min mor sa når jeg var liten så hadde jeg både hukommelsen og vekta til en elefant. Og det har jeg fortsatt, uheldigvis.  😁  De jeg kjenner som har hatt det greit når de var små er de som husker minst. Andre som har hatt det litt mer variabelt husker alt. Litt ironisk kanskje. 🙄 Men alt er relativt.

[AnonymBruker]

Jeg har også hørt at du husker lite hvis du har hatt det bra. Stemmer bra på meg og mannen min. Jeg har hatt det bra - husker veldig lite. Og motsatt. Han kan huske ting fra han var 3-4 år! Mitt tidligste minne er 6 ca... Husker ikke at vi ble rammet av flom som 4 åring engang.

Anonymkode: 5c453...450

[AnonymBruker]

Det er vel helt vanlig å huske både lite og mye fra barndommen uten at det betyr at barndommen har vært sånn eller slik. Jeg hadde en god barndom og kan huske ting som skjedde før jeg var ett. Ting som skjedde for en måned siden er derimot helt borte. 

Anonymkode: d8fef...b83

[AnonymBruker]

Hvis man har opplevd store traumer i barndommen kan man få problemer med å huske. Man vet at noe forferdelig har skjedd, men man husker kanskje bare brokker av det.

Anonymkode: a35b7...eb0

[Million]

Jeg husker masse fra jeg var barn, jeg :- ) Husker at jeg f.eks. som fireåring satt bakpå en sykkel med naboen og fikk foten i eikene. "Halve" hælen ble kappet av og hang og dinglet i en hudflik. Det husker jeg!

Mitt tidligste minne er fra tre års alderen. Dette vet jeg fordi foreldrene mine har fortalt hvor gammel jeg var da vi bodde på det stedet. Jeg klemte fingrene mine i en metallport som kusinen min og broren min svingte frem og tilbake på. To fingre kom i klem og sprakk, så jeg blødde som en gris. Jeg husker hvorfor jeg hadde fingrene mine inn i mellom der de ble klemt, og jeg husker hvorfor jeg satt på bakken (jeg fikk ikke lov å være med de to andre fordi de var eldre enn meg og mente jeg var for liten), og jeg husker at jeg reiste meg, klemte fingrene mot brystet og så hvordan hele genserbrystet mitt ble farget rødt, og løp opp hagegangen og opp trappa mens jeg hylte på mamma. Mamma ringte til pappa, som kom hjem i full fart fra jobben og hentet meg, så dro vi på sykehusets legevakt. Jeg husker legene og sykepleierne la meg på et bord, og jeg fikk ikke lov å se på mens de sydde fingrene mine. Jeg lå og glodde på alt det rare som var i et medisinskap på veggen istedet, det hadde glassdør så man kunne se alle de rare sakene som var inni. Da jeg var ferdig sydd og bandasjert, løp jeg gledesstrålende ut til pappa og viftet med bandasjen og ropte "Se her hva jeg fikk". Pappa tok meg på fanget og sa jeg hadde vært flink, husker jeg. Husker brokker av turen hjem også, men så husker jeg ikke noe mer fra perioden vi bodde på det stedet. Tror vi bodde der halvannet år.

Har minner fra mange forskjellige aldere. Eksempler:

5½ år. Vi flyttet til Oslo fra vestlandet. Første dagen i ny leilighet og vi kledde på oss boblejakke og boblebukse, luer og votter. Løp ut og lekte i snøen. Denne første dagen møtte jeg hun som ble min bestevenninne i mange år fremover. Hun bodde tre blokker unna meg. Hun pekte og viste oss at det var heis i blokkene lenger bort, så vi dro dit og lekte, kjørte heisen opp og ned noen ganger.

7 år. Første skoledag. Jeg gledet meg stort til å lære og skrive! Husker jeg hadde pyntet meg og følte meg skikkelig fin.

10 til 11 år, vi flyttet til Vestlandet for ett år.

11 år. Jeg var i en bilulykke og overlevde med en hårsbredd. Unngikk såvidt å bli truffet i hodet av et flyvende metallobjekt på størrelse med et bildekk.

13 år, jeg klippet av meg det lange håret mitt og fikk helt kort hår. Den eneste gangen i mitt liv jeg har hatt kort hår.

[Gjest Catalina Culès]

Husker også svært lite fra barndommen, ser ut til at hjernen har fortrengt det meste.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en god barndom, og jeg husker mye! Men ofte "dramatiske" hendelser som hun over her beskriver, f eks falt av sykkel, tro en spiker inn i foten osv. Husker mye fra før jeg begynte på skolen, både enkeltepisoder og generelle inntrykk og følelser rundt personer og steder.

Har minner f eks av hvor høy eller stor jeg var i forhold til møbler hjemme, kan ikke ha vært mer enn 3-4 maks ved noen av de hendelsene....

Mens jeg har en venninne som sier hun husker veldig lite, men hun hadde en veldig vanskelig oppvekst. Uten at det er noe "bevis"...

Anonymkode: 71858...716

[Minlillesky]

På 29.10.2016 den 21.42, AnonymBruker skrev:

Når jeg tenker etter så husker jeg svært lite av barndommen min 🙄, er det normalt? Husker noen småting, men synes det er skremmende lite jeg husker🤔

Er nå 25 år og har snakket med mange som husker ting fra barneskolen og sånn, men jeg husker nesten ingenting.

Anonymkode: c3c22...875

Jeg er 26 år og har hatt en veldig bra oppvekst/barndom. Jeg husker svært lite, haha. Det lengste bak i tid jeg husker er faktisk at jeg satt på gulvet som 2,5 åring og lekte med lekene mine, på et stort pledd, mange puter bak meg, og mamma i sofaen bak meg. Det neste jeg husker etter det er da jeg startet med å huske hver dag om du skjønner, det var da jeg våknet en morgen, gikk ned og satte meg foran peisen som varmet godt. Så kom pappa ned. Fra da husket jeg ting hver dag, fra den alderen (rundt 4 år). Det ordentlige første minnet liksom. Ble vanskelig å forklare dette, haha. Men jeg husker ikke mye fra barndommen min. Bare små ting og ting som plutselig dukker opp ved å se bilder, eller andre forteller. Av og til dukker det opp minner av seg selv, i hodet mitt. Alt er bare gode minner  Vel..jeg og kusine brakk armen da vi syklet sammen, ikke fullt så godt minne.

De minnene jeg husker og får opp, husker jeg detaljer av. Selv bittesmå detaljer

Tror ikke dette er unormalt egentlig