Det å respektere venninners valg! Singel eller ikke.

[Gjest ¤Humlen¤]

Hvorfor er det så vanskelig for mange?

Hvorfor er det slik at så fort en eller fler i venninnegjengen er single så blir det intriger...ofte, blandt venninnene? Hvem har valgt smartest, den single som kan leve for seg selv, eller den som må dele på seg selv? Når man er så ung som i midten av tyveårene.

Hvorfor kan ikke mine single venninner respektere at jeg får mine livserfaringer alene, -og sammen med en annen? Hvorfor er ikke det bra nok, når det er bra og best for MEG? nå..

Hvorfor må man föle at man nesten må forsvare at man har det bra med en kjäreste? til de som er single og lykkelige.

Jeg föler at de fleste single mener at det er umulig å oppleve VERDEN med en annen. Eller bli selvstendig.

Nå er det slik at jeg har rukket å bli selvstendig, synes jeg i massevis, för jeg traff min samboer. Men jeg blir oppriktig såret og skuffet over at MINE venninner ikke respekterer andres, og mine valg. Så skuffet at det begrenser min lyst til videre kontakt med de det gjelder.

Kan man gjöre noe for å få andre til å åpne öynene og respektere og godta andre som ikke er prikk seg selv?

[LilleBille]

Har aldri opplevd det sånn jeg .. hverken som del av et par .. eller som singel.. Men kanskje mine venninner er litt spesielle.

[Superlammet]

Jeg har opplevd at folk som har det kjipt selv prøver å "ødelegge" for de som blir lykkelige av en grunn.. Dette gjelder seff ikke alle, men jeg har opplevd det endel i det siste. En person mente at man nesten er dømt til å være uvenn med ex'en etter et brudd. Personen er ikke venner med noen av sine ex'er. Etter bruddet var jeg fortsatt venn med ex'en min. Denne personen gjorde alt for å ødelegge vennskapet mellom meg og min ex ved å spre falske og sterkt overdrevne ting om meg. Jeg vil ikke engang spørre meg hvorfor folk gjør slike ting. Men jeg har en mistanke om at sjalusi er en fin ubåt...

[Gjest ¤Humlen¤]

Men kan man väre sjalu på en som gjör alt for å forstå den andre. Jeg pröver jo alt for å väre en oppriktig god venn. Og vi har värt venner lenge. Sjalusi er inget alternativ hos oss. Vi har alltid värt utrolig ydmyke ovenfor hverandre.

[aline]

forstår følelsen, jeg har hatt det akkurat motsatt, og det er ikke noe hyggelig.

min tidligere vennegjeng syntes det var plent umulig å ha det bra og bli voksen så lenge man ikke hadde en partner.... og respekterte definitivt ikke mitt valg om å være singel!!

For min del endte det med at jeg har "mistet" kontakten med dem, rett og slett fordi jeg ikke orket å stadig bli festens samtaleemne...... og alltid måtte forklare og forsvare at jeg ikke hadde "slått meg til ro"....

Det bør ærlig talt ikke være umulig å respektere andres valg uansett hvilken vei det går!! og jeg fatter ikke folks stadige behov for å blande seg i andres liv, så lenge disse andres liv går helt fint!!

er de viktige nok for deg, så fortsetter du å forklare og forsvare, fortell dem gjerne at du føler det vanskelig at de ikke kan respektere at du har det bra slik du har det, at det er DITT valg, som du trives med. Og forklar at siden du respekterer deres valg, uansett hva de velger, så forventer du egentlig det samme tilbake.

[Andrine22]

Hvorfor er det så vanskelig for mange?

Hvorfor er det slik at så fort en eller fler i venninnegjengen er single så blir det intriger...ofte, blandt venninnene? Hvem har valgt smartest, den single som kan leve for seg selv, eller den som må dele på seg selv? Når man er så ung som i midten av tyveårene.

Hvorfor kan ikke mine single venninner respektere at jeg får mine livserfaringer alene, -og sammen med en annen? Hvorfor er ikke det bra nok, når det er bra og best for MEG? nå..

Hvorfor må man föle at man nesten må forsvare at man har det bra med en kjäreste? til de som er single og lykkelige.

Jeg föler at de fleste single mener at det er umulig å oppleve VERDEN med en annen. Eller bli selvstendig.

Nå er det slik at jeg har rukket å bli selvstendig, synes jeg i massevis, för jeg traff min samboer. Men jeg blir oppriktig såret og skuffet over at MINE venninner ikke respekterer andres, og mine valg. Så skuffet at det begrenser min lyst til videre kontakt med de det gjelder.

Kan man gjöre noe for å få andre til å åpne öynene og respektere og godta andre som ikke er prikk seg selv?

Veldig bra innlegg! Kjenner igjen meg selv i det du skriver også, da jeg fant min kjære som 18-åring, og vi fortsatt er sammen. Jeg tror andres negative syn på forholdet kommer av sjalusi jeg- rett og slett misunnelse...

[Gjest Anonymous]

det der kan gå begge veier - som aline skrev over jeg har vært singel i mange år (4...) men er nå sammen med en fantastisk mann. Men, poenget - jeg var også en som måtte "forsvare" min sivilstatus i tide og utide; det var som om andre tenkte "det må jo være noe galt med henne, siden hun er singel og har vært det sååå lenge". Jeg har alltid vært selvstendig, og fått meg en god utdannelse, god jobb og en super-kul leilighet Jeg er fornøyd med utseende også; egentlig går alt på skinner - likevel; så måtte jeg til stadighet forsvare at jeg var singel.... Uff, så lei en kan bli av spørsmålene:

" Når skal du finne kjærligheten og slå deg til ro da?" jessess...

[Gjest ¤Humlen¤]

Ja det går selvfölgelig begge veier!

Det jeg etterlyser er at venner oppförer seg som venner, at man faktisk kan forlange gjensidig respekt uten at man föler seg som forsvarer og blir sett på en som ikke bare kan godta at man ikke får akkurat det, og derfor blir sur irritert og lei seg! Gjensidig RESPEKT. Fortåelse, hvis det er mulig, helst.

Det er bare det at det finns for mange egosentriske mennesker der ute. Hva med å forstå det!

[hyggeligfyr]

Venner som ikke respekterer dine personlige valg, skal du pikadø bare drite i! Hvis folk hadde drevet og spurt hvorfor jeg ikke ditt og hvorfor jeg ikke datt, da hadde kuttet kontakt med dem. Det er da for pokker DITT liv! :o