Prosjekt, bli lykkelig uten venner. Gir opp min sosiale krets..

[AnonymBruker]

Er ikke fornøyd med mine venner, og situasjonen jeg er i for øyeblikket. Vi er i slutten av 20-årene. Det er som regel alltid jeg som tar initiativ, de er der aldri når jeg trenger det, noen av de prøver å finne seg selv, samt skal leve livet som singel osv.. og de gir meg ingenting. De gode vennene mine, har fått barn, og er selvfølgelig opptatt med barn og mann noe jeg forstår i en alder av snart 30. Jeg selv ønsker sterkt å få barn, men samboer vil vente, så jeg har 2 år igjen før jeg kan begynne å stifte familie. Smører meg derfor med tålmodighet, å prøver å fylle tiden med venner.. Jeg får takke med katten enn så lenge:) Når jeg møter de er jeg hovedsaklig psykolog, rådgiver, og jeg får aldri noe igjen. Min bestevenninne tar ikke kontakt med meg lengre, fordi hun i en alder av 27 endelig har flyttet hjemmefra å inn til kjæresten, og henne liv består nå av kjæreste, kjæreste, kjæreste, og atter kjæreste. Når hun kommer på besøk da er kjæresten borte, og da sitter hun 99,9% av tiden med hode ned i mobilen å snakker med han samt ikke er tilstede. Jeg tok dette opp med henne en gang, da jeg rett og slett var dritt lei av hennes mobilbruk mens hun var på besøk. Og hun snappet helt, det eneste jeg sa var hvorfor hun på død å liv måtte komme på besøk, når hun mesteparten av tiden satt på telefonen å snakket med kjæresten istedenfor å snakke med meg, da jeg mente dette var frekt. Syntes dette var flaut å se på, så jeg har nå sagt meg villig til å gi 100% slipp på henne, fordi hun irriterer meg mye, og hun gir meg ingenting. Min andre venninne prøve hardt å finne seg selv, og nå har hun kjøpt seg båt, sagt opp leilighet å skal leve livet på sjøen uten form for inntekt. Jeg stiller meg kritisk til denne livsstilen selv om jeg støtter henne, men jeg gidder ikke å sitte å klappe til henne som alle andre gjør. Hun er på bærtur og det har hun vært lenge. De gangene vi har avtalt å møtes, han hun enten glemt avtalen, vært ruset, eller møtt meg med merkelige venner hun har funnet i byen.. Min siste venninne er lagt inn på psykiatrisk, og hun sliter meg rett og slett ut. Har prøvd lenge å ta vare på henne, men hun svarer ikke på meldinger en gang. Har derfor nå tenkt å gi slipp på alle, og heller leve lykkelig med katten, og samboeren. For heller se fram til familie og det sosiale man får ut av det om noen år, for venner er noe jeg virkelig gir opp. 

Anonymkode: 40247...89f

[Carrot]

Du gir ikke opp venner ved å gi slipp på de du har nå - du kan få nye, å være sosial er ikke kun å henge med en eller to. Det kan være å ta et male eller foto kurs, melde seg på yoga, ta dansetimer - alt mulig i grunnen, bruk det du liker å drive med og kom i kontakt med nye mennesker Livet er for kort til å holde på mennesker som ikke bringer glede i livet ditt..

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Carrot skrev:

Du gir ikke opp venner ved å gi slipp på de du har nå - du kan få nye, å være sosial er ikke kun å henge med en eller to. Det kan være å ta et male eller foto kurs, melde seg på yoga, ta dansetimer - alt mulig i grunnen, bruk det du liker å drive med og kom i kontakt med nye mennesker Livet er for kort til å holde på mennesker som ikke bringer glede i livet ditt..

Det er mulig, men akkurat nå har jeg ikke energi til å skaffe meg nye venner. Tror jeg må bruke litt tid på å stole på mennesker igjen. Håper jeg en dag kan finne normale, greie, og snille mennesker som gir av selv selv, og som ikke bare tar og tar..

Anonymkode: 40247...89f

[Gjest 89-modell]

Hvor bor du ???

[AnonymBruker]

1 time siden, 89-modell skrev:

Hvor bor du ???

Tromsø

Anonymkode: 40247...89f

[AnonymBruker]

Ikke sats kun på samboer og katt, prøv å bygge opp et nytt nettverk. Lite nettverk er ikke bra for deg, ikke bra for forholdet deres heller. Du blir så utrolig sårbar og dessuten mer avhengig av samboeren. Han trenger kanskje at du ikke baserer deg kun hans oppmerksomhet og bekreftelse? Jeg skjønner godt at du er sliten og oppgitt, men prøv å ta forsiktige skritt inn i noe nytt likevel, så du ikke utsetter det så lenge at du ikke tør og bare fortsetter livet uten gode venner. Venner skal gi trygghet og energi, ikke kreve energi.

Jeg er ikke den rette til å snakke om hvor du finner nye venner, men vet mye om resultatet av å fjerne seg fra ett nettverk uten å etablere et nytt. Jeg anbefaler det virkelig ikke. Dersom du er introvert er det uansett godt å ha noen du kan treffe i ny og ne. Finn noen som passer for deg. Du har ikke dårlig tid, men det er dumt å vente altfor lenge også.

Anonymkode: 481c7...e15

[AnonymBruker]

hmm høres ut som meg de her.. jeg har igjen 2 ekte veninner og noen få andre.. hehe..

Anonymkode: 18c88...39e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke sats kun på samboer og katt, prøv å bygge opp et nytt nettverk. Lite nettverk er ikke bra for deg, ikke bra for forholdet deres heller. Du blir så utrolig sårbar og dessuten mer avhengig av samboeren. Han trenger kanskje at du ikke baserer deg kun hans oppmerksomhet og bekreftelse? Jeg skjønner godt at du er sliten og oppgitt, men prøv å ta forsiktige skritt inn i noe nytt likevel, så du ikke utsetter det så lenge at du ikke tør og bare fortsetter livet uten gode venner. Venner skal gi trygghet og energi, ikke kreve energi.

Jeg er ikke den rette til å snakke om hvor du finner nye venner, men vet mye om resultatet av å fjerne seg fra ett nettverk uten å etablere et nytt. Jeg anbefaler det virkelig ikke. Dersom du er introvert er det uansett godt å ha noen du kan treffe i ny og ne. Finn noen som passer for deg. Du har ikke dårlig tid, men det er dumt å vente altfor lenge også.

Anonymkode: 481c7...e15

Bare tanken på å finne seg nye venner gjør meg sliten. Tror jeg skal vente med det. Får klare meg med det jeg har før den tid. Men en ting er bra sikkert, at slike venner jeg har fra før orker jeg ikke lengre. De tar alt av energi fra meg. Dessuten kjenner jeg ei som bare er sammen med kjæresten sin og katten, de skal ha barn nå..Men de har bare hverandre, og de er meget lykkelige. Så det gar faktisk å være lykkelig uten venner, man må bare bli vant til det først. Familie er jo venner det også, så man kan jo henge med de og;) 

Anonymkode: 40247...89f

[Carrot]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mulig, men akkurat nå har jeg ikke energi til å skaffe meg nye venner. Tror jeg må bruke litt tid på å stole på mennesker igjen. Håper jeg en dag kan finne normale, greie, og snille mennesker som gir av selv selv, og som ikke bare tar og tar..

Anonymkode: 40247...89f

Å komme i kontakt med mennesker trenger ikke være krevende, og ingen stoler på noen ved første møte på samme måte som de gjør over tid så ikke stress med det liksom men vær åpen for de du møter og for at vennskap kan få utvikle seg. Det er ikke slik at man skal kunne åpne seg like mye for alle, noen vennskap er nære og blir det raskt mens andre tar tid og noen blir kanskje aldri så tette bånd at man toler 100% på dem heller. 

Selv har jeg veldig få venner jeg stoler 100% på men jeg har mange venner, stort nettverk osv men jeg har få i min omgangskrets som jeg vil kanne nære i den form at jeg vet de alltid stiller opp og motsatt. Men alle mine venner er mennesker jeg er sammen med fordi jeg liker de og de liker meg, det er mennesker som stimulerer meg på ulik måte som vice versa og det har kommet naturlig og over tid, og lett - som åpen og nyskjerrig. Vær nyskjerrig på de du møter, snakk med dem ikke til dem osv så skjer det helt uten at du trenger "bruke energi" som du sier prøv, så får du se.. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bare tanken på å finne seg nye venner gjør meg sliten. Tror jeg skal vente med det. Får klare meg med det jeg har før den tid. Men en ting er bra sikkert, at slike venner jeg har fra før orker jeg ikke lengre. De tar alt av energi fra meg. Dessuten kjenner jeg ei som bare er sammen med kjæresten sin og katten, de skal ha barn nå..Men de har bare hverandre, og de er meget lykkelige. Så det gar faktisk å være lykkelig uten venner, man må bare bli vant til det først. Familie er jo venner det også, så man kan jo henge med de og;) 

Anonymkode: 40247...89f

Eehhh....men det er jo omtrent 50/50 sjanse for at forholdet kræsjer, så det er jo ingen varig løsning...

Dessuten har vel ikke ungen din godt av at du er asosial?

Anonymkode: 572e2...0b7

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke fornøyd med mine venner, og situasjonen jeg er i for øyeblikket. Vi er i slutten av 20-årene. Det er som regel alltid jeg som tar initiativ, de er der aldri når jeg trenger det, noen av de prøver å finne seg selv, samt skal leve livet som singel osv.. og de gir meg ingenting. De gode vennene mine, har fått barn, og er selvfølgelig opptatt med barn og mann noe jeg forstår i en alder av snart 30. Jeg selv ønsker sterkt å få barn, men samboer vil vente, så jeg har 2 år igjen før jeg kan begynne å stifte familie. Smører meg derfor med tålmodighet, å prøver å fylle tiden med venner.. Jeg får takke med katten enn så lenge:) Når jeg møter de er jeg hovedsaklig psykolog, rådgiver, og jeg får aldri noe igjen. Min bestevenninne tar ikke kontakt med meg lengre, fordi hun i en alder av 27 endelig har flyttet hjemmefra å inn til kjæresten, og henne liv består nå av kjæreste, kjæreste, kjæreste, og atter kjæreste. Når hun kommer på besøk da er kjæresten borte, og da sitter hun 99,9% av tiden med hode ned i mobilen å snakker med han samt ikke er tilstede. Jeg tok dette opp med henne en gang, da jeg rett og slett var dritt lei av hennes mobilbruk mens hun var på besøk. Og hun snappet helt, det eneste jeg sa var hvorfor hun på død å liv måtte komme på besøk, når hun mesteparten av tiden satt på telefonen å snakket med kjæresten istedenfor å snakke med meg, da jeg mente dette var frekt. Syntes dette var flaut å se på, så jeg har nå sagt meg villig til å gi 100% slipp på henne, fordi hun irriterer meg mye, og hun gir meg ingenting. Min andre venninne prøve hardt å finne seg selv, og nå har hun kjøpt seg båt, sagt opp leilighet å skal leve livet på sjøen uten form for inntekt. Jeg stiller meg kritisk til denne livsstilen selv om jeg støtter henne, men jeg gidder ikke å sitte å klappe til henne som alle andre gjør. Hun er på bærtur og det har hun vært lenge. De gangene vi har avtalt å møtes, han hun enten glemt avtalen, vært ruset, eller møtt meg med merkelige venner hun har funnet i byen.. Min siste venninne er lagt inn på psykiatrisk, og hun sliter meg rett og slett ut. Har prøvd lenge å ta vare på henne, men hun svarer ikke på meldinger en gang. Har derfor nå tenkt å gi slipp på alle, og heller leve lykkelig med katten, og samboeren. For heller se fram til familie og det sosiale man får ut av det om noen år, for venner er noe jeg virkelig gir opp. 

Anonymkode: 40247...89f

Det høres ut som ei jeg kjenner til...

Avtaler blir glemt, hun gjemmer seg, får kjærester hele tiden og bor inne i en mobil, og nye og veldig spesielle venner har dukket opp i fra intet. Det er også historier og planer som går alt utover det som fysisk lar seg gjøre her i livet. Så jeg kjenner meg igjen i noe av dette, men nok om meg og dette.

Du kan gi slipp på henne, for hun gir deg jo ingenting, og heller gjøre som du selv sier - kose deg med samboeren. Eller kanskje du kan be hun gi slipp på deg?
Jeg ville ikke gitt opp venner, du har det jo bra på din måte og da kommer det jo nye til.


 

Anonymkode: 111de...253

[AnonymBruker]

Ut i fra det du skriver er det veldig bra at du passer på -  for det har vært nødvendig ser jeg?

Anonymkode: 111de...253

[fuglekvitter__]

Men

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare tanken på å finne seg nye venner gjør meg sliten. Tror jeg skal vente med det. Får klare meg med det jeg har før den tid. Men en ting er bra sikkert, at slike venner jeg har fra før orker jeg ikke lengre. De tar alt av energi fra meg. Dessuten kjenner jeg ei som bare er sammen med kjæresten sin og katten, de skal ha barn nå..Men de har bare hverandre, og de er meget lykkelige. Så det gar faktisk å være lykkelig uten venner, man må bare bli vant til det først. Familie er jo venner det også, så man kan jo henge med de og;) 

Anonymkode: 40247...89f

Jupp, og hvor mange ganger skal folk svare på den delen om man har opplevd dette?
100 0000 ganger? Nei takk... Hakk i plata. Man må jo få bli trodd i noe mener nå jeg... Mulig jeg er på villspor og ikke er under riktig tema og kategori altså.

[Gjest 89-modell]

På 26.10.2016 den 15.23, AnonymBruker skrev:

Tromsø

Anonymkode: 40247...89f

Okei, sørlandet her, 89modellen, skriv gjerne til meg...

[AnonymBruker]

Jeg bor også i Tromsø. Er 24 og student. Hvor gammel er du, Ts? 

Anonymkode: 31f60...280