Livet er vanskelig

[AnonymBruker]

Hvor skal man begynne? Jeg er ikke den som liker å snakke om problemene sine, men nå kjenner jeg at det hadde vært godt å få luftet tankene sine litt. Jeg er så lei av at alle tror jeg har det så fint og flott, bare fordi jeg aldri snakker om problemene mine til noen. 

Jeg kjenner det er ekstra vanskelig nå, når jeg prøver å søke jobb og aldri får napp. Men selvfølgelig vil ingen ansatte en med lite arbeidserfaring, jeg forstår den. Samtidig så tenker jeg, er jeg egentlig god nok for noe/noen og kommer jeg til å klare å jobbe? Jeg tenker sånn fordi jeg har sosial angst, eller angst generelt og har blitt snakket til fra jeg var liten som om jeg er stokkdum. Eller kanskje jeg er det? Hva gjør jeg hvis jeg aldri får meg utdanning eller jobb? Leve på gata? Jeg har jo tydeligvis ikke krav på noe hjelp fra NAV. Jeg lever på kjæresten. Vi har vært sammen i 5,5 år, men forholdet henger nå i en tynntråd 

Ikke har jeg klart å fullføre utdanning heller, mest sannsynlig pga ADD, dysleksi og angst. Tror kanskje jeg er deprimert også, da alt føles så tomt og trist ut. Men jeg har aldri vært hos legen med noe av dette, men moren min mener å huske hun fikk vite at jeg hadde ADD og dysleksi når jeg gikk på barneskolen. Ellers er jeg selv diagnosert.. Ingen vet noe, ingen vet egentlig hvor vondt jeg har det inni meg. Inni meg skriker jeg. Jeg er så redd for å virke svak. Jeg er så redd for å oppsøke hjelp og ikke bli trodd på. Men samtidig tenker, tenk om jeg får hjelpen jeg kanskje trenger og kanskje da har krav på noe fra NAV? Ikke misforstå. Jeg har ikke lyst til å NAVe resten av livet, men jeg har heller ikke lyst til å leve på kjæresten.

Jeg har opplevd mye vondt i oppveksten. Alt fra kjefting for ingenting, aldri følt meg sett, alkohol, rus, voldtekt, abort, osv. Ikke har jeg så mange rundt meg heller, verken familie eller venner. Føler alt går i mot meg heletiden! 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men godt å få luftet tankene litt. Beklager at det er rotete skrevet.

Har du vært i lignende situasjon (?) eller bare vil komme med noen trøstende ord, så skriv det gjerne ned. Det trengs. Men er du bare ute etter å lage kvalme, så synes jeg du skal la være!

Jente, 22

Anonymkode: 80d22...5c2

[Gjest Nanna87]

Hei. Høres ut som du har mye kaos i hode akkurat nå, noe som er helt vanlig når man har ADD. Ville anbefalt det å gå en times tur hver dag, slik at du kan få luftet tankene litt. Synes det er trist å lese at du har møtt mye motgang fram til nå. Jeg har ei venninne som minner meg veldig mye om deg, men hun klarte til slutt å fullføre en tre-årig utdanning i England:) Først vil jeg spørre om hvorfor du ikke gå utdanning nå? Og hva har du prøvd? og hvorfor sluttet du?

[AnonymBruker]

Oj, dette var sterk lesning. Håper det hjalp å få skrevet disse ordene og lufte tankene. Vil først si at du ER god nok. 

Skjønner godt at du ikke ønsker å leve på kjæresten. Kanskje har du ikke truffet på den rette arbeidsgiveren ennå, kanskje trenger du hjelp fra NAV. Gi det tid. Jeg ville ha begynt med å bestille time hos fastlegen. Skriv gjerne ned det viktigste, eller ta utskrift av innlegget ditt, og ta det derfra. Selvdiagnostisering er skumle greier, det er bedre å overlate denslags til dem som har utdanning til det. I mellomtiden tror jeg det er så viktig å finne små gleder i hverdagen. Hva liker du å gjøre? Kan du gjøre noe fint for kjæresten?

Har du venner? Du trenger ikke fortelle alt, men du kan si de vanskelige ordene "Jeg har det vanskelig". Du trenger ikke si så mye mer, kjenn på det selv. Det er ikke et tegn på svakhet, tvert imot er det tegn på styrke å tørre å fremstå som sårbar. Dette trenger du ikke bære på alene. 

Klem til deg  

Anonymkode: 684ad...4bd

[AnonymBruker]

4 timer siden, Nanna87 skrev:

Hei. Høres ut som du har mye kaos i hode akkurat nå, noe som er helt vanlig når man har ADD. Ville anbefalt det å gå en times tur hver dag, slik at du kan få luftet tankene litt. Synes det er trist å lese at du har møtt mye motgang fram til nå. Jeg har ei venninne som minner meg veldig mye om deg, men hun klarte til slutt å fullføre en tre-årig utdanning i England:) Først vil jeg spørre om hvorfor du ikke gå utdanning nå? Og hva har du prøvd? og hvorfor sluttet du?

Har selvfølgelig ikke følt det sånn her heletiden, men nå er jeg helt på bunn føles det ut som. Jeg kan ikke noe om ADD. Men det kan vel kanskje ha noe med at jeg ikke får jobb, at jeg føler meg helt på bunn for tiden? Jeg har droppet ut av VGS to ganger, fordi jeg føler meg bare dum og føler jeg ikke klarer. I mellomtiden har jeg fått barn og vært hjemmeværende. Nå er det jo lenge til neste skoleår, men jeg vil gjerne prøve på nytt, for jeg har lyst på en utdanning. Men jeg tror jeg har brukt opp ungdomsretten min og voksenutdanning har man jo ikke krav på før fylte 25, hva gjør man da? Privat er jo kjempedyrt.

Anonymkode: 80d22...5c2

[Gjest Nanna87]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har selvfølgelig ikke følt det sånn her heletiden, men nå er jeg helt på bunn føles det ut som. Jeg kan ikke noe om ADD. Men det kan vel kanskje ha noe med at jeg ikke får jobb, at jeg føler meg helt på bunn for tiden? Jeg har droppet ut av VGS to ganger, fordi jeg føler meg bare dum og føler jeg ikke klarer. I mellomtiden har jeg fått barn og vært hjemmeværende. Nå er det jo lenge til neste skoleår, men jeg vil gjerne prøve på nytt, for jeg har lyst på en utdanning. Men jeg tror jeg har brukt opp ungdomsretten min og voksenutdanning har man jo ikke krav på før fylte 25, hva gjør man da? Privat er jo kjempedyrt.

Anonymkode: 80d22...5c2

Oi, høres ut om du er på litt tynn is. Hva med å ta opp fag til privatist, så blir det ikke så dyrt slik at du kommer deg inn på en utdanning? Jeg ville ikke ha satset på jobb uten utdanning, da det er kjempe vanskelig å få seg jobb uansett hvor man søker, spesielt uten utdanning. Og situasjonen blir kanskje litt vanskeligere når du har fått barn før du i det hele tatt har begynt å ta høyere utdanning.. Men det positive er jo at du har barn og kjæreste, det er ikke alle som har det:)  Jeg hadde nok bitt tennene sammen, å gjort en innsats for deg, og familien din i framtiden. Få deg en utdanning, å en sikker jobb. Lykke til:)

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oj, dette var sterk lesning. Håper det hjalp å få skrevet disse ordene og lufte tankene. Vil først si at du ER god nok. 

Skjønner godt at du ikke ønsker å leve på kjæresten. Kanskje har du ikke truffet på den rette arbeidsgiveren ennå, kanskje trenger du hjelp fra NAV. Gi det tid. Jeg ville ha begynt med å bestille time hos fastlegen. Skriv gjerne ned det viktigste, eller ta utskrift av innlegget ditt, og ta det derfra. Selvdiagnostisering er skumle greier, det er bedre å overlate denslags til dem som har utdanning til det. I mellomtiden tror jeg det er så viktig å finne små gleder i hverdagen. Hva liker du å gjøre? Kan du gjøre noe fint for kjæresten?

Har du venner? Du trenger ikke fortelle alt, men du kan si de vanskelige ordene "Jeg har det vanskelig". Du trenger ikke si så mye mer, kjenn på det selv. Det er ikke et tegn på svakhet, tvert imot er det tegn på styrke å tørre å fremstå som sårbar. Dette trenger du ikke bære på alene. 

Klem til deg  

Anonymkode: 684ad...4bd

Jeg er veldig sikker på at jeg har angst, da jeg har hatt det i noen år. Men jeg er enig med deg, selvdiagnostisering er selvfølgelig ikke bra. 

Har prøvd å si til noen at jeg var det vanskelig, men da har det som oftest blitt litt sånn "DU har det vanskelig? Da skulle du ha vært meg". 

Finner på noe koselig hver dag, men både venner og lille familie min. Men jeg føler det ikke hjelper på tankene. Jeg tror egentlig det å få seg jobb vil gjøre det meste mye bedre, men jeg skal selvfølgelig prøve å "manne" meg opp til å snakke med fastlegen.

Takk for klemmen  

Anonymkode: 80d22...5c2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Nanna87 skrev:

Oi, høres ut om du er på litt tynn is. Hva med å ta opp fag til privatist, så blir det ikke så dyrt slik at du kommer deg inn på en utdanning? Jeg ville ikke ha satset på jobb uten utdanning, da det er kjempe vanskelig å få seg jobb uansett hvor man søker, spesielt uten utdanning. Og situasjonen blir kanskje litt vanskeligere når du har fått barn før du i det hele tatt har begynt å ta høyere utdanning.. Men det positive er jo at du har barn og kjæreste, det er ikke alle som har det:)  Jeg hadde nok bitt tennene sammen, å gjort en innsats for deg, og familien din i framtiden. Få deg en utdanning, å en sikker jobb. Lykke til:)

Selvfølgelig er det lettere å få seg jobb når man har en utdanning. Men skjønner ikke helt hvor jeg skal begynne.. og jeg må jo ha en inntekt. Men uansett, takk  Er det et sted man kan se om man har brukt opp ungdomsretten?

Anonymkode: 80d22...5c2

[Gjest Nanna87]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er det lettere å få seg jobb når man har en utdanning. Men skjønner ikke helt hvor jeg skal begynne.. og jeg må jo ha en inntekt. Men uansett, takk  Er det et sted man kan se om man har brukt opp ungdomsretten?

Anonymkode: 80d22...5c2

Tror du har brukt opp ungdomsretten allerede, så jeg ville ha satset på privatist. Skaff deg bøker selv, og les på egen hånd. Spør foreldre om de kan låne deg penger til å ta eksamener. Pris per eksamen ca 1000 kr. Lykke til:)

Endret 26. oktober 2016 av Nanna87

[AnonymBruker]

Bare et spørsmål.. Hvorfor fikk du barn før du i det hele tatt hadde jobb, eller var ferdig med utdanning? Skulle du ikke ha tenkt på dette litt før? 

Anonymkode: e27c9...51e