Noen "incels" her?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Neida, lykkelig som lesbisk i forhold her :D And you're not welcome, lol

Anonymkode: 39068...94f

Det sier de alle, helt til de får smaken på *sensurert*.

Anonymkode: 737ac...7f3

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det sier de alle, helt til de får smaken på *sensurert*.

Anonymkode: 737ac...7f3

Igjen, dream on  

Anonymkode: 39068...94f

[Gjest made4u]

Vil ikke kalle min tilværelse ufrivillig sølibat, men på en måte er det ikke frivillig heller.

Jeg har bare mistet gnisten, vanskelig å forklare men da jeg ble far så ble lystene mine bare mindre og forhold ble ikke lenger like viktig for meg, den gnisten jeg hadde før har ei heller ikke kommet tilbake. Jeg aner ikke hva som skal til for at den skal komme tilbake heller, om det er at jeg møter noen som vekker den delen av meg igjen, eller om den kommer tilbake av seg selv? Har jo aldri opplevd dette her, så aner ikke.

Slik det er nå så er mine forsøk på å få gnisten tilbake spede, jeg er for likegyldig til det rett og slett.

Kanskje vekkes jeg til live når våren kommer neste år? Mye i meg vil jo det, for tidvis savner jeg jo flørt og det å ha en jente på gang eller å ha noen som er mer enn bare en flørt.

[AnonymBruker]

3 timer siden, made4u skrev:

Vil ikke kalle min tilværelse ufrivillig sølibat, men på en måte er det ikke frivillig heller.

Jeg har bare mistet gnisten, vanskelig å forklare men da jeg ble far så ble lystene mine bare mindre og forhold ble ikke lenger like viktig for meg, den gnisten jeg hadde før har ei heller ikke kommet tilbake. Jeg aner ikke hva som skal til for at den skal komme tilbake heller, om det er at jeg møter noen som vekker den delen av meg igjen, eller om den kommer tilbake av seg selv? Har jo aldri opplevd dette her, så aner ikke.

Slik det er nå så er mine forsøk på å få gnisten tilbake spede, jeg er for likegyldig til det rett og slett.

Kanskje vekkes jeg til live når våren kommer neste år? Mye i meg vil jo det, for tidvis savner jeg jo flørt og det å ha en jente på gang eller å ha noen som er mer enn bare en flørt.

Ble du far utenfor et forhold? Tenker enten at du er sliten, slik man blir av små barn, eller deprimert, slik man blir hvis livet ikke går slik man ønsket. Eller begge deler. Slikt går det heldigvis an å komme seg pent ut av om man gjør en innsats. Kosthold kan også ha en del å si.

Anonymkode: dcd78...fc6

[AnonymBruker]

8 timer siden, skjære skrev:

En del av de mangler grunnleggende sosial forståelse, noen av de har problemer med å forstå hverdagslige gjøremål eller sosial adferd resten av oss tar for gifitt.

Dette er noe barn i dag får hjelp med og de kan komme veldig godt ut av det. De som er voksne idag fikk ikke den hjelpen, men det betyr ikke at det ikke kan læres som voksen.

8 timer siden, skjære skrev:

Noen av de har opplevd traumer eller misbruk og er blitt formet av det. De kan ha levd av og hos foreldrene til de er 30 og 40. De er vant til at folk ser stygt på dem, kommenterer dem negativt.

Terapi kan hjelpe, men ikke alene. Det må også sosialt nettverk til.

8 timer siden, skjære skrev:

At ei jente fra KG skal gå bort til dem og bli buddy-buddy og gi dem sosiale antenner slik at de kan endelig bli en samfunnsengasjert tobarnsfar blir for meg noe absurd. Jeg ser for meg at noen av disse vil klistre seg på jenta fordi hun er den eneste som har gitt han oppmerksomhet. Romantisk avslag kan være kilde til sinne og bitterhet slik en AB sa hun hadde opplevd. Dette er ikke unormalt.

Ingen får sosiale antenner uten egen motivasjon og med en slik motivasjon vil man ikke gjøre slikt. Det handler om selvkontroll. Følelser kan sikkert dukke opp, men det er da man lærer å takle det på en god måte man vokser på. Eksempelet ditt handler om en uklar relasjon basert på noe helt annet enn det jeg tror Sykkelkopp mener.

8 timer siden, skjære skrev:

Men selv det til side, så kan jeg ikke se at veldelighetsvennskap er et godt grunnlag for vennskap. Kanskje du bare mener at man skal være mer åpne til hvilke personer som kan være ens venn noe som er greit nok, men det å bli venn med noen uten interesse for hvem den personen er virker for meg som et dårlig grunnlag for vennskap.

Veldelighetsvennskap er ikke bra, det virker mer nedbrytende enn oppbyggende. Så det er jeg enig i. Men det er vel ikke gitt automatisk at det ikke kan bli et fint gjensidig vennskap heller. Problemet er vel egentlig at de som er for sjenerte og dårlig stilt ift det motsatte kjønn også sliter med å få til vennekontakt med det motsatte kjønn.

Anonymkode: dcd78...fc6

[Gjest made4u]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble du far utenfor et forhold? Tenker enten at du er sliten, slik man blir av små barn, eller deprimert, slik man blir hvis livet ikke går slik man ønsket. Eller begge deler. Slikt går det heldigvis an å komme seg pent ut av om man gjør en innsats. Kosthold kan også ha en del å si.

Anonymkode: dcd78...fc6

Ikke tenkt på at det kan være at jeg er sliten, fordi det hele startet mens hun var høygravid/jenta vår ble født (vanskelig å sette eksakt dag), så jeg har alltid tenkt at det hadde med det å gjøre...

Men 4-5 mnd etter at hun kom til verden så startet jeg å jobbe natt 5 netter i uken, lå da på 70-80 timers uker første året og dels andre - trappet så sakte men sikkert ned. Solgte så firmaet mitt, men fortsettet å jobbe natt, dog noe mindre og har jobbet ca 55-60 timers uker de to siste årene, dog seks netter i uken (i fjor jobbet jeg 7 netter i uken)... Ergo kan det være at jeg har vært sliten, tar på å jobbe mye samt natt... Hadde jeg ikke tenkt på en gang, for trodde at dersom jeg var sliten så ville nok junior sviktet først - men er oppegående hver gang jeg våkner så jeg har ikke koblet det slik.

Kostholdet er meget ok for tiden, så det er det ikke... Føler meg ikke mer eller mindre deprimert enn tidligere nå, så er ikke det heller, er hverken oppe i skyene happy eller langt der nede...

[AnonymBruker]

4 minutter siden, made4u skrev:

Ikke tenkt på at det kan være at jeg er sliten, fordi det hele startet mens hun var høygravid/jenta vår ble født (vanskelig å sette eksakt dag), så jeg har alltid tenkt at det hadde med det å gjøre...

Men 4-5 mnd etter at hun kom til verden så startet jeg å jobbe natt 5 netter i uken, lå da på 70-80 timers uker første året og dels andre - trappet så sakte men sikkert ned. Solgte så firmaet mitt, men fortsettet å jobbe natt, dog noe mindre og har jobbet ca 55-60 timers uker de to siste årene, dog seks netter i uken (i fjor jobbet jeg 7 netter i uken)... Ergo kan det være at jeg har vært sliten, tar på å jobbe mye samt natt... Hadde jeg ikke tenkt på en gang, for trodde at dersom jeg var sliten så ville nok junior sviktet først - men er oppegående hver gang jeg våkner så jeg har ikke koblet det slik.

Kostholdet er meget ok for tiden, så det er det ikke... Føler meg ikke mer eller mindre deprimert enn tidligere nå, så er ikke det heller, er hverken oppe i skyene happy eller langt der nede...

Med så mye nattarbeid og småbarn blir hvem som helst utslitt.. Prøv å tenke maslows behovspyramide.

Anonymkode: dcd78...fc6

[AnonymBruker]

Incel og incel...En mellomting kanskje? Jeg kan sikkert få meg ONS hvis jeg jobber litt for det, på de rette stedene er jo ikke det så vanskelig. Men så ønsker jeg ikke det heller. Når det gjelder forhold og dermed mer intimitet på flere plan, så er det verre. Har i dag ikke en attraktiv utdannelse slik det er ansett blant kvinner (har høyere utdannelse, men det er sjelden det trigger noen interesse fra noen utenfor faget), ikke noe spesielt utseendemessig og har heller ikke ekstraodrinær sosioøkonomisk status. 

Så resultatet er vel at jeg blir en slags "semiincel". Og når det snart har gått 10 år siden forrige forhold så er det ikke lett å komme i gang igjen. Ser helt ærlig ikke for meg at kvinner gidder å ha noe å gjøre med noen som ikke har hatt forhold på en ti års tid heller da det dessverre fungerer som et "ikke godkjent" stempel. Spørsmålene fra familie og venner har begynt å dukke opp for lengst, og det fører ikke akkurat til opplevd høyere attraktivitet blant kvinner...

Summa summarum så ser jeg vel heller ingen utveier. Jeg er "stuck" i den livssituasjonen jeg er, og det vil sannsynligvis fortsette å vare på godt og vondt. 

 

Anonymkode: aa808...109

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 Har i dag ikke en attraktiv utdannelse slik det er ansett blant kvinner (har høyere utdannelse, men det er sjelden det trigger noen interesse fra noen utenfor faget), ikke noe spesielt utseendemessig og har heller ikke ekstraodrinær sosioøkonomisk status. 

Ser helt ærlig ikke for meg at kvinner gidder å ha noe å gjøre med noen som ikke har hatt forhold på en ti års tid heller da det dessverre fungerer som et "ikke godkjent" stempel.

Summa summarum så ser jeg vel heller ingen utveier. Jeg er "stuck" i den livssituasjonen jeg er, og det vil sannsynligvis fortsette å vare på godt og vondt. 

 

Anonymkode: aa808...109

Du setter høye krav til deg selv, du...

Har du jobb og utseende uten åpenbare snodigheter er du attraktiv nok. Resten går på kjemi.

Det med at du har vært singel i en ti års tid er litt verre faktisk. Ikke fordi det er et "ikke-godkjent-stempel", men fordi folk som har vært alene for lenge blir veldig sære etter hvert og vanskeligere å leve med.

Anonymkode: dcd78...fc6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du setter høye krav til deg selv, du...

Har du jobb og utseende uten åpenbare snodigheter er du attraktiv nok. Resten går på kjemi.

Det med at du har vært singel i en ti års tid er litt verre faktisk. Ikke fordi det er et "ikke-godkjent-stempel", men fordi folk som har vært alene for lenge blir veldig sære etter hvert og vanskeligere å leve med.

Anonymkode: dcd78...fc6

Litt krav til seg selv skal man ha, men det er jo egentlig ikke det dette går ut på. Det handler primært om de kravene kvinner fleste stiller i 2016, og det er en del kan jeg opplyse deg om. 

Det er store krav til utseende i dag, både til kvinner og menn. Menns utfordring er dog at man i tillegg skal ha en god jobb, man skal med andre ord ha hele pakken. 

Tror ikke jeg er så vanskelig å leve med hvis det først skulle bli en mulighet for fast partner, men det ser jeg dessverre på som usannsynlig i løpet av mitt liv. Kjipt at man går glipp av å bli gammel sammen med noen, kjipt å gå glipp av det å holde hverandre litt med selskap hvertfall når helse svikter når man blir gammel nok. Men sånn er det og jeg får ikke gjort noe med det, får bare gjøre det beste ut av det og henge sammen med de få vennene jeg har som fortsatt er i nettverket mitt (jobber mye, siden vi single "selvfølgelig" ikke trenger å ha noe privatliv i følge sjefene ). Blir det for ensomt når jeg blir gammel så får jeg heller betale en torpedo for å sette et nakkeskudd på meg. Det har jeg i det minste råd til. 

Anonymkode: aa808...109

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt krav til seg selv skal man ha, men det er jo egentlig ikke det dette går ut på. Det handler primært om de kravene kvinner fleste stiller i 2016, og det er en del kan jeg opplyse deg om. 

Det er store krav til utseende i dag, både til kvinner og menn. Menns utfordring er dog at man i tillegg skal ha en god jobb, man skal med andre ord ha hele pakken. 

Tror ikke jeg er så vanskelig å leve med hvis det først skulle bli en mulighet for fast partner, men det ser jeg dessverre på som usannsynlig i løpet av mitt liv.

Anonymkode: aa808...109

Det kan også hende at det egentlig handler om kravene du tror blir stilt eller de kravene som blir stilt av de du liker. Ulike mennesker foretrekker ulike kvaliteter. 

Mener ikke at man skal senke egne krav slik at det blir feil, men det går an å definere om litt. Mye kan forandre seg med tiden også.

Jeg liker ikke å gi opp, men jeg ser at det kan bli en befrielse å akseptere alenetilværelsen etter hvert. I mellomtiden er det flere ting ved meg som kan fikses, så jeg prøver det først. 

Anonymkode: dcd78...fc6

[Gjest made4u]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er store krav til utseende i dag, både til kvinner og menn. Menns utfordring er dog at man i tillegg skal ha en god jobb, man skal med andre ord ha hele pakken. 

Heldigvis er jeg 44 og ikke 24, møter tøffere krav disse oljebarna, ser jeg på blogger og fb-sider så handler jo ALT om å vise omverden egen suksess og fortreffelighet. Selv har jeg bevisst valgt en nøytral profil der jeg poster minimalt om meg selv og har fokus på ting som opptar meg...

Liker-knappen benyttes neste aldri og er sjelden jeg kommenterer sågar nære venner sine profiler også og fortrinnsvis bare om de poster noe nyttig eller interessant - ringer dem heller om jeg vil konvensere.

[AnonymBruker]

Vel.. Etter en begivenhetsrik helg ble jeg plutselig volcel  Helt greit.

Anonymkode: dcd78...fc6

[meeeg9]

På 27.10.2016 den 20.47, AnonymBruker skrev:

Hvorfor? 

Anonymkode: dcd78...fc6

Fordi jeg trives med det