Gå inn i kirken

[Gjest Anonymous]

Vi lurer på å ta Haakon og Mette-Marit varianten og gå inn sammen i kirken.

Vi skal uansett fotograferes før vielsen, og jeg er ikke overtroisk.......

Andre som har tenkt på denne løsningen?

Hermelin

[Gjest Anonymous]

Jeg skal gå inn med faren min. Grunnen til at vi ikke går sammen inn er den følelsen jeg og han får når jeg kommer inn han har jo ikke sett meg før den tid og vi syntes det ville være litt spesielt at han stod oppe og ventet på meg.12

[Gjest Anonymous]

Vi skal også fotograferes først,( ser jo finest ut da) og gå inn sammen slik Mette Marit og Haakon gjorde.

[Eivissa]

Vi skal være litt "tradisjonelle" vi.

Min far skal følge meg inn. Og jeg gleder meg til å se ansiktsuttrykket til min mann når jeg kommer ned gangen.

Han får ikke se kjolen før da.

12

[CecilieB]

Jeg synes den kongelige varianten der er veldig flott jeg, men vi skal ikke gjøre det sånn.

Vi skal også til fotografen først, men jeg vil likevel at han skal stå og vente på meg.

Min far vil ikke følge meg opp, så jeg skal gå opp alene. Dvs. foran forloveren min som har holder barna våre i hendene.

Da vet jeg også hvor de befinner seg. Har en mistanke om at minsten på snart 3 vil prøve seg på noen festligheter. 12

[Midtsommerbrur]

Det har vært vanlig på bygdene mange steder i landet å gå inn sammen. Det med å bli ført inn av f.eks. far var ei stund bare vanlig i byene.

Nå er det kanskje det siste som er vanligst, men å kalle det mer tradisjonsrikt enn å gå sammen stemmer nok ikke helt.

Vi skal gå sammen. Det er i ei lita kirke på landet. Vi skal imdlertid ikke fotografers før vielsen, og han skal ikke se meg før rett før vi går inn.

[Skorpion72]

Min bror skal følge meg opp kirkegulvet. Jeg har ingen kontakt med min far, så defor ble han mitt naturlige valg.

Hadde ikke han villet, hadde det blitt vår sønn, som er fem når vi gifter oss.

[Marte]

Hei,

jeg skal gå opp med min far. Kjolen min er hemmelig og jeg gleder meg til min kommende mann (!!) får se meg opp gulvet. Jeg vet også at det betyr veldig mye for min far å få følge meg opp. Og da betyr det mye for meg igjen. (og nå blir jeg så sentimental at jeg blir helt på gråten!! Gleder meg sånn!!)

[Tiger]

Kommer til å gå inn i kirken sammen med faren min, men kjæresten min skal likevel se kjolen før den tid -om jeg så må tvinge han Tror det er nok spenning og nerver den dagen uansett...1212[ Dette Innlegg er endret av: Tiger den 2002-03-05 14:20 ]

[Gjest Arwen]

Vi skal også fotograferes først, og gå inn i kirka sammen. Vi har vært samboere i 9 år, og føler det mest naturlig sånn.

Jeg har svært lite kontakt med min far og ville uansett ikke gått sammen med han.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror at et av de største øyeblikkene en far kan ha her i livet er å føre sin datter til alters. Det er noe fantastisk flott og fint over det. Den stolthet og glede som skinte ut av min fars øye når han førte min søster til alteret for fem år siden vil jeg aldri glemme. Det var et veldig følelsesladet og flott øyeblikk.

Hvorvidt man velger å gå alene, sammen med sin kommende eller med sin far er et personlig valg. Selv ville jeg aldri frata min far den æren i mitt bryllup! Dessverre så er valget ikke opp til meg. De to siste årene har min far, som bare er 56 år, blitt alvorlig syk. Det er derfor ikke sikkert at han klarer å føre meg til alters lørdag 10. august d.å. Det er kjempetrist. Min mor har foreslått at en onkel skal gjøre det i stedet, men det føles ikke riktig. Ingen skal ta pappas plass i vårt bryllup! Derfor blir mitt valg å enten gå sammen med min nevø på fem år (han er en av tre brudepiker/svenner i vårt bryllup) eller å gå opp midtgangen alene. Uansett hva vi velger - så vil jeg ikke unnvære øyeblikket der jeg går opp midtgangen - og min kjære tilkommende står ved alteret og venter på meg.

Det er et øyeblikk du går glipp av dersom dere går opp sammen...

[fruenge]

Kjære Anonym

Je gfår tårer i øynene å lese om det du skriver. Kjenner meg godt igjen, giftet meg i fjor i september, og det var uvisst til siste stund om pappa orket å følge meg opp.

Noen mnd før bryllupet fikk han slag, herteinfark og hjerteoperasjon.

Jeg var helt klar på at hvis det ikke ble han så ble det ingen, og jeg fikk gå opp alene.

Og det gikk bra, pappa fulgte meg opp og min kjære gråt når han så meg. Såå følelsesladet.

Lykke til.

[Engel]

Må bare si at det er stor forskjell på fedre, tror ikke alle er superivrig på å følge datteren sin opp kirkegulvet, der jeg kommer i fra er det heller ikke tradisjon å gjøre det, der pleier brudeparet å gå opp sammen. Selv velger jeg å gå opp alene, delvis fordi faren min er død, delvis fordi jeg har lyst til det. Hadde faren min levd hadde jeg nok spurt han om å følge meg, men jeg kunne ALDRI latt noen andre gjøre den jobben! Det blir helt feil! Selvsagt kunne jeg gått sammen med min kjære, men jeg vil at han skal stå å vente på meg, han får ikke se meg før jeg kommer opp gulvet... Tror det øyeblikket blir utrolig flott!12

[Gjest Anonymous]

Min pappa er ikke så superivrig som Engel sier til å gå opp Kirkegulvet, men det er ikke basert på at han ikke ønsker det- han er rett og slett nervøs og har aldri likt å få oppmerksomhet rettet mot seg - det gjør ham faktisk utilpass og nervøs. Så dersom han ikke orker eller klarer å lede meg opp på dagen går jeg opp alene - ikke verre enn det. Jeg har tross alt min familie og mine venner rundt meg og jeg skal få den mannen som jeg elsker.12

[juni]

Vi skal gå opp sammen fordi det føles mest riktig. Føler ikke akkurat at jeg blir "gitt bort" til en jeg har bodd sammen med i flere år...Vi skal liksom gjennomføre alt SAMMEN synes vi, og dette likestiller oss på en måte. Men han får ikke se kjolen min før rett utenfor kirken. Pappa ble nok litt skuffet, men jeg er jo ikke noe mindre glad i han fordet. Får håpe søstern min velger annerledes.

[Maggie74]

Vi har tenkt at jeg går sammen med datteren min. Hun skal inkluderes i hele opplegget, for hun gifter seg jo også på en måte med min tilkommende. Vi har lyst å få laget en gullring til henne også som et symbol på at hun er en fullverdig datter for oss begge, selvom hun ikke er biologisk hans (siden hun er 7,5 år forstår hun såpass godt hva som skjer og tar såpass stor del i planleggingen. Tror hun gleder seg mer enn oss, om mulig! ). Håper det blir bra.

Maggie

[Olympia]

pappa´n min skal følge meg til alters.Har aldri tenkt på noen annen variant.jeg vet at det betyr mye for pappa å få følge meg opp,og den gleden vil jeg ikke ta fra han.Dessuten tror jeg det der øyeblikket når jeg kommer inn dørene ved siden av pappa,og ser min tilkomne stå og vente på meg....Det blir ubeskrivelig!Guri malla som jeg gleder meg..!

[Gjest Anonymous]

Et par av mine venninner ble ført til alters av mødrene sine. Det var ikke så dumt det, heller.