Trenger litt hjelp til utdanningsvalg

[Gjest Anonymous]

Nå nærmer valget seg og jeg er overhodet ikke sikker.

Jeg vet at jeg vil jobbe innenfor psykologien - altså med mennesker som har psykiske problemer. (Er ikke interessert i å jobbe med mennesker som sliter med fysiske problemer som handikap. Jeg er heller ikke interessert i å jobbe med mongoloide.) Det som "frister" meg mest er å jobbe med ungdom/voksne som sliter med depresjoner og andre problemer. Hvilken utdanning kan jeg begynne på? En psykologiutdanning på 6 år vil jeg si er utelukket. Har jeg andre valg enn dette? Vernepleie eller sosionom?

[Gjest gjest1]

Vernepleier, barnevernspedagog, lærer-utdanning er brukende til mye.... Regner med at det er høyskole du har tenkt på?

[Gjest gjest1]

Hva med (psykiatrisk) sykepleier?

Ville holdt meg unna sosionom-utdanning, det er aaaaltfor mange sosionomer allerede, og "alle" tar en slik utdanning fremdeles. Vernepleiere vet jeg ingenting om.

(Psykolog-utdanning er forresten 5.5 år og kjempegøy )

[Gjest Anonymous]

Vernepleier' date=' barnevernspedagog, lærer-utdanning er brukende til mye.... Regner med at det er høyskole du har tenkt på?[/quote']

Tenker på høgskole ja. Er egentlig universitet mer krevende enn høgskole? Eller er det noe jeg innbiller meg?

[Gjest Gjesten]

Eg har gått både på universitet og høgskular. Den største skilnaden tykte eg var at vi var så mange på forelesningane på universitetet, på høgskulen gjekk vi i klassar. På universitetet hadde vi ingen oppgåver utanom eksamen, på høgskulen var det litt tettare oppfølging. Men pensumet var stort begge stader, og eg var meir stressa på høgskulen enn på universitetet fordi vi stadig hadde fristar på innleveringar. Men no skal eg no og innrømme at eg ikkje har gått på universitetet etter denne kvalitetsreformen vart innført, så det kan vere annsleis no.

Eg trur det heng igjen frå eldre dagar at folk trur det er vanskelegare på universitetet. På høgskulen får ein ofte ei meir yrkesretta utdanning (lærar, førskulelærar, vernepleiar, sjukepleiar, ingeniør osv) medan ein på universitetet tar fag som ein kombinerer til ei grad som kan brukast i ulike type jobbar.

[Litago]

Du kan jo kontakte noen som jobber med det du har lyst til nå og spørre hva slags utdanning de har.

Men husk også at det du har lyst til å jobbe med nå kanskje ikke er det samme som du ønsker deg om fem år. Velg derfor en bred utdanning som gir deg flere jobbmuligheter.

Lykke til!

:-)

[Gjest gjest1]

Ville holdt meg unna sosionom-utdanning' date=' det er aaaaltfor mange sosionomer allerede, og "alle" tar en slik utdanning fremdeles.[/quote']

Helt enig. For ikke å snakke om at sosionomer ødelegger alt av atføringsarbeid...... (sikkert mange som blir sinte på med nå.....

[Gjest Anonymous]

Hva mener du med at sosionomer ødelegger alt av attføringsarbeid, lenej?

[Gjest gjest1]

Sosionomer er ytterst flinke på motivering og på å underbygge mestring. Men når det kommer til å sette og overholde konsekvenser er de ( generasliserer noe fryktelig nå, vær klar over det...) bløthjertede og forsvarer det med brukers bakgrunn og problemer. Og sånt blir det ikke "gangs menneskj av"!

Og det er lett å falle inn i rollen som "den gode hjelper", dvs bruker blir faktisk avhengig av systemet ogi steden for å bli i stand til å stå på egne ben.Dette er satt på spissen, men det er noen av mine erfaringer i forhold til forskjellige yrkesgrupper.