Gode løsninger på svigerforeldreproblemer?

[Gjest Tiit]

Fatter ikke hva jeg skal gjøre for å klare å omgåes mine svigerforeldre. Vi sees heldigvis ikke så ofte, men når vi gjøre det, opplever jeg det som full krasj hele tiden. Jeg er egentlig en ganske snill og mild person, men nå har jeg "kjeftet" på svigermor flere ganger i løpet av ferien. Det er desverre bare henne jeg klarer å snakke med av de to. :oops: Jeg er så på tuppa.....VI har kulturkollisjon på alle fronter. Ingenting felles. Ulik kommunikasjonsform, ulike verdier osv. KJenner innimellom at jeg hater svigerfar. Han er så utrolig vemmelig, mot stort sett alle. Jeg får frysninger av ham. Det eneste han er ute etter er å få alle rundt seg til å føle seg mikroskopiske, og seg selv til å være den store allviter.... Dette gjelder både sin sønn, meg og svigermor. Svigermor finner seg i alt. Hun har utslettet sin personlighet for mange, mange år siden. Hun lurer seg selv til å tro at de ønskene/tankene/holdningene hun fremsetter er sine egne, men det er lett å se at hun ikke vet hva hun selv står for, kun hva svigerfar står for. Hun tar ansvar for alle andres følelser, utenom sine egne. Hun har søvnproblemer og diare når hun ikke er hjemme i sin egen "festning". Hun er sosial isolert og lider av depresjon... tror jeg.

Jeg kjenner at jeg har problemer med å utsette mine barn for det besteforeldrene står for, både av stygg dominans og av selvutslettende atferd.

Stort sett alt vi i vår kjernefamilie gjør og sier, blir oppfattet som en protest mot dem. Alt tas ille opp........ VI lever bare som vi gjør bestandig vi, og vi synes vi har det utrolig godt sammen.

Det er bare så vanskelig å leve sammen disse dagene i året når vi må på besøk.

Er det noen som kjenner seg igjen?Kan noen gi meg noen tanker eller gode råd?

:oops:

[Maggie74]

Jeg vil foreslå å la være å dra på besøk. Det er ingen som kan tvinge noen til å være sammen med noen som man ikke trives sammen med. Det er bare å si det som det er: "Desverre, men vi orker ikke komme til dere, fordi han får oss til å føle oss bitte små. Vi er voksne og vi må få lov til å ha våre egne meninger om hvordan ting skal gjøres, det er sånn vi er oppdratt!" Takler de ikke det, er de ikke verd å ha kontakt med heller, spør du meg.

Jeg har problemer med min svigermor og svigerfar. Han er bedreviter. Han er brutal og ikke minst.. han er nesten 2 meter høy og veier MASSE. Han er en stor mann som jeg er redd for. Jeg har hele tiden vært åpen med min mann om dette. Slik ting har blitt siden vi giftet oss (for en måned siden) er at han føler seg mer velkommen hos min familie enn hos sin egen mor og far. Vi har blitt enige om at jeg ikke trenger være med på besøk hvis jeg ikke orker. Jeg takler ikke å se at moren blir tråkket på, så vi er ikke hos dem noe særlig. Tror vi har vært der 2 ganger på det siste året. Og de bor på andre siden av byen. Mine foreldre bor i nabobyen og der er vi titt og ofte. Min mann har tatt opp med faren sin hvordan han føler det, og det virker til at de respekterer det.

Maggie!