Mulig jeg er på bærtur?

[Kyllingsnurr]

Noen spørsmål her ang en stesønn på 16 år.

 

 

Jeg har en stesønn på 16 år som er verdens herligste vell og merke.

Han har blant annet en kjæreste som også er veldig hyggelig og vi liker henne godt alle sammen J

Det som derimot er litt av problemet er at samboer ( min stesønns far) ble oppringt av helsesøster på skolen (VGS). Hun hadde hatt besøk av stesønnens kjæreste i forbindelse med at hun ikke viste hva hun skulle gjøre.

Det viser seg at min stesønn lider av alt for lite venner på skolen, har trøbbel med å komme inn i grupper, samtidig som han følte at han ikke er bra nok i min samboers øyne.

Min samboer har nok gjennom hele oppveksten satt høye krav til sin sønn og det gjør at han føler han ikke strekker til, eller at alt må være over perfekt (karakterer og slikt).

 

Min samboer snakket selvfølgelig med sønnen sin om dette og tok hensyn til dette i en kort periode i etterkant.

 

Jeg vet hvordan det er å ikke ha venner på skolen, eller å aldri bli invitert med på ting, hold utenfor osv, slik at jeg kan sette meg inn i følelsen og depresjonen hos min stesønn ganske så akkurat.

Men jeg har ikke blandet meg inn i dette siden jeg tenker at det er far som stort sett bør senke sine forventninger til sin sønns prestasjoner.

Han bør også bidra til at sønnen er mer ut blant jevnaldrende.

 

Min stesønn og kjæresten er sammen HELE tiden, de går ikke i samme klasse og de er for en person og regne nå for tiden.

Det er her mine bekymringer kommer inn i bildet.

 

Denne kjæresten sover over hos oss HELE tiden, da mener jeg HELE tiden, hver natt omtrent uansett om det er skole eller ikke dagen etter. Det startet uskyldig i helgene først, men nå har det sklidd helt ut. Samboer sier ja når de spør om overnatting, ofte uten å sjekke med meg først.

Det er flere grunner til at jeg ønsker å begrense dette.

 

1     Som 16 åring synes jeg det er alt for tidlig at de er blitt ”samboere” hjemme hos oss eller hennes mor. Hun er forøvrig bare 15 år. (vi har hatt sex praten så ikke bekymret der).

2     Jeg mener det handler litt om å finne sin egen identitet i den alderen, dette er noe min stesønn overhode ikke gjør nå når han sitter inne med henne hele tide ( de er ikke utenfor døren engang på en hel helg).

3     Helger er greit, men at det kan være greit med ”pusterom” og sengen for seg selv før skoledag dagen etter.

4     Med tanke på min stesønns problemer med å komme inn i eget miljø synes jeg a han bør finne på ting på egen hånd, fotball, klatring, skyting eller annen fritidsaktivitet som hun ikke er med på. Men hun følger ham overalt.

 

De siste 3 ukene nå har jeg ikke vært alene med min stesønn siden hun stadig vekk er der.

Jeg tilbydde meg å kjøre han til dataparty i helgen ( meget spill interessert) men det var tydelig over middagsbordet at dette var noe hun ikke likte slik at han dro aldri men satt heller hjemme.

Det er også flere ganger hun kan ligge å sove i sengen hans tidlig på kvelden mens han sitter og spiller.

Min samboer synes ikke å se problemet med dette, så her trenger jeg litt kvinne hjelp. Og noen gode argumenter altså.

Kan dere hjelpe meg?

Er det jeg som er helt på bærtur her? 

[AnonymBruker]

Mannen din ligner litt på min mor. Begge må øve seg på å snakke med sine voksne/nesten voksne barn om at de er gode nok slik som de er, uavhengig av hva man presterer (eller i mitt tilfelle hvordan man ser ut). 

 

Sønnen hans er for stor nå til at mannen din skal lage"play-dates" for ham, på vegne av ham. Men dere kan kanskje, begge to hver for dere, snakke med ham om hvordan man kan bli flinkere på smalltalk? Hvordan er kroppsholdningen hans? (Signaliserer han at han ikke er særlig interessert i å snakke med andre? Er han lutrygget, eller rakrygget?) Slike "småting" tror jeg kanskje kan hjelpe, i alle fall når han kanskje skal videre på neste skole (?)

 

Enig med punkt nr 4. Dette bør du eller hans far også snakke med sønnens kjæreste om på tomannshånd, på en forsiktig men tydelig måte Spesielt siden hun var den som snakket med helsesøster om dette. 

 

Punkt 1-3 er jeg egentlig uenig i, men om dette vedvarer kan du og din samboer vurdere å kreve en symbolsk sum av henne for leie av husrom. Bare for at hun skal forstå alvoret i det du mener. De er tross alt snart voksne nå.

Anonymkode: 28a78...3ce

[Gjest H Smith]

Når man er bonusmamma/pappa, så er jeg enig i at det ikke er din oppgave å si det direkte til gutten. Men jeg ser det som helt normalt at du kan diskutere med din samboer om dette. Er ikke ganske mye av vitsen med å ha en samboer at man deler på tanker og har noen ved sin side til å løse små og store problemer? Jeg kjenner til overivrige foreldre, som stiller store krav til ungene. Min erfaring er at for hver lykkelig historie, så er det 5 ulykkelige historier. Livet handler ikke om status, men om å ha det fint.

Jeg er enige med deg i at kjærester på 15&16 ikke bør være ''samboere''. Det er usunt i en fase hvor man skal finne seg selv, man har godt av å være innom forskjellige miljø, for å lete etter hva man kjenner er riktig for seg selv. 

 

[mjauritz]

Jeg tror faktisk ikke det hjelper å "tvinge" dem fra hverandre. Da vil nok mest sannsynlig dama føler at dere ikke liker henne og at hun er uønsket der, og sønnen kanskje føle at dere ødelegger for han og kjæresten hans.

Jeg undres dog på hvordan hennes mor lar hun overnatte hos kjæresten sin som 15 åring, men ok. Og at dere har tatt sexpraten betyr ikke at de ikke kommer til å ha sex, eller at de kommer til å bruke beskyttelse. Min mor tok også sexpraten med meg, men det stoppet ikke meg fra å ha sex med kjæresten min hvis vi fikk sove hos hverandre (Skadet ingen, vi var 16 og 17 år og sammen i 3 år). Hun KAN bli gravid, og de KAN velge å beholde.

Du burde ikke prøve å få han med på andre aktiviteter enn å være med henne, men dere burde begrense overnattingen - i hvert fall i ukedagene. Bare å si at hun kan bli til sent på kvelden, men kun i helgene kan hun overnatte, samme gjelder hjemme hos henne. 

Han finner sin identitet når han er med henne. Mange i den alderen har kjæreste som de virkelig ønsker å tilbringe all sin tid med. Det er den første forelskelsen og den er intens og spennende. Hvis han sliter med å få venner er det kanskje ikke en så god ide å forsøke å fjerne hun, for da blir han bare mer alene. 

Kanskje dere kan foreslå aktiviteter de kan gjøre sammen? Hvis begge begynner på en aktivitet sammen så finner de nok fort flere venner der. 

Ellers vil nok mye gå seg til. Forholdet varer mest sannsynlig ikke for alltid. Det kommer alltids flere venner på veien og i den alderen begynner ungdommen å bryte ut av disse gruppene som gjerne er på ungdomsskolen. Jeg vet om flere som kanskje ikke hadde så mange venner på ungdomsskolen/VGS som i dag er veldig sosiale og smarte mennesker, de trengte bare litt tid.

[Kyllingsnurr]

Det er jeg som er TS. 

Det har dukket opp litt nye momenter i saken ang denne kjæresten som jeg tenker kan være årsaken til masse overnatting. 

hun sov hos oss fra onsdag til mandag ( direkte til skole mandags morgen), Jeg reagerte på at min stesønn gikk i dusjen på morgenen og opprettholdte normal hygiene gjennom helgen. 

mens kjæresten ikke var nede og stelte seg i hele tatt, fant en skitten stringtruse på badet lørdagsmorgen som indikerer at hun muligens har gått uten truse fra lørdag til mandagskveld ( da hun dro hjem) . 

Hun skiftet ikke klær på hele oppholdet. Jeg diskuterte dette med min samboer i går ettermiddag og han reagerte heldigvis med med noe annet enn at jeg overreagerer.  Tankene mine begynte og vandre til om denne jenta faktisk har det bra, når hun bor 10 minutter unna til fots men ikke henter seg klær på en helg eller steller seg. Fikk også høre at hun var hjemme alene fra fredag til søndag da mamman hennes var hos sin kjæreste. Det som slår meg da er hvorfor to ungdom ikke benytter hennes hus til å være alene men istedet er sammen med oss og en liten en på 5 år, det blir brpk i huset for å si det sånn når han setter i gang med leking og har besøk av sine kompiser. 

Diskuterte dette med samboer i går kveld og vi er begge enige om at det her er noe galt. 

Ved levering i barnehage i dag, så kommer en av tantene bort til meg og sier at det er så godt å se at vi "tar oss av X". tydeligvis har hun hørt at kjæresten er mye hos oss. Det viser seg at denne tanten har en sønn på samme alder som X og at de er klassekamerater. Jeg får da en hel masse informasjon som OVERHODE ikke er bra for min sønns kjæreste ang hennes hjemme situasjon. Ble frarådet på det sterkeste å blande inn mor på noe vis men heller kjøpe inn litt truser, og be henne hente noe klær så hun kunne stelle seg hjemme hos oss. 

Hennes mor har tydeligvis vært i søkelyset flere ganger og mer beryktet enn berømt her vi bor. Noen av tilfellene jeg har opplevd med denne jenta falt liksom på plass. ( kom gråtende og spurte om overnatting kl 23.30 en kveld). ( ville ikke hjem når mor hadde date på besøk en onsdag for noen uker siden osv). 

 

Så her stilte saken seg meget anderledes enn først antatt, nå er vell spørsmålet om vi rett og slett skal tillate overnatting og "ta til oss" denne jenta eller hva? 

jeg er ikke klar for en tenåringsjente i hus på heltid, men ser jo at det muligens er dit det bærer, eller? 

Hun er 15, hva med BV? jeg synes det blir for dumt med tanke på at det kan ødelegge mye for ungdommene som tydelig er stormforelsket. 

Samboer og jeg har diskutert det litt over telefon her i dag tidlig, men vi er rådville begge to. Vi ønsker i allefall ikke sende vår pode dit på overnatting om spørsmålet kommer. 

help anyone?  

[AnonymBruker]

Dette må dere diskutere dere i mellom, og eventuelt med noen som kan hjelpe (ikke en "tante" som kommer med rykter). Hva med å begynne hos denne helsesøsteren som hun selv har vært hos? Det kan hende jenta brukte bekymring for din stesønn som vikarierende motiv når hun egentlig trenger hjelp selv. Jeg syns dere fortsatt kan sette noen regler og grenser, for eksempel at hun kan bo hos dere i helgene og ha litt toalettsaker og skift hos dere, middag må avtales osv. 

Anonymkode: 0651d...3f6

[EvaLena]

Denne saken kan du snakke med jenta om selv, TS. Du bor jo i huset du også og da har du medbestemmelsesrett. Du er dame selv og det kan jo hende den jenta trenger en annen voksen dame å snakke med.

Jeg mener du kan snakke med stesønnen din også siden du bor i huset han bor. Det er ikke bare barnefar som skal bestemme, mener nå jeg.

[Kyllingsnurr]

ble en litt komplisert og delikat sak egentlig. Selvfølgelig kan jeg prate med henne selv, men i den alderen så vet jeg at det kan være vanskelig for henne og snakke om det, men det er fult mulig å begynne i det små og se hvor det bærer. 

Nå er jeg og samboer ganske enige om at vi synes overnattingene er litt i overkant og at det må bli en forandring der, men vi ble helt klart bekymret for denne jenta og skjønner jo godt at hun er hos oss om det ikke er greit hjemme. Vi vil jo gjerne hjelpe henne men spørsmålet blir hvor langt vi skal strekke oss. 15 år er en vanskelig alder på mange måter og vi vil ikke gi henne inntrykk av at hun ikke er velkommen, vi liker henne jo godt  

Vi vet vell heller ikke om dette er noe hun forsøker å holde skjult, da spesielt for vår sønn, så tenker en prat med henne alene må være det som skjer først, den er det nok jeg som må stå for  

Vi bor på en liten plass, og vi flyttet hit for bare 1 år siden, så vi har ikke informasjon om hvem, hva hvor på lik linje som de som har bodd her hele livet har, eller som er vokst opp her. Samboer har selv mottatt noen blikk når han har fortalt hvem mor til hans kjæreste er, men ikke lagt mer i det. Jeg har selv fått noen opplysninger her og der slik som " å ja, er det den jenta ja, mora der kjenner vi til" osv. Vi har ikke koblet disse før nå når jeg fikk litt mer informasjon i dag. Og at den er reel tviler jeg ikke på når jeg setter sammenhenger på hva jeg har fått inntrykk av etter snart 3 mnd med denne jenta i hus til og fra, samt ting jeg har observert selv. 

Ja jeg bor i huset og observerer begge ungdommene, men jeg er ikke av den typen som trekker forhastede konklusjoner slik at jeg har helt sikkert ventet for lenge med å ta dette opp med min samboer. Han er av den oppfatning at når de er såpass gamle så kan de bestemme det meste selv så lenge de ikke gjør noe ulovlig og passer skolen og andre plikter hjemme. Noe jeg er enig i. Men det er tydelig at jeg har en litt annen oppfatning på hva som er OK i forhold til overnatting og ikke. vår felles sønn vil ikke få lov til å natte over hos sin kjæreste ve skoledag dagen etter i 15-16 års alderen. Det skal i såfall være både planlagt og endel tillit i bildet før det skjer. 

Det blir litt konflikt når denne jenta "står i veien" for aktiviteter som min stesønn vil delta på, da sett i sammenheng med at han har trøbbel med å komme inn i vennegjeng osv. samtidig så ønsker jeg overhode ikke splitte dem da de er forelsket. 

nei huff det ble litt mye dette.

[AnonymBruker]

Jenta står ikke i veien. Sønnen deres hadde ikke passet inn sosialt uansett. Det er ikke slik at man kan enkelt gå fra outsider til en person med mange venner når man er kjent på skolen for å være sær eller annerledes. Hadde det ikke vært for jenta hadde sønnen deres sannsynligvis hatt NULL venner og ingen sosial kontakt med andre på egen alder.

Utenom det så vil jenta bli mer psykisk skadet for hvert minutt hun er hjemme. Her burde det vært meldt fra til BV for lenge siden og jeg syns de voksne som vet om dette burde skamme seg for å ha latt en ung jente vokse opp med psykiske problemer. Nå vil hun ha problemer med å klare seg i hverdagslivet, problemer med utdanning, problemer med å få venner osv. De voksne som visste om dette har ØDELAGT store deler av livet hennes. Enda en ungdom på NAV.

Anonymkode: 8d43a...8d7

[Majott]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jenta står ikke i veien. Sønnen deres hadde ikke passet inn sosialt uansett. Det er ikke slik at man kan enkelt gå fra outsider til en person med mange venner når man er kjent på skolen for å være sær eller annerledes. Hadde det ikke vært for jenta hadde sønnen deres sannsynligvis hatt NULL venner og ingen sosial kontakt med andre på egen alder.

Utenom det så vil jenta bli mer psykisk skadet for hvert minutt hun er hjemme. Her burde det vært meldt fra til BV for lenge siden og jeg syns de voksne som vet om dette burde skamme seg for å ha latt en ung jente vokse opp med psykiske problemer. Nå vil hun ha problemer med å klare seg i hverdagslivet, problemer med utdanning, problemer med å få venner osv. De voksne som visste om dette har ØDELAGT store deler av livet hennes. Enda en ungdom på NAV.

Anonymkode: 8d43a...8d7

Det er ikke ts sitt ansvar. Der må  BV inn. Hennes ansvar er hennes sønn, og ikke mer enn det. Det er han hun skal ta hensyn til, ikke alle damene han får på trappa. 

Det er fint om ts tar dette videre, slik at denne jenta får den hjelpen hun trenger, men ts bør absolutt ikke føle at hun må ta ansvar for jenta.

 

[Kyllingsnurr]

Jeg mente ikke at jenta står i veien på den måten du har oppfattet meg her  Men min stesønn har flere ganger sakt han ønsker å delta på ting, mens jenta da tydelig ved middagsbordet blir irritert og sur. Kanskje fordi hun da tenker at hun må være hjemme  i mens? 

Det kan fint ha en sammenheng. 

Han har forøvrig aldri vært en outsider eller ikke passet inn sosialt, for han er meget sosial, men trenger av og til en dytt for å skjønne at det er andre ting der ute enn bare datamskinen ( som han forøvrig sitter på hele tiden mens kjæresten er på besøk og hun sover eller leser i senga hans). 

Som tidligere nevnt så har tydeligvis denne familien vært innenfor noe instans ang omsorg tidligere, i alle fall forsto jeg det slik men dette kan være når barna var små. Uansett så er jeg havnet i en situasjon jeg ikke er komfortabel med da de egentlig ikke gjør noe galt, men om hun ikke trives hjemme burde vi jo hjelpe på noe vis. 

Hadde håpet at BV kunne holdes utenfor men er det den siste utveien så får jeg ta en vurdering da. 

mitt ønske er vell at min stesønn har mulighet til å skape seg ett sosialt liv her som han har hatt tidligere, der han kan kombinere både kjæreste og venner slik som annen ungdom. Uten å havne i krangel med kjæresten for at han ønsker å gjøre noe annet. 

Men om kjæresten sliter hjemme og ikke ønsker at min stesønn deltar på andre ting for at hun da blir "tvunget" til å dra hjem stiller saken seg annerledes, da kan hun vell ikke noe for sin holdning på det punktet. 

 

[Majott]

Ta deg av din stesønn på den måten du synes er best. Og begrens overnattinger. Hun må ikke bo hos dere nå. Det er det beste for sønnen deres at dere begrenser dette.

Du kan ikke ta deg av henne som en datter, men du kan være til stede for henne når hun trenger det. Men det betyr ikke at hun må ligge over hos dere hele tiden. Eller at hun får bestemme hva kjæresten hennes får gjøre. 

Jeg ville tatt en prat med henne. Regner med at ettersom hun så og si bor hos dere, så har dere et nært forhold?

 

[Kyllingsnurr]

vi har ett godt forhold med hverandre alle mann i huset. Ungdommene er både skoleflinke, lager middag, baker til kvelds og storkoser seg. Men etter den episoden når hun sto på døren og spurte om overnatting med tårer nedover øyne klokka 23.30 så spurte jeg min stesønn om alt var OK. Han svarte nesten ikke og var vanskelig å få noe utav. Ingen av de to har for vane å "snakke for mye" om du skjønner hva jeg mener.  jeg ble ikke klokere på den episoden. 

Vi (jeg og samboer) har bestemt at vi kontakter moren hennes for å melde litt bekymring om så mye overnatting når hun er under seksuell lavalder, skole osv.For å se om mors reaksjon eller om hun gjør noe. 

Skjer det ingenting eller at det ikke blir noen forandring så tar jeg en forsiktig prat med jenta under 4 øyne. Vi får ta det derifra tenker jeg. Men jeg kommer ikke til å "tvinge" henne til å hjem eller avvise henne når hun kommer så lenge jeg er såpass usikker på hennes hjemmesituasjon. Skulle det derimot vise seg at mor bryr seg men at de har ett vanskelig forhold mor og datter i mellom så blir det en litt annen situasjon, da skal ikke vi bidra til å forverre dette med at hun tilbringer all sin tid hos oss. 

Ble litt sånn "wait and see" det her, men det er nok viktig å se om det er en årsak bak før vi tar helt av her og lager baluba for ingenting. 

jeg var selv en liten jævel på den alderen så skjønner det om mor kanskje ikke er helt informert om alt heller, men stemmer ryktene og de henvendelsene jeg har fått på denne mora så skal i alle fall jeg gjøre det jeg kan for jenta. 

 

[Snowbrigade]

Om du finner mulighet til det, så ta gjerne en rolig prat med jenta. En mulighet er jo å si at du kunne likt å ta en "jenteprat" med henne mens kjæresten hennes har en aktivitet han vil gjøre? Eller bare feks etter middag en gang han går for å sette seg foran pcen. Du må såklart starte forsiktig, men ting jeg hadde dratt med i samtalen er å spørre hvordan hun har det, fortelle at dere er blitt glad i henne og liker å ha henne der, men at du er litt bekymret for at hun ikke lar stesønnen din ha egne interesser. Og se litt hvordan hun responderer for å se om hun vil snakke om hvordan hun har det hjemme. Men dersom hun har det tøft kan det være viktig å være tydelig på at dere er glad i henne sånn først. Særlig før du nevner ting med at hun er det for ofte.

På starten av videregående overnattet jeg ofte med min kjæreste, men sex hadde vi mer da vi ikke overnattet, overnatting var soving og kos. Vi var 16 da, og jeg er veldig glad for at jeg fikk en så trygg og fin start på sexlivet mitt og at foreldrene våre ikke protesterte, men jeg skulle ønske jeg hadde hatt mer alenetid innimellom, han var litt vel mye å være sammen med hele tiden, men det var ettermiddager jeg savnet, ikke netter. Så det er det ikke så lett å sette ned foten for, men å snakke med henne om at dere synes det er koselig å ha henne der mye, men at du skulle ønske hun ikke var så negativ mtp hans interesser, det kan potensielt redde forholdet på sikt.

[Kyllingsnurr]

Tusen takk for så mange svar, det er veldig greit å kunne lufte dette med noen som er upartisk å ser det med andre øyne enn vi som sitter midt oppi  

En av bekymringene er jo også skole, de går ikke på samme skole, hun går i 10 klasse og han går første VGS. Jeg og min samboer drar jo på jobb klokke 07.30 så vi har liten garanti for at de forsover seg eller ikke. Min stesønn er veldig punktlig og flink der, vi har god kontakt med læreren. 

Men vi har ingen garanti for at hun ikke ligger i sengen etter at han har dratt. Siden hun heller ikke har med seg skiftetøy så er det jo ofte hun kommer etter skolen i samme klær som hun hadde på da hun kom for to dager siden. Har heller ingen oversikt over om hun tar morgenstell eller ikke. Tviler litt siden det er samme klær og at hun ikke gjorde dette når hun var på 5 dagers besøk  

Litt lettet over at jeg har en liten plan på hvordan vi skal få hull på situasjonen uten dramatikk. 

Men tar gjerne i mot flere synspunkter, eller tips. 

[AnonymBruker]

Føler litt på at det ikke nødvendigvis er sikkert at du får sannheten at av mora. Hva om de har alkoholproblemer i det hjemmet, for eksempel? Fysisk vold? Noe må det jo være som gjør at jenta gjør alt for å slippe å være der. Er ikke sikkert at mora prioriterer dattera fremfor kjæresten, dessverre. Jeg synes du bør melde til barnevernet.

Anonymkode: 28a78...3ce

[GammelKaktus]

Sjelden jeg mener at man skal kontakte barnevernet. Men her hadde jeg heller gjort det enn å ta en prat med mor.

Hadde mitt barn skulle overnattet hos kjæresten så ville jeg faktisk møtt foreldrene hans og hatt en åpen dialog i forkant. Virker som om hun bare lar alt skure å gå... Bedre at jenta får hjelp mens hun ennå er under 18 og har flere rettigheter enn hva hun vil ha når hun er myndig. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Føler litt på at det ikke nødvendigvis er sikkert at du får sannheten at av mora. Hva om de har alkoholproblemer i det hjemmet, for eksempel? Fysisk vold? Noe må det jo være som gjør at jenta gjør alt for å slippe å være der. Er ikke sikkert at mora prioriterer dattera fremfor kjæresten, dessverre. Jeg synes du bør melde til barnevernet.

Anonymkode: 28a78...3ce

 

33 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Sjelden jeg mener at man skal kontakte barnevernet. Men her hadde jeg heller gjort det enn å ta en prat med mor.

Hadde mitt barn skulle overnattet hos kjæresten så ville jeg faktisk møtt foreldrene hans og hatt en åpen dialog i forkant. Virker som om hun bare lar alt skure å gå... Bedre at jenta får hjelp mens hun ennå er under 18 og har flere rettigheter enn hva hun vil ha når hun er myndig. 

Enig.

Anonymkode: fd2f8...333

[AnonymBruker]

På 17. oktober 2016 den 18.02, AnonymBruker skrev:

Mannen din ligner litt på min mor. Begge må øve seg på å snakke med sine voksne/nesten voksne barn om at de er gode nok slik som de er, uavhengig av hva man presterer (eller i mitt tilfelle hvordan man ser ut). 

Anonymkode: 28a78...3ce

Veldig enig i dette, det gjelder ikke bare for voksne/nesten voksne barn, det gjelder for barn i alle aldre. Det er de foreldrene som har forsikret barna om at de er gode nok som de allerede er, som kan forvente fremgang. De som ikke husker å bekrefte barna slik som de er, kan lett miste den dype kontakten som burde være mellom foreldre og barn, og dermed ende opp uten særlig stor påvirkningskraft. Man må begynne med det viktigste først.

Anonymkode: fd2f8...333